Den innbarka lofotværingen…

Lofoten uten måser, må vel antagelig bli katastrofal av mange grunner. Jeg har tatt mange bilder av måser (måker i sør..). Men her kommer en liten kavalkade fra vår første dag på bua.


Nå skal ikke jeg påberope meg noen grundig kjennskap til hvordan “Måse-samfunnet” fungerer. Men at de har et vakt/speider system kan det ikke være noen tvil om.


Når det oppdages mat så går alarmen.. og der èn er…



Men nå var visst ikke dette ønskeretten, for det gikk rimelig rolig for seg. Men for sikkerhets skyld, var det greit å holde seg i nærheten..




Landing og letting er ganske fascinerende å se på uansett type sjøfugl. Og nå er det vel ikke lenge før flyge trening for årets kull..


Aha, et lite dun nøste under terrassen til tanta til min kjære…



Nei… TO dun nøster var det. Og de ble litt forskremte og følte seg innesperret. Så de tenkte kanskje at om de snudde ryggen til så var det ingen som så de…


Jeg måtte jo prøve macro’en på tanta til min kone sin Orkide, og jaggu var det noen som så fugler her også…


Men sånn så den ut i en mer normal vinkel..

 

I dag kom sola, så i kveld skal vi jakte på Midnatt sola, så kanskje kommer den her på nettet i morgen 🙂 Ha en vakker mandag kveld. 🙂  

 

Ut og plukke kongler, og så mye mer….

Lofoten er jo et vidunderlig sted, og vi skal jo dit om en liten uke, og ha to herlige uker der. men de mangler jo trær,, i alle fall furu trær, så da må jo vi bidra når det er ønsket til å lage dekorasjoner av,,,


Men Lofot lam er en merkevare, men det har vi da i bygda vår også..


Og fine er de jaggu meg også… Men så var det kongleplukkinga, i et ganske spesielt område. Om vi har krysset noen vernegrenser, så får det bare våge seg.


Her er både nasjonalpark senter og masse natur, og ikke minst kultur også…


De to kunstnerne “Adde/Zetterquist” har bodd et langt liv i pakt med naturen, og dette kunstlokalet er mer enn verdt et besøk,, Og i tillegg er det utformet på en helt spesiell måte.



Makan altså,, det var jo KONGLER, dette skulle handle om… og de vokser på sånne bartrær..og i dette området er det et utrolig utvalg av sånne trær..


Og man trenger ikke gå en gang. Men å plukke kongler fra sykkel,, altså, det er ikke å anbefale..  Men det kan faktisk gjøres til forskjellige tider.


Kanskje ikke rart at Artic Race har sans for bygda.. les HER




Men for all del.. verken sykle eller gå for fort, da går du glipp av veldig mye vakkert og artig..



Og elva er både synlig og hørbar,, og ennå preget av snøsmelting..


Jada, vår følgesvenn, Sky som er hunden til vår yngste sønn, har respekt for både hengebru og elva..


Men med et smil og øyekontakt så går det bra,,,


Men det var jo kongler dette skulle handle om.. og det plukket vi mellom masse vakre trær..


Og her er enda et bevis på at vi faktisk gjorde det.. men MÅ bare ta med noen blomster bilder..



Til informasjon så finnes det botaniske herligheter i samme område, som har gledet botanikere fra hele verden i mange år.. så bare ta en titt HER..

Er det rart man er glad i bygda man bor i… 😀

 




 

 

I fødselenes kamp for livets rett.. litt sterke scener…

Jeg har jo vært innom dette tema en gang før på denne årstiden. Selv var jeg jo så heldig å få oppleve å være aktivt med under fødselen til mine to sønner, og den første i 1972. Og det var ikke helt vanlig på den tida. Men nå er det jo litt annet jeg skal blogge om da…


Det er vel ikke noen tvil om at det er noen gravide og avventende sauer i denne båsen. Og som jordmora sa til oss i 1972… “Husk at det som er kommet inn må komme ut….” Og NÅR de har gjort det.. så er de jo utrolig søte.


Og her er neste “mamma” som står for tur. Og det er trillinger på gang, og ikke alt går så greit som det aller helst burde..


Hun må ha hjelp, og for meg som ikke er helt vant med dette, så ser det dramatisk ut…


Og etter intens jobbing så fikk jordmora fra hine hårde dager rett.. det som er kommet inn må komme ut..


Jada, jeg sa det jo .. det ser dramatisk ut… og det er det jo også. Men det gikk bra denne gangen.. og mora er erfaren ..


Og det gikk jaggu ikke lang tid før interessen for fotograf og kamera var på plass…

Og da gjelder det å få stelt seg litt og gjøre seg lekker for fotografen, og det er det ikke noen tvil om da de klarer.. bare se her..


Og jaggu vil ikke mødrene delta i foto seansen også…


Tekst og bilder  er mine 🙂
 

Vååår… også i nord…

Sola skinner og himmelen er blå og det er vindstille. Du kjenner et sug i magen. Det aller meste av snøen som fanatiske ski elskere jublet for i påska er nesten borte. Sjura/skjæra er på partnerjakt, og du får jaggu litt tenning bare av å se på. Da blir man fristet,, fristet til å ta en liten fotosafari. Så da tok jeg med meg kamera og dro til et frilufts område vi har ganske så nære sentrum. Det ligger ved fjorden.


Her det laget til ganske så mange muligheter for kos og aktivitet. Men jeg skal la bildene tale…. 



Jada, discogolf til og med.. uten at jeg har prøvd det..




Bildet over er mot sør, og det under mot nordøst—


Og da tar vi med et mot sørøst også…


Og til slutt litt informasjon fra området.. og det var en herlig tur 🙂 

Upps,, glemte litt HMS…

..og et av de sikre vårtegn.. ha en fin dag og nyyyyyt våren 😀 

Mine bilder… alle som et 😀 


 

Ut på tur, under Storflåget.

Storflåget, eller Fiskvågflåget er et landemerke i bygda vår. Det ble jo godt kjent under krigen da tyskerne malte et digert hakekors der. Men lokale patrioter  malte et norsk flagg over i sene nattetimer. Og der er et yndet turområde hele året. Og lysløypa passer forbi der.


Bygda vår er visst også et yndet område for naturnvernere, for ca 70% av arealet er vernet. Og det er ikke en liten kommune arealmessig, omtrent nøyaktig like stor som Vestfold fylke. Også dette området, og Fiskvågvannet like ved.


Det er mye fin natur rundt der.. selv om fjellsiden er bratt. Og det fine med området er at det ligger bare noen hundre meter unna sentrum i bygda.




Men ikke alle hadde tid til å nyte naturen ….. 



Men når det luktet bål, våknet interessen…


Og særlig når duften av grillet pølser spredde seg…


Men det er mange sysler som kan gjøres når snøener kram..


Men intet varer evig.. så når bålet var i ferd med å brenne ut så var det å pakke sammen og takke for en herlig dag…


Og jeg kan garantere at det kun var fotspor i snøen som var igjen etter oss når vi forlot området…


Ikke så mye som en kaffekopp stod igjen.. så det så…

Alle bilder er mine 🙂  
 

Det kribler både her og der,,

Husker med gled når man lagde hoppbakker for oss selv og for flasker, så her var det full fart i går med å lage for små figurer…


Og det snødde tett.. men var en deilig temperatur…


Da løftet jeg blikket,, og fulgte mine egne spor…  det er jo i slutten av mars joooooooo……..


Sukk.. mye tomme potter…


Meeenn,, klarer man å la være… ??


Jada,, jeg er bittelitt håpløs. Men det er bare i den ene enden 😀 Ha en vakker påske 🙂 Sender med et bilde som intro til mitt neste innlegg…

 

Ut på tur…

Ja nå må jeg skynde meg å si at dette er en biltur, men i nærområdet av der jeg lever og bor med min kjære. Og det er her, i en kommune som er på størrelse med Vestfold fylke. Med et hav av muligheter for naturelskere. Her har vi fjord, fjell i massevis, en god lakse elv. Dalen går fra Saltfjellet og Polarcirkelen i sør til et stykke ut i Skjerstadfjorden – som til slutt ender i den verdenskjente Saltstraumen.


Jeg var på tur fra det jobbengasjementet jeg har for tiden. Sola tittet frem, kamera lå i baksetet. Så slo det meg at det vrimler jo av vakre naturbilder her på bloggen, og jeg har fått presentert så lite av naturen i min vakre bygd.


Så jeg kjørte ikke hjem. Men jeg tok turen opp Fylkesvei 812, som du kan kjøre av E6 og inn på. Da kommer du til slutt inn på Kystriksveien, som også er kalt verdens vakreste veistrekning. Om du vil så kan du finne ut mer på disse linkene…

Fylkesvei 812 – HER

Kystriksveien – HER



Det var faktisk mye mer snø på fjellet enn jeg hadde trodd… Og da røper jeg jo at jeg dessverre ikke er der for ofte…


Så enkelte trær har bært tungt i vinter. Men nå er jo sjarmen her i landet, at det ikke er lov hugge ved for hvem som helst. Og når det er sagt, så kan jeg jo legge til at nærmere 70% av vår vakre kommune er vernet på en eller annen måte.


Dette bildet er mot vest. Brøytestikka er med for å prøve å vise høyden på brøyteskavlen. I bak kanten ligger en geitseter hvor det er full aktivitet om sommeren. Der er også en kafè som muligens mangler drivere for tiden. Så jeg kjørte dit, og snudde. Så her er jeg på tur ned mot dalen igjen.


Her ser vi mot nord og tettstedet Rognan, Og skimter Skjerstadfjorden . Dalen er sørvendt. Som Trygve Hoff skrev og sang om. Her skulle jeg lagt ut link til “Stillferdi`ønske” av Trygve Hoff” der han synger om dalen min. Jeg klarte ikke finne den på Youtube. Så her kommer bare et klipp av noten vi bruker i mannskoret…


Han ble jo født her i bygda og bodde bare et par hundre meter unna meg, så jeg husker han godt.

Men nå et bevis på at det er en fjellvei jeg kjørte på, men ganskes å brukbar standard..


Og vel nede traff jeg på noen unge sambygdinger. Jeg har ikke tro på at det finnes noen gryende komponister blant dem. Men de har helt sikkert sine kvaliteter.

Da takker jeg alle for turen, og håper de som aldri har vært innom på disse trakter, får anledning til det en vakker dag. Ha en nydelig fredag og helg rundt om i landet.

Bilder og tekst: Jan Håkonsen

 

 

Akkurat nå..


Det nærmer seg påske. Og da kommer det familie hjem.. barn og barnebarn og vi håper på oldebarn også 🙂 Og da var det spesielt å komme ned fra soveromsvask og se dette synet fra vinduet. SÅ jeg måtte bare ut på terrassen.. med kamera


At sola går ned før fire her, syns kanskje mange er vel tidlig. Men husk da at det ikke er lenge siden den åpenbarte seg etter vinterhvilen. Så vi er faktisk mer opptatt av at den dukker opp igjen, enn at den forsvinner på ettermiddagen 😀

Bildene er tatt i mot vest  i vår vakre dal.. det kommer et blogginnlegg om vakre Saltdal frem mot helga. 🙂 Og neida.. jeg er ikke sponset av noen som helst for å fortelle om min kjærlighet til den bygda jeg bor i 😀 så det så…

 

Man setter spor så mange steder…

Gjennom livet så setter man spor.. på så mange måter. Noen blir synlige lenge og noen forsvinner  av ulike grunner,,,

Ojj.. skremte jeg de når jeg svingte inn her og bilen satte spor i snøen… det var ikke meningen..

Neida.. ser visst ut til at de er i ferd med å sette sine spor i vann og snø..

Og her fikk jeg et innspill fra Unni om å en sang som jeg har hørt lite på, men som passet godt til bilder og tekst. Den kan du høre HER – og det er Åge Aleksandersen med kor.

 

Den sort hvite stillheten er ganske vakker, og så senket roen seg fullstendig.

Og da sa jeg stille farvel og kjørte hjem og satte noen nye spor…

Og enda noen ,,,,

For jeg måtte jo se på frukttrærne jeg planta i fjor…

Men  det er håp,, nå begynner sola og sette sine spor, og da er det virkelig håp om vår og sommer 🙂

Bilder og tekst: Jan Håkonsen

 

En rar vår – men vår blir det

 

Våren kommer likevel

Det går mot en vår uten spirer og frø.

Med drivhus så tomt at det gjerne vil dø.

Kjære, la smil og latter få runge.

Møt ikke våren med tanker så tunge.


 

Se på de vakre fra fjorårets sommer.

De trosset regnet som strømmer og flommer.

Men årets sommer i nord og i syd.

Skal vekke den herligste sprudlende fryd.

 

 

Jeg klipper og limer av tanker og ord.

Sender et ord til dit hvor du bor.

Det lysner og går i mot vakre tider.

Med blomster og flora på dine stier.

Tekst og bilder – Jan E. Håkonsen