Det er ikke noen tvil om at Bodø havn har og er viktig. Det er liksom første og siste holdepunkt før Vestfjorden. Og for oss som bor inne i Skjerstadfjorden, så er det jo holdeplassen før passering av Saltstraumen. Og sånn var det en gang…
Madammen og jeg satt på gamle ærverdige Løvold og spiste en regntung dag for ikke så lenge siden. Da fanget jeg inn ganske stor aktivitet utenfor vinduer. Først Hurtigruta på tur nordover, kystens Cruice skip.
Og uten at det er planlagt, så møter den et variert båtliv på tur ut forbi moloen..
Men hurtigruta er jo godt hjulpet av havets “busser” som kommer seg inn de fleste steder, Her er to flotte eksemplarer.
Men noen kvelder før gikk jeg og ventet på nattoget til Trondheim, og det var stille og fredelig der nede… Her ser vi nykaia som omsider ser ut til å bli realisert..
Selv Burøya kan jo se vakker ut en sånn kveld…
Det er balsam for sjela og gå og rusle på den måten en tidlig nattetime. Bare prøv den som vil…
Og det er ingen tvil om at Bodø er i vekst, det er bare å telle byggekraner, som ikke synes å minke i omfang..
Ja det er mangt og mye som skjer i Mai. Naturen har sin største forandring. Plutselig så får man øye på naboer man ikke har sett nesten hele vinteren. Barn og unge har lagt et nytt år bak seg i barnehager og skoler. Og mange unge trer inn i de voksnes rekker gjennom konfirmasjon, enten kirkelig eller borgerlig. Og Mai har jo veldig stor fokus på barn og ungdom på den måten og ikke minst Nasjonaldagen. Mai er en måned med mye omsorg.
Denne statuen står rett utenfor kirka på Heimdal vi var i konfirmasjon i den 8. mai i år. Og jeg må vel ta med kunstnerens navn.
Men for å komme dit så må jo vi kjøre sørover, og for mange som gjør det i området her for første gang så er det litt rart. For det bærer jo rett mot høyfjell og Polarsirkelen. Så man får en følelse av å kjøre nordover.
Jeg har til og med blogget om det.. og sagt med gråten i stemmen, at i år skal vi være så mye borte fra slutten av mai til langt ut i juli. Ikke hele tida da, men veldig mye.. Og jeg skrev til og med dette diktet..
Men er man gal så er man gal… Men jeg har visst litt grønne fingre. For disse som har overvintret i den kjelleren jeg blogget om litt før i dag, fikk jeg faktisk liv i. Og de har knapt fått vann i vinter…
Et lite utsnitt av mine Geranium og Fuchsia. Men jeg fikk ikke liv i alle… snufs. Men jeg klarte ikke å dy meg.. måtte bare kjøpe litt frø.. og her er Middagsblomst–
Og så kommer resten, Lobelia, Spanske Margueritter og Stemor – og til slutt et lite overblikk…
Nå bruker jeg å pynte litt med stemor ved veien, for 17 mai toget går jo alltid rett forbi her.. Men mine ble jo sådd så sent så jeg måtte bare kjøpe noen…
Nå håper jeg ingen fra Mattilsynet leser bloggen min, for jeg tok sjansen på å sette poteter i “Urtehagen” min på terrassen…
Så,, hyyssjjj . ikke noen sladring nå..
Her er faktisk ganske grønt på disse trakter, uvanlig tidlig. Men min kjære lønn er treg både vår og høst.. men det kommer seg..
Jeg har gruet meg i masser av år på å ta tak i overfylte kjeller og loft. Og jeg skynder meg å si at mye er etterlatenskaper etter mine kjære foreldre. Nå lever jo min mor ennå, men det ville overraske meg om hun leser blogg 🙂 Men jeg kryper uvillig til korset og innrømmer at det meste må jeg ta på egne kappe….
Og hva gjør man da.. Da får man en sånn diger sak som det her til gårds.. og den ER stor..
Men jeg kan love dere at den ble full.. Jeg tar sjansen på å innvie dere i årelange hemmeligheter, men bare en liten titt…
Og kjære venner,, dette var en LITEN titt. Men det er en ting min avdøde far skal få æren av, og det er alt av metall som han hadde så stor sans for. Og det ble levert pr tilhenger…
Et lite nærbilde,,,
Og som Askeladden ropte… “,, jeg fant..jeg fant,,,,”
Men nå har jeg gjort det, på det nærmeste bokstavelig talt tømt kjeller og loft. For en lettelse, velsignet være all historie…. “Hvil i fred…”
Nå lagret jeg dette i arkivet under “Vakre minner…” , for egentlig så er det jo det..
Ja hvor gammel kunne jeg være? Neppe ordentlig tenåring ennå, men kanskje rundt 10 år. Jeg fikk jo ikke sykkel før rundt tenårene, men lånte jo og da damesykkel og sånne tungtrødde greier. Men en dag stod det noe lignende som denne uttafor hos oss,, og MED gir. Jeg visste jo hvem det var sin, og at mannen var på besøk til min pappa.
Jeg klarte ikke å dy meg.. Men jeg var jo ingen dreven kar med sykkel. Men jeg måtte bare prøve. Og jeg kom meg i farta og rundt huset, og prøvde å bremse..men pedalene gikk jo bare rundt bakover og sykkelen gikk fortere og fortere… og DER rett fremfor meg..
Og jeg klarte ikke å styre unna.. så det bar rett i hekken så det suste etter. Jeg tenkte ikke på meg selv, bare på sykkelen.. og heldigvis den virket like hel. Jeg var snar å sette den på plass. Da oppdaget jeg at jeg var ganske så oppskrapet og blodig. Men nå var jo dette i en tid da foreldre var vant at gutter av og til så ut som de hadde vært i krigen når de kom inn. 😀 Jeg hadde sikkert havnet på legevakta om det var i dag. eller.. nei fanken.. hadde vel blitt tatt hånd om av hvitkledde med reimer og bånd 😀 leer for meg selv..
Men jeg kom jo på denne historien når jeg fikk øye på denne sykkel kreasjonen på Bodø Vg Skole. Måtte bare ta bilder fra flere vinkler..
Tenk å ta en “gruppetur” gjennom hekken på den kreasjonen.. dæsken ta. Kanskje jeg skal spørre etterkommere etter han som eide den girsykkelen… For den historia har vært en godt bevart hemmelighet.. helt til nå 🙂
Jeg har jo vært innom dette tema en gang før på denne årstiden. Selv var jeg jo så heldig å få oppleve å være aktivt med under fødselen til mine to sønner, og den første i 1972. Og det var ikke helt vanlig på den tida. Men nå er det jo litt annet jeg skal blogge om da…
Det er vel ikke noen tvil om at det er noen gravide og avventende sauer i denne båsen. Og som jordmora sa til oss i 1972… “Husk at det som er kommet inn må komme ut….” Og NÅR de har gjort det.. så er de jo utrolig søte.
Og her er neste “mamma” som står for tur. Og det er trillinger på gang, og ikke alt går så greit som det aller helst burde..
Hun må ha hjelp, og for meg som ikke er helt vant med dette, så ser det dramatisk ut…
Og etter intens jobbing så fikk jordmora fra hine hårde dager rett.. det som er kommet inn må komme ut..
Jada, jeg sa det jo .. det ser dramatisk ut… og det er det jo også. Men det gikk bra denne gangen.. og mora er erfaren ..
Og det gikk jaggu ikke lang tid før interessen for fotograf og kamera var på plass… Og da gjelder det å få stelt seg litt og gjøre seg lekker for fotografen, og det er det ikke noen tvil om da de klarer.. bare se her..
Og jaggu vil ikke mødrene delta i foto seansen også…
Jeg har blogget flere ganger om min kjære arbeidsplass, Nexans. Som ble etablert her i bygda i 1972, for å produsere enkle kobberkabler for Det Norske Televerk. Kabler for å grave ned i jorden elle henges opp i telefonstolper. Derfor var det sikkert naturlig at fabrikken ble liggende ved jernbanen og 4 km fra fjorden.
Men nå er det helt andre kabeltyper, kompliserte produkter innen Olje&Gass og ikke minst ekstremt lange fiberoptiske kabler. Som kveiles i store kveiler til det kommer et fartøy og spoler kabelen om bord og frakter den ut i den store verden.
Og det er ingen tvil om at det unike transportsystemet ble den “Veien mot Verden” som fabrikken trengte for å overleve. Så den dramatiske omstillingen som ble gjort over år kan alle ansatte være stolte av.
Kabelen trekkes frem gjennom et datastyrt trekkesystem og for det meste under jorda, men går over jorda det siste stykket ned mot kaia. Og her kommer ikke hvem som helst inn mens lasting pågår. Det er ekstremt strenge regler med ei ISPS kai.
Det er utrolig moro å følge med. Aktiviteten blir så synlig og gir positive impulser i lokalmiljøet. Og det er ikke små båter som kommer inn fjorden med jevne mellomrom. Måtte det bare komme mange store prosjekter på løpende bånd, bokstavelig talt.
Lykke til med fremtiden og alle utfordringer, peis på 😀
Nå er jo første mai over, og den foregår jo for det meste i stillhet i disse dager. Jeg vet bare om en markering og det er i Sulitjelma, et nedlagt gruvesamfunn en times tid herfra. Der var det et aktivt fag forenings miljø.
Jeg har jo vært aktiv både som tillitsvalgt og som styreleder i Nordland NHO. Moro å være litt på begge sider. Så i 1984 så skrev jeg denne sangen, ikke akkurat til 1. mai da.
Og snart er det frigjøringsdagen som heller ikke markeres i større grad. Men dette bildet hang i mange år i mange hjem i Norge. Og ikke minst dette når kongefamilien kom tilbake til Norge etter andre verdenskrig.
Og snart er det selveste 17 mai, med sang og musikk. Den lille bygda vår med knappe 5000 innbyggere har alltid hatt er rikt sang- og musikkliv. Selv i dag så er det 4 voksen kor og 2 barn/ungdomskor. Dette bildet er ikke fra en 17 mai, men fra Sangens og Musikkens dag, som satte sitt preg på bygda vår en gang i året.
På mitt lille hjemsted så har det alltid vært en særdeles utbredt kafè kultur. I et lite tettsted som man går tvers gjennom på under tre minutter, så var det i mine unge år hele 5 kafèer. Det kan man lese om i denne linken – og også noe historikk om brannen som slettet hele det gamle sentrum.
Og ingenting gleder mer enn at det er liv og røre i sentrum, og det er det dessverre ikke i alle bygg. Men her åpnet Bodø Bakeri nettopp utsalg og kafè, og med åpningstid til og med på søndager. Ikke helt vanlig på små steder som dette. Nå er det betydelig mer folk i lokalet enn da jeg var og tok bilder.
Kanskje ikke alle som er enige i denne… Og tar med et bilde til mot øst, der man kan skimte litt av det intime og bilfrie sentrum gjennom vinduene.
Så en liten titt mot vest, og inn mot andre siden av disk systemet som ligger som en øy i midten.
Intimt og koselig og så absolutt ikke noe å si på tilbud og atmosfære. Her trives både gamle og unge, selv om det kan bli litt ”støy” når det er mye folk i lokalet.
Lykke til i dette gamle ærverdige bygget som inneholder masse historie. Og får den årvåkne leser, så la man kanskje merke til at veggene er fulle av gamle bilder fra Rognan sentrum.
Alle bilder er mine og innlegget er IKKE sponset 🙂
Ta det med ro, det var ikke bokstavelig da, men temperaturen er høyere enn på lenge. Og jeg har blogget om Vensmoen flere ganger. Men man snakker lett om ting man er glad i. Det brennaktuelle temaet nå er overgang fra oljefyring til jordvarme. Og det er mye hus å varme opp..
Dette bildet viser vel langt under halvparten av bygningsmassen. Siden Vensmoen Eiendom er heleid av Saltdal kommune, så er det kommunstyret som fatter vedtak av større omfang. Og i dag var de samlet til møte, under ledelse av ordfører og administrasjon
Det diskuteres heftig i pausen, før investeringen i jordvarmeanlegg kommer opp som sak.
Saken ble enstemmig vedtatt utsatt. Så det var en skuffet Styreleder i Vensmoen eiendom som tok i mot Kommunestyret senere på dagen. Vensmoen Eiendom har jobbet med dette prosjektet i over to år.
Kommunestyret var invitert til Vensmoen for å bli informert om det pågående Historie prosjektet. Vensmoen er nemlig 100 år til neste år. Og forsamlingen lyttet ivrig. De fikk også høre styreleder påpekte hvor viktig det var å få tatt en rask beslutning om å investere i jordvarmeanlegg. Entreprenør er valgt og anlegget finansiert.
Vensmoen er en særdeles vakker og velstelt 100 åring, og det fikk representantene se med egne øyne på omvisningen. Så her kommer noen bilder fra rundturen.
Her er damene i en heftig diskusjon når de hører at det skal males over de gamle gulvbeleggene.
Så det er en sprell levende 100 åring som jobber med oppussing av Historielokalenep og få utstillingen på plass, som jobber med energisparing og som mer enn gjerne tar i mot flere kommunale avdelinger inn i et spennende miljø. Les et av mine tidligere innlegg fra Vensmoen – HER – det henger nøye sammen med dette innlegget.
Besøk også “Vensmoen snart 100 år på facebook, det er bare å klikke klikk HER
