Nå er det snart to år siden jeg slutta å røyke. Det er neppe så mye å feire, men jeg var en innbitt røyker for å si det mildt. Dette var et av mine første blogginnlegg og deler det gjerne, og veldig gjerne som inspirasjon til andre som har lyst å slutte. Jeg kan love at du aldri kommer til å angre på det.
*******************************************************************************************************************************************************************
Jeg begynte å røyke for omtrent 50 år siden. Og det er lenge siden, utrolig veldig lenge siden. Jeg har nok som de fleste andre prøvd åslutte noen ganger. Og livet som smugrøyker er ikke spesielt attraktivt. Men det heter jo at vi mennesker vil bedras, og vi røykere ligger neppe dårlig an akkurat der.
Jeg begynte å røyke pipe, ja det gikk flere år før jeg fikk til å røyke en sigarett. Og hvilken fiks ide som har romstert i bakhodet mitt og gjemt to slitne eksemplarer av pipene mine, det er jeg usikker på. Men i alle fall dukket det opp et vagt minne om en pose på et lurt sted i kjelleren.
Og der lå de. To stygge upålitelige venner som stirret på meg med bedende blikk og et surr av gamle minner.
Men de skjønte fort at de lå tynt an om de ikke ga seg kjapt og effektivt. De hadde vel egentlig gitt seg for lenge siden, da jeg omsider gikk over til Herr Petterøe nr 3. Den karen ble en trofast følgesvenn i de aller fleste av mine røykende år.
Men jeg fikk meg noen opplevelser etter hvert, og de skulle bli bare mer og mer tankevekkende. Kona har kalt meg hobbyruller i mange år. Det var nå sånn at jeg rullet røyk i ledige stunder sånn at jeg hadde klart når anledningen var der.
Og på flyreiser var det jo veldig greit å slå i hjel tida med det. Inntil en vakker dag ei ung jente snur seg mot meg da jeg er i gang med røyk nr 3. Hun ser på meg med et blikk som må være ganske nær like dødelig som den halvferdige røyken jeg har i hånden. Hva hun konkret sa, husker jeg ikke, men hver eneste nerve i kroppen min fortalte at nå var det slutt med å rulle røyk på fly.
Så kom røykeloven og med den forbud mot å røyke både her og der. Og da skulle man tro at det økte presset mot å slutte å røyke. Men jeg er visst skrudd sammen på en litt merkelig måte, men relativt tilpasningsdyktig – så jeg fant mine metoder for å nyte mine røykestunder.
Og for å tilfredsstille mine innerste tanker om røykeloven så endte det opp med et dikt også. Litt sånn ironi i hverdagen skader neppe andre enn sarte sjeler om ikke skjønner den.
Røyksignaler.
Det hendte så visst i de gamle tider.
Det står jo beskrevet på mange sider.
Mennesker snakket det samme språk.
Uten sin stemme og uten bråk.
Med ild og røyk, de snakket sammen.
Bålene var ikke bare for varmen.
Det var ikke bare blant præriens stammer.
Også her hjemme fra vardenes flammer.
Men atter en gang sendes slike signaler.
I dotter og ringer og lange haler.
Du ser jo de står der med sneip og pipe.
Gammel og ung, både fattig og rike.
Brått ble den synlig, den nye stammen.
Som nå må stå ute og røyke på trammen.
Men det tar tid for at vettet siger inn i enkelte hoder, og da skal jeg ikke trekke frem andre hoder enn mitt eget. Jeg måtte få fem herlige barnebarn og mitt første oldebarn før jeg skjønte at jeg var et skrekkens eksempel for dem.
Og når jeg nå har fått luktesansen tilbake, så skjønner jeg at jeg var et skrekkens eksempel som ikke duftet spesielt godt heller.
Mitt første barnebarn og eneste jenta fikk meg til og med og lage en røykeslutt avtale, som jeg brøt med glans.
Mitt tredje eldste barnebarn holdt foredrag for kompisene sine som jeg overhørte, der han elegant konkluderte med at «farfar er jo egentlig ganske heldig som har levd så lenge enda han røyker».
Og når jeg fikk gleden av å se og holde mitt oldebarn, født av mitt første barnebarn. Da først, skjønte jeg hva jeg holdt på med og hadde holdt på med alt for lenge. Så jeg slutta å røyke.
Jeg meldte meg inn på slutta.no, og fikk god og verdifull moralsk støtte der. Og jeg har ikke brukt noen hjelpemidler. utover den kontakten inn i det forum der. Jeg har vært veldig synlig som røyker, og er ingen fanatisk antirøyker.
Men jeg vil likevel komme med anbefalingen over…. STOPP…
Den som bare vil, får det til 🙂
