Min enkle lille vedbod,,

Jeg hadde jo en konkurranse som ble avsluttet i dag, og den er jo for så vidt “bortegekk” som eldste barnebarnet mitt sa da hun var lita. Men det begynte jo et sted. Og det har med å ha lett tilgang til ved om vinteren. Og det er jo ikke for ingenting at de fleste terrassedører går ut fra stua og rett på terrassen. Så da ble det sånn…

Man lager seg noen enkle trebukker som man skrur fast i gelender og terrassegulvet. Så noen gamle bord og plater.. Og alt skrues sånn at det er lett å demontere det til våren.


Så når det er høvelig klart etter en halv times jobb..


Da er det bare å få fatt i ved. Og i år så kjøpte jeg i småsekker fra en kollega. De er jo enkle å flytte på.. Så først ble det ett lass..


Men madammen ble så begeistret at hun ville ha mer… så da ble det et lass til


Så var det bare å stable inn,, og NB – det er en rekke innerst som går i lengderetning med tre sekker i høyden..


Så med tanke på de som deltok i konkurransen min: Så er det totalt 60 sekker med ved der.

Men som man ser så er det ledig plass.. og der finner man dette,,,


Og mer til.. men var nå det som lå der når jeg utlyste konkurransen… 

Og når alt er klappet og klart..


Så er det klart for vinter,, og glede seg til våren titter frem og hele “sjitten” kan demonteres og fjernes 😀

 

And the winner is….

Som kjent så har jeg hatt en konkurranse gående noen dager. Og spørsmålet var hvor mange sekker ved jeg lagret i min demonterbare vedbod på terrassen, og hva annet jeg lagret der gjennom vinteren.

Det var hele imponerende 11 stykker som deltok i konkurransen og ingen tippet riktig antall sekker. Men flere var innom mer eller mindre riktig på hva annet jeg lagret der.

Det var to stykker som var like langt unna det riktige svaret på antall sekker, men den ene var mer konkret på hva annet jeg lagret der. Så “The winner is:

Karidansen

 Gratulerer så masse. Om du sender meg adressen din på mail: [email protected] så skal jeg se om jeg finner på noe lurt 🙂

Jeg lager et lite blogginnlegg som forteller i bilder om svaret på konkurransen. 🙂

Så var denne helga over…

Nå skulle jeg egentlig holde på med konkurransen min og sortere innspill. Men nå ble det jo bare åtte innspill.. så jeg lar den gå til i mårra tidlig en gang. Men nå er uansett helga nesten over. Og det ble jo en variert værmessig opplevelse. Men nå er i alle fall det meste klart for hva som måtte komme av høst og vinter…  Sånn så det ut i går utenfor her..


Jada, det er den berømte lønna mi… Og her er fra i morges, omtrent fra samme vinkel..


Naturen har verdens beste “klesskap”, og det er få som skifter så fort som den.. Og godt gjemt langt unna alt av blomsterbed der det meste har frosset bort.. der fant jeg disse tre standhaftige,,



Litt vemodig og koselig at Stemora tar i mot våren.. og  nå tar den i mot høsten..


Nå er det ikke lenge før sola forsvinner her for noen måneder…  så vi nyter de siste stråler..


Ganske så stemningsfullt, om jeg får lov å si det selv….

Men det er jo noe eget når skodda sniker seg inn mellom husene..


Ha en nydelig høst.. 🙂

Lønn som fortjent,,,

De aller fleste av oss har vel tenkt denne tanken. Men nå er det ikke lønn alt som frister, eller gull alt som glitrer….


 

Du får lønn som fortjent, har du hørt den før?

Har du noen gang kjent, eller hørt noen spør?

Hva menes med disse så ensomme ord?

Kan hende de rommer mer enn du tror.

 

Lønn, ja det får vel de fleste av oss.

Noen på grunn av og noen på tross.

Noe du gir eller helst burde få

Kanskje fordi du kan eller må.

 

Men lønn kan jo være så mye mer.

Det kan være et ord, et smil som du ser.

Det kan være med farger som skinner som gull.

Det kan være en ert, med ironisk tull.

Fortjent kan jo tolkes på mange måter.

Men bør kanskje ikke være som gåter.

Lønna mi, har veldig få plager.

Men ualminnelig mange blader.

Om de er fortjent, skal jeg ikke fortelle.

Da måtte jeg begynne å regne å telle.

For de er jo som mennesker på denne vår jord.

Så forskjellig og like, ja mer enn du tror.


En hyllest til lønna, min trofaste venn.

Som fyller opp plena med blader igjen.

Med glede den sprer sin farger i blant.

Så smilet det kommer når slike jeg fant.

Og her er mine siste meritter fra lønna mi – og her er min kjære fotograf og anledningen er en liten konkurranse på bloggen 🙂


Vi glemmer aldri når mine to sønner ba meg klatre opp i en høy og grenlaus furu på en campingplass i Sverige for 100 år siden, for å hente en badminton ball. Da kom det fra yngste sønnen: “Han pappa er apekatt…”, snakk om å gå troll i ord så mange år etterpå 😀

Bilder og tekst: Jan Håkonsen

Konkurranse som varmer…

Nå ser jeg jo at det går flere konkurranser og utfordringer på chatten, men det får nå bare våge seg. Jeg kliner til med en konkurranse åkke som…

Den er todelt, for det første

a) Hvor mange sekker ved har jeg fått prekivert i min eminente, demonterbare vedbod på terrassen. Jeg måtte hente to lass med henger…

b) Som dere ser er det ledig plass i “Vedboden” – hva annet lagrer jeg der gjennom vinteren.


SVARFRIST: Søndag kl 1800. Kort frist men, dere trenger jo ikke noen forberedelser for å gi et svar 🙂

SVAR SENDES: Enten i kommentarfelt eller på mail – [email protected]

Premiering kun til de som jeg får kontakt med i ettertid og får postadressen til.

 

Lykke til og god helg 🙂

Mellom skurene…

Fra storm til regn..  og det kunne regne. Men jeg har ikke orket å risikere kamera for å få noen bilder av det. Så det får klare seg med dette ene tatt fra terrassen og rett utenfor døra her…


Det ser jo ganske så tilforlatelig ut på det bildet. Men vi kjørte til Bodø i dag.. siden madammen skulle til undersøkelse på sykehuset. Og jeg er usikker på om jeg har sett elver og fosser mer kraftfulle noen vår, enn det jeg så i dag. Og det satte en stopper for å ta inn de planter jeg skal berge gjennom vinteren i kjelleren. Så jeg sprang meg en runde rundt huset her i går når det var et bittelite opphold…


Det ser en smule “vasstrukkent” ut..


Og de vakre middagsblomstene mine har gitt seg helt over.. dette var ikke sommeren for de akkurat. Men du verden.. de ga likevel fullt ut av sin fargeprakt de dagene sola var på sitt varmeste..

Og hva finner jeg.. på et av mine nyplantede frukttrær…


Jeg innrømmer tvert, at jeg ikke satte tennene i det. Om det er noe jeg ikke har sansen for.. så er det sure epler. Men til neste år… kanskje… Og det minner meg om å se innom drivhuset..


Nå må jeg huske på å dekke drivhuset med presenning før snøen kommer.. det glemte jeg i fjor..  Men noe har jeg klart.. i alle fall utenfor kjellerdøra.. så er bare å bære ned..


Det burde vel holde når jeg setter i gang med såing i mars..  Men jeg håper på noen dager med sol nå.. sånn at jeg får tørket opp både det ene og det andre.. og forberede for vinteren som står for tur..


Og vi var jo ute på reise når peonene var på sitt vakreste.. men de er ikke så verst på denne tida heller..


Så et siste blikk på Astersene… de sådde jeg egentlig mest med tanke på min gamle mor på Sykehjemmet. Så i morgen klipper vi de ned og tar med oss til henne. Det er så godt å se gleden i hennes øyne når hun får blomster fra hagen..


Ha en herlig helg hvor du nå enn befinner deg ::

 

Alle foto er mine 🙂

 

 

Nå er det slutt…

Da kom høststormens først klinkende klare tale.. NÅ er det slutt.. sommeren er over for godt. En sommer som har vært så blandet, men med en vakker høst som vi skal være takknemlige for. Men det var vel på tide at jeg “våknet” før det gikk med meg som med denne karen..


For jeg syns jo ikke det er lenge siden jeg bar opp Fuchsia og Geranium fra kjelleren etter overvintring og satte de i drivhuset,,


Og skrev i vårens snø.. at  NÅ er det endelig vår….


Nå må jeg jo innrømme at både kattebildet og dette har jeg ærlig og redelig stjålet på Google 😛 Men det må jeg jo ha lov til når jeg ikke kan huske at blomstene på terrassen har vært mer frodige enn i år. Nå er ikke jeg noen stor mann.. men jeg føler meg jo ikke veldig mye større når blomstene når meg under haka nesten..



Disse bildene er tatt i stupmørket nå i kveld mens høst stormen raser rundt i Nordland. Nå er det jo ikke så ofte at den tar så godt her jeg bor.. men den ga beskjed om at jeg snart må berge inn de plantene som skal overvintre i kjelleren…


Snufs,, det er vel en kjensgjerning.. men de er jo fulle av knopper og blomster..  at det skjærer i hjertet bare å tenke tanken….


Men alt har en ende.. sånn er det bare 🙂 Det går som regel over når frøkatalogen kommer.. 😀 da er det ”påann igjen… ”

Åja,, dere lurte på det der med størrelsen på Fuchsia? .. ja jeg overdrev vel litt da.. og Geranium’en er ikke mye mindre..


Og for å være sikker.. så får dere ett uten det ”ugresset” i midten 😀


Og med så takker jeg for årets sesong.. fra små frø og kosestunder med mine babyer i drivhuset.. og håper at disse overlever kommende vinter i kjelleren 🙂

 

Steinbakt

 I dag var vi faktisk invitert til ei herlig dame på Pizzaparty i hagen. Hun er et drivjern med egenprodusert mat i mange varianter, og selger på messer og tilstelninger. Det går i brød, og pølser og i dag pizza. Og det spesielle er at det aller meste blir produsert utendørs. Men nå må jeg skynde meg å legge til at mannen hennes var aktivt tilstede også 😀


Akkurat, her går det i vedfyrt stein ovn. Denne er jo av den moderne varianten, som også er transportabel og kan brukes mange steder. Men det meste av produksjon av baking og steking og røyking foregår i den godt brukte stasjonære steinovnen.


Og en titt fra andre siden,, jeg var litt usikker på fra hvilken side den tok seg best ut fra 😀


Da vi ankom i 11 tida i formiddag så var det full fyr,, og det duftet herlig langt borte i veien..

Og her nytter det ikke å sette på timer og surfe på facebook eller blogger,


Og som den observante ser så er det bålkoktkaffe…


Og bålkokt kaffe hører med, men det kokes på en sånn artig sak som denne. Bålpanner er jo blitt kjempe populært over det ganske land- Men dette er faktisk innmaten i en pensjonert tørketrommel. Og det funker som bare det-


Det er ikke verst å bli invitert til Pizzaparty på en tirsdags morgen og utendørs – og i slutten av september, på 67 grader nord 😀 Og vi ble ikke bare ønsket velkommen muntlig, men gjennom behørig skilting..


Men når det bakes for fullt så går det jo litt ved for å få opp varmen, og den holder nok bedre i den eldre modellen enn i den moderne versjonen.. Men aske blir det uansett, men hva gjør det når man har skikkelig askebeholder–


Og jeg kan garanter at pizzaen var knallgod og alle spiste over evne. Bakemesteren var ikke villig å tre fram i full mundur på nettet.. men jeg kan bare gjenta at det er ei dyktig og herlig dame 🙂

Alle bilder: Jan Håkonsen

 

Opp og hopp og inn og stem… før Galleriet stenger….

Nå går klokka fort her, så skjerp deg og kom deg inn på Galleri Frodith og fyr av din stemme på Skyggebilder. Du finner Galleriet HER


Galleriet stenger rett før midnatt.. så skynda på,, skynda på,, skynda på… 😀

Nå er den på hell,,

Nå terger jeg vel på meg masse folk som tviholder i sommeren i et desperat forsøk for å forhindre den i å forsvinne. Og ære være alle de, for jeg er nemlig en av de. Og vi har jo hatt noen herlige dager nå i august, faktisk først nå en følelse av sommer… Men det går mot høst, så da kan man tillate seg å synge EN SOMMER ER OVER . klikk på linken og syng med

Men for all del, alt har en begynnelse og en slutt.. og her var min begynnelse i snøskavlene..


Det er jo et stykke vei fra de bittesmå frøene til det begynner å ligne på noe. Men det er ei herlig tid. Nå har jo vi vært borte mye i sommer, så vi har jo ikke fått nyte fine stunder på terrassen, men nå har jo ikke været vært på rette sida heller.


Vi har jo over tjue sånne krukker rundt om på terrassen og 16 verandakasser, så jeg kan ikke vise alt da..


Både geranium og fuchsia er jo flere år, så om jeg berger de til neste år så blir de vel like store som meg. 😀 Selv om ikke det sier all verden.. Men har jo litt ute i hagen da.. men ikke så mye..




Og et bittelite blomsterbed, har jo et for stemor og litt forskjellig, men noe har hatt litt “stemoderlig” omsorg..

Og nå kommer det nye frøkataloger i posten igjen,, og jeg går sikkert i samme nettet denne gangen også, og bestiller alt for mye.. Skjønt nettet ja.. det har denne karen og slekta sørget for nesten hver morgen når jeg går ut på terrassen..


Det er vel delte meninger om hvor vakker den er.. eller byggverket dens.. men jeg vet at den finner vinterdvale i drivhuset mitt.. og der har jeg en jobb å gjøre før høsten er her for fullt..


Men vi fikk i alle fall nyte èn av de mange peoner jeg satte ned i fjor, resten fant ut at de skulle blomtstre ferdig mens vi var borte..


Så, for å si det sånn – sommeren er vel ikke over, men at den er på hell er det vel ingen tvil om 🙂 Så nyt hvert minutt fremover..

Bilder: Jan Håkonsen