Familie tur og ferie..

Liker du å følge historien om mitt liv, så kommer du til de øvrige innleggene om du klikker HER

Du også finne det i arkivet på fremsiden av bloggen, under Mitt liv.

Lykke til og tusen takk for interessen. 

Det nærmeste jeg kan huske om begrepet “ferie” på den tiden, var fri fra skolen. Pappa hadde verken sertifikat eller bil. Bil hadde vi kun kontakt med når svenskene kom nordover hver sommer. Pappa reiste tidlig på anlegg, etter NSB sitt verksted ble lagt ned her på Rognan, og var mye borte. Dette kommer jeg tilbake til senere. Men jeg kan likevel huske turer, mange turer sammen med familien.

Her er jeg sammen med mine to søstre, og bildet er tatt i den berømte Tyskerbrakka. Min eldste søster og jeg har alltid hatt et nært og godt forhold. Det hadde jeg med min andre søster også, men på en annen måte. Hun likte slettes ikke å bli fotografert, men nå ser ikke jeg spesielt blid ut akkurat her. Dessverre døde min yngste søster for den god del år siden. 

Men tilbake til turer…

Jeg husker ikke hvor gammel jeg var, men jeg husker situasjonen veldig godt! Min eldste søster og en venninne, Karin Sundby, hadde røket uklar med foreldrene og skulle rømme hjemmefra. På den tiden kunne ikke jenter rømme alene. Derfor ble Karin’s bror, Tor og jeg tatt med som “gisler” for den grusomme urettferdigheten de opplevde i sine hjem. 

Vi endte på Osøyra, som du ser på bildet ovenfor. Skjønt det var i en annen tid og en annen årstid, ikke minst. Vi lagde telt av ullfilter/pledd og spiste flatbrød. Jeg skal ikke snakke for min kjære søster, men jeg husker en viss lettelse da “redningsaksjonen” kom syklende og fant oss, etter flere timer. 

Jeg skjønner at folk som ikke er spesielt kjent her, blir forvirret av lokale steds navn, men sånn er det nå bare. Jeg har prøvd å ta bilde av et Google kart og prøver å lage en oversikt, og håper det gir et visst inntrykk. Selve sentrum ligger rundt området der Rognan Hotell er markert.

1. Der vi bor i dag.

2. Omtrent der hytta jeg ble født i er og Tyskerbrakka var.

3. Flyplassen. Hele dette området kalles Skansen, og var militært fra gammelt av.

4. Osøyra, langs vakre Saltdalselva. Rett over ligger min kjære Arbeidsplas.Nexans, der jeg jobbet fra 1978 til jeg ble pensjonist.

5. Øyra, som jeg har skrevet mange innlegg om. Herfra går fjorden utover mot Saltstraumen.

6. Rognan Industrikai, og veien ut mot Edelfarm og Tangodden fyr.

7. Her lå NSB sitt anleggs verksted. Til venstre og utenfor bildet finnes Videregående skole og nedlagte Rognan Planteskole.

8. Her i området ligger Barneskola og Ungdomsskola.

9. Slipen Scene, Saltdal Kirke, Sentrum Øst

Her bodde og vokste vår lille familie opp. Min kjære far var snill men det skulle være litt disiplin. Jeg husker dette bildet godt. Pappa brukte fjernutløser på kamera, men det var ikke så lett å få min yngste søster til å smile. Det gikk over til full latter, og noen ekstra turer for pappa for å stille inn kamera. Da ble han en smule streng i blikket. 

Dette bildet er ikke fra den lengste turen vi hadde. Men både 17 mai og 1 mai betydde mye. Her er vi foreviget nede på kaia. Jentene ser ut til å samme type kåpe, men sånne detaljer brydde ikke jeg meg om da. Da var det Hornmusikken som stod i fokus. Ja også en is i kjeks hos Johansen. 

Her er vi i alle fall på tur. I store slagstøvler til og med. Jeg kan erindre at jeg tok et eller annet på hodet, men hva det var/er, det husker jeg jaggu ikke. Enda så fenomenal hukommelse jeg har, så må jeg bare innrømme at jeg heller ikke husker hvor vi var. Jeg ser at mamma har skjørt på seg, så jeg er litt spent på hvordan vi kom oss dit. Det ligger snø mellom bjørketrærne ser jeg. 

Her er jeg ganske så sikker på at vi må være på Tangodden. Der fyrlykta står, og Saltdalsfjorden  går over i Skjerstadfjorden. Det var et yndet utfartssted i sin tid, og er det den dag i dag. Jeg kan ennå huske rester av anretninger på bergene som ble brukt til å lage klippfisk. Men jeg kan ikke huske at jeg noen gang så fisk ligge til tørk der. Min eldste søster var i Sverige hos mine besteforeldre en lang periode, men om det er årsaken til at hun ikke er med her, det vet jeg ikke. 

Her er vi på fjellet på Vestsida av dalen, nærmere bestemt på Knøvelåsen, og på hytta til onkel Peder og tante Rønnaug. Jeg kan ikke huske sist jeg var oppe der, men det må være nærmere 60 år siden. Ikke langt unna i alle fall. Vi er velsignet med natur på alle kanter og i alle varianter. Men den skrotten som fører dette i pennen, skal i alle fall ikke beskyldes for å ha tråkket stier for mange steder. Det er synd, men et faktum, at sånn er det bare. 

Det her mener jeg bestemt er på høyden over Skipmanvik. Det vises ikke på kartet jeg la bilde av ovenfor. Men ser du på kartet helt til venstre, så finner du “Vikveien”. Den går til Halsmoen, Vik, Øksengård, Dverset og Skipmanvik. Det var små steder, men det var skole både i Vik og på Dverset. I dag blir det bare færre og færre skoler og lengre og lengre skolevei. Selv om transporten går en del raskere. Vi syklet mye den veien også som tenåringer. Det var faktisk to kafèer i området der, “langt fra folk”, men veldig populære . Savoy og Iris. 

Dette er fra samme side av fjorden som bildet ovenfor på Hals, og på Knoph hytta, som pappa fikk låne noen ganger. Godt nedballet var vi i alle fall. Jeg husker godt den jakka jeg har på. Den hadde mamma sydd om fra et annet plagg! Det var slett ikke uvanlig. Min kjære svigermor snudde til og med snippene på skjortene mine i flere år. I disse miljøfokuserte tider, så er det kanskje noe for ungdommen å satse på ? Eller hva tror dere ?

Knoph, som eide denne hytta var med i motstandsbevegelsen under krigen. Tyskerne tegnet et digert hakekors i Storfloget under krigen. Bildet ovenfor er tatt under Floget. Dette området er også et populært utfartsområde, både vinter og sommer.  Knoph og en gjeng, malte det norske flagget over hakekorset på slutten av krigen. Det vakte selvsagt forskjellige følelser. Du kan lese noe om dette i et annet innlegg, om du klikker HER

Et dårlig bilde, men det er for å vise at det var fjord og båt som var den største sjarmen. Dette er fra Sæter, der jeg prøver å imponere min lillebror med hamling og roing.  Det var så naturlig å gjøre det, at verken voksne eller unger tenkte risiko. Null svømmekunnskaper og null redningsvester.

I bakgrunnen ligger den berømte Notbåten! Den lagde jeg et eget innlegg om. Der har jeg fått korreksjoner fra en datter av Ole Lagesen og min søster, at Notbåten ble kalt “Tulla Onassis. Kanskje kan det ha noe med denne historien jeg fant på nettet, klikk HER og les… 

 

14 kommentarer
      1. Mye bilder som har forsvunnet i forskjellige retninger. men sånn er det bare 🙂 Blir nå evig nok enn så lenge 🙂 Utrolig artig at såpass mange setter pris på fortellingen 🙂

    1. Du, så fint det er å lese og se bildene. Heldige deg som har så mange bilder!!!!! Jeg blir så fasinert av alle vakre strikkemønster og smilende mennesker. At yngstesøsteren ikke ville smile, er jo som det er, hun var da så søt med den korte panneluggen i førsten. Hadde hun gjort som meg tro? Lekt frisør. Jeg hadde ofte sånn kort lugg, til mammas store fortvilelse! Ja, du får fram fine minner hos meg her. Takk for at du deler! 🙂 Alle burde nok gjøre som deg og skrive ned litt fra livet, selv om man ikke vil dele det på blogg. Gleder meg til mer 🙂

      1. Ja det tror jeg mange burde faktisk. Jeg prøver jo å legge det inn i et worddokument etter hvert, men må bearbeides litt. Så kan det jo hende at generasjoner etter oss setter pris på det 😀 Det har i ale fall gitt en voldsomt god respons her i bygda og får masse fine tilbakemeldinger 🙂 Men det er jo både og å dele på den måten 🙂

    2. Flotte bilder og fine historien. Nydelige strikkeplagg hele veien. Fin natur er til å brukes vettu….
      Var det ikke Røkke som dro med privatfly til London for å skifte snipper på skjortene sine….Gutten sin det 🙂
      Igjen mange flotte bilder av voksne og barn. Det er en fin jobb du gjør! 🙂

    3. artig å se bilder av tante hildur og onkel Reidar å søskenbarna mine frank .liv å nils eriksen 🙂 artig å lese om min bardoms dal:)

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg