Jeg måtte bare prøve å være litt morsom for meg selv her på hotellrommet på Zefyr sykehus hotell nå i kveld. Og tar sjansen på å legge ut dette uten særlig bearbeiding. Men i de ukene jeg reist at og frem til sykehuset så har været skiftet ganske så mange ganger.. Mæn vi står han av,,,
Det kjæm som ei bombe. Når sørvæstramlingen klaska tell dæ i hauet, så skinnhua sig to nummer nedover ørann. Du steike ta kor stygg han kan vær. Da gjeld det å holde kjæft, så ikke gebisset blir omplassert i kjæften.
Mæn vi står han av…
Og kor han kan holde på! Skifta fra næglebett frost, tell de mæst søkkblaute regnskurann som finnes. Glarholka sprætt fræm og skin som ei nyvaska barne rompe. Mæn prøv bærre å gå ut! Du allmæktige, det ligg jo strødd med lårhalsa bort etter veien. Og du mærka ikke at du ligg dær å gaule, før blåsten har sletra dæ en kilometer unna.
Mæn vi står han av..
Fire årstida? Pessprat! Vi har minst åtte. Og de kjæm hulter tell bulter. Vi skulle vært fødd med pigga under føttern og svømmehud mellom fingrann. Mæn vi e jo fødd med ski på føtter?n sei de. Nåkka så domt. Hadde vært mye beire om vi var født med shorts på. Vi rækk jo knapt å vrænge av oss ullunderbuksa før sommer’n er over.
Mæn vi står han av..
Mæn vi bannes.. nån av oss i alle fall.. Det bli liksom litt puslat å stå å klore sæ fast i det du får tak i, når du skal bærge søppeldunkann, og si: «Gidameg som det blåser i dag»
Når det går mot høst, og det sakte men sikkert blir åpenbart at sommeren er over, da tutes ørene fulle av: “Nå er det slutt, nå er det over…”. Og gjerne ispedd de mest tragiske beskrivelser av sommerens skuffelser. Og gjerne fra de som stønnet litt ekstra de dagene temperaturen rundet tjue grader.
Men er egentlig hvert minutt i livet slutten på noe? Jeg velger å tro at det er begynnelsen på noe… Så når tro kan flytte fjell, så må den vel jaggu klare å flytte på en liten stein???
Så jeg satte meg ned å krota litt i skriveboka mi… og tok med meg kamera og tok noen bilder ganske så kjapt ikke så langt unna her. Men jeg holder rimet og bildene litt fra hverandre.
Naturens enorme omstillingsevne er like imponerende vakker hver eneste vår.. hver eneste sommer.. hver eneste høst og hver eneste vinter. Tenk de enorme forandringer som skjer gjennom noen korte timer og dager. Og liksom for å understreke disse fenomener – så hender det at naturen gjør noen ekstra krumspring.. Leker gjemsel på en måte..
Ja, den kan balle seg inn enda mer,, og jeg var nok en time for sent ute,,
Men det er jo vakkert selv om det meste spektakulære var over…
Når man ser innom sosiale medier. så der det ikke tvil om at en relativt landsomfattende desperasjon sprer seg. Og den er av meteorologisk karakter. Og noen er omtrent trøstesløse og gyver løs på vinterbrensel og fyrer for livet for riktig å sende røyksignaler opp til de høyere makter..om at NÅ altså.. er grensa nådd. Men nå skal ikke jeg ta på meg noen rolle som snill værgud. Men det er faktisk mye lettere å dokumentere hva som har vært enn hva som kommer til å bli… så bare se OPP .. under kan skje..
Blå himmel og kink i nakken.. en herlig kombinasjon. Og himmelen her er ikke eldre enn fra for 4 år siden. og over vakre Engeløya i Steigen. Og hva fikk våre øyne skue omtrent på slaget midnatt samme døgnet…
Og i horisonten, der rager Lofotfjellene mot en vakker midnattsol og lover det aller beste. Og som mange har sett så har vi nettopp vært der. Og vi skal tilbake i midten av juli. Og da er jeg sikker på.. trur æ.. håper æ.. altså.. da er jeg brennsikker på at det kommer bilder som dette.. som er tatt fra den bua vi pleier å bo i når vi er der hver sommer… vakre Lofoten…
Unstad i Lofoten er kjent i surfer miljøet verden over. Og er ansett som et av de beste surfing steder i verden.. I dag var det såpass vær at vi ventet med hjemreisa til i morgen. Så vi var en tur oppom der og tok noen bilder. Men jeg må si med en gang at det ikke var enkelt å ta bilder i masse vind og når det regnet vannrett… og ikke har jeg beskyttelse for linsa heller.. men legger ut noen bilder i rask rekkefølge,,
Jaggu ble det tur i dag også på meg og madammen, ut mot kystriksveien. Ja den har jo et annet navn også,men det får folket finne ut av selv 🙂 Man kan da ikke legge alt på sølvfat heller 😀 Men om noen har lyst på en spesiell rute fra trøndelag og et godt stykke opp i nordland og ikke er redd for ferger., så er den ruta å anbefale. Fra oss så kjører vi over et fjellparti og inn i nabodaler og kommuner, en kjøretid på ca en times tid, så er vi ute mot havet, Men det er enda snø på fjellene…
Men det tiner, og det er vakkert når bjørka grønnes i snøen…
Da var vi fremme der vi pleier å sitte og kose oss noen ganger hver vår og sommer… det er litt sånn “Ut mot havet” , og den berømte Saltstraumen ligger ikke langt unna. Men det får jeg komme tilbake til en annen gang.
Nå blir det noen glimt av hva vann og stein gjør med hverandre over årtier i nærkontakt…
Og her har tydeligvis sjøfugl sitt spisebord hvor de slipper ned skjell og kråkeboller til middag…
Ble jo jaggu sulten av å se på det der gitt….
Men sånne greier vokser det ikke har, det kan jeg love dere….
Men disse vokser her..og de er ikke kravstore det kan man trygt si…
Og for å bevise at det er jeg som har tatt alle bildene.. så må jeg jo avslutte med en selfie..
De aller fleste stifter bekjentskap med en kirkegård ganske så tidlig i livet. Men det er utrolig hvor forskjellig forhold man har og får til et sånt sted opp gjennom livet. Nå går jeg ikke rundt og innbiller meg at det er det blogg innlegget som “verden” har ventet på, men jeg tar nå sjansen å lage et likevel. Når man er i min alder så er det jo en levende påstand at det første man leser i lokalavisa er dødsannonsene. Og det kan meget godt stemme.
Dette er bare et lite utsnitt av kirkegården her på stedet. Den eldste delen ligger oppe til høyre og bak kirka som kan skimtes bakom trærne. Denne delen er over 20 år, og i fjor åpnet en ny del bak meg/fotografen. Og samtidig ble denne delen renovert med bedre forhold for stell av kirkegården.
Jeg har min far og min svigermor gravlagt på denne delen av kirkegården. Jeg har jo en kone som har en sterk og god fokus på at gravsteder skal holdes i orden. Og der er jeg ved litt av poenget med dette innlegget. Hvordan vil kirkegårder bli tatt vare på i fremtiden? Jeg kjenner flere som steller en rekke graver. Og det er ikke noen liten jobb fra vår til høst, og gjerne til jul også.
Jeg får vondt i meg med tanken på at det skal bli slik om noen år. Og dette bildet har jeg lånt på google. Men spørsmålet er relevant, hvor mange vil bruke tid og penger og krefter på å stelle gravene til sine slektninger i fremtiden? Jeg har ikke noe svar på det, og jeg er såpass gammel at jeg vil ikke spekulere for mye på det. Men jeg kan betro de som ikke har brukt mye tid på det, så er det en spesiell ro og fin atmosfære på en kirkegård. Og det er mye vakkert å se, og mye historie man kan lese når man vandrer rundt.
I dag når vi var innom en tur og så hvordan natta hadde vært mot blomstene vi satte ut til 17 mai, så tok jeg meg en runde med fotoapparatet. Jeg fikk lyst til å fokusere på fugler. Og jeg skal vise et lite utsnitt av den mengden av fugler jeg så på den turen jeg hadde i dag.
Både parvis og enkeltvis…
Både hvite og sorte,,
Både med nebbet mot sky, og mer overvåkende blikk..
Noen prøver til og med å gjøre tilnærmelser med vekslende hell…
Og noen tar oppgaven med å overvåke gravstedet veldig seriøst…
Det er så mye nydelig å se på en kirkegård. Og kirkegården her på stedet er vakker og velstelt. Jeg håper jo at kommende generasjoner vil føle samme respekt og lyst til å ta vare på sine etterlatte og den kirkegården de sogner til. Fuglene kommer i alle fall til å gjøre det, både de levende og vakre symboler som dette…
Gratulerer med dagen rundt om i landet. Her i nord skinner sola og jeg har fått plantet ut litt av mine stemor som var så snille at de akkurat rakk og blomstre til dagen. Jeg ønsker alle en nydelig dag på alle måter 🙂
Omsider så var all snø borte fra plena og da dukker det opp alt som lå der når snøen kom.. det virker bare som det har blitt så mye…mye mere.. Her er det bare en bitteliten flekk igjen.,,
Jeg prøver å snike meg inn på terrassen, og late som jeg ikke visste hvor riva var. Men jaggu var jeg ikke kjapp nok til å gjemme meg før skyggen fikk kloa i meg og pekte mot Prestegårdsrosa…
Prestegårdsrosa skal dere forresten få se i blomst.. den er vakker men har en kort og hektisk blomstringstid. Men her er den nybadet av vår regn 🙂
Og regn og skygger.. her speiler syrina seg i sølepytten og kanskje så begynner det å komme knopper på den før 17 mai.. om det kommer litt varme..
Men herligheta, her glemmer jeg meg helt bort. Dette går jo ikke.. hengeren er jo helt tom, men i alle fall henta ut etter vinterlagring i garasjen..
Upps,, her ligger visst noe gammelt hageafall, hvor i alle dager kom det fra da..
Jaja,, ble det ikke med i fjor så blir det med i år.. Og enda jeg har saget ned to digre hengebjørker og ei lønn.. og kun har ei lønn og noen små busker igjen..så blir det noen sekker…
Opp i henger med de.. orket ikke telle en gang.. men antar det var over 25,, upps,, kunne jo blitt en konkurranse det der :D.. men nå var det forsent…
Da bar det avgårde på søppel fyllinga,, heldigvis så er det utvida åpningstider om sommeren…
Fremme, ser ut som det er flere som har hatt samme prosjektet på gang.. Og tydeligvis en del andre prosjekter også..
Da var det å ta farvel med fjorårets pryd i hagen. Og da kan man konsentrere seg om kommende sommer..måtte den bi av samme kaliber som i fjor..
Så bar det hjemover og en tur innom drivhuset og potte om stemor,, det haster jo med å få blomster på de til 17 mai.. pjuhh..jeg er visst på hælene her.. men måtte stoppe og ta en titt utenfor drivhuset..
Smiler..ha nå tålmodighet da..alle løker og peoner har jo bare såvidt titta opp av jorda.. men det kommer .. det kommer..snart så blir det sommer.
