Det trenger ikke være så mye av alt.

Men litt kan være greit, og også ha sin sjarm.

Nå har ikke jeg blogget på mange dager.

Akkurat det skader neppe.

Plen er ikke akkurat så artig å ha for mye av.

Så vi spar opp litt hvert år, og lager potetåker.

Men det må ikke bli for mye potetåker heller.

Et skikkelig dilemma.

Vi har ikke så mange trær heller.

De største har blitt til stubber med tønner på.

Men det kan det fort bli for mange av også.

Nå teller vi enda på fingrene om Lønna vår.

Om den skal overleve dette året.

Det kan du lese om HER

Men plutselig hørte jeg et svare leven…..

Det satte i gang en skikkelig nabo krangel.

Bare klikk i bildet over så får du  overvære herligheta.

Jeg ble tatt på senga, eller “i åker’n”, er vel mer korrekt.

Så filminga er så som så.

Men man skal vel ikke overdrive filminga av Nabo feider heller…. 

Intet varer evig.

I alle fall ikke tiden.

Den får man liksom aldri nok av.

Men potetene kom i jorda. Ikke helt alene da.

Det skal man slett ikke være for mye.

Selv om mange har vært det i denne Korona tida. 

Det er noe dritt.

Det er faktisk selskapet poteten også fikk.

Skikkelig dritt.

Nå skal det sies at sette potetene og dritten har vi fått på samme plassen.

Ikke akkurat hos naboer, men hos gode venner.

Joda, gode venner kan man faktisk få dritt av.

“Drittgode” minner fra mange år med sauer. 

Nå glemte jeg å ta bildet av “Møkker kjelleren”.

Jeg ble sikkert så fascinert av all dritten der!

Men man skal ikke overdrive den heller.

Det er kraftig kost.

Men det ble noen poteter igjen.

De skal jeg sette i store i store “plast-krukker”.

Sånne som jeg brukte i drivhuset.

Det er bortevekk nå.

Men det er en helt annen dritt. 

Ha en flott helg. 

Han kikker og glor og glaner og sjekker.

Malinga flakker i kriker og sprekker.

Han knipser og spaner så øya de spretter.

Ingen tvil hva han leter etter…

Naturen speiles i blanke ruter.

Det bryr ikke han fra de “Snusende Snuter”!

Han skraper og stønner så malinga flyver.

Opp mot en himmel med dunlette skyer.

Hadde han bare latt være med knipsing.

Og heller brukt kosten og maling til triksing.

Da hadde han kanskje fått malt det han skulle.

Med værguder skal man jo slett ikke tulle!

Kvelden kom fort, og da var det gjort.

Værguder pønsket på noe stort!.

I farger sjarmerer de håpet og drømmer.

Når morgenen kommer, kan hende du stønner!

En fargerik sjarm forsvant inn i natten.

Regnet det plasket og klasket i platten.

Vått overalt, så langt du kan se!

Det nytter neppe å true og be!

Vi får bare sitte og vente her ute.

Speile oss inn i den blankeste rute.

Taket er tett og tålmodighet lang.

Nå spørs det hvor lenge den ruta er blank.

Det var en gang noen blomster.

De hadde stått i vinduskarmen dag ut og dag inn.

Gjennom lange vintermåneder.

Plutselig en dag kjente de lukten av vår.

Lukten av ny jord.

“VI vil uuuuut”, hylte de i kor.

Ut kom de.

Alle som en.

Mange en smule forkomne.

Noen halv visne.

Og noen over vokste.

Plutselig grep hender tak i de.

Røsket de brutalt ut av sitt vante sted!

Flerret av de jord og blader.

Det hvinte i hysteriske blomster skrik…

Neida, SÅ grusomme var vi ikke!

Men det må innrømmes at det måtte gjøres noen grep. 

Sakte men sikkert fant planter en litt annen fasong.

Røtter fant ny jord i nye potter.

Det ble både manikyr og pedikyr, kan man si.

Eller det kan man kanskje ikke, når det gjelder planter… ?

Men inne blomster skal være inne.

Etter behandling og litt frisk luft så bar det inn igjen.

Med en viss omrokering.

Selv planter kan ha godt av nye naboer av og til. 

Ikke at vi spurte de akkurat.

Men det ser da sånn ut.

Eller hva ?

Etter jobben var gjort, ble det litt smågodt og kaffe.

Jeg har vært noen turer med vakre Blomøy.

Men det er lenge siden.

Det er i det hele tatt mye som er lenge siden. 

Det er ikke så lenge siden denne titta opp av jorda.

Bare et år siden sist.

Seiersløken fra Lofoten.

Den skulle vi også gitt et nytt sted.

Om ikke så veldig lenge….. 

Men våre stakkars avglemte i kjelleren…

Som fikk komme opp på loftet….

De har nå fått kommet seg ut.

Og der skal de få bli helt til høsten,,,, 

DET håper jeg er veldig lenge til!

Nå fyrer vi ikke i ovnen så ofte, siden det kom varmepumpe i huset – og i alle fall ikke i den ovnen som dukket opp da vi rev et Uthus/Skur etter mine kjære foreldre. Det kan du se om du klikker HER.

Men det er artig å bruke ovnen som mål på snømengden…..

I sommer, når vi rev skuret og den gamle ovnen dukket opp…

Tatt for ikke så veldig lenge siden….

Dette er tatt i dag, 16 mars 2020…

Så vær har vi i alle fall, i alle varianter, og det vet vi  å sette pris på i dette vakre landet vårt….

Det er ikke så ofte vinden tar så vi merker det, her i sentrum av Rognan. Men jeg tok videoen over . gjennom terrassedøra i går kveld. Da var “han” artig…. Klikk i bildet (på pila) så får du det litt artig du også…

Men “Han Storm” gadd ikke flytte all snøen vekk fra innkjørselen.. så da måtte gamlingen til….. 

Kanskje det holder nå? – Ja det er i alle fall lov å spørre,,,,,, 

 

l

For akkurat 40 år siden, brant hele Rognan sentrum ned. Mitt barndoms sentrum var i løpet av et par timers eksplosiv brann lagg fullstendig i ruiner. 

Det aller meste du ser på dette bildet forsvant, og tillegg ganske mye av bygninger du ikke ser til venstre. Begge bildene av gamle Rognan er lånt fra Saltdal Før og Nå.

Slik så det ut den gang jeg gikk i kortbukser og ikke tenkte tanken på å bli en gammel mann. Men da brannen brøt ut, var min kjære og jeg gift og hadde fått våre to sønner. 

Brannmannskapet hadde en håpløs jobb mot det inferno som oppstod. Dette bildet er tatt av Magne Moen og distribuert av Bengt Arne Sundsfjord på “Saltdal Før og Nå”.

Her er et glimt fra Havna, forbi hotellet som kom noen år etter brannen, og mot “Rognanbryggene” som overlevde brannen. Men sentrum gjenoppstod, som et bilfritt flott sentrum. Det var en tragedie når det brant. Men hvem vet hvordan Rognan Sentrum ville vært om brannen ikke hadde skjedd 🙂

En annen dag skal jeg ta dere med på en rundtur i sentrum. Her er bare et lite glimt fra folkelivet da årets juletre ble tent. 

Det kan godt være fyr i peis og ovner i denne vinters tid, men slett ikke der vi ikke ønsker det. Så jeg minner samtidig om brann/røyk varslere.

Man kan lure på hva de tenkte de som bosatte seg på denne tomta for noen hundre år siden. Huset nærmest “klorer” seg fast i fjellskråningen.

Men man kan kanskje like gjerne lure på hva som får unge folk til å overta huset og legge ned liv og sjel i å skape et spesielt hjem. Her er fruen i huset på tur ut med is 😀 

Huset var nå en ting, men å gi seg i kast med det 2 mål stupbratte utearealet.

Drivhuset er ikke av de største, men særpreget med murt “blomsterkasse” på hver side.

Videre på denne stien kommer vi til bakerovn og hagestue.

Det blir vanskelig å definere det ene som et “smykkeskrin”, for det blir bare så mange av de etterhvert.

Snur man seg andre veien, ser det sånn ut.

Der går også en ny sti høyere opp i terrenget.

Det kan jo være fristende å tenke tanken om en “Jungel”.

Men ikke fortvil! Her finnes løpestreng for de dristige… og klatremuligheter i fleng…

På tur opp får man kanskje et bidre inntrykk av hvor bratt det er, og ikke minst hvor frodig det er.

“Blomsterskatter” finner du overalt…

Her holder de verken fugler eller hunder i bur, men planter.

Hunden har selvfølgelig sitt eget lille sted.

Ja om den ikke finner seg et mer fristende sted for anledningen.

Legg merke til at det grind/port flere steder, men jeg tror ikke det er av frykt for at de plantene som ikke er i bur skal rømme 😀 

Men for sikkerhets skyld så har de noen mer “håndfaste” planter.

Da passer det med en gedigen propell i samme stilen 🙂

Når man ser hva de har fått til, er det bare å bøye seg ned i floraen i stum beundring. Hjertelig tusen takk for titten 😀 

 

#dalen #telemark #vakrehager

Når jeg måtte gi tapt med mitt drivhus i år, så var det jo greit å ta turen til Dalen i Telemark og besøke min søster og svoger.

Hun har ikke drivhus en gang, men hage har hun.

For å si det mildt så er det vanskelig “å finne plena” mellom alle busker og trær og blomster.

Jeg tror ord er unødvendig, så jeg skal heller la bildene tale for seg selv.

 Men det er ikke mulig å få med seg alt bare med en rundtur, og slett ikke av alt av figurer som dukker opp på de merkeligste steder.

Og tro du meg, du har ikke sett alt, for det har ikke jeg 😀

Alt for mange bilder ble det, men det kunne heller vært flere enn færre 😀

Men inne i stua fant jeg et snev av “hjemlengsel”. Men hva gjør det at det henger en “julekule” og skuer ut på denne hagen 😀 

 

#dalen #dalentelemark #husoghage #unikehager #peoner #hager #blomster 

Potetferie

Potetferie hele høstferien.

  30. september – 8. oktober

Grunnen til høstferien var opprinnelig å gi barna skolefri slik at de kunne hjelpe til på gården med den store potethøsten. Derfor het ferien “potetferie”.

Ja det skulle vel ha blitt liv om potetopptaking var obligatorisk for å få høstferie. 😀

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Vi pensjonister får jo ikke ferie av noe slag, men man er da lojal i mot historien. Nå satte ikke vi så mange potetene, men nok til å døyve samvittigheten. Men vi tar jo ikke høstferie før fra mandag, så tjuvstarta litt med potetene 😛

Men det er jo mye annet som skal ordnes før vi kan dra. Vinterveden måtte til hus. Og stables på terrassen lett tilgjengelig fra stua.

Dekker til litt for vær og vind…

Vi har jo en mengde med Fuchsia og Geranium og i urner på terrassen, som må tømmes sammen med alle verandakasser. Nå er de som skal overvintre trygt i kjelleren.

Urner og verandakasser og hagemøbler er nå behørig prekivert og dekket til, og terrassen spylt.

Men jeg ser ikke bort fra at det dukker opp en god del lauvverk før snøen legger seg på terrassen, ikke minst fra vår kjære Lønn.

Men nå snakker jeg meg helt bort her jo.. det var jo POETFERIE det hele begynte med.

Og siden jeg tjuvstarta med POTETEN, så kan jeg vel ta FERIEN på etterskudd 😀 To bøtter er jo bedre enn ingenting. 😉

Fra mandag setter vi kursen sørover på ferie, Ikke minst skal vi overvære dette. Her gledes det 😀

 

#potetferie #høstferie #potetopptaking #klargjøreførvinteren #vinterbrensel #lesmiserables #folketeatret #fuchsia #geranimun

Nå nærmer det seg! Selv om det ikke ser sånn ut ennå…

Det er ennå mye snø, og kan fort komme en meter til før det våres. Men hva gjør vel det..

Det begynner jo å krible når denne ramlet ned i postkassen.

Årets første “Vårfornemmelse” kommer jo når man blar i frøkatalogen til Zimtrade og sender inn bestilling…

Her er det klart for å forberede såing av ca 5000 frø. Men venter nok et par uker ennå…

Men jeg er jo minst like spent på om man får liv i de stakkarene som har tilbragt vinteren i kjelleren,,,

 

Med dette bildet fra i fjor. så satser vi på en spennende periode fremover, og ikke minst en knakende herlig vår og sommer,

Nå er vi godt i gang med juli, og jeg kan ikke akkurat påstå at sommerfølelsen har sprunget ut i full blomst. Men så har vi vært mye på farten, og dratt med oss det h,,, lavtrykket uansett hvor vi skulle.. men jeg fikk da satt poteter først,,

Jada, ikke le – det ER potetåkeren vår. Hele syv poteter døtta ned i det som egentlig er urtehagen min. Og jaggu er den kommet mye lenger enn de åkrene vi så på turen herfra til Tønsberg og tilbake bare for en ukes tid siden. Men det har sine årsaker..

Og hva i alle dager har Magellan med det å gjøre? Joda, forklaringen er enkel. Jeg var jo sjømann da jeg var 18,, 19 år. Men fulgte ikke i Magellan sine ”fotspor” – og det er jo ikke så enkelt heller til havs. Men jeg fikk gleden av å gå rundt hele SørAmerika. OG gjennom Magellanstredet. Og da med los, og i et forferdelig regnvær. Jeg dristet meg til å kommentere det for losen, og på engelsk. Da kom det tørt fra mannen,, “Det er bare godt for potetene…” Så hver gang det regner så tenker jeg på Poteter 😀

Men det er mer som trives i regnet,,, og det er soppen. Som er i ferd med å invadere blomster tynnene våre i hagen. Vi har jo fått plantet ut alle de plantene jeg ikke skulle ha i drivhuset i år pga mye reising. Men det er ikke den store susen i blomstringa ennå…

Men heldigvis er det noe i naturen som blir vakkert selv om været er både grått og vått. Som denne gamle Prestegårds rosen. Den kjøpte vi av en herlig dame som hadde et lite drivhus på tomta si, og det er mange ,, mange år siden.

Den sprer seg som ugress, og har alt for kort blomstringstid. Men vakker er den 🙂 Og nå på lørdag så reiser vi over til vakre Lofoten for to uker. Det blir spennende å se hvordan hager og kasser og urner ser ut når vi er tilbake. Men noe vet vi.. at det er blitt mørkere kvelder….

Så da tar man selvfølgelig turen til Europris, butikken som man ikke trenger NOE når man går inn,, og har en masse med seg ut som man TROR man trenger. Men vi falt jo for disse lysene. Nesten så jeg gleder meg til mørket faller på…  og få tenne lys for de vakre små 🙂

Ha en fortsatt vakker sommer hvor du enn bor i landet 🙂 Og unnskyld,, alle mine 7 poteter,,, NÅ vil vi ha sol og varme… 😀