Her om dagen ble jeg så fasinert av en gammel bjørkestubbe på kirkegården, at det ble et rim av det. Ikke så verst rim om jeg skal si det selv. Det la jeg ut i morges, men om du ikke fikk det med deg, så kan du lese det ved å klikke HER

På alle sånne bjørkestubber så står det et tre, som ofte ender på denne måten. Det er en jobb jeg ikke gjør selv, av veldig logiske grunner.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Da er jeg mye flinkere til å spenne for denne “miljøgrisen av en dieselbil”.

Det er ikke lange biten opp i bygda til vår faste vedleverandør. Vi foretrekker sekker som dette, de er mye lettere å håndtere. Det er langt fra første gang jeg blogger om denne aktiviteten. Vanligvis så har vedlagret vært på terrassen om vinteren. Om du skulle ha lyst å lese litt om det, så klikk HER.

Men som den flittige leser har fått med seg, så har jeg hatt en formidabel ryddesjau i garasjen min. Det kan du forresten lese om HER.

Veldig greit å rygge rett inn i garasjen, da er det bare å lempe i vei. Men da er jeg nødt til å gå inn i garasjen.

Defra så ser det sånn ut. Jeg har hatt gjettekonkurranse på bloggen før om hvor mange sekker det er. Det skal jeg ikke ha denne gangen. Jeg antar de fleste er drittlei vedblogging fra denne kanten.

MEN når det er sagt, så er vinterveden kommet på plass – i garasjen til og med.

Og enda har jeg plass til både henger og bil der inne i vinter. 😀 😀 

Bilder og tekst: Jan E Håkonsen/Dedicat