Litt helge mimring skader ikke.

De tre øverste bildene har jeg avfotografert andre steder.

De tre nederste bildene er mine. 

Et gammelt bilde fra vesterfjæra, som viser litt av båtbygger aktiviteten.

Det mørkeste, tre etasjes huset midt i bildet, er Realskolen, som jeg har skrevet litt om i tidligere innlegg.

Det var et eventyr å være guttunge på den tiden.

Jeg må innrømme at det ikke var få robåter vi tjuvlånte.

Hvor mange flåter vi bygde, har jeg ikke tall på.

Ikke kunne vi svømme.

I alle fall husker ikke jeg noen av mine kompiser som kunne det.

Men jeg kan huske bergingen av kompiser som ramlet på hav.

I bak kant av dette bildet, var også den første kinoen jeg husker, “Bille Monsen lokalet”.

Kommunelokalet,  Losjen og ikke minst Telegrafen lå her også, selv om de ikke vises så godt.

I det hvite huset til høyre bodde Dr Pettersen, som lenge var eneste lege som håndterte helsa til folk i bygda.   

Det var den fantastiske furuskogen i bygda, som var grunnlaget for båtbygginga.

Det var ikke bare i fjæra på Rognan det ble bygd båter.

Det var båtbygging i hele bygda.

Her er det tydeligvis samlet en rekke flotte eksemplarer for salg.

Det lille påbygget midt på Samvirkelaget, var nedgangen til fiskebutikken, der han “Fesk Ola” regjerte.

Til høyre ligger Næstbybutikken.

Bortenfor den var Sundt sin fiskebutikk i en annen kjeller.

Hvis ikke jeg husker helt feil.

Vi var ofte og tigget oss til sild, for å ligge langflat på kaia for å fiske mort.

Med et enkelt snøre og angler til ett eller toøre.

Det meste av disse byggene er borte.

Men Storfloget i bakgrunnen forsvinner ikke.

Heldigvis.

Dette bildet har jeg lånt på “Saltdal Før og Nå”.

Det er nok fra krigens dager, med rasjonering.

Altså før min tid.

Men det er mange minner i smugene her likevel.

Hmm.. hva het kafèen i andre etasje til venstre, var det “Hildur kafèen” ?

I alle fall lå Slakter Eriksen sin velduftende butikk inne i smuget til venstre.

Det lille hvite huset i bakgrunnen, var kjørekontoret.

Der tigget vi oss ofte til å bli med lastebilene på oppdrag.

Hvor mange ganger man lekte “Politi&Røver”, “Sisten”, “På boksen” i disse gater og smug, ja det vet ikke jeg. 

Jeg har anbefalt tidligere å gå innom Jan Dagfinn Monssen sin hjemmeside, der er det masse lokalhistorie.

Du kommer rett inn om du klikker HER.

Dett bildet fant jeg hos meg.

Det viser fjellsiden mot vest, og deler av Storfloget.

Fiskvågvannet i forkant.

I riktig gamle dager, gikk det båter opp til Prestegården – som vi ser i bakgrunnen.

Der ble fisken veid og Kirkens andel overlevert.

Det er ikke så lett å se spor av den trafikken i dag.

Såvidt jeg vet, så står prestegården tom i disse dager.

Jeg tror jeg har vært med å lage løype og hoppbakker hele lia her, fra Linebakken til Sæterveien.

I dag går lysløypa i dette området. 

 

Dette bildet er også mitt.

Det er mot øst, og mot Saltnes.

Her er dagens bru under bygging.

I tilknytningen av den første omleggingen av Rv 50 (E6) utenom sentrum.

Jeg lagde faktisk et lite innlegg om spor etter den gamle RV50, inn mot den gamle brua vi kan se til venstre.

Riktig nok sommerstid, det kan du lese om du klikker HER.

Det var når denne veien ble bygget, vi unger var mest aktive med å få sitte på lastebilene som kjørte fyllmasse til veien.

Jeg husker ikke alle, men han Tobias, han Ottar i Vik, han Bjørnvoll – var i alle fall noen av de. 

Den lange bygningen til venstre, Skippergården – er i dag en del av Bygdetunet.

Har du ikke vært der, så sving innom Rognan neste gang du kjører E6!

Der finner du ikke minst Blodveismuseet. Ikke så langt til venstre i bildet, begynner blodveien.

Som Tyskerne bygde under krigen, med i hovedsak Jugoslaviske krigsfanger som arbeidskraft.

Det har jeg også laget et innlegg om. som du finner om du klikker HER. l

Men nå er det påske snart.

Det ligger an til at det blir en “annerledes påske” for mange.

Sikkert for Røde Kors også.

Her er et av mine bilder, tatt utenfor Røde Kors hytta på Saltfjellet.

En påske på 60 tallet.

Her er et par patruljer klare til å dra ut på rekognosering ute i terrenget. 

Denne vakt tjenesten for Røde Kors i påska, foregår neppe på samme måten i dag.

 

Det var spreke gutter og jenter som passet på fjellfolket da også.

Her er en av de, med tung sekk og stort smil.

 

Men forsiktig kan vi være, alle sammen.

Helsevesenet har nok å bale med i disse tider.

God søndag.