Vi som liker å farte litt rundt i dette vakre landet vårt opplever jo litt av hvert langs veiene. Og det er jo ikke alt som stimulerer tålmodigheten akkurat.

Her er det bomstopp. Hit men ikke lenger. Men her havnet jeg jo først i køen, så da går det ganske greit.

Men på tur tilbake… er det mulig..??

Jaja,, ser jo faktisk enda verre ut bak meg.. Trekker pusten noen ganger..

Meeen… hva nå? Nå må jeg innrømme at disse to bildene er tatt på to forskjellige veistrekninger 😀

Men fergekøer er jo litt mer anstendig da, selv om man husker ganske dramatiske opplevelser fra år tilbake.

Men det er i alle fall greit å vite hva som er “att og frem”, når du venter på å kjøre av ferga 😀

Men jeg må jo få dramatisere litt 😛 Men man skal være en begavet dramaturg for å overgå været…

Eller for å omfatte hele naturens herligheter.. Men her må det maskinell drivkraft til for å rydde veien..

Men kua sprang, med melketrang.. 😀 Men jeg måtte jo rime litt når jeg satt sammen disse bildene..

Det kunne vært verre.

Det kan være ille og nesten fortvile.

Men det kan være verre.

Du kan gråte tårer og rope på dårer.

Men det kan gå på tverre.

 

Du kan rope mot himmel, bli kvalm og svimmel.

Men ennå kan du snerre.

Det kan virke brutalt og fullstendig galt.

Men ikke glem dine kjære.

 

Du kan like greit være dum og teit.

For nå er sannheten nære.

Du kan ikke gjøre en dritt, bare vente og sitt.

Da blir det bedre og aldri verre.

Først en siste del av vinter, en herlig vår og så blir det sommer 😀 Jeg gleder meg, det kan slett ikke bli verre 😀

 

 

 

 

 

Jeg lovte jo en føljetong om Juletreet mitt, men det blir det ikke, og takk for det. Men et innlegg til skal dere få. Med stjerneskudd til og med.

Som den observante kan se, så er det både stjerne og skudd, så det burde bli “stjerneskudd”. 🙂

Juletreet vårt.

Du vakre og frosne og iskalde tre.

Snart skal du bæres i kjelleren ned.

Tine deg opp i ei bøtte med vann.

Strutte med kvister som du bare kan. 

Når dagen den kommer så skal du på fot.

Og vann skal du få, men ikke slå rot.

Håpet det er at du spretter med skudd.

Frem til den dagen du hives ut.

Først skal du pyntes med glitter og stas.

Ryr du på gulvet så blir det et mas.

Så får vi se hvor historien ender.

Enda så er vi de beste venner.

 

Dette skrev jeg i mitt forrige innlegg om Juletreet vårt. Og da ble historien sånn…

Vi sager og kutter og fjerner en bit.

Den får slett ikke bli med inn hit.

Grenene pyntet på andre steder.

Bringe de døde og gamle gleder.

Noen ble pynt på graven til kjære. 

Noen duftet i vaser som minner.

De trenger jo ikke være så svære.

Det er vakkert når minner selv står og skinner.

Da var treet på fot, og legg merke til at vannkanna skal på plass før pynten 🙂

Litt må det pyntes på grener så grønne.

Kanskje får pynten deg til å stønne.

Gammel og god i en salig blanding.

Men her biter ingen klandring.

Den trives på treet og dermed basta.

Så den blir aldri for gammel og kasta.

Gir du ditt tre det du gir til din venn.

Omtankens omsorg med smil og med glede.

Da får du så mye tilbake igjen.

Som venner vil treet blomstre og sprette.

Ikke en nål vil falle til bakken.

Det er den varme og ærlige takken.

Ha et riktig Godt Nyttår. Plei dine venner med omsorg og glede.

 

 

 

Ja det er en tid for alt, og i dag fikk jeg omsider rotet meg ned i kjelleren for å finne frem dette. Og for de som fulgte meg i fjor høst så aner de vel tegninga…

Jepp, det var på høy tid å få montert opp min praktisk “Bod” på terrassen. Den er ikke akkurat noen skjønnhet akkurat. Men veldig praktisk og lettvint.

Litt mørkt bilde, glemte jo å ta bilder og kom ikke på det før det var mørkt. Men her ser du omtrent halvparten. Og der er vinterforsyningen av ved, to sett med hagemøbler, og en masse urner og verandakasser. Prekivert og klar for en lang vinter 🙂

Og jaggu rakk jeg å binde opp de buskene som har behov for litt ekstra støtte mot snøens mektige favntak.

Og når lønna slipper sine siste gule blader og fargelegger bakken. Da stiger en annen gul fanfare opp, og med betydelig mer action og spenning.

Nemlig! Og på søndag fylles Saltdalshallen på nytt for hjemmekamp – og ikke bare en, men to stykker. Både klokken 11.00 og klokken 14.30 (vintertid).

Kom gjerne innom og plukk med deg et lønneblad eller flere når du tar turen i Hallen på søndag 😀 Men uansett, møt opp og støtt vårt eminente Håndball lag. Dette blir spennende.

Selv forskere sier det – “Tenk litt på det” 😀 Dette er fra et blomsterbed utenfor Stormen i Bodø, men er da litt gult der også 🙂 Ha en nydelig helg, uansett hva du har for planer 🙂
 

Tusen takk til alle som la inn hyggelige kommentarer til dette innlegget mitt. Av ulike grunner så har jeg valgt å slette det. Men det kan hende det dukker opp igjen når jeg har jobbet mer med det 🙂 

Tusen takk alle sammen 🙂

Det er ikke alle steder opp mot fjellet her omkring at det står en staut kar oppe i bakken og ønsker velkommen, mens høstens vakre herlighet slår mot deg.

Det er vakkert 🙂 Her trives både folk og dyr, både vinter og sommer. Det er masse hytter rundt om, og her beiter både sau og geiter om sommeren.

Ikke rart at Naturen heiser flagget til ære for seg selv, og kanskje litt for oss 🙂

Det var nok et “lurebilde” kombinert av flaggstang og torvdekte tak på bygninger. Men det er jo vakkert både hver for seg og i kombinasjon. Dette er forresten fra ei geit seter, Men det var ingen geiter der…

Men elg var det, men utrolig usosial.. leet ikke på et øyelokk en gang..

Og masse herlige sykler. Tydeligvis en voksen guttegjeng som var ute på tur og fikk seg en matbit på Kafèen på Ljøsenhammeren.
Men vi var ikke ute etter mat for magen, bare for å nyte naturen. Og det var det mer enn nok av.

Men vi var visst ikke alene på veien, så vi havnet mitt i et artig lite drama….

Snakk om å ha kustus på flokken, mens vi passerte og la i vei på tur hjemover..

Og denne karen hadde tatt på seg smilet, og ønsket oss vel hjem og velkommen tilbake 🙂 Bilder og tekst: Jan E. Håkonsen

 

#fjelltur #ljøsenhammer #Autumn #herlignatur

 

  

 

En litt søkt tittel, men så veldig sant, dessverre…

Vakkert? Ja ikke sant, vakkert og harmonisk og idyllisk. Men hva passerte vi på tur ned til elvebredden?

Ubestemmelig bilvrak, men gammelt i alle fall.. helt nede ved elvebredden..

Og andre mystiske deler…

Men det verste var jo store dunger med piggtråd og malingsspann og hva annet som lå i den dungen…

Jeg er ingen miljøfantast i det hele tatt, men dette var et tragisk syn, og rett ved Saltdals elva som faktisk er et vernet vassdrag.

Bilder: Jan E. Håkonsen

Naturens herlighet kan man aldri slutte å glede seg over. Og egentlig burde jeg gråte som bruker naturen så alt for lite…

Naturens tåre, en Fuchsia herlig.

Fra våren til høsten den gleder deg kjærlig-

En blomsterprakt i samme drakt.

I sol eller vind, med det samme sinn.

I sorg eller glede, alltid tilstede.

Med dråpe av tåre, eller regn i håret.

De dufter og skinner, som klemmer på kinner.

Vårens vakreste åpenbaring, er som en ertefull liten raring.

Som vekker de herligste varme tanker.

Så unge og gamle hjerter banker.

Så senker den mørket over det hele.

Og vinker på vinter med kulde og tele.

Men uten en høst kommer ingen sommer.

Og før den er klar og virkelig kommer.

Skal det bli vår enda en gang.

Med blomsterprakt og fuglesang.

Så takk til naturens herlige glede.

Som lot oss få lov til å være tilstede.

Da tørker vi tårene dine og mine.

Smiler og takker, du deler det fine.

Velkommen tilbake neste år..

Med sprudlende glede, for da er det vår 😀

 

Årets sommer har vi tilbrakt over store deler av landet. Jeg skal ikke være så negativ og slem å si at sola har vært fraværende, men den har nå liksom ikke vært synlig hver dag heller. Så det har blitt mye vann i sommer…

Nå blogget jeg jo Svenske måser i går, og Lofotmåser har jeg blogget før. Men vi tåler vel et par tre til, eller hva?…

Og hva med en svensk hund, som gjorde en fenomenal innsats for å sluke alt vannet i denne fontenen. Dømt til å mislykkes selvfølgelig, men du allmektige for en innsats,,

Dette er egentlig skapt som en fontene, og som stod ved den nedlagte folkehøyskolen her på stedet. Jeg så i andre innlegg på facebook i dag at “vannet” var etterlyst. Men gutten har i alle fall fått lue på hodet,, så kanskje det er en skjult Hjallis vi har i parken..

Det var mange vakre fugler i elven i Skellefteå, men de var uvanlig sjenerte av seg… 

Men veldig sakte med et årvåkent blikk…

Nærmere kom den ikke, men snakk om å gjøre seg lekker…

De litt større fuglene var alt for overlegne til å bli våt på beina for noen skarve Nordlendinger..

Så da måtte jo jeg til pers,, riktignok et helt annet sted og en helt annen dag 🙂

Nyt resten av sommeren med glede, med eller uten vann 🙂

#water #birds #dog #Skellefteå #Rognan
 

I dag skulle vi ta en tur ut med båten. Men det ble såpass med bølger at vi returnerte og satte oss i solveggen på bua på Ure, med kaffe og litt mat. Faktisk første dagen med shorts på 😀 Men jeg hadde jo med meg kamera og testet ut linsa litt.. og DA—-

DA kom havørna susende inn fra havet, to stykker faktisk, men den ene forsvant før jeg fikk somla frem kamera,, men først noen andre prøvebilder…

Alle bildene er tatt med Tamron objektiv, 70-300 med  macro og uten stativ, Men NÅ ,, mer havørn. Er så sjelden den er så nært så jeg legger ut alle bildene jeg klarte å ta..

Måkene satt rolig og ante fred og ingen fare…

Og så var freden brutt, og herlige syn åpenbarte seg..

Hun kretser rundt litt og går inn for landing rett fremfor meg så jeg nesten ramler bakover, men letter like fort…

Her kommer den, nærmere og nærmere….

Før den avslutter showet, og takker for seg….




Og så var det hele over, like fort som det begynte…

Og luftrommet ble overtatt av andre mer normale syn…
 

Jeg lovte i går at min kjære og jeg skulle ut på “Nattejakt” etter den skatten som midnattssola er. Men det så ikke lovende ut da vi kjørte over Einangen og inn mot Leknes..

Skodda lå faktisk tjukk innover mot Borge, så vi tenkte at dette blir en bomtur..

Men så rundet vi en sving et stykke fra Eggum.. jeg måtte bare stoppe. Den KUNNE jo plutselig forsvinne,,

Første gang jeg har prøvd meg på sånne bilder med det nye objektivet, det er ikke helt enkelt..

Litt dis, men det skapte en magisk og nærmest trolsk stemning,,


Nå er jeg mest fasinert av bilder med litt forgrunn, men det er nå min ringe smak.

Det var ikke bare vi som var fasinert. Det satt et havørn par ute på et skjær, andektige og musestille. Men dessverre litt for langt ute til at selv mitt nye objektiv. Men det var en annen kar der med et utstyr som madammen ble imponert over, og den var stor.. Altså objektivet hans 😛

Vel hjemme på bua så “blunket” sola godnatt gjennom florlette skyer over de vakre fjellene i Lofoten…

 

Takk kjære Midnattssol for denne stunden 🙂