Hvorfor lar vi så mange dager bare passere i livet vårt uten at vi virkelig “tar og føler” på de, som de gaver de egentlig er? Vi aner jo ikke hvor mange dager vi har fått tildelt og når den siste dagen er der. Kanskje venter vi for mye på de store begivenheter, de store øyeblikkene -og lar alle de vakre små øyeblikkene passere uten å legge merke til de. Det er sikkert andre måter å gjøre det på enn å begynne å blogge. Men det er ikke tvil om at evnen til å observere ikke har tatt skade av det 😀

Vi har jo stua full av gjester for tida, hele 29 stykker. Men de får nå bare lov å være inne på natterstid – og etterhvert bare når det er fare for frost. Men det er jo ganske spesielle dager og nærmest bære “hagen” ut og inn hver morgen og kveld.

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Men når morgenen er der..  ut med dere…

Det var et vakkert vær i går, og det samme i dag faktisk. Sol og vakkert men kjølig i lufta. Siste bloggen min viste vel at det faktisk er mer snø på fjellene rundt her nå enn det var i påska. Men at naturen kan eksplodere fort fikk jeg se på en liten runde utenfor her da jeg skulle slå av ovner og lufte i drivhuset…

Og tulipaner og liljer og alt annet rundt drivhuset er våknet til liv,, og det er også mitt vakre lønnetre som ikke er helt vanlig på disse kanter av landet…

Litt senere på dagen kjørte vi en liten tur og hva så i da vi var på tur hjem?,, joda, bare et par kilometer utenfor sentrum her så hadde denne flokken funnet seg et jorde og beite på…

Jeg måtte snu og kjøre tilbake for å ta bilde, men jaggu var de vare,,, de trakk seg behørig unna og fulgte med i mine minste bevegelser…

Da jeg var og handlet litt senere så tok jeg meg en tur ned på kaia. Det er noe eget å være der og tenke tilbake på det yrende livet det var en gang mellom det utall av båtbyggerier som lå tett i tett i fjæra. Kommunen er jo viden kjent for sine båtbyggertradisjoner..

Faktisk så var det flere båter der nå enn det har vært på lenge. Det er tydelig at veteranbåtlaget har masse arbeid fremfor seg, og kanskje blir dette en ny giv i de lokaliteter som ble bygd for den type aktivitet.

Og de gamle bryggene er tatt vare på. De har jo gitt sitt preg til dette tettstedet i mange år. Og de brukes jo til litt forskjellig aktivitet.

Ja, dette var litt av det jeg brukte dagen i går til. Det var jo til mye annet også, men som en liten illustrasjon på å ta vare på noen av de øyeblikkene man møter gjenom dagen. Men for all del, man kan ikke ta vare på alt som enkelte gjør.  Alt har sin ende, og jula er vitterlig over nå,, så det så…

Grip dagen og nyt den, den er din og bare din… 🙂

Copyright: Jan E. Håkonsen

Nå pauser vi alt, hopper i bilen og kjører en 1. mai tur sørover. Det er neppe nødvendig med kart og kom pass, for jeg har GPS i bilen, og dessuten er det jo bare en vei, nemlig den kjente og kjære E6 som jeg har blogget om også. Men for at ikke folket skal lure om jeg tuller med de.. så tar jeg med kompasset….

Så da kjører  vi, opp gjennom den furukledde Saltdalen, følger Saltdalselva og ser at det bare ligger en og annen snøflekk i skyggepartier. Det er sol og vakkert, men ikke mer enn fem, seks varmegrader. Og vi er ikke alene på tur. Det er jo tradisjon med MC slipp på første mai, så det vrimler av motorsykler over alt langs veien….

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Her stoppet vi og spiste litt, og tok en tur ned langs en vakker tursti bare for å kikke litt. Og vi gikk over hengebrua. Nå legger jeg bare ut noen bilder etter hverandre så får dere studere uten skravlinga mi 😀

Men vi skulle jo sørover… opp til bilen igjen.. og ikke mer tull 🙂

Og når vi har kjørt ca en times tid hjemmefra mot sør, så åpner det seg et landskap som kanskje frister den mest infame hater av vinter 😀 Ja ikke vet jeg, men det er i alle fall god plass og til de grader åpent og innbydende.Og jada, jeg kjørte rett . jeg kjørte mot SØR!

Bare ta en titt på noen bilder derfra…

På tur hjem stoppet vi og jeg tok meg en tur ned til elva. Men den var ikke kommet i skikkelig vårform ennå.. men det kommer nok er jeg sikker på.

Men hadde vi kjørt noen få kilometer lenger mot sør så hadde vi kommet frem til “The Artic Circle” – eller Polarsirkelen. Men det kan tenkes jeg heller lager et innlegg derfra når det er full sommer og kanskje midnattsol som på dette bildet jeg har lånt på google 🙂

Copyright: Jan E. Håkonsen

Jeg har gått fullstendig rabiat her, så til de grader langt over støvleskaftene. At jeg begynte å blogge er jo i seg selv ille nok, men at jeg skulle involvere meg i matblogg?!?!?! Det hadde jeg aldri trodd. Men man skal jo som kjent aldri si aldri, så det får jeg overlate til ”Gorrhysa” 😀 ÅÅÅÅ,, dere vet ikke hva det er ?? Nei det nordnorske språket kan være en smule kinkig. Men klipt ut av nord norsk ordbok, så blir det sånn:

• gorrhysa: tvilsom/sleip person, kan også brukes direkte til nordlendinger uten at de tar anstøt av det. Eks; Du,di gorrhysa,kor har du vorre?

Men dette er jo en ren fornærmelse til dette vakre individ som svømmer intetanende på de store dyp og kan forvandles til så mye godt. For eksempel til det som bare fristet meg så til de grader om å ”hive inn håndkleet” og lage et matinnlegg. 😛

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Sånn ser hysa ut, eller også kalt kolje og er en torskefisk, spesielt godt velegnet til fiskemat. Og nå bruker vi å kjøpe ca 15 kg med rund fisk på denne tida og fileterer og lage fiskemat av. Men det hadde skjedd en misforståelse, så vi fikk levert 17 kg med ren filèt, og det er MYE . 

Her roter madammen i den ene kassen med is og filèt som er plasser i snøen på terrassen. 

Her utføres den egentlige jobben. Renskjære 110% beinfritt, tilsette løk og krydder, egg og væske, som er både , lactosefri melk og fløte og fiskekraft. Her holder jeg meg laaaangt unna, ja jeg kan til nøde raspe muskattnøtt 😀

Så her er min jobb, og forvandle fiskefarsen til lekre fiskekaker. Som dere ser så begynner det å ta form, i alle fall som fiskekaker. Og jeg kan love dere at det forsvinner en og annen helt andre steder enn i kasserollen 😛 

Men det blir jo noen fiskeboller også. Den fryser vi ned i krafta så holder de seg utrolig godt.

Og her var vi i mål etter dagens teamwork på kjøkkenet. To store fiskepuddinger, 100 fiskeboller og 230 fiskekaker. Fiskekaker og fiskepudding blir vakuumpakket før frysing.

Og DA regner jeg med at dere skal slippe matblogg fra meg på en stund.. men som sagt.. man skal aldri si aldri. Takk for titten og kos dere 😀

Copyright alle bilder: Jan E. Håkonsen

 

 

Våren, denne herlige tid hvor det spretter og spirer i alt som har ligget dødt av planter og busker og trær. Der sevja ikke bare stiger i stammer og stilker, men overalt i hele vår herlige natur. Det er parringstid. Det foregår en dramatisk kamp i naturen for å finne seg en make sånn at arten kan videreføres til nye genereasjoner.

Nå googla jeg “parringstid” og det var ikke måte på hva som dukket opp av varianter på akkurat det temaet. Det er tydeligvis et tema som opptar fotografer “all over the world”. Nå har jeg jo nettopp begynt på fotokurs, og bare ferdig med første dagen. Så jeg er ikke kommet helt dit at jeg våger meg til å forevige sånne seanser ennå. 

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Men det er et faktum at hele naturen oser av kjærlighetsforhold, av korterere og lengre varighet. Med en bokstavelig talt “dyrisk” fokus på å befruktningsprosessen. Men dere får google selv om det frister med noen sterkere scener fra denne hektiske aktiviteten som utspinner seg på de merkeligste steder i naturen.

Men det hele er jo vakkert. Og det er jo bare så til de grader naturlig at de aller fleste ikke legger merke til det. Om man ikke har en liten fotograf i “magem”.

Vi kjøpte oss ny bil rundt juletider i fjor, altså for noen få måneder siden. Dette er jo den første våren den opplever og fikk være med meg ned i sentrum i dag og parkerte pent og pyntelig utenfor Rema 1000. Men at “krake søker make” gjaldt for biler også, det må jeg si at jeg aldri  har opplevd før. Men nå er jo bilene blitt rene datamaskinene som nesten tenker av seg selv. For bare se hva jeg fant når jeg kom ut fra butikken.

Nå er det min bil til venstre da. Og ikke har jeg peiling på hvem av de to som tok første initiativet til denne ”daten”, men jeg antar det var min siden den andre ikke var der når jeg parkerte. Også en nordlending og en trønder,, jaja,, det har jo gått bra før. Nå er jeg jo ikke sikker kjønnsfordelingen her, eller hva som har skjedd mens jeg var og handlet. Men jeg håper på det aller beste.

For jeg kan ikke akkurat si at jeg har lyst å begynne å ta vare på en skokk med tråbiler rundt juletider.  😀

Så moralen må vel bli at følger man med rundt seg så er det ikke måte på hva man får øye på 😀

Takk for titten og ha en fin dag 🙂

Ja nå ligger vi jo ikke akkurat langflate og krøller både fingre og tær for å holde oss her oppe i nord. Og vi bor jo her fordi vi vil og elsker de steder vi bor på. Jeg har bodd noen forskjellige steder i mitt liv. Og jeg har sagt det noen ganger, at der du trives når du setter fra deg skoa innenfor døra, der er ditt hjem. Og der man er født og har tråkket sine barensko, ja det er vel ikke tvil om at det er noe spesielt.

Furua er et kjennetegn her i bygda, og ga grunnlaget for en tradisjonsrik båtbygging over flere generasjoner. Og som vi mennesker så klorer den seg fast på de merkeligste steder. Nå er det jo ikke mangel på natur så mange steder i Norge, men vi har alt fra høgfjell til daler, fra fjord og til elv. Men man skal jo ikke lytte på ”innfødte” når de sier noe om det stedet de bor på. De er ikke de mest objektive.. 😛

Siden jeg var i skrytemodus, så må jeg ta med et bilde fra lørdag som viser fjorden innover mot der jeg bor. Nå er ulempen at fjorden har lite preg av skjærgård.

Det var jo hit turen skulle gå, til Junkerdalsura. Den er faktisk veldig godt kjent for en mengde svært sjeldne planter. Det er sikkert mulig å google noe om det for de som er spesielt interessert.

Men sånn så stien ut nedover der, og jeg var nedi svingen der fremme, men ble bare brattere og glattere. Og gamle gubber som leker ”Bambi på isen” – er ikke spesielt vakkert syn så jeg krabba meg oppover igjen (… oversatt: Madammen ba meg hute meg opp derfra…). 😛 

Men vi fant et annet sted, med mye vernet skog. Og den skal jo helst råtne ned av seg selv. Men har jo en viss sjarme da.

Ikke så mye vann i elva ennå. Men det vekket gamle bilder fra barndommen da vi seilte på isflak i elva. Men det har jeg ikke lov til å si høyt i fall noen av barnebarna hører det 😛

Men jeg måtte se et par ganger på elva, og jeg kan love den er mektig når den er på sitt mest kraftfulle. Og det er faktisk en ettertraktet lakseelv som ennå ikke har hatt sykdom.

Brua over elva er ”trafikkregulert” – det er kun lov å være en person på den om gangen. Og det har sikkert med at den er rimelig ”bevegelig”. 

Men jeg nevnte jo mat også, så her kommer den. Men vær så god og velg fra menyen. 😀

Rimelig greit å velge når det er buffèt 😀 Og da endte jeg opp med dette i første runde…

Nå drakk jeg vann til maten da.. så jeg kjørte hjem. Men skulle det knipe om så har de sykkel der. Men da må man hente den ned selv 😛 

Takk for turen 😀

Copyright alle bilder: Jan E. Håkonsen

Nå har jeg stått på hodet i drivhuset i to dager og har fått masse av overvintrede planter i nye potter og ny jord. Og i dag har jeg sådd ca 5.000 frø og har enda noen poser igjen. Jada.. bare ti still,, jeg er fullstendig klar over at jeg er gal og aldri lærer. Det vil dere få se når det begynner å spire og det blir prikletid.. juuuhuuu.. da blir det liv.. rajj ,, rajj… OG har tatt bilder så det blir nok innlegg om ikke så lenge.

Men nå er det nok for ei stund.. ! Nå er været omtrent på denne måten (unnskyld dårlig bilde i motlyset…

Så da tar jeg med meg fotoapparatet og madammen og drar ut i bygda på tur.. Og spiser middag på tur hjem ,, ett eller annet sted 🙂 Om det blir noen spennende bilder så kommer det nok en liten rapport.

Her i området hadde jeg tenkt meg, men er nok mer vinter der nå. Det er ikke lange biten derfra til Polarsirkelen.. og er et yndet sted om sommeren for botanikere og andre blomsterelskere. 

Gjett hvor det er 🙂

Ha en vakker søndag.. så blir det kanskje en fotosafari derfra 😀