Jeg gir meg ikke. Har man først lagt ut på en sånn tur, så må man prøve å komme seg hjem igjen… klarer vi det – med stil? Skulle noen ønske å være med fra begynnelsen, så kan dere klikke dere gjennom de tre foregående innleggene –
Det er ikke alt som går som man planlegger. Men jaggu havnet vi i Verdal og helt ute på historiske områder som Stiklestad. Vi hadde ingen tanker om å overnatte på hotellet der. Men det gjorde ikke vondt å bo der, i en kombinasjon av det moderne og det historiske.
Bakgrunnen for den opplevelsen, var at bilen begynte å leke bajas. Faktisk allerede på tur opp mot Dombås. Det resulterte i ganske mange varsellamper, generert av Dieselpartikkelfilteret. Et miljømessig genistrek som har skapt mye frustrasjon. Men dette innlegget skal ikke handle om akkurat det perspektivet.
Vi hadde klart å få diskutert oss til en time på merkeverkstedet i Verdal dagen etter. Det gjorde litt godt å få senket skuldrene, svelget litt bannskap og grums, med denne utsikten.
Våre forfedre fikk ut sine frustrasjoner og “forbannelser” på helt andre måter. Men jeg roet meg ned, og tenkte at det nyttet neppe å gripe til våpen.
Jeg er usikker på om det var bidrag fra de høyere makter, eller noe annet, men om morgenen oppførte bilen seg helt normalt. Etter samråd med merkeverkstedet, kunne vi kjøre videre mot nord. Jeg skal ikke påstå at jeg følte meg helt trygg på beslutningen, men verkstedet hadde “dyttet” oss inn i en allerede fullt belagt dag, så alternativet kunne fort blitt en overnatting til her.
Ryggmargs følelsen skulle vise seg å stemme ganske så bra. Med en stor grad av variert trygghet, og ikke minst totalt fravær av den “godstemningen” i bilen, klarte vi med nød og neppe å komme oss til Mosjøen. Men da var det stopp. Enda et nytt merkeverksted anbefalte ikke å kjøre videre. Så det ble bom stopp her, i krysset mellom E6 og veien til Sandnessjøen.
Heldigvis hadde vi mobilitetsgaranti, etter siste service på bilen. Så det endte opp med en hektisk halvtime, hvor en initiativrik dame fra Viking kom og hentet oss i sin privatbil, og fraktet oss til Avis, som faktisk lå rett over veien for Merkeverkstedet, som etter hvert ville få levert min bil av redningsbil fra Viking.
Dama hadde gitt beskjed til Avis, at hun skulle ta de i nakken, om de vågde å stenge før vi hadde fått rekvirert ut en leiebil. Men vi møtte bare velvilje og hjelpsomhet, så alt ordnet seg – på den måten!
Ikke lenge etter var vi tilbake, og fikk lastet baggasjen over fra vår bil. Egentlig skulle jeg vært sur og forbannet på vår bil i det øyeblikket. Men det var faktisk litt vemodig å forlate den, ensom og alene, når vi omsider satte kursen hjemover.
For de som ikke er kjent, så hadde vi bare 25 mil, cirka, før vi var hjemme. Når vi kjørte over Saltfjellet, slo tanken meg……. Hadde vi rett og slett skjemt bort bilen vår? Siden vi lot den få tur med Hurtigruta sørover….? Den tanken slapp ikke hodet mitt, så hvem vet?
Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat
Så kjedelig med problemer med bilen da! Bra dere hadde garanti da.
Kjempefine bilder du har tatt 😊 Historisk plass Stiklestad eller “Stekkstad” som de sier på Verdal.
Ønsker deg en kjempefin fredag, og ei kjempefin og god helg ❤😊
Purr, purr, og klem fra Toril og kattene
Ja du må ikke snakke, men det er sånt som skjer. Har nå fått vår tilbake, så får vi se hvor lenge det holder. Ha en flott søndag :=
Uffameg – det er ikke barebare å skjemme bort bilen på den måten, vet du….. den ville nok heller være “på hotell” som på Hurtigruta! Godt at alt ordnet seg – og dere fikk jo en fancy leiebil! Og nå er vel bilen igjen trygt hjemme? Klem 🙂
Dobbelthuff.. ja som man reder ligger man… den fikk seg faktisk en tur til og fra Lofoten også. Men jeg er ikke sikker på at jeg orker å lage et blogginnlegg om den delen av turen. Det ble et verkstedbesøk til, skjønner du 🙂 Klem
hehhee bortskjemt bil kan jo være noe det ja… Men så godt at dere fikk leiebil siste stykket. Den følelsen av at det ikke er soom det skal være med bilen, den er ikke grei… også forlate bilen ja… den er heller ikke grei… men så ordnet det seg 🙂
klem
Nei det er aldri noen god følelse, uansett hva som svikter og ikke fungerer som det skal 😀 Særlig når man er rådløs og ikke kan gjøre noe selv. Og det kan i alle fall ikke jeg når det gjelder bil 🙂 Får se om jeg gidder å fortsette denne føljetongen, for det var mer.. men, men – det kan bli for mye av det gode :)Klem
Jeg syntes det er helt innafor å skjemme bort bilen, for den skal jo frakte oss både hit og dit 😉 Kjedelig er det allikevel at noe sånt skjer når man er på tur, men dere kom da hjem igjen. Håper de får fikset hva som er feil, og at den snart er hjemme igjen den også 😊
Ja du sier noe 🙂 Det kan jo bli et rart dilemma om det blir billigere å ta med bilen på Hurtigruta enn å kjøre sjøl 😀 Ble ennå noe mer bildramatikk, om man kan si det sånn. Men ikke sikkert jeg lager historien lengre 🙂
Oj, jeg henger etter med å lese….dette var tøffe tak!