Med en mamma på 92 og naturen spretter,

Av så mange grunner så har jeg vært fraværende. Og en av de vakreste grunnene kan dere se her… Min kjære mamma…


Idag fikk vi trilla en tur rundt om sykehjemmet. Men men kjære mamma kjefta meg huden full for at ikke jeg trilla henne og ikke min elskede kone.. enda hun bedyret det var bedre for henne å ha noe å holde i når hun gikk.


Men det herlige er jo at det er ikke bare min kjære mor som blomstrer, det gjør jo alt rundt oss. Og etter en tung vinter så kjennes det godt på alle måter.






Min kjære mamma som har har vært den strevsomme og kjærlige mauren i mitt liv. Med et overskudd og en kjærlighet i mangfold. <3 

Kor i fargerikt fellesskap…

Saltdal kommune har i alle år vært en kommune med stor fokus på helse/omsorg, og ikke minst på kultur. Sang og musikklivet har vært langt over gjennomsnittet for kommuner flest. Etableringen av Vensmoen for snart 100 år siden, først som Behandlings institusjon for tuberkuløse og senere sentralinstitusjon innen HVPU, bidro sterkt til et solid miljø innen Helse/Omsorg. Ta gjerne en titt innom – HER.

Dette har sikkert sammenheng med at kommunen har meget vel fungerende flyktningemottak. 


Dette flyktningemottaket er etablert i lokalitetene til Fredheim Folkehøgskole som ble lagt ned for mange år siden. De ligger vakkert til i furuskogen og er nabo til Saltdal videregående skole. Du kan gjerne lese om vår flotte videregående skole HER.

Boenhetene er små paviljonger..


Saltdal Mannskor bestemte seg for å legge en av sine ukentlige øvelser til Flyktningemottaket. Koret tente på tanken og gjorde en henvendelse om å få lov til å komme på besøk. Hjemmesiden på facebook til koret er ikke så veldig oppdatert, men ta gjerne en titt innom den.. HER.

Vi blir møtt av kunst på veggene.. 



Og når vi kommer inn i storsalen så er de i full gang med å forberede, og det enda de ikke har visst om dette veldig lenge.



Men nå spørs det jo om det kommer noen og vil overvære kor øvelsen. Og for å understreke det, så er det ikke en konsert det er snakk om, men en vanlig kor øvelse. Og dirigenten vår er spent også…



Mens vi går igang med oppvarminga så strømmer det sakte men sikkert på med folk, og de har lyst å være deltagere også..


Nå viser det seg at konsentrasjonen blant korets medlemmer vakler en smule i uvante omgivelser..




Og når vi er klar til å begynne å synge så er det fullt hus, det var minst 75 til stede og det må man si er utrolig bra.. og et herlig publikum..



Og sluttapplausen er det slett ikke noe å si på….


Kvelden avsluttes med kaffe og mye godt som både koret og beboerne har ordnet til. Det ble sosialt og veldig moro for alle sammen…




Selv den yngre garde deltok og koste seg..


Dette ble en korøvelse i alle fall jeg kommer til å huske med glede, og det tror gjelder hele koret. 🙂  Kanskje en idè for andre kor rundt om i landet vårt 🙂 

Bilder og tekst: Jan Håkonsen

 

 

Forvirring på Sykehuset..

Jeg har jo laget en god del blogginnlegg om Nordlandssykehuset, særlig fordi min kjære fikk et opphold der på 6 uker før jul, og det har vært mange kontroller i tiden etterpå. Du finner sikkert andre innlegg om sykehuset i arkivet. Men når gammelt og nytt skal “klones” så kan det oppstå mye forvirrende for folk flest.


Har man litt orienteringstrøbbel, så kan fort dette skje,,,,


Øjj.. hva skjer..  Ahaaaa,, sånn og forstå–


Jeg er nok av den oppfatningen at man burde bygget et helt nytt sykehus, for når det som var ute plutselig blir inne, oppstår rare kontraster…



Og vegger på ene og andre siden av en korridor får jo totalt ulik sjarm..



Men det er jo ikke bare gamle og nye vegger som skaper kontraster. Det gjelder i høyeste grad skilting også. Og i tillegg til elektronisk innsjekk, så er det mange lysskilt som gir informasjon.. 



Men så var det jo spørsmålet om det var nok da…


Men det kan jo være greit å sikre seg at informasjonen er forstått..


Om man ikke er forvirret nå, og tillegg har dårlig syn, så kan man jo spasere oppover veggen for å sjekke grundig.. Legger ut to bilder for å være sikker på at det ER fotspor oppover veggen..



Men for all del, her gjelder det å helgardere… 

Men når man omsider har sikret seg en kølapp, så var det å komme seg gjennom dørene..


Døråpneren.. ?? er ikke de dørhåndtaket??,, Neeeiiii.. der er den jooo…


Endelig i mål,, pjuhhh… 
Men Nordlandssykehuset tar ansvar, og arrangerer kurs i læring og mestring av kølapper..


Kanskje de burde innkludere “Døråpning” som en del av kurset 😀 

Men som et humoristisk apropo, så tilrettelegger de for de minste.



De kommer sikkert til å bli “sjempeflinke” til å trekke kølapper og åpne dører når de blir stor 😀

Bilder og tekst: Jan E. Håkonsen

Å sykle i hekken…

Ja hvor gammel kunne jeg være? Neppe ordentlig tenåring ennå, men kanskje rundt 10 år. Jeg fikk jo ikke sykkel før rundt tenårene, men lånte jo og da damesykkel og sånne tungtrødde greier. Men en dag stod det noe lignende som denne uttafor hos oss,, og MED gir. Jeg visste jo hvem det var sin, og at mannen var på besøk til min pappa.


Jeg klarte ikke å dy meg.. Men jeg var jo ingen dreven kar med sykkel. Men jeg måtte bare prøve. Og jeg kom meg i farta og rundt huset, og prøvde å bremse..men pedalene gikk jo bare rundt bakover og sykkelen gikk fortere og fortere… og DER rett fremfor meg.. 


Og jeg klarte ikke å styre unna.. så det bar rett i hekken så det suste etter. Jeg tenkte ikke på meg selv, bare på sykkelen.. og heldigvis den virket like hel. Jeg var snar å sette den på plass. Da oppdaget jeg at jeg var ganske så oppskrapet og blodig. Men nå var jo dette i en tid da foreldre var vant at gutter av og til så ut som de hadde vært i  krigen når de kom inn. 😀 Jeg hadde sikkert havnet på legevakta om det var i dag. eller.. nei fanken.. hadde vel blitt tatt hånd om av hvitkledde med reimer og bånd 😀 leer for meg selv..


Men jeg kom jo på denne historien når jeg fikk øye på denne sykkel kreasjonen på Bodø Vg Skole. Måtte bare ta bilder fra flere vinkler.. 


Tenk å ta en “gruppetur” gjennom hekken på den kreasjonen.. dæsken ta. Kanskje jeg skal spørre etterkommere etter han som eide den girsykkelen…  For den historia har vært en godt bevart hemmelighet.. helt til nå 🙂
 

Vensmoen i fyr og flamme…

Ta det med ro, det var ikke bokstavelig da, men temperaturen er høyere enn på lenge. Og jeg har blogget om Vensmoen flere ganger. Men man snakker lett om ting man er glad i. Det brennaktuelle temaet nå er overgang fra oljefyring til jordvarme. Og det er mye hus å varme opp..

Dette bildet viser vel langt under halvparten av bygningsmassen.

Siden Vensmoen Eiendom er heleid av Saltdal kommune, så er det kommunstyret som fatter vedtak av større omfang. Og i dag var de samlet til møte, under ledelse av ordfører og administrasjon


Det diskuteres heftig i pausen, før investeringen i jordvarmeanlegg kommer opp som sak.


Saken ble enstemmig vedtatt utsatt. Så det var en skuffet Styreleder i Vensmoen eiendom som tok i mot Kommunestyret senere på dagen. Vensmoen Eiendom har jobbet med dette prosjektet i over to år.


Kommunestyret var invitert til Vensmoen for å bli informert om det pågående Historie prosjektet. Vensmoen er nemlig 100 år til neste år. Og forsamlingen lyttet ivrig. De fikk også høre styreleder påpekte hvor viktig det var å få tatt en rask beslutning om å investere i jordvarmeanlegg. Entreprenør er valgt og anlegget finansiert. 


Vensmoen er en særdeles vakker og velstelt 100 åring, og det fikk representantene se med egne øyne på omvisningen. Så her kommer noen bilder fra rundturen.




Her er damene i en heftig diskusjon når de hører at det skal males over de gamle gulvbeleggene. 



Så det er en sprell levende 100 åring som jobber med oppussing av Historielokalenep og få utstillingen på plass, som jobber med energisparing og som mer enn gjerne tar i mot flere kommunale avdelinger inn i et spennende miljø. Les et av mine tidligere innlegg fra Vensmoen – HER – det henger nøye sammen med dette innlegget.

 Besøk også “Vensmoen snart 100 år på facebook, det er bare å klikke klikk HER

Bilder og tekst er mitt

 

Når journalister ringer…

Dere begynner vel å bli drittlei den “selv profileringa”, så nå skal jeg profilere de som profilerer. På torsdag morgen fikk jeg telefon fra lokalavisa, for de hadde hørt rykter om bok prosjektet mitt og ville gjerne intervjue meg. Annen hver torsdag er jeg opptatt i et frivillig bingoteam som arrangerer bingo for beboerne på Saltdal Sykehjem. Så journalisten skulle komme opp dit, og jeg møtte en ivrig og flott journalist.


Vi hadde en lang og artig prat som kanskje kan resultere i flere innslag, ikke minst om seniorlaget fra min gamle arbeidsplass. Det kan du lese litt om i et annet blogginnlegg – HER

Og journalisten kommer selvsagt fra lokalavisa her i distriktet..

Og sånn var det å lese i lørdagens utgave av avisa..


Det morsomme var at det viste seg at vi begge hadde meldt oss på Prosjekt kor Salten, og har øvd en maraton økt denne helga i Bodø på Musical in Concert som du kan lese mer om – HER


Det er faktisk en ganske spesiell følelse å gi ut egen bok. Og jeg har ikke tenkt, og kommer heller ikke til å tjene noe på dette prosjektet, men håper å gå i null. Så skulle du ha lyst å kjøpe den så ta kontakt med meg på  SMS/telefon – 91796498 eller på mail – [email protected] Eller du kan bestille fra forlag eller bokhandel på denne måten..

Tusen takk til Saltenposten og journalist Maria Trondsen for god og fin omtale 🙂 

 

Vilt og vakkert..

Et av de sikreste vårtegn her omkring, er når svanene mellomlander på tur videre nordover. Det skjer hvert år og det før isen har gått skikkelig av vannet. Så spiser seg opp og hviler i noen dager før de plutselig er borte.


Jeg har får dårlig linse, men har bestilt en bedre. Og jeg turte ikke gå nærmere for da ble de urolige. Vannet de lander i heter Fiskvågvannet, som jeg nevnte i et annet innlegg. Navnet kommer av at båtene gikk opp dit mot Prestegården for å veie fisken, for Prestegården skulle jo ha sin andel.


Området er selvsagt vernet, som veldig mye av vår kommune.


Og da har det lett for å bli urskog etter en stund, men det er vel sånn det skal være..


Men de er vakre svanene, og litt synd at de ikke holder til her hele sommeren.



De er betydelig mye vakrere enn veien forbi huset mitt, som også er et sikkert vårtegn..


Men har du lyst å gjøre deg vakker til helga, så hiv deg med på Frodith sin “Gale selfie”. Der er det alle muligheter til å ta helt av.. så klikk HER

Ha en nydelig dag videre 🙂
 

 

Himmelens skyer flyyyyyr…

Ja jeg lyver ikke.. de var på full fart over dalen her og mot vest…  Men jeg rakk ikke avgangen. sukk..  😛


 

Når man gir så får man – sesong 2.

Jeg har ikke blogget så mye om Håndball i den andre sesongen for damelaget på Rognan. Men det betyr ikke at jeg ikke har fulgt med.

Dette innlegget er fra 2016, avslutninga på den første sesongen. Det bruste av pionerånd og engasjement.

Nå er andre sesong over, og laget endte på en sterk andre plass i serien. Men det har vært motbakker og kanskje litt mindre sprudlende smil til tider.

Nå skal sesongen oppsummeres og planer legges for neste sesong. Da kan det være greit å ha tråden med tilbake fra starten.


Se på disse engasjerte trenerne når det fortelles. Her går det i tegnspråk til og med…


Men håndball er jo en idrett der hender og tegnspråk er av vesentlig betydning, så da hører det jo med i litt festlig lag også.


Damelaget har ikke bare blitt profiler for så mange på banen. Men de har også blitt profiler utenfor banen. Her har de brukt både hender og hode til annet enn å spille ball.


Et lag som vet å ta vare på sine sponsorer, blir tatt vare på. I et stramt sponsormarked så er samhørighet mellom lag og sponsor veldig viktig.


Det har vært mange endringer på laget fra denne troppen i første sesong. Og det vil sikkert bli flere i kommende sesong. Men vi håper det blir en sterk og mangfoldig tropp med gnist og lojalitet som jo er kjennetegnet på RIL.

Dere skal vinne kamper, dere skal vinne publikum og dere skal ikke minst vinne sponsorer. Men la det være en oppgave fylt av gnist og humør – for dere skal ha det gøy når dere gjør det.


Særpreget å klare å holde en seriøs fokus på både håndball og på privatlivet, er vakker og den skal dere ta vare på:) Og ikke minst samspill mellom lagets ulike funksjoner og sponsorer. Da kan man dele både glade og tyngre dager.


Hjertelig takk for sesong nr. 2, og lykke til med forberedelser til neste sesong,, dette blir spennende. Det blir også jakten på nye sponsormidler.


Vi gleder oss til Saltdalshallen igjen fylles av fest og underholdning!

 

Bilder og tekst: Jan E. Håkonsen

Kor i Salten…

Det er sagt og skrevet mye om det å synge i kor. Men det er ingen som får vite sannheten før de selv begynner i et kor. Denne helga har det vært korseminar og ledermøte og årsmøte i Salten krets og Korforbundet. Jeg har fått en velsignet godkjennelse av deltagerne på korseminaret om å blogge litt om det. 

En spent gjeng som samles fredag ettermiddag for å være sammen til kvelden og og lørdag formiddag. Men menge kjenner jo hverandre fra kortreff og stevner. Dette seminaret gikk for det meste på sangteknikk. Og der tror jeg ingen noen gang blir utlært. Og her er vår eminente instruktør. Navnet?,,,, ja da får du studere hvem som har arrangert de sangene vi øvde litt teknikker på …

Og her kommer de sangene. Kjente og kjære,, Men Ola Bremnes sin “Har du fyr” er arrangert i Ola sin originalversjon av sangen.

Og kom ikke å si at korsangere bare skal gi fra seg ord og toner, konsentrasjonen og lytte evnen er jaggu til stede. I alle fall når det handler om sang og sangteknikk. 🙂 Bare se her….


og her,,,,


,,,og ikke minst her…


Det er bare helt utrolig,, Og i pauser går praten livlig. Det deles erfaringer på kryss og på tvers.


Men alt har en ende, også når det gjelder arrangementer for kor – dessverre. Og da lurer man på om det blir en klem…


Jaaaaaaaaa.. jaggu det ble det 😀 Med andre ord.. helt perfekt som det alltid er og skal være 🙂


Inspirert av dette så skrev jeg disse orden i dag tidlig mens jeg ventet på at Årsmøtet skulle begynne….

 

Sangen lyder med samstemt klang.

Kor venner samles atter en gang.

Deler på smil gjennom vakre toner.

Fra mange kor de sammen kloner.

 

Skaper en enhet med nye teknikker.

Alle er enig og alle nikker.

Å synge i kor burde alle gjøre.

Selv uten å ha det største gehøre?.

 

Det er ren medisin og så sosialt.

Det finns ikke ord som rett og galt.

Det er sammen vi alle skaper og deler.

En balsam og varme for hjerter og sjeler.

 

Bilder og ord – Jan Håkonsen