Det ble en omfattende farting på oss i sommer. En del blogginlegg ble det jo også. Ikke minst fra vakre Telemark. Du finner de sikkert i arkivet mitt 🙂
Men ikke alt jeg rakk og blogge om, og da går det fort i glemmeboka. Men det dukker jo opp igjen, som her: Dalen Hotell. Unektelig en bygning med karakter 🙂
Selvfølgelig så må Hotellet’s kjøredoning stå i stil.
Jeg tar med litt faktainformasjon med det samme, før vi tar en tur inn.
Æres den som æres bør. Det er vel ingen tvil om at det er denne karen som har æren for at hotellet nådde nye velmaktsdager i sin tid. Nemlig: Åge Samuelsen.
Nå følger noen bilder fra interiøret…
Jeg har en malvase med bilder til fra interiøret. Men jeg skal jo ikke ”ta livet av dere” med detaljer.
Men en detalj måtte jeg ha med meg, så da la jeg meg langflat på gulvet. Og det kan nevnes, at i samme stund kom ordfører i Tokke forbi, sammen med et følge. Se dette herlige taket 😀
Men det er ikke bare innvendig man finner noe å se på..
Her kan man finne ro for kropp og sjel, det er det ingen tvil om.
Er man interessert i detaljer, så er det nok å se etter.
Ser du etter et sted å feire en spesiell begivenhet, og trenger transport, så har hotellet annet kjøretøy å by på.
Er du på disse trakter, så er det vel verdt å bruke litt tid her. Deler litt info om beliggenhet og kontaktinformasjon.
Tusen takk for titten.
NB Innlegget er ikke sponset på noen som helst måte 🙂
Det ble en omfattende farting på oss i sommer. En del blogginlegg ble det jo også. Ikke minst fra vakre Telemark. Du finner de sikkert i arkivet mitt 🙂
Men ikke alt jeg rakk og blogge om, og da går det fort i glemmeboka. Men det dukker jo opp igjen, som her: Dalen Hotell. Unektelig en bygning med karakter 🙂
Her er inngangspartiet.
Selvfølgelig så må Hotellet’s kjøredoning stå i stil.
Jeg tar med litt faktainformasjon med det samme, før vi tar en tur inn.
Æres den som æres bør. Det er vel ingen tvil om at det er denne karen som har æren for at hotellet nådde nye velmaktsdager i sin tid. Nemlig: Åge Samuelsen.
Nå følger noen bilder fra interiøret…
Jeg har en malvase med bilder til fra interiøret. Men jeg skal jo ikke ”ta livet av dere” med detaljer.
Men en detalj måtte jeg ha med meg, så da la jeg meg langflat på gulvet. Og det kan nevnes, at i samme stund kom ordfører i Tokke forbi, sammen med et følge. Se dette herlige taket 😀
Men det er ikke bare innvendig man finner noe å se på..
Her kan man finne ro for kropp og sjel, det er det ingen tvil om.
Er man interessert i detaljer, så er det nok å se etter.
Ser du etter et sted å feire en spesiell begivenhet, og trenger transport, så har hotellet annet kjøretøy å by på.
Er du på disse trakter, så er det vel verdt å bruke litt tid her. Deler litt info om beliggenhet og kontaktinformasjon.
Tusen takk for titten.
NB Innlegget er ikke sponset på noen som helst måte 🙂
Ja gjorde vi det, når det ble besluttet bygget en ny “Storflyplass” i Norge? Jeg reiste jo en del på den tida via gamle, gode Fornebu. Så man fulgte jo med på debatten om ny flyplass.
Tenk nå er det 20 år siden Gardermoen åpnet. Uansett “for eller imot” Gardermoen, så tror jeg alle ble like imponert over flytteprosessen. Det var en imponerende prosess, verken mer eller mindre.
Men “Bølgen & Moi” var ikke med på det flyttelasset! Jeg tror ikke de engang eksisterte på det tidspunktet! Men det jeg har erfart, er at flyplasser aldri blir ferdige! Når man ikke reiser så ofte som før, så er det alltid spennende å se hva som har forandret seg fra gang til gang.
Denne oppfordringen er kanskje ikke helt ny, og kan sikkert diskuteres også. Men den kan jo være grei å huske på når man er på reisefot, og veldig fokusert på så mye annet.
Nå er jo Julebords sesongen i startgropa. Da kan det være greit å ta med seg denne klare oppfordringen fra Restaurantbransjen! Eller kanskje ikke? Men vi kan vel være enige om at NÅR man fristes til “å slikke” tallerken, DA er var det godt da 😀
Dette er ganske så stabilt! Det evindelige skydekket. Jeg husker da jeg for mange år siden fløy opp til Bodø for å hente vårt nest eldste barnebarn, som da var 4 år og skulle få sin tur til Sabeltanns rike. Når flyet trengte gjennom skylaget og blå himmel og sol åpenbarte seg, snudde 4 åringen seg mot meg med et strålende smil: “Farfar, e’ da hær ho har gjømt se’ “
Men vi landet trygt og godt denne gangen også. Men jaggu oppdaget vi at vi var slått på målstreken !
Det dukker opp en og annen konkurranse på Blogg.no sånn med jevne mellomrom. Det er jo både spennende og artig. Nå er det Søtmonsens tur – klikk og seHER. “Mine Sommerminner” – det er jo faktisk en grei oppsummering ikke minst for en selv.
Sommeren i nord kom jo “aldri”, vått og grått. Første året på lenge uten drivhus, og første sommeren etter at min mamma døde. Mamma kommer aldri tilbake, men sol og regn kommer og går om hverandre.
Vi måtte liksom “kjenne” på det å være fri og frank å bare stikke avgårde hvor vi ville.
Da er det godt med litt stor bil så vi kan lempe inn uten å tenke plass i det hele tatt, på godt og på ondt.
Når vi ser oss litt tilbake så har det blitt en “Bil/Hotell” sommer. Men med solide innslag av fokus på familie og kultur. Etter en mellomlanding på Hell, ble Oslo Plaza utgangspunkt for våre første opplevelser.
Skjønt den aller første opplevelsen var jo en egotrip, hvor “bloggefanatikeren” skulle treffe likesinnede! Det ble noen trivelige timer, men jeg klarte å rive meg løs 😀 Resten av kvelden koste min kjære og jeg oss på Aker brygge og på hotellet.
Kanskje en av de største opplevelsene på denne turen, var dette. Det var en fantastisk opplevelse å bli guidet gjennom Elvis sin musikk av Pricilla.
Til tider følte vi det som kongen selv var til stede. Det var stort og satt lenge i kroppen. Dagen etter bar det utover Oslofjorden med Color Magic, eller var det Fantasy ? 😀
Det er i alle fall en tur vi anbefaler, og som vi har tatt mange ganger. Dette er et glimt fra dekket når sola går ned på hjemtur.
Men vi har jo familie i sør. Det er bare så herlig å besøke de.
Nå er vel ikke mat det eneste som står i hodet på oss da, men det er kjempekoselig å gå ut og spise sammen noen ganger. Men en smule konsentrasjon er jo tydelig nødvendig før viktige valg skal bli tatt 😀
Min eldste søster og jeg er de eneste igjen av en søskenflokk på fire. Det ble derfor naturlig å ta turen opp til Dalen i Telemark. Når jeg ser min kjære kone og søster fremfor ærverdige Dalen hotell, så kom jeg på at jeg har glemt å blogge om hotellet.
Der hadde vi noen fine dager og så så mye hage at jeg glemte mitt skamferte drivhus hjemme.
Vi måtte svinge innom Oslo en tur til før vi dro nordover igjen. Først en trivelig dag med våre i Lillestrøm. Vurderte sterkt å bytte bil der….
Men min ansvarsbevisste sønn dro meg med for å kjøre villstyringen ut av sinn og skinn…
Opplevelsen kommer ikke helt i rett rekkefølge her, men det trenger ikke dere som leser å vite. Det viktigste er at de hendte. Som omkampen mellom Brasil og Norge, og det gjorde ikke så mye at Norge tapte den. Som blogger tar man jo mange bilder. Men jeg slo fort fra meg tanken på sånne linser som pressa stilte med. En liten gammel gubbe med så stort utstyr??
d
Den siste store opplevelsen i Oslo før vi vendte nesa hjemover var dette. Det var utrolig fasinerende å se enorme Telenor Arena bli fylt av folk. Men det var fantastisk å oppleve Queen live med sine nye solist Adam Lambert.
Men alt har en ende, også denne opplevelses turen på Østlandet. Men var det slutt? Neida, hjem å pakke om for to fantastiske uker i vakre Lofoten.
Der fikk vi besøk av den andre halvdelen av våre sønner og familie. De imponerte med å gå turen fra Unstad til Eggum.
I skrivende stund så er vi i Skellefteå. Vi skulle ha en tre fire dager her før å lade opp litt til høstens utfordringer. Hit hadde vi våre første ferieturer med ungene da de var små, og vi føler oss alltid velkommen hit.
I morgen tidlig så drar vi hjem, og det ble 8 dager her. Men det kan jo aldri bli for mye av det gode, kan det vel 😀 Det forteller jo dette bildet alt om. PS jeg har laget mange blogginnlegg fra denne turen, så det er bare å lete i arkivet 😀
Normalt så forbinder man jo “en kai” som en innretning der store båter kan legge til og fortøye, og da i saltvann. Men det finns kai i elver også, til og med i Skellefte älv. Men denne “Kajplatsen” er antagelig den eneste i den 410 km lange elven.
Men så er den samtidig den triveligste og fineste. Klikk deg gjerne inn på deres facebookside – klikk HER
Nå er jo risikoen stor for å bli kalt en latsabb etter dette innlegget. Men det får jeg tåle, for det er jo ikke så veldig langt unna sannheten. Selv om jeg har alibi denne gangen 😀
De andre begynner å bli klare for tur. Ja, min kjære er jo også bare i avskjedskomiteen. På dette tidspunktet så trodde alle at turen fra Unstad til Eggum bare tok 1 time, men der tok vi feil. Sky er veldig utålmodig etter å komme avgårde!
Men et gruppebilde ble det tid til….
Så kunne mamma/farmor vinke godturogværforsiktig 😀
Hadde vi lest nøye og tenkt litt, så hadde vi nok skjønt at turen kom til å ta mellom to og tre timer fra Unstad til Eggum.
Unstad er jo kjent over hele verden i Surfing miljøet. Bare sjekk HER om du vil. Vi har vært der på uværsdager, og det er ganske heftig.
Nå har også toalettforholdene blitt mye bedre!
Men vi kan jo ikke stå her og kope, vi skal jo til Eggum for å hente gjengen vår! Så vi gjør som vi blir bedt om og stenger pent etter oss!
Eggum er jo også kjent blant masse turister, ikke minst for å se på midnattsola. Det har jeg jo vist i et annet innlegg, klikk HER om du vil se.
Det finnes mye informasjon på nettet, så klikke HER om du har lyst å vite mer. Det er en fin liten kafè der også, med mye godt og herlig service.
Men vi er mest spente på når gjengen vår kommer, og speider så langt som vi kan se.
Vi tusler litt bortover stien, men slår oss til ro med at de kommer når de kommer. Jeg glemte jo helt å ta bilder når de kom.
Men etter 2, 5 timer så var de glade for å være i mål. …og ikke minst stolte!
De hadde jo spist litt underveis, men det var kjærkomment med litt mat på kafeen på Eggum. Hvor yngste sønnen befant seg når jeg tok dette bildet, er jeg jaggu ikke sikker på. Kanskje innom for å hente resten av maten.
Min kjære og jeg var jo tilbake på Eggum noen dager etterpå. men da i et helt annet ærend! Ikke lett med mobilkamera og reflekser.. Men bare for å gi et inntrykk 😀
Nå er ikke jeg noen matblogger, men det hender jeg er innom det temaet også. Når vi er i Lofoten og har tilgang til “egen” båt, så er jo kanskje ikke det temaet helt unaturlig heller.
Etter at Tor hadde vært her og herja i går, og et tropisk regnvær hadde vasket så det holdt, så tok vi en tur ut med båten. Det ble en torsk og et par middager som nå er prekivert i fryser.
Men nå skal jeg ikke lure dere trillrundt, vi hadde faktisk vært på Ballstad litt tidligere for å kjøpe fisk! Vi fikk rede på at lokale fiskere kommer inn og selger to dager i uka.
Interessen er ganske så stor, særlig siden fiskebutikken på Leknes har lagt ned. Men nå var det ikke den båten vi handla hos. Han hadde mest sjøkreps, småsei og torsk, og det var ikke vi så interessert i.
Vi var på jakt etter seifilèt! Det var denne kaia vi handla på, nå må dere følge med her.. makan 😛
Det var jo en skøyer av en fisker som sa at det var ikke så lett å få seifilèt på kroken, så det måtte jeg jo pent ordne sjøl! Så da måtte gamlingen til pers med kniven! Da var grovjobben gjort i sløyebua.
Da var det å få fileene inn til madammen for en siste finkontroll. Den skal være 100% garantert beinfri, så det så, nemlig! Men så overtar jeg. Her er det teamwork skjønner dere.
Selvfølgelig har vi med oss vakuummaskin til Lofoten (,,ja vi har med oss vaffeljern også, men det er en helt annen historie…) Når den jobben er ferdig, så er 11 måltider klar for fryseren! Hver bu har rikelig med frysekapasitet.
Og det var da Tor begynte å dundre med hammeren og himmelens sluser åpnet seg!
Men som sagt så klarnet det fort opp. Det var helt herlig med en liten tur ut med båten etterpå!
Det er et vakkert land vi bor i. Nyt fine dager hvor du enn er og bor.
Denne dagen var min svoger og jeg invitert ut for å jakte på kveita. Nærmere bestemt å dra lina, eller gangvad som er det rette begrepet. Dette er noe jeg aldri har vært med på, så jeg var rimelig spent når vi ankom Skipperen’s hus.
Da han kommer ut døra, titter sola fram. Jeg føler en enorm respekt! Skipperen fyller 99 år i oktober, og er onkel til min kjære kone. Den kompetansen som møter oss skårunger, får ikke plass i noen CV av normal størrelse.
Skipper’n, han Nils, tar plass i førersetet på bilen sin, så bærer det nedover til dit båten er fortøyd. Det er blikkstille og en flott dag.
Med faste og vante skritt går han ned gangbrua og ut på flytebrygga. Det er ikke til å legge skjul på at jeg undres på hvor mange ganger han har gjort akkurat det samme.
Båten bærer preg av mange turer ut på fiskefeltene, og blir klargjort effektivt og uten noen som helst nøling.
Det er en selvfølge hvem som tar kommandoen ombord! Jeg skulle hatt lyst å “se den i auann” som ville tatt en diskusjon på det! Det bærer utover med stø kurs.
Han Nils har bodd her hele sitt liv, og er lommekjent både til lands og vanns. Både egninga og setting av lina/gangvad gjorde han dagen før. Da hadde han ikke noe mannskap ombord, og det er det nok heller sjelden at han har.
Plutselig så dreier han båten inn i et trangt sund som jeg hadde betenkt meg på å gå inn i. Det er ikke bare trangt, men veldig grunt også. Men skipper’n nøler ikke et eneste sekund.
På andre siden er det tydelig at vi nærmer oss! Vi passerer den ene blåsa og går mot den andre, som vi nesten ikke kan se i det fjerne. Jeg er usikker på antall angler og lengda på lina/gangvad, men lang er den.
Så begynte jobben med dra opp bruket. Det er tungt, selv med motordrevet hjelpemiddel. Jeg vet det, for jeg fikk vannblemmer i begge hender! Men jeg måtte jo late som ingenting, når han Nils satt der og fulgte med “handlaget”!
Jeg vet ikke hva som var tyngst å få opp, steinene eller brosma. Men for skipper’n så var steinen mest interessant, siden den hørte til bruket. Det var nemlig ikke brosme han ønsket på krokene!
Det er ikke snakk om å ta pauser når vi er på sjyen og drar gangvad! Jeg turde ikke en gang å tenke tanken! Her var det bare å peise på!
Omsider så kom siste steinen og blåsa ombord, og stampen var full og klar til å egnes til neste gang.
Kveite ble det ikke denne gangen, dessverre! Foruten en del brosmer, så ble det bare et par små torsker.
Skipper’n var tydelig skuffa, og meinte det måtte vær haillet til mannskapet som var for dårlig! Han hadde såvisst ordna seg, det måtte det ikke være noen tvil om!
Da var det bare å legge kursen hjemover. Selv om det ikke ble kveite denne gangen, så hadde det vært en utrolig flott opplevelse.
Det går fort innover mot land, og snart så runder moloen, og er fremme.
Når vi tømmer båten, så må linestampen dekkes til. Og hva kan vel være mer naturlig enn en dette?
Vel hjemme så parkeres bilen, og vi takker Skipper’n for turen. La meg få presisere at han har sertifikat, og et gyldig et til og med!
På tur ned bakken så kommer jeg over denne blomsten i grusen! Av en eller annen grunn så la jeg spesielt merke til den !
Tusen takk for turen Nils, det var en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme!
De første dagene her i Lofoten går mye til å besøke slekta til madammen. Det er jo en viktig del av årsaken til at vi reiser hit hvert år. Rundt her bor det to tanter og en onkel, på henholdsvis 91, 94 og 98 år.
I går var vi å besøkte tanta som fyller 95 i oktober. Her kan dere se hva hun bedriver mye av når hun ikke steller i huset….
Helt riktig, hun broderer og monterer bunad, nærmere bestemt den vakre Lofotbunaden. Her er et nærbilde av et av motivene.
Dagene går fort, og vi har ennå ikke fått vært ute i båt og sett etter fisk. Og det til måsenes store sorg. De klager sin nød nede på flytebrygga.
Nå har jo ikke været akkurat vært så fristende heller. Men når rogna klarer å klore seg fast i ei fjellsprekke, så må vel en sprett av en “Saltværing” klare det også, uten å blåse på havet 😛
Les gjerne det vær rimet jeg skrev her om dagen: Klikk HER
Vi får gløtte i vinduet og se hvordan flagget oppføre seg, og følge med i været.
Det ser nå ut til å lysne i øst. Og når båtene begynner å speile seg i vannet, da er det håp i hengende snøre.
Ønsker alle en vakker dag hvor dere er, enten det er ferietid eller ikke 🙂
