#Men jeg fikk på en måte en åpenbaring. Jeg holdt på å si at den har irritert meg lenge. Men når det er sagt, er imidlertid “lenge” faktisk subjektivt og kan på en måte være en sterk overdrivelse.# Dette kan jo også sies sånn: #Jeg skjønte plutselig at dette hadde irritert meg i minst et år.#
Om man lytter litt kritisk, så ER ikke noe lenger “enten eller” – det bare er “på en måte”. Jeg blogger jo ikke for å få flest mulig lesere. Men på en måte så er det jo koselig når et innlegg fenger mange.
Nå er det jo mest i muntlig tale at “fyllord” er vanlig. Det kan fort bli brukt noen “fyllord” når man skal forklare spor i snøen uten å vise bilder, bare prøv
Ikke minst når det gjelder vær og temperaturer. Få temaer preges mer av fyllord enn i værdiskusjoner. Det er ikke lett å nå frem med et budskap i det mylder av informasjon som finnes i dag, så det korte og konsise er sikkert det beste.
Jeg bruker alt for mange ord i det jeg skriver, men jeg ville sikkert følt meg som “en skygge av meg selv” om jeg skrellet bort alt det unødvendige.
Noe vokser “inn i himmelen” og noe “faller til jorden”, sånn er det bare.
Men skaper ordene både lys og varme, så får det være som det vil om det er “fyllord” eller ikke. Ord er til for å deles, men med respekt både for ordene og for de som vil og de som ikke vil ta i mot de.
Nå er det meste av “landet” på tur inn i et helt annet modus. Det er Påske. Da skal den forhatte snøen lovprises på alle slags mulige måter. Det må være litt spesielt i år, siden store deler av Norge har snødd ned.
Men det er helt sikkert noe annet med snøen i fjellheimen, enn hjemme i eget nabolag. Selv om det er lettere der å søke tilflukt om været blir dårlig når man sitter på egen terrasse.
Jeg hadde litt tid til overs her om dagen, og labba til skogs med bare mobilen som bagasje. Tenkte at man kanskje snublet over noen vakre motiver, og det gjorde jeg.
Jeg har prøvd å lage et lite vers til hver bildeserie under.
Jeg har jo mange ganger invitert deg til drivhuset mitt og latt deg følge utviklingen der. Men nå er det tomt, og siste rest av sommerens planter er i kjelleren. Og i går kom jeg plutselig på de og måtte vanne… Håper det er liv i de ennå…
Så nå tenkte jeg du skulle få følge Juletreet mitt i en tid fremover Det er sjelden jeg får det til gårds så tidlig som i år, men det står nå utenfor døra og kledd i det hvite som kom i natt og i dag. Og da må jo treet få et lite dikt, som jeg hadde tenkt å skrive her og nå…….
Jaggu ble det noen linjer. Men til fortsettelsen kommer, så får dere kose dere med en liten kurv med julepynt. Og en litt vettskremt nisse
Men disse to vokter lyset så de er allerede i full jobb!
Mens rabagastene her klatrer oppover veggene og har det utrolig moro.
Og jeg titter ut av vinduet og ser om det snør enda mer. Vi kjøpte faktisk et Juletrelys i går på søndag. Det får duge til det ordentlige treet skal på plass.
Ha en nydelig Adventstid alle sammen. Husk at den samme månen skinner på oss
