Nå kimer det i klokker,, snart.

Neida, det har ikke rabla for meg, ennå! Jeg tenkte mer på klokka i denne sangen, klikk HER Akkurat, snart er det skolestart.

For alle så er det en forandring fra før sommerferien. Men for noen så er det starten på noe helt nytt. Da skal de formelig “klatre opp” fra Barnehagen og opp til Barneskolen.

Det er et av de STORE skrittene i livet! Nå er vel ikke tanken i Rognan Barnehage at støvlene skal vokse, men Jordbærplantene.

Men det er jo ikke tvil om at en rekke Barnehagebarn nå har vokst ut av Barnehagestøvlene sine.

Jeg er i alle fall sikker på at de har vokst fra denne vanen her! Den har sin sjarm en periode i livet, men intet varer evig.

Det må bli rart for mange å gå forbi den barnehagen de har tilbragt mange fargerike år. Som her i Rognan Barnehage som ligger rett nedenfor Barneskola.

Det “Fargerike” går igjen på en herlig måte.

Ikke minst “Det fargerike Fellesskapet”. Her er alle velkommen. Det er nesten som man kan høre Halvdan Sivertsen’s vakre vise om “Sommerfuggel i Vinterland.” Klikk HER om du vil høre en versjon.

Men nå legger de små ut på en ny vei. Neppe uten bakker, men forhåpenligvis med fargerike opplevelser.

Måtte møtet med Skola også bli “Trafikksikkert”. Da tenker jeg både bokstavelig på veien til og fra, men ikke minst samværet med andre elever og lærere.

Vi har alle et ansvar for tanken som jeg tror ligger bak disse ordene, “Alle Barn Alles Ansvar”. Men da kanskje mer på tanke på å “Åpne Nye Porter”. 

 

Lykke til!

Tekst og bilder: Jan E. Håkonsen/Dedicat

#rognanbarnehage #saltdalkommune #skole #rognanbarneskole #antimobbing #tavarepåhverandre #værpåvakt #skolestart

Spennende og artig :)

Konkurranser er både fasinerende og artig 😀 Man får neppe med seg alle her på bloggen, men noen. Jeg har jo nettopp hatt en selv. Men akkurat nå er det fanfare og champagne i klirrende glass i Galleri Frodith.

Ja det er skygger i Peter Pan stil det handler om. Han jaktet jo til og med på sin egen! Klikk deg inn og gi din stemme til Beste Skygge – klikk HER.

Det er forsent å sende inn bidrag, men ikke å stemme. Så skynd deg inn for å gi din stemme!

Men jeg har hatt mer moro i dag! Klikk deg inn HER om du vil vite hvorfor!

Jeg har pakket og pakket… jada, premier på min Sommerkonkurranse. Så nå er pakkene på vei til vinnerne.

Nr 1 Galleridirektørinna herself – Frodith

Nr 2 Friluftsgudinnen – Utifriluft

Nr 3 Nylig kvalifisert som Ørkendronningen – Evaswindow 

 

Klikk på navnene for å besøke bloggene deres!

 

Gratulerer og lykke til med premien 😀 

Moderne Bryggedans :D

I går så vandret vi litt rundt i vakre Skellefteå og tok en annen vei enn normalt ned mot elva. Byen er ren, så vi la ganske fort merke til dette på bakken, ja ikke først og fremst sneipen da.

Uten å tenke så mye mer på det, så gikk vi videre ned mot elven og ble så positivt overraska. Masse “hengekøyer” på grøntområder helt ute på kaikanten.

Hva er herligere enn “sprutende vann” når sola skinner og det er varmt og godt? 

Men i all verden? Her ligger mer på bakken, og ikke en barnevogn å se noen steder. Bare en fugl som følger med hva jeg gjør.

Den ble nesten sosial i sin nysgjerrighet, og ikke aner jeg hva slags fugl dette er.

De “benkene” fuglen står på er ganske fasinerende de også.

Men så hører vi smektende toner litt lenger bort, og kommer på den “lappen” vi fant på bakken.

Da skjønner vi at her skal Tango promoters skikkelig. Argentinsk tango til og med.

Det er en flott skråning ned mot elva her, og bygd som en tribune. Det var mange som ble sittende å se på demonstrasjonen.

Men klokka gikk så vi tusla videre med et smil om munnen. Her ofrer jeg et skyggebilde for å promotere Peter Pan utstillingen til Frodith – klikk HER og delta da vel. Du trenger ikke ha egen blogg en gang. Der finner du også en link til Søtmonsen sin “Sommer minne” konkurranse, men da må du ha egen blogg for å delta. 

Lykke til og fortsatt god sommer 🙂 

#visitskelletea #visitvasterbotten #argentinsktango #tangoforto #tango #skelleftea #utpåturaldrisur 

Det var en gang,, begynner eventyrene

Vil du vite mer og mimre litt eventyr, så klikk deg inn til Poseimylife. Er du riktig heldig så får du premie også.

Klikk HER så kommer du rett inn. Men skynd deg, fristen er mandag 6. august kl 12.00.

 

Lykke til 😀 

Sommerkonkurransen – resultat. :D

Hjertelig tusen takk til alle som var med på den lille konkurransen min. Ja, altså,liten og liten. Spørsmålene var vanskelig nok, så jeg skjønner godt at ingen har klart å svare rett på alle tre. Klikk inn HER – så ser du selve konkurransen og hva den enkelte har svart.

Spørsmålene var altså:

1. Hvor mange sekker ved har vi kjøpt i år. Svar: 101 sekker

2. Hvor mange liter tar hver sekk. Svar: 60 liter 

3. Hvor mange hengerlass kjørte vi for å få alt hjem. Svar: 3 lass (36+34+31=101)

 

Det var ikke lett å plukke ut vinnere, men nå har jeg og madammen regnet og beregnet etter alle kunstens regler for å plukke ut tre stykker.

 

Resultatet er som følger, svarene i parentes:

 

Første plass: Frodith (100 sekker – 60 liter – 4 hengerlass)

Andre plass: Margrethe (100 sekker – 75 liter – 4 hengerlass)

Tredje plass: Evaswindow (80 sekker – 60 liter – 3 hengerlass)

 

GRATULERER!

Send meg adressene på mail ([email protected]) eller melding, så kommer postmannen 😀 

Kirken den er et gammelt hus…

Den salmen ble skrevet i 1837 og satt toner til i 1840, såvidt som jeg fant ut i farta. Vi har to kirker i bygda, og de er vakre på hver sin måte. Dette bildet ble tatt for to dager siden, og er av Kirka på Rognan.

De gamle furuer har beskuet den i år etter år. Vi har jo hatt mye med kirka å gjøre de siste årene, av naturlige grunner.

Både svigermor, mamma, pappa og min bror er begravd på kirkegården her. Men det er bare to graver og stelle siden Pappa, Mamma og min bror er begravd på samme sted.

Nesten hver gang vi går gjennom porten til kirkegården for å stelle og vanne, så går tankene naturlig til om vi er siste generasjon som tar var på gravene etter sine kjære? Porten inn bærer preg av tidens tann, vil kirkegården gjøre det samme om noen ti-år?

Men vi må jo innom en kirkegård i Lofoten også når vi er der. Det er nok ikke alle slektninger som er begravd like nært. Den ligger vakkert til ut “mot havet”.

Dette vakre treet er som en Englevakt i enden av kirkegården.

Det gir en sjelero og sitte på en slitt benk å se utover. Vi ser heldigvis utover velstelte kirkegårder. Det gir også vakre minner. 

Det håper jeg også våre etterkommere vil se. 

 

Tekst og bilder: Jan E. Håkonsen/Dedicat

En vakker tur i julikvelden :D

“Øyra”  er jo et nært og kjært utfartssted. Ser det ikke vakkert og innbydende ut? Jada, dette bildet er tatt i Januar i år.

Sånn som sommeren så ut til å bli her nord i år, så hadde vel ikke så mange stusset på det bildet. Men så kom sommeren, omsider. Da ser det litt mer sånn ut..

I kveld ble turen dit når madammen var ute  og øvelseskjørte med doningen sin. Hun begynner å få taket på det nå. Her passerer vi “Flerbrukshallen”, som er under oppføring. Her blir det fullverdig fotball- og håndballbane og mere til.

Men nå var det Øyra det var snakk om. OG sola, og det når folk flest rundt om i verden hadde fokus på Månen og måneformørkelse!

Det tenkte ikke vi mye på når vi gikk tur rundt om i området der. Området ligger jo like ved Saltdalselva, der ivrige sportfiskere tilbringer timer på jakt etter ørret og laks.

Rett utenfor er Saltdalsfjorden, som går inn i Skjerstadfjorden i ytterkant av bildet. Saltstraumen er jo “Vannkrana” som regulerer flo og fjære i denne fjorden. Her finnes både Tuftepark, Frisbee bane, Fotballbane og badmintonbane.

Dammen midt i området skal være badedam, men ikke alltid like tiltrekkende.

Vannet der skal reguleres av flo og fjære, gjennom et kanalsystem, og akkurat når vi var der, så var det langfjære, så vannet rant ut av dammen. 

Bilder og tekst: Jan E. Håkonsen/Dedicat

 

#øyra #saltdalkommune #nordland #sommeridyll #utpåturaldrisur #allbrukshall

Hatets fortærende makt

Denne dagen bærer så mange og tunge og vonde minner med seg. Mange ord er sagt og skrevet, men hjelper det? Hatets makt synes å ha fått et skremmende fotfeste. Jeg deler nok en gang de ordene jeg skrev den 22. juli for 7 år siden. Kan vi ane gode krefter i horisonten?

Jeg kjente et sinne og rennende tårer.

Mens blodet rant ut av de unge årer.

Mens galskapen slo med vanvittig hånd.

Rev så brutalt av familiers bånd.

Det var ikke sant, det kan ikke skje?

Brutalt som det verste øyet kan se.

Ubeskrivelig sakte det trengte seg inn.

Til sannheten spiddet mitt hjerte og sinn.

En mann kunne vandre så rolig omkring.

Blant paniske ungdom som løp i ring.

Se de i øyet og skyte de ned.

Kan de som fikk leve få sjelefred?

Ubeskrivelig grusomt og uten mening.

Selv for erfarne med mange års trening.

Fryktens fortærende svøpe var nære.

Den ville landets verdier fortære.

Hatets kraft, vi så hva den kunne.

Vær våken på vakt, vi må aldri blunde. 

Hva er det som skjer?

Hatets ulmende glød er så nær.

Så truende svær.

Det svir i hjerte og sinn, bare mer og mer.

Det strømmer som blod og trenger seg inn.

Jeg skjønner ikke.

Jeg forstår ikke hva som stenger og gjør blind.

Hatets grusomme makt sprer seg.

Vokser i en skremmende takt.

Hva er det som skjer?

Det skremmer bare mer og mer!

Bilder og tekst: Jan E. Håkonsen/Dedicat

#utøya #22juli #vondeminner #hatetsmakt 

“Med fred i sjela”

Ordene kommer nesten som et hjertesukk: “Nå har jeg sånn fred i sjela….”. Ordene kommer fra min kjære, når vi lar båten drive stille i le av det mektige Ureberget. 

Naturens kunstnere er bare helt unike. Det er enormt med detaljer som man aldri klarer å få helt tak på.

Vannets tålmodige utforming av nye kunstverk, er utrolig fasinerende.

Men vi måtte jo teste ut haillet, og da måtte jo jeg til pers. Jada, jeg ser en smule betenkt ut…

Denne første er nok en torsk, men den var litt spesiell i farge og mønster. Vi fikk noen flere, både torsk og sei (..og det er ikke fore å skryte på meg haill…) – men de glemte jeg å ta bilde av 🙂

Ikke overvettes med sol denne dagen, men det ble en fin tur likevel.

 

#lofoten #ure #ureberget #fiske #naturenskunstnere

No kjæm du din…

Skodda ligg tjukk som en graut over fjellan.

Måsen sett søkkvåt og pjuskat på hjellann.  

Det e mørkt som om høsten på kveldann.

Man får bærre løst tell å kryp’ under fellann!

Mæn vi står han à, både natt og dag.

Ikkje fanken at vi ska syte og klag!

Vi knytta nævann og bainnes i mørke!

På søringans jammer om solskinn og tørke!

Stolt som en hane vi galer i kor.

«Vi veit da førr fanken kor hænne vi bor» !

Vi spara på solkræm og mygga sei stopp!

«Æ kainn ikke sug? på en blodfattig kropp»!

Mæn kjæm du en dag, ska vi ta dæ i mot.

Å glømme den dagen du stakk og førlot.

Da heise vi flagget på «høyeste mast»!

Og leita fram dræggen og surra dæ fast!

 

Tekst og bilder: Jan E. Håkonsen/Dedicat