Noen “gjørmete grisetanker” inn i helga 😀 

Du rødsprengte stav, kor du kliner med stanga.

Tar du helt av, der som sørpa deg fanga?

I gørrskitten snø som er farga av sanda.

Der ligg du som dø, for du kan ikke anna!

Det dukker jo fræm, år etter år.

Sånn litt på “halvfæm”, men jaggu det står.

Speiler med lengsel i sølete vann:

“Hvem er vakrest av gjerder i dette land” ?

Du rødsprengte stav, der du står i svingen.

I et gjørmehav, kan det være tingen?

Snart skal du opp, og pakkes i bunta.

Da er det slutt for rødsprengte “glunta”.

Næmmen all verden, ka ser vi vel hær?

Trafikk skilt som vokser med busker og trær.

Men stopp litt og nyt hva naturen får til.

På et “sølepytt lerret” den skaper med stil. 

Du rødsprengte stav, nå er enden så nær.

Så liten du ble, du som var så svær.

Du gjorde din jobb, med prakt og med ynde.

I gjørmehavet kan vel ingen synde?

Vi takker for følget og rusler hjæm.

I veikanten skilles vi med en klæm.

Når søla forsvinner i solens varme.

Så husk at selv gjørme kan ha sin sjarme.

Ha en vakker helg på tørre veier 😀 

#rimogpoesi #søle #gjørme #statensveivesen #mesta #saltdalkommune #laveiengåhvorhendenvil #godhelg 

Jeg kom tilfeldigvis borti begrepet “fyllord” her om dagen. Og Googlet det, men du kan lese selv ved å klikke HER.

Jeg trodde jo det hadde noe med “fylleprat” å gjør.

#Men jeg fikk på en måte en åpenbaring. Jeg holdt på å si at den har irritert meg lenge. Men når det er sagt, er imidlertid “lenge” faktisk subjektivt og kan på en måte være en sterk overdrivelse.# Dette kan jo også sies sånn: #Jeg skjønte plutselig at dette hadde irritert meg i minst et år.#

 

Om man lytter litt kritisk, så ER ikke noe lenger “enten eller” – det bare er “på en måte”. Jeg blogger jo ikke for å få flest mulig lesere. Men på en måte så er det jo koselig når et innlegg fenger mange.

Nå er det jo mest i muntlig tale at “fyllord” er vanlig. Det kan fort bli brukt noen “fyllord” når man skal forklare spor i snøen uten å vise bilder, bare prøv 😀

Ikke minst når det gjelder vær og temperaturer. Få temaer preges mer av fyllord enn i værdiskusjoner. Det er ikke lett å nå frem med et budskap i det mylder av informasjon som finnes i dag, så det korte og konsise er sikkert det beste.

Jeg bruker alt for mange ord i det jeg skriver, men jeg ville sikkert følt meg som “en skygge av meg selv” om jeg skrellet bort alt det unødvendige.

Noe vokser “inn i himmelen” og noe “faller til jorden”, sånn er det bare.

Men skaper ordene både lys og varme, så får det være som det vil om det er “fyllord” eller ikke. Ord er til for å deles, men med respekt både for ordene og for de som vil og de som ikke vil ta i mot de. 

 

Ord er som frø ? vil de leve eller dø.

 

Ord er som gaver som skaper og gir.

Ord er som hender som klemmer og svir.

Ordet kan være som klave og bånd.

Ordet kan skapes i vennskapets ånd.

Ordene flyter så lett og så fritt.

Det finnes ord som du aldri fikk gitt.

Ord som i tankene bare ble tenkt.

Ord som for alltid i hjertet er gjemt.

Ordene lever med nådeløs makt.

Det burde gjøre oss alle på vakt.

La ikke ordet ditt skape smerte.

La det bli født i ditt eget hjerte.

Når ordet er gitt, vil noen det få.

Da er det for sent, til det du kan nå.

Lokket det frem litt smil og litt glede?

Eller det vonde, og til og med vrede?

Kunne man slette og kunne man angre.

Det er jo så lett at ord blir for mange.

Lar seg av stresset farge og fange.

Vente på mer enn man kunne forlange.

Kanskje skal ordet få tenke og hvile?

Kanskje skal ordet få slippe å tvile?

Kanskje skal ordene spares og gjemmes?

Da vil vel ingen bli såret og gremmes?

 

Så fattig og tomt som alt ville bli.

Om ingen av ord ville få eller gi.

Ord er som frø i hjerte og sinn.

De spirer jo kun om de slipper inn.

Ha en fortsatt God Påske.

 

#ord #deleord #godpåske #fyllord #dikt #poetry

Nå er det meste av “landet” på tur inn i et helt annet modus. Det er Påske. Da skal den forhatte snøen lovprises på alle slags mulige måter. Det må være litt spesielt i år, siden store deler av Norge har snødd ned.

Men det er helt sikkert noe annet med snøen i fjellheimen, enn hjemme i eget nabolag. Selv om det er lettere der å søke tilflukt om været blir dårlig når man sitter på egen terrasse.

Personlig så har vi større sans for fjæra og fjorden enn fjellet.

Men vinteren klorer seg fast der også.

Ikke alle rakk å ta vare på båten en gang, før vinteren kom.

Det viktigste er jo ikke å seile under “falskt flagg”. Så litt skummelt ut dette, med sjørøverflagg på hvalskuta 😀 Men det norske er jo synlig også..

Den markante “Båtbygger” holder såvidt stand i mot snømassene. 

Med et blikk opp mot himmelen så deler jeg et lite Påskedikt. Kanskje et litt uvanlig – men som sagt, Påska for oss er dufter av fjære og sjø.

Samtidig er det kanskje et ønske om glede og fred i vårt vakre land. 

 

Vårt land er vårt Paradis.

Dette land, dette vakre og langstrakte land.

Snødekte fjell og med fjorder og vann.

Du kjenner duften, det er vår i luften.

Del denne glede med hver kvinne og mann.

 

Båtlivets sjarme kveler all harme.

Når vårsola klemmer og hjertet det banker.

Barndommens stemmer, som finner planker,

Da trengs ikke båter med store tanker.

 

Finnes det mange så blir de til flåter.

Eller bare sitte og nyte og gjette gåter.

Mens påskekrimmen pirrer og skremmer.

Sakte du glemmer, masete stemmer.

 

Kanskje du ser et smil, når øyne møtes?

Hvem vet hva som lengtes og søkes?

Ord kan møte ord, mens tankene tenkes.

Der sjelefred bor, og roen seg senkes.

Det er det paradiset som trenges.

 

Det enkle er ofte det aller beste.

Har du fred med deg selv,

så del med din neste.

Kanskje den trauste båtbygger da vil smile mot sola og kjenne varmen sige inn i en frossen kropp ? Måtte dere alle få en herlig påske på alle måter.

Ta vare på hverandre – God Påske. 

 

#godpåske #påske #fjellpåske #sjølivet #eastern #tavarepåhverandre #vårtvakreland 

 

Det er en tid for alt.

En skapende tid.

Så sprudlende full av farger.

Av spirende gleder og dager.

Som vokser og sprer energi.

Det er en tid for alt.

En forvirrende tid.

Så skremmende full av sårhet.

Av tanker som stivner som fjetret.

Som maktesløst prøver å gi.

 

Tekst og bilder: Jan E. Håkonsen

En sommer er over… 

Så vakker du var da du endelig kom.

Ut fra en vår som forsvant i elvenes flom.

Med farger som blendet et lengtende øye.

Da DU kom, var ikke annet så nøye.

Du speilet deg, så forfengelig yndig.

Kanskje i busker og kratt, en smule syndig?

Hva vet vel jeg som bare tar bilder av deg.

Og bare det vakre du deler med meg.

Så vakkert du rødmet i skog og i kratt.

Fargene skinner seg frem mot den mørkeste natt.

Det går i mot høst og mot andre tider.

Naturens forandres, men neppe den lider.

Takk for i år, du vakre, herlige vår.

Takk for i år, du sommerens skinn i mitt hår.

Takk for i år, du høst som nå er på hell.

God tur, dette år mot et siste farvel. 

Tiden den kommer og går, år etter år.

Et farvel er et gjensyn, for sammen de går.

Hånd i hånd som forelsket og lykk’lige par.

De skaper de vakreste minner vi har. 

Lykke på ferden der hvor du lever og bor.

Verden er mindre enn hva vi mener og tror.

Kanskje kan veier krysses en vakker dag.

Nyt denne vei med glede og velbehag.

En sommer er over, forsvant i mørket inn.

Tenn dine lys, la de skinne på dine kinn.

Som solens glød vil de aldri være.

Men minnenes lys blir blir så varme og nære.

 

#årstider #farvelsommer #godetanker

Jeg hadde litt tid til overs her om dagen, og labba til skogs med bare mobilen som bagasje. Tenkte at man kanskje snublet over noen vakre motiver, og det gjorde jeg.

Jeg har prøvd å lage et lite vers til hver bildeserie under.

Der var skjeggete trær, blant busker og kratt.

Det var farger som gjorde meg glad og matt.

Selv døde trær har en vakker sjarme.

Med stillhetens språk kan de hjerter varme.  

Der var bær i vakre og skinnende klaser.

Det var løv og blader av alle slags raser.

Det meste som fristet kan også spises.

Men alt i naturen kan æres og prises.

Der var sopp med gamle og slitte hatter.

Det var sopp som lignet velmodne “patter”.

Det var sopp i flokk og enslige små.

Med prangende farger og beskjedne og grå.

 

#sopp #bær #natur #skogogmark #mushroom #berries #forest #nature  

  

Hjelp, her er det er spor i snø.

Hvem kan det være som skulle her trø?

Og her er det enda flere!

Kan det være noen av dere?

Neida, det var nok lille meg.

Som titta i vindu og ble så lei.

Stakkars mitt drivhus så kjært og fint.

Nå er du av vinteren såret og pint. 

Jeg kaver og sliter meg frem.

Til mine blomsters kjære hjem.

Værguder har jo blitt helt besett.

Mistet den siste rest av vett.

Gamle små gubber forsvinner i snøen.

Neste gang legger jeg ut en rød en.

Så kan de nøste meg inn igjen.

Når jeg har berget plantenes hjem.

Ennå de er bare bilder i denne.

Når de er sådd vil jeg snøen glemme.

Sakte men sikkert jeg letter din byrde.

Mitt kjære drivhus, JEG er din hyrde.

Men ennå er fresen min beste venn.

Det er jaggu rett før den får en klem.  

Jeg har jo mange ganger invitert deg til drivhuset mitt og latt deg følge utviklingen der. Men nå er det tomt, og siste rest av sommerens planter er i kjelleren. Og i går kom jeg plutselig på de og måtte vanne… Håper det er liv i de ennå…

Så nå tenkte jeg du skulle få følge Juletreet mitt i en tid fremover 😀 Det er sjelden jeg får det til gårds så tidlig som i år, men det står nå utenfor døra og kledd i det hvite som kom i natt og i dag. Og da må jo treet få et lite dikt, som jeg hadde tenkt å skrive her og nå…….

 

Juletreet vårt.

Du vakre og frosne og iskalde tre.

Snart skal du bæres i kjelleren ned.

Tine deg opp i ei bøtte med vann.

Strutte med kvister som du bare kan. 

Når dagen den kommer så skal du på fot.

Og vann skal du få, men ikke slå rot.

Håpet det er at du spretter med skudd.

Frem til den dagen du hives ut.

Først skal du pyntes med glitter og stas.

Ryr du på gulvet så blir det et mas.

Så får vi se hvor historien ender.

Enda så er vi de beste venner.

 

Jaggu ble det noen linjer. Men til fortsettelsen kommer, så får dere kose dere med en liten kurv med julepynt. Og en litt vettskremt nisse 🙂

Men disse to vokter lyset så de er allerede i full jobb!

Mens rabagastene her klatrer oppover veggene og har det utrolig moro.

Og jeg titter ut av vinduet og ser om det snør enda mer. Vi kjøpte faktisk et Juletrelys i går på søndag. Det får duge til det ordentlige treet skal på plass.

Ha en nydelig Adventstid alle sammen. Husk at den samme månen skinner på oss 🙂

 

Når høsten sig inn i hjerterot.

Så kald og så fattig på ord.

Stråler av høstsola fanger ditt mot.

Og legges som duk på ditt bord.

Tankene flagrer som løv og blir jord.

Men nye kommer og vokser seg stor.

Minnene gjødsler i vinterens dvale.

I vårens lys – la de fly som en svale.

Einer i tanker og einer som varmer.

Rimfrosten omfavner einer og lyng.

Du merker det knitrer og knaker og syng.

Du kjenner et sug av kulde og is.

Den er ikke varm den høstkalde bris.

 

Einerbuska, som smiler av frosten.

Krydrer maten til deg og til trosten.

Dufter allsidig hvor enn den brukes.

Så herlig hel ? og når den knuses.

 

Einerbuska, så enfoldig vakker.

Du varmet så mange og våte nakker.

I viltsausens duft, så er du så nær.

Så liten og sterk og utrolig kjær.

 

Einerlågen, i shampo for håret.

Det duftet som vår gjennom hele året.

Nå skal du varme for planter og frø.

Skjerme og skjule mot kulde og snø.

 

Einer mi einer, med nåler og bær.

Send dine tanker til fjerne og nær.

Omfavne nyplantet løker i jord.

Pynt på det sted der du lever og bor.

 

Jeg ønsker alle det aller beste med mine Tanker og Ord 🙂

?DIN UTRO JÆVEL?

Morgendisen, så fuktig og kald.

Den er ikke fisen, den vet hvor den skal.

Skremmer bort varmen i tanker og sinn.

Minner om sjarmen fra solvarm vind.

Høsten, så utro, en vakker sjarmør.

Gir glede og vantro, så griper dens klør.

Holder deg stille og gir ingen tvil.

Med farger så ville, med frostkalde smil.

 

Men høsten kommer jo bare med bud.

At sommeren får en vinter til brud.

I dvalens mørke og kalde timer.

Våkner en spire som langsomt tiner.

Høsten viet en vinter og sommer.

Snart fødes igjen den våren som kommer.

Tekst og bilder: Jan E. Håkonsen