Det var visst lenge siden….

Når man har fartet til og fra Gardermoen i mange år i jobb sammenheng, så har man et klinkende klart bilde av hvordan det ser ut der.

Så det bildet hadde vi i hodet når vi var klar til å reise hjem fra en uke i Oslo.

Men det bildet jeg hadde i hodet forsvant fort, det var jo skjedd dramatiske endringer. Avganger til Nord Norge var i en helt ny terminal og i andre etasje. 

På tur opp så ble man jo fristet til utenlandstur gjennom digre panoramavinduer.

Det har skjedd mye på serverings siden også, og skiltingen er det ingen ting å si på.

Men jeg hadde ikke tid til å gjennomsøke hele avgangshallen. Det var jo så mye som fenget i “vår” avgangshall. Ikke minst en blanding av kunst og sittesteder.

Det var flere serveringssteder der også, blant annet Norgesglasset. Det er ikke få Norgesglass som har gått med til denne utsmykkinga.

Det var fokus på Internasjonal Barnekunst mens vi var der.

Til og med toalettene og infotavler var rammet inn på en tiltalende måte.

Kunsten er ikke alltid like lett å forstå, men dette hadde jo en viss sjarme.

Man kan bli litt forvirret over alt det nye, men det gikk bra. Vi kom oss på flyet og vel hjem 😀 Lykke til om du skal tråkke rundt der om ikke lenge 🙂 

 

#gardermoen #barnekunst #childrensart “osloairport #sas #flyplass #bølgen&moi 

 

Siste Påsketuren – med enden først :)

Nå er det svært lite lurt å gå med enden først, så ikke prøv på det 😀 Men vår siste Påsketur gikk til Sulitjelma (eller Sulis) som vi sier. Og med kaffe stopp på Fauske Hotell på tilbaketuren. Jeg kommer tilbake med et par innlegg fra de stedene.

Sulis er jo kjent for kobbergruvene sine, og Fauske for sin marmor. Men dette bilde er fra hjemturen til Rognan. Fjellveggen langs veien kan vel gi anelser om malmrike fjell i regionen. 

Vi måtte bare stoppe og nyte utsikten utover Skjerstadfjorden som forbinder bygda mi med Saltenfjorden gjennom Saltstraumen.

Fjorden er lang, og her er utsikten mot utløpet i nord.  Sola er på tur ned bak fjellene i vest når vi er på tur hjem.

Men nå har vi vært på tur i noen timer, og hjemlengsel øker når vi titter i den retningen, som er mot den Sørvendte dalen som skimtes der fremme. til venstre.

Bygda vår ligger på 67 grader nord. Om du har lyst så kan du høre sangen som våre lokale Revystjerner i Rognankompaniet lanserte når de herjet som mest på TV og Chat Noir  og Norges turnè for noen år siden.

Klikk HER så får du høre.

Vel overstått Påske. 🙂

 

Enda en tur i smørefri bil og med kamera :D

Når føtter`n de svikta og kjæften er låst.

Så nytter det ikke å sitte på post.

“Kle” på deg bilen og kjør deg en tur.

Du finner så mye, hvor du enn snur.

La toppturer flagre i vårkalde vinder.

La skiløyper glitre der de forsvinner.

Nyt det du når og det du kan makte.

Det skal du prise, og ikke forakte.

Flagget vaier mot den blå himmelen i vest.

Tørrfurua stirrer utover fjorden mot nord.

Tretoppene strekker seg mot himmelen i øst.

Den vakre elva mot den sørvendte dalen.

Enda et bilde mot fjellet i vest, tvers over elva.

Elva ender ut i fjorden mot nord. Der isflakene er på tur utover.

Og i bilen venter min kjære tålmodig 🙂

 

Ha en fortsatt nydelig Påske.

En liten Påsketur i nabolaget med kamera.

Når ikke helsa spiller helt på lag, så blir det ikke de ekstreme utferds prosjekter i Påska. Men man trenger jo ikke dra så langt for å finne fine motiver.

Her er vi ved Fiskevågvannet. Normalt går ikke isen opp der før etter 17. mai.

Det ligger under Storflåget helt i vest. Men det skal ikke rare råka til før et par dukker opp, som har gjestet vannet de siste årene.

De er vare, men du skimter de mellom trærne.


Men jeg klarer å ta meg noen meter nærmere, men de følger nøye med i mine bevegelser.

Dette gir jo et levende bevis på at våren tross alt er i anmarsj. Men vi kjører litt videre og til et sted som heter Saksenvik.

Det ligger i ei vik i fjorden, som ofte fryser til om vinteren, og er et yndet sted for isfiske. Men nå har isen forlatt vika…



Det ligger mange naust langs vika, og noen er veldig gamle og yndet som fotomotiv.

Det rommer nok mye historie både utenfor og innenfor disse veggene.


Og Juletre på taket kan jo ha sin sjarm 🙂 Men denne inskripsjonen på en vegg fant jeg ikke ut av.

Med et bilde vi tok på en tur forelden dag, litt lenger opp i dalen – så ønsker jeg alle en fortsatt God Påske.

 

Etcetera . botaniske utskeielser.

Et cetera er et latinsk uttrykk som betyr «og andre ting» eller «og så videre». Så hvorfor ikke starte turen her:


På klosettet av alle steder. Men for å berolige folket, selv om det er for alle, så er det fullt mulig å låse døra etter seg og være alene.


Det første jeg måtte gjøre på “do”, var å legge meg på gulvet. Ja, der er faktisk sant, for jeg MÅTTE bare ta bild av taket.

Og der er nettopp taket du ser over her. Nå kommer noen fortløpende bilder fra resten av det herlige toalettet.




Det er nesten sånn at man “gjør i fra seg” der inne med større andakt enn om det skulle vært i kirka. Men hvor er så dette stedet….


Stedet finner du på Herøyholmen på Helgeland. Og besøk det gjerne på Facebook ved å trykke på linken – HER


Og her får dere et glimt av innehaveren, Tommy Eide.

Og jeg må jo ta med den sjarmerende katta hans også :). Som jeg kopierte fra Wikipedia, så betyr Etcetera, blant annet “Og andre ting”.. så her kommer en kavalkade..




Blomster og planter går selvsagt igjen, her er det jo snakk om “Botaniske Utskeielser”, og intet mindre. Men det er mer….




Det blir jo bare noen glimt, men bilder kan aldri gjenskape virkeligheten. Sånn er det bare..

At Tommy har fått, og fortjener ros for det han har skapt i det vakre øyriket på Helgeland, er det ingen tvil om.


Men om han skal ha ros for å ha strikket dette, er jeg mer i tvil om 😀


Men vi som var der takker for oss. Det var en herlig opplevelse, og anbefaler alle om å ta turen innom Esteter, og Tommy og hans Botaniske Utskeielser. Og ikke glem å få med deg litt lakris 😀 

Innlegget er ikke sponset med annet enn gode opplevelser og minner 🙂


 

Nå kliner jeg til som Rosablogger…

Nå må jeg innrømme med hånden på hjertet at jeg ikke har vært inne å lest blogger, man kan ane kommer inn under det begrepet. Men ha meg unnskyldt, om det ikke dreier seg i en viss grad om kropp og klær, eller kanskje mangel på klær.

Nei for svarte,, jeg er jo mann – om ikke store spretten, så er jeg mann!, i begge ender til og med 😀  Så da så..

Jaja,, det er vel lov å prøve seg 😀 ,, Men nå er saken den, at jeg har lovt, både i fjor og i år å bade i Vestfjorden. Nå er dette neppe noe å skryte av, for jeg vet om mange som har gjort det.


Ja du ser selv! Jeg klarer jo ikke en gang stå rett opp og ned når jeg nærmer meg vannet. Og svømmeferdighetene ligger sånn halvannen meter under vannskorpa. Og dessuten hadde jeg glemt badebuksa.

Fy fader, 13 grader,, “Jeg fryser og snuuuuur…… ” Og sjekk den skrotten..?? Er jo en tragedie at Vigeland døde for så mange år siden,,,

Biter sammen tenner og gud veit. Her bader jo unger og svoger og svigerinner rundt meg og er i ferd med å mobilisere mobbe faktoren…


Skjelve,, skjelve..  hva gjør jeg nå!?!?


Å herrefred.. jeg synker…


Jeg svømmer!!!!

NÅ har jeg gjort det,, å du allmektige så stolt han er 😀


Og nå lover du resten av verden høyt og høytidelig.. ALDRI mer “Rosablogger” . Men konsekvent – det må man si,, vannrett ut og vannrett inn 🙂



Det er jo så mye annet som passer perfekt i vannet, enn denne gamle kallen :D.. Men jeg badet i Vestfjorden – så det så 😀

Fotograf: Tore Rasmussen

 

Mye vakkert på havet i vestfjorden..

Det er så mye vakkert å se på og langs havet i Lofoten, det er så langt fra bare fjell.


Vi trodde denne staute skøyta var på jakt etter hval, men det var den ikke.


Og her utenfor Ure/Sennesvik er det jo et paradis for padlere. Jeg valgte meg ut en som gled gjennom stille vann i kveldingen.


Men det er fremdeles måsen som er hersker på havet.. eller..


Det hender at havørna vil ha et ord med i laget.. men sjelden så dominerende som denne gangen. Rett over bu-takene på Ure.


På Æsøya var det fast bosetning for mange år siden. Men øya med den trange vika inn er jo en perle, og det er det mange som har oppdaget etter hvert…


Det var et yrende folkeliv og masse båter der ute når vi var der..

Men det er jo ikke alt som er like vakkert i vannet, det skal gudene vite. Men det kommer jeg tilbake til senere i dag – når jeg konverterer til “Rosa Blogger”.

 

La veien gå hvorhen den vil…

Ja av og til så skulle man tro at veiene bestemte helt og holdent selv hvor de vil være. Og i år som vi har fartet litt så hadde jeg tenkt å samle noen veibilder. Men jeg bestemte meg for bare å lage et knippe bilder fra Lofoten…


Ja det har blitt noen km med tuneller denne sommeren. I alle varianter for å si det sånn..



Det er ikke enkelt å bygge veier her i landet, men heldigvis går det fremover både med standard og sikkerhet.


Men det er ikke alt man skjønner langs veien,, hvor fører denne døra for eksempel ?




Men om ikke alle veier fører til Rom, så fører de fleste veier i Lofoten til mektig og herlig natur. Da får man heller ta det litt pent og vise hensyn 🙂


På veien hjem fra Lofoten kom havskodda sigende,



Men ikke verre enn at vi klarte å følge rette veien…


Til vi kjørte inn i fergekøen på Lødingen. Og da var temperaturen på tur opp igjen..


Så nok en gang hadde vår praktiske kjøredoning brakt oss trygt frem og tilbake. 🙂

Innlegget er ikke sponset.

Ut på Lofothavet :) med mye selskap

På fredag våknet jeg til et ganske brukbart vær, og det resulterte i at vi tok oss en tur ut med båten. Første turen denne ferien…

Det var litt grått og disig, men disse to nærmest “kjærba” om å ta en tur ut med båten.


Men først klargjøre båt. Det fine med buene her er at det er en fast båt med hver bu, det er bare å kjøpe bensin.


Men min kjære ordnet seg selv som vanlig, og til og med redningsvest 🙂




Og fan’sen er klar 😀



Men selv her i Lofoten er man ikke alene på havet,, 🙂 Men det er mer enn god plass 🙂


Jada, det ble fisk – og ikke bare denne torsken men noen og tyve små sei. Og en masse makrell som vi.. til sorg for de i sør, kasta over bord igjen.



Mor og barn og barn alene, men med en fjærdott av mamma for sikkerhets skyld..



Godt med “kjentmann” om bord. Denne karen elle dama, satt pal på motoren ganske lenge og fulgte oss helt inn til land.




Men mat må jo flere enn vi mennesker ha… men er jo SÅ bra at vi slipper å krangle på denne måten, i alle fall i Norge





Det va dr den turen 🙂 Håper du har det helt herlig der du tilbringer din sommer 🙂