Nå jubles det i bygda vår…

Se på denne gjengen her. Hvorfor jubler de på denne måten?  Jo for nå har de endelig fått et lokalt forbilde de kan se opp til. Damelaget som er på full fart mot spennende høyder. Jeg gjør oppmerksom på at jeg har fått tillatelse fra foreldrene til å bruke bildet. 


Endelig og etter mange års fravær så er det idealer for de yngste å se opp til. Og ikke minst gi muligheter for de med ambisjoner og lyst 🙂 Let’s Dance


Og jada, jeg er glad i bygda mi. Den har så eventyrlig mye å by på. Av kultur…


Og så utrolig mye annet, som jeg både har og kommer til å blogge om. Men håndball har dratt folk ut av husene før. Og jaggu skjer det igjen. Måtte bare sponsorer skjønne hva dette er er verdt 🙂 


Lykke til videre og ikke minst med kommende sesonger. Det er nettopp sånne vitamin innsprøytninger som trenges i vår kjære bygd.

Ord og bilder er mine 🙂 

 

Lilla dagen til Frodith,,

Da var vi kommet til den lilla dagen til Frodith. Og da fant jeg et bilde jeg tok i fjor sommer i en ASVO  butikk i Lofoten. Og jeg lagde et blogg innlegg derfra også. Men det får de lete frem de som gidder 😀  Her er mine lilla varianter… 


Ha en herlig søndag alle sammen 🙂 

Den grønne dagen til Frodith

Så var utfordringen å farge dagen grønn…  så jeg gjør et forsøk…


Og om ikke den er grønn nok,,, så får vi ta kraftigere saker i bruk.. så vær så god,, fritt valg..


Er jo artig dette her 😀

Bingoooooooo

Bingo – du allmektige som jeg hatet det spillet. Men livet fører så mye nytt med seg, at begrepet “Du skal aldri si aldri” blir bare mer og mer sant.  


Dette er fra en torsdag formiddag. Da er en av to frivillige grupper i gang med bingo for beboerne på Saltdal Sykehjem. Når kommunen ikke hadde råd til dette aktivitets tiltaket så stiller heldigvis frivillege opp.

Men de ansatte hjelper til. Men at tiltaket er populært og skjerper tanker og sinn er det ikke noen tvil om. Her kommer de trillende fra godt over 100 år og nedover…


Og så er vi klar.. denne bingo motstanderen er faktisk litt spent, det er så herlig å se på alle som møter opp.


Og det er jo premier også. For en rader.. to rader.. tre rader.. fire rader og fullt brett 😀 Jaggu, nå har jeg lært det….


Jejjj,,,  kanskje jeg vinner ,, (ti still,, spiller bare for moro skyld.. så det så….) …


Jeg er jo her for det sosiale.. og hjelpe til, så tenk 🙂



For det er jo det dette handler om. Og det gir mer av glede enn det tar av tid. Det er så mange fine øyeblikk å se.
Bare så synd jeg ikke kan ta bilder av alle de øyeblikkene. Jeg er jo så forsiktig for å ta bilder og legge ut som kan bli gjenkjent.


Men de har pynta til fasten lavens,, og jeg er jo rimelig klar over at min permanente tid her nærmer seg.. så .. satt og så litt på dette,,


Smiler,, nå kan jeg bingo.. så tenk,, da går det sikkert bra 😀  Men det er jo mange andre aktiviteter her.¨ så det går sikkert bra..


Og blir man for tullerusk når den tid kommer,, så er det masse fine minner fra tider som var. Og ikke minst fra båtbygging som var en kultur av de helt store her i bygda.



Da ønsker jeg alle unge og modne og godt voksne en herlig helg… Om man lever så kommer det flere innlegg i denne stilen 🙂

Alle bilder og tekst er bare mitt…

Skjebner og sorg..

Når man må være på sykehus over lang tid, så ser man mange skjebner. Og noen mennesker får man et spesielt forhold til. Kommer ganske så nært i de sykdommer som herjer. Og ikke så rent sjelden får vi bare et kort og intenst bekjentskap før de er borte.

Slik gikk det for flere vi fikk et forhold til, og jeg klarte bare ikke å la være å skrive noen ord. Jeg vet jo det er mange som føler og har følt det slik, så jeg velger å dele det på denne måten.


Til Herøy og Værøy.

 

Tanker er mange i sorgen. Når enden den ble så stutt.

Det ble så intimt og så herlig på rommet som deltes til slutt.

Der lå to vakre kvinner, med humor så ekte som gull

De smilte og lo og ertet, med herlig og kjærlig tull.

 

Nå sitter vi her i kvelden, og tenker tanker så sår

Når venner vi knapt har fått kjenne, forsvinner og fra oss går.

Og rundt oss i dager vi gikk der, var skjebner så åpne og god.

Men enda så ebbet ut livet, og bort i fra oss de dro.

 

Venner vi aldri fikk kjenne, og klemme som venner må.

Med håpet og tanker vi delte, så fattig det høres ut nå.

Takk alle som er der og deler på tanker og ord,

Vi kan ikke sorgen dempe, men aner hva i den bor.

 

Tekst og bilder  Jan E. Håkonsen

 

 

Drømmer

Har du drømmer?

Tanker og ønsker som flyter og svømmer gjennom dine årer?

Som i stille stunder sniker seg inn som lydige hunder?

Som vekker smil og glede og kanskje tårer?

Som ser på deg med trofast blikk og blunker.


Drømmer er lette om de bæres med glede.

Om de næres med ord du kan dele.

Men du kan svette i marerittets verste fantasier.

Da har du skrittet ut på ville stier.


De enkle og snille drømmer.

De som du deler med alle som skjønner.

Alle som ser deg og smiler.

Som aldri tviler på dine klemmer.

Som vet at dere er beste venner.

Ha en vakker februar,, nå går det mot lysere tider..  DET er i alle fall sikkert..

Vensmoen, fra 1500 favner ved til varme fra jorda.

Vensmoen fyller 100 år i år. Bygningene har vært fylt av pleie og omsorg. Den ble oppvarmet med ved fyring, i begynnelsen. Og det var ingen liten bygning som skulle varmes opp, hovedbygningen er 260 meter lang. I sin tid Skandinavias største trebygning.

Les gjerne mer på Wikipeda —–>

Vensmoen 

Det gikk med 1500 favner ved i året. Det er mulig at det blir debatt om mitt regnestykke.. men jeg har regnet ut at det tilsvarer en stabel som er 3000 meter lang og 2775 meter høy. Jeg maktet ikke å finne noe bilde på Google som var i nærheten av en sånn stabel….


 I dag er det olje og strøm som varmer opp bygningen.


Men det er en vakker og velholdt 100 åring – en topp moderne 100 åring. Som dessverre har alt for lange og tomme korridorer. Der skulle det ha sydet av liv. Vrimlet av kreative synergieffekter innen fagmiljø som Helse og Omsorg


Men det er en sprek 100 åring som ikke gir seg, men fortsetter å modernisere, for hva tror dere befinner seg i bakken i fjellfoten her…..


Varme, mye varme. Jeg skal ikke påstå at det er opp magasinert varme fra alle de år med Pleie og Omsorg i området, men det forbauser meg ikke. Men det er oppnådd oppsiktsvekkende testresultater. Nå er det åpnet for anbudsrunde for å ta i bruk jordvarme for oppvarming av både hovedbygning og noen bygninger til.


Her samles folket i storsalen til gjennomgang av anbudsdokumenter. Og bak lerretet befinner det seg en scene. Så denne salen kan brukes til et aller meste. Det er bare så synd, så utrolig trist at byggets eier ikke skjønner det enorme potensialet bygget har. Jeg lurer på hva alle de som har sittet på denne stolen, ville ha tenkt om de visste om det.


Når man går rundt og ser og tenker på alt som har foregått av pleie og omsorg, både i tub tida og HVPU tida – og ser så flotte lokaler som dette…. Så får i alle fall jeg en  rar følelse av om man er stengt ute – eller stengt inne. Noe er i alle fall fullstendig galt.


Jeg har jo skrevet om dette før, men en god ting tåler å bli gjentatt. Det kan jo hende noen våkner. Jeg har satt sammen en liten bildemontasje som kanskje forklarer litt av hva jeg mener.


Men du kan lese mitt andre innlegg Her

Jeg håper mange leser dette og at mange deler det når jeg legger innlegget ut på Facebook og Saltdal før og nå.

La det bli folk i husene, la det syde av kreativitet og aktivitet. La det ikke gå som med stor furua utenfor vinduene, den er begynt å visne i toppen….


Du gamle Vensmoen, jeg gratulerer deg med dine 100 år, litt tidlig da – men likevel. Lykke til med de neste 100 år. Du har et potensiale som er helt unikt.

 

Alle bilder er mine 🙂

 

Er det mulig etter snart 100 år.. ?

Dette er den første i en serie med repriser fra Vensmoen. En meget oppegående bygning som snart fyller 100 år. Som er mer rustet enn noen gang til å ta på seg nye og spenstige oppgaver.

At ikke de behovene disse lokalene dekket i sin tid, er tilstede lenger – er det neppe noen som gråter over. Men når man prøver å sette seg inn i hva lokalene dekker av behov i dag, kan det være fristende for lettrørte personer å ta til tårene.  For du kan rusle rundt i korridorene der ganske så alene,, Og hva slags bygning snakker vi egentlig om… ? Jo den ble bygget i 1916 – men det bærer den så slett ikke preg av..

Her ser dere halve bygningen mot Vest. Og hele bygningen som den var som Sanatorium har blitt omtalt om den største trebygningen i Skandinavia.


Og her er den andre halvparten. tatt i mot Øst..


Og jeg tar med Hovedinngangen i samme slengen,,,

Jeg anbefaler alle på det sterkeste å klikke på linken HER – for å lese på Wikipeda om dette unike stedet.


Og hva finner man på innsiden i en så spesiell bygning som snart fyller 100 år…

Selvsagt lange korridorer, og dette er bare mot den ene halvdelen. Men her lukter nytt, og det er velholdt med nytt EL anlegg og ventilasjonsanlegg.


Og kontorer.. masse kontorer – masse tomme kontorer. Lyse og trivelige, høyt under taket og praktfulle vinduer. Og det er kontorer i forskjellige størrelser for ethvert behov.

Og flere møterom i ulike størrelser, med de fleste hjelpemidler. Til og med for å kjøre video møter.




Her burde det være skikkelig grobunn og vekstmuligheter for enhver møtekultur. Men det er større saler også…



Til og med med scene – så det er uante muligheter for det aller meste.

Og ikke nok med det? så er det unike lokaler for forelesninger.


Og savner du småkjøkken og kokemuligheter .. så bare se her du…


Og for de som har sosiale behov under småkaffen..  så bare ta en titt på muligheten..


Men selvfølgelig er kantina klar, om et felleskap skulle ønske å etabler det..



Så de tankene som surrer rundt i mitt gamle hode er… “Er det mulig…” ? Er det virkelig mulig at slike lokaliteter skal stå tomme og forfalle? Husleia ligger på en tredjedel av det som finnes i sør. Og nå jobbes det med å gå over til jordvarme som vil redusere driftskostnadene betraktelig.

Det KAN ikke være mulig at tomheten skal råde og den stolte bygning skal gå til grunne med den historien den har. Så jeg tror…


Dette har jeg faktisk veldig god tro på…  og særlig hvis man henger på dette,,,

 

Jeg ønsker all mulig lykke til med å fylle disse flotte lokalitetene med en sydende aktivitet. Det er utrolig hva som kan skapes av synergieffekter i et kontorfellesskap som dette.

Det meste av bilder er mine: Jan Håkonsen.