Som kjent så er jeg ganske så engasjert i Mannskoret her i bygda. Og vi skal delta på korstevne i Brønnøysund denne helga og øver for fullt både i dag og i morgen, før vi drar avgårde tidlig fredag morgen. Og i tillegg så planlegger vi eget stevne i september men utrolig god påmelding. Så jeg har ikke tatt meg tid til et nytt blogginnlegg.
Derfor henter jeg opp et av de første jeg laget her inne. Litt variert bruk av skrift og sånn.. men håper det kan gi noen opplevelser likevel 🙂
Jeg er glad i ord og har alltid likt å leke meg litt og prøve å sette sammen ord til setninger og rim. Men jeg har stor respekt for ord, de er lette å gi og desto vanskeligere å ta tilbake.
Jeg fant ut at ordet Poesi først finnes i gresk språk, og heter der Poeio, som igjen betyr «Jeg skaper».
Det er både nifst og skummelt å legge ut ting man har skapt selv på denne måten. Særlig når man går med tanker om å gi ut bok en gang?
Men jeg tar sjansen.For som jeg skrev i et dikt for lenge siden: «Når tanke møter tanke.. først da er tanken verd noe» – så nå deler jeg disse tankene med deg, som tar deg tid til å lese de. Da kan tankene flettes sammen og bli så mye mer verd.
Ord og tanker på vide vanker.
Mange ord og mange tanker, svever rundt på vide vanker.
Vandrer hvileløst omkring, sier ingen verdens ting.
Ord kan såre, ord kan glede. Ord kan krig og død berede.
Ord kan vinne varme hjerter. Ord kan slukke sjelens smerter.
Tanker tenkt, og tanker tenkes. Tanken din kan ikke lenkes.
Den er ikke lett å styre, fra det triste til det yre.
Hjertets slag og pulsens tone, kan jo ord og tanker klone.
Slik som sjelefredens hvile, kan få tårer til å smile.
Mange ord og mange tanker, likevel vår verden sanker.
Sanker mest på vonde minner, håp om fred det bare svinner.
Kunne verdens tanker trenes, kunne vakre ord forenes.
Ville verden seg det beste, ville tankens ord bekrefte.
At bak såre sinn som smerter, ønskes fred i alles hjerter.
I disse dager er det jo tastatur i alle varianter som bidrar til det meste av kommunikasjon mellom mennesker. Men det er utrolig hvor deilig det er å sitte med en skriveblokk og bare la blyanten eller penna få lov til å gjøre som den vil.
Det unner jeg alle å prøve, jeg er sikker på at ingen trenger redningsbøye for å gjøre det. Men kanskje tvert i mot DU finner «Det vakreste rimet av alle.»
Det beste av dikt.
Det beste dikt er ikke her inne.
Det er ikke skrevet, det er ikke sagt.
Det er bare du som kan diktet finne.
Det er bare du som kan føle dets makt.
Det er bare du som kan tenke de ord.
Som former det fineste diktet på jord.
Det er i ditt hjerte, der diktet ditt bor.
Der kan dine tanker, drømme og spinne.
Der, i deg selv, kan du diktet finne.
Og ingen steder er bedre å sitte å skrive en ute i vår herlige og vakre natur. J Men husk for all del, der finnes ingen stikk kontakter så ta med penn og papir. J Og det jeg begynte på i min blokk helt øverst på sida her, får dere sikkert se en vakker dag, om dere vil.
Copyright ord og bilder: Jan E. Håkonsen
