Du vakre dal, så trang og så lang.

Med høyreiste fjell så frodig og grønn.

Glinsende elver med fosser og strøm.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Du vakre dal så verdig en sang.

Så vakker som i den herligste drøm. 

Klikk på denne linken og lytt – HER  – 67 grader nord/Alt For Rognan

Fjellbjørka klorer seg fast og vil bli.

Nyter synet av fossen så stri.

Den er ikke redd for hva den nå skuer. 

Elva jubler mot høsten som truer.

Høstens sarkasme den erter og trosser.

Den har jo en hale av voksende fosser.

Høsten snur seg og ser i mot lia.

Den vet med seg selv at nå er det tida.

Å farge naturen med magiske pensler.

Som vekker et vemod med håp og lengsler.

Med takk for sommerens siste smil.

Den kommer igjen, det er ingen tvil.

Det er det magiske svar du kan få.

Ta vel i mot høsten som kommer nå. 

#saltdal #magicvalley #autumcomming #67gradernord #vakredalen

Dette er også en hyllest til Magisk Liv, og mitt svar på siste utfordringen – “Gjør Noe Magisk For Noen.” Nå har jeg gjort det for en hel bygd, og for alle som ville dele det med meg.

Vi har en naturperle like ved sentrum her på Rognan, som er fredfylt og vel verd et besøk. Og vi var der på søndag med kaffe og kos.

Vi satt ikke akkurat på “Kjærlighetsbenken” eller “Frierbenken” litt lenger unna, men ganske nærme.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Det var så vakkert og ren balsam for sjela.

Det var ikke fritt at vi tenkte på hvor fort årstidene går, og hvordan vi lengter etter det som er fremfor oss. Da kom jeg på dette litt ironiske diktet jeg skrev for en stund siden.

Naturens herlighet.

Å du herlige vår, så gryende fager du slår ut ditt hår.

Jeg nyter den solrike vår, ser at naturen vokser frem.

Fra det triste og grå, det skjer igjen og igjen.

År etter år, kommer på nytt denne herlige vår.

Men akk, blir det tørke og magrere kår?

Det blekner i li og i fjell, bekker og elv er på hell.

Men se, der kommer den varme sommerskur.

Busker og vekster, ja hele den vakre natur,

Suger til seg hver eneste dråpe. Dagene går.

La oss endelig håpe at regnet snart er over.

Værmenn og værdamer lover og lover.

Man hva skjer? Det regner jo bare mer og mer.

Den våte natur den henger med hodet.

Den vakre bladpryd er tjafset og floket.

Og jeg, ja jeg er da slett ikke sur, bare litt lei.

Lei denne høstlige skur og sørpete vei.

Dette evige været, men skitt la det være.

Snart er jo vinteren nære.

Gleder meg stort til de hvite vidder.

Så ikke jeg gidder å tenke på det som er borte.

Nei la oss heller forte oss frem mot turer i solrike fjell.

Kan hende jeg går der og lurer en kveld.

Om det snart er vår, denne herlige vår.

Som kommer hvert eneste år.

Og mens vi venter og lengter, så gror det mose på stein uten at den klager noe i det hele tatt.

Tekst og bilder: Jan E. Håkonsen

Jeg har til og med blogget om det.. og sagt med gråten i stemmen, at i år skal vi være så mye borte fra slutten av mai til langt ut i juli. Ikke hele tida da, men veldig mye..  Og jeg skrev til og med dette diktet..

Våren kommer likevel

Det går mot en vår uten spirer og frø.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Med drivhus så tomt at det gjerne vil dø.

Men kjære, smil og la latter få runge.

Møt ikke våren med tanker så tunge.

Se på de vakre fra fjorårets sommer.

De trosset regnet som strømmer og flommer.

Men årets sommer i nord og i syd.

Skal vekke den herligste sprudlende fryd.

Jeg klipper og limer av tanker og ord.

Sender et ord til dit hvor du bor.

Det lysner og går i mot vakre tider.

Med blomster og flora på dine stier.

Men er man gal så er man gal… Men jeg har visst litt grønne fingre. For disse som har overvintret i den kjelleren jeg blogget om litt før i dag, fikk jeg faktisk liv i. Og de har knapt fått vann i vinter…

Et lite utsnitt av mine Geranium og Fuchsia. Men jeg fikk ikke liv i alle… snufs. Men jeg klarte ikke å dy meg.. måtte bare kjøpe litt frø..  og her er Middagsblomst–

Og så kommer resten, Lobelia, Spanske Margueritter og Stemor – og til slutt et lite overblikk…

Nå bruker jeg å pynte litt med stemor ved veien, for 17 mai toget går jo alltid rett forbi her.. Men mine ble jo sådd så sent så jeg måtte bare kjøpe noen…

Nå håper jeg ingen fra Mattilsynet leser bloggen min, for jeg tok sjansen på å sette poteter i “Urtehagen” min på terrassen…

Så,, hyyssjjj  . ikke noen sladring nå..

Her er faktisk ganske grønt på disse trakter, uvanlig tidlig. Men min kjære lønn er treg både vår og høst.. men det kommer seg..

Med dette ønsker jeg alle en nydelig Pinsehelg 🙂

På tur hjem fra sykehuset i Bodø i dag, så måtte jeg bare stoppe. Men selvfølgelig så var det ikke helt rette plassen for å fotografere. Men det ble da noen bilder av en himmelsk åpenbaring 🙂

Da jeg kom hjem måtte jeg bare finne frem dette som jeg skrev for lenge siden…

Når Lia våkner.

Morgenrøden lyser så vidt over fjellet.

Våren er på vei, varmen leker med tanken på å vinne.

Vinne over vinterens kulde og is.

Lia prøver å gjemme seg.

Den er ikke vant til å bli sett uten sin vakre pryd.

Skyggene, de gode skygger svinner sakte i morgensolens ferd.

En flue virrer frem fra glemselen, usikker på utrente vinger.

Den setter seg og lytter, og hør?

En liten fugl, en svak og stille lyd, et forsiktig piiip!

Det brer seg som et rungende håp.

Det møter solens ferd i en samstemt harmoni.

Det får lia til å holde pusten.

Og med ett lyder stillhetens talende tale, det er en ny vår!

Umerkelig sakte trer lia frem i lyset.

Beskjeden og avkledd, men trygg på vårens stillferdige rop.

Morgenrøden lyser over fjellet, så mykt og varmt.

Ha en vakker ferd mot en nydelig vår 🙂

Dette innlegget ble publisert for to år siden. Jeg tok meg en tur i arkivet av to grunner, den ene for å se hvordan redigering fungerer på den nye plattformen.

Den andre var for å mimre litt fra den tida man hadde et forhold til om noen LESTE det man skrev. I dag oppdaget jeg plutselig at jeg var på Topplista på Blogg.no. Nr 78 i landet. Da måtte jeg jo feire med å mimre litt.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Du prøve og ville med ønsker og håp.

Og sitte der stille som herligste tåp.

Kanskje den snille, og slett ikke slemme.

Men ennå den ville som hever sin stemme.

Kanskje du bare sitter og “pønsker”.

Det siste ordet er nordnorsk som mest.

Det betyr at du “tenker og ønsker”.

Ønsker som best, eller var det som verst?

Men vi står han av, tror jeg…..

Det laver ned. Himmelens sluser er “raus”.

Når våren ertet og viste et glimt.

Da våknet vinteren opp og sa stopp:

«Ta dette hint, jeg skal være på topp».

Du allmektige fader, da tok han “laus”

Nå laver det ned, himmelens sluser er “raus”.

Ha en riktig god helg hvor enn i Vinterlandet du befinner deg 🙂 

#rim #poesi #vinterlandet #snø #vinter #godhelg

Mørketid og lengsel kan være slitsomt for mange. Og været er jo et tema som fenger. Så jeg har konkludert med at vi alle fall her nord har minst åtte årstider, og i tillegg så kommer de hulter til bulter. Da er det lett og bli forvirret og ikke helt ha trua på at det blir bedre.

Du ser det, og føler og vet hva som skjer.

Du nøler, er sta og kanskje du ber.

Det er jo så trist, men er vi bevisst.

Så er det visst slutten vi ser.

Men er det en ende?

Der vi kan sende farvel, og si det er kveld?

Løft nå ditt blikk, og se hva du fikk.

På hver eneste kvist, det glitrer så visst.

Vinter sola har det på stell.

Naturen kler seg i hvitkledd prakt.

Etter en tid i Evas drakt.

Du ser det og tviler, men vet hva som skjer.

Naturen den smiler, og vet enda mer.

Du kjenner det kiler, en latter som i deg ler.

Himmelen farges, det rødmer mot varme og lys.

Det sitrer i kroppen, som et innestengt gys.

Du ser det, og nøler jo slett ikke mer.

Naturen den smiler, den vet jo så visst hva som skjer

————****—————–

Og sakte men sikkert så skjer det…..

Og ikke lenger etterpå,, så er vi der igjen,, Og da er det bare å håpe det fortsetter,, før vi går rundt og nynner… “En sommer er over….. ”

Men vi er da vel optimister,, eller hva ? 😀

Mørketida her nord er jo noe som fascinerer, men også noe som mange sliter med, Når sola blir borte i mange uker så merkes det. Det er skrevet mye om dette.

En sambygding av meg som mange kjenner til og som døde så alt for tidlig, har vært innom dette temaet i mange fine sanger. Blant annet “Et lys i mot mørketida.” Bildet som jeg har lånt på Google er tatt utenfor en bygning på Bygdetunet her på stedet.

Her får dere også en link til en versjon av denne sangen:

Et lys i mot mørketida.

Så får vi se om det virker.

Men ting er sikkert. Når det er som mørkest så går det mot lysere tider…

Nå har jeg ingen ambisjoner om strekke meg etter Trygve Hoff. Men som kjent så liker jeg å rime. Så i denne stille morgenstunden så satte jeg disse ordene på papiret.

Når vinteren sig inn i hjerter.

Da kjennes det at den er her.

Det er ikke kulde som smerter.

Men at du så sjelden er nær.

Du pakket og dro og ble borte.

Med gløden og glansen du har.

Himmel og skyer blir sorte.

Når du forsvinner og drar.

Nå lysner det sakte men sikkert.

Vi kan ane og føle det skjer.

Da trenger vi ikke kikkert.

Når solstråler smiler og ler.

Med dette ønsker jeg alle lesere av bloggen et riktig Godt Nyttår.

Det knitrer av høst på frossen jord.

Høsten finner deg hvor du enn bor.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Iskald den plukker bort vårens prakt.

Ser litt forlegen på tårens makt.

Høsten vet at den vekker glede.

Når fargene skinner og er tilstede.

Høsten vet at smilene dør.

Når himmelen mørkner og skyene snør.

Av jorden du kom og til jord skal du bli.

Av sommerens kraft skal du næring gi.

Næring som gjemmes i frossen jord.

Til våren den kommer dit hvor du bor.

Dette innlegget er fra i fjor, men nå er alle mine Geraniumer og Fuchsia kommet i kjelleren. Har ikke talt så nøye, men rundt 25 med stort og smått. Så får jeg skjerpe meg å prøve å holde liv i de i vinter….  Så de ikke ender opp som jord og gjødsel til andre planter.

Bilder og tekst: Jan Håkonsen

Nå blåser det litt.

En solvarm bris stryker over kinnet mitt.

Rusker litt i hår og krøller.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Krøller som jeg aldri fikk.

Men det var bølger der jeg gikk.

Små ertne bølger som slo mot glatte steiner.

Det lukter einer der jeg går.

Einerlåg som har vasket mangt et hår.

Men det er lenge sida. Det var før i tida.

Det var mangt som var forskjellig.

Men året er like langt og brisen like villig.

Men det var den gang det.

Da hadde vi skrubbsår på armer og kne.

Men hva fant vi på?

Det var ikke TV og spill sånn som nå.

Vi lekte med alt fra vi kunne gå.

Ingen som pekte på – og sa at det må du gjøre nå.

I fjæra lagde vi flåter og tjuvlånte båter.

Ikke alt barnebarn får høre.

Nei det blir galt, jeg kunne bare prøve.

Da blir farmor streng i blikket.

Og tror at jeg har klikket.

Det blåser litt. Solbrisen rusker i gråe hår, der jeg går.

Det var tider det. Da unger fikk leke der de ville.

Nå er det stille. Både i li og fjære.

Men minnene er der. Så nære og kjære.

 Når man blogger mye om den vakre bygda man bor i, så er det ikke til å unngå at det dukker opp mange minner fra barneår.

Dette skrev jeg i fjor og la ut blogg om, men håper det tåler å bli sett en gang til.

Takk min kjære så vakker og fager.

Nå venter andre og mørkere dager..

Nå er sommeren slutt og du sover.

Jeg vekker deg opp når en vinter er over.

Jeg planter deg om med smil og med glede-

Og håper jeg husker å være til stede.

Når tørsten den skriker i kjellerens mørke.

Du skal ikke dø i armod og mørke.

Nå er alt borte og fjernet og gjemt.

Men sommeren minner er ikke glemt.

Men høsten er inne i siste akt.

Terrassen blir dekket av vinterens makt.

Sola siger seg ned i mot sjø.

Men den skal ikke slukne og dø.

Som planter i dvale den lader seg opp.

Og lengter som deg i mot vårblomst i knopp.

Naturen har sådd sine frukter og frø.

Det ser bare ut som den er vissen og dø.

Den smiler og trøster og tørker tåren.

Og ønsker deg lykke til frem i mot våren.