Husker med gled når man lagde hoppbakker for oss selv og for flasker, så her var det full fart i går med å lage for små figurer…
Og det snødde tett.. men var en deilig temperatur…
Da løftet jeg blikket,, og fulgte mine egne spor… det er jo i slutten av mars joooooooo……..
Sukk.. mye tomme potter…
Meeenn,, klarer man å la være… ??
Jada,, jeg er bittelitt håpløs. Men det er bare i den ene enden 😀 Ha en vakker påske 🙂 Sender med et bilde som intro til mitt neste innlegg…
Jeg har aldri hatt lett for å huske mine drømmer. Men det er en drøm som har gått igjen, og det er at jeg flyr. Så jeg har funnet ut at det sikkert har med at jeg har for lett å miste bakkekontakten. Det har vel vært litt sånn i livet mitt, at jeg bare har snublet meg inn i det aller meste uten å tenke meg så mye om.
Og når blir pensjonist, så begynner jeg som blogger og begynner å jobbe igjen, og ramler inn i nye ting og tang og greier. Men jeg HAR hatt en stor drøm. Nemlig å få samlet mine skriverier mellom to permer. Den har jeg hatt lenge… og så..
Jeg må bare innrømme at hjertet mitt banket en smule når jeg fikk pakkemelding fra posten…
Så nå går jeg inn i påskeuka med stabler med egne bøker. Og ikke bare det.. Her har jeg begge mine sønner på påskebesøk, mine fem barnebarn og mitt ene oldebarn. Så huset er fullt bokstavelig talt.
Og om ikke det var nok,, så har min gamle og kjære mor bursdag i dag. Fyller imponerende 92 år. Så jeg skal avklare om jeg kan lage et lite innlegg om det. Det er jo ikke dårlig å lage et innlegg om “fem generasjoner”. Men det blir ikke i dag. Jeg måtte bare lage dette skryteinnlegget, det syns jeg faktisk at jeg har fortjent…
Og har du lyst å kjøpe boka mi så bare ta kontakt – enten her inne eller på sms eller mail..
91796498
Men den kan også skaffes gjennom forlaget..
Så har du en drøm du har gått med en stund, så gjør noe med – det anbefaler jeg på det sterkeste.. Bare lytt, slå ut med håret og sett i gang.. HAR EN DRØM
Hei alle mine bloggvenner. Jeg smetter innom og hilser på og unnskylder meg at jeg er fraværende med kommentarer for tiden. Men akkurat nå har jeg mine to sønner med samboere og fem barnebarn og et oldebarn i huset. Og dessuten feirer min gamle mor 92 års dag denne uka. Men jeg prøver å snike meg til å scrolle gjennom det som blir skrevet.
Nå skal jeg lage et kjapt innlegg… for …. ”I had a dream….”
EN RIKTIG GOD OG HERLIG PÅSKE TIL ALLE SAMMEN…
Det føles litt merkelig rart å få tilsendt denne videosnutten fra forlaget… Etter påske får jeg tilsendt første ladningen av MIN bok. Må innrømme at jeg er spent…
Jeg får også tilsendt en god del flyer’s jeg vil prøve å spre litt rundt om. Det er jo ikke meninga å tjene så mye penger på boka, men kan jo være greit å få dekket kostnadene. Jeg skrev et eget dikt til baksiden på flyer’en. Det låter som følger..
Du trives best der du bor. Del mine tanker og ord.
Det vakreste stedet på jord, er der hvor jeg lever og bor.
Der hvor jeg trives og føler, at alt bare vokser og gror.
Jeg går der på kjente steder. Smiler og alt føles godt.
Jeg takker og føler en glede, for alt jeg har opplevd og fått.
Den langstrakte sørvendte dalen, med elv og med fjell og fjord.
Sentra med livskraft og stolthet, der mennesker lever og bor.
Kulturlivets vakreste vugge. Kanskje jeg tar litt i.
Men i mine innerste tanker, det føles så riktig og si.
Jeg tenker og smiler og håper, at du vil dele med meg.
Den glede som aldri tviler, når jeg vil få dele med deg.
Her kommer det ord og tanker, som kom fra blyant og penn.
Når tanken og ordene møtes, får du tanker og ord igjen.
Mine ord og mine tanker, jeg har nok delt det før.. men det passet så godt å gjøre det igjen 🙂
Det har vært bygget båter i Saltdal i over 1000 år. På det meste så lå båtbyggeriene tett i tett i fjæra, og det ble bygget båter langt oppe i dalen. Når Saltdalsverftet ble nedlagt, antok de aller fleste med at en æra var over. Med et hederlig unntak, en tysker som slo seg ned her på stedet for noen år siden. Ta gjerne en titt på denne linken – HER
Jeg har blogget før om dette. Og blant annet profilert “Slipen Scene” som kanskje er nordens råeste konsertlokale. Jeg har også blogget om Bibelparken. Som opprinnelig var et båtbyggeri.
Og nå er dørene igjen åpne i der det siste båtbyggeriet var, og det lukter tjære og tre som bare var minner fra en svunnen tid.
Men her er verken bibelskrifter eller rock eller noe i den retning, her er det båter.
Masse båter,,,
Det syder av aktivitet. Og som man ser så er det ikke nybygg, men i enkelte tilfeller er det ikke langt unna.
Og noen er klar til møte en ny æra et eller annet sted i Norge/verden.
Og mange er allerede sjøsatt eller venter på tur for en eller annen reparasjon eller vedlikehold. Det kan med trygghet slås fast at det er mange tiår siden det var så mange båter på havna. Det er nesten sånn at man blir yr av å vandre rundt der nede.
Jeg anbefaler interesserte å ta en titt inn på facebooksiden til Saltdal Verft, det er bare å klikke på den blå linken – HER
Alle bilder er mine – og innlegget er ikke sponset.
Ja, hva kan det være? Hva er det som bærer et lokalsamfunn fremover, og som er grunnlaget for vektst og utvikling. Jeg kan ta feil, men det er etter min mening kompetanse. Og gode muligheter til å skaffe seg det. Skole frem til ungdomsskolen har vel de aller fleste kommuner. Men videregående varierer nok, og lever ofte i en jojo tilværelse.
,,, og her er linken til facebook siden til skola .. HER
Jeg er utrolig stolt av vår videregående skole. Og jeg har hatt mye og flott kontakt med den i jobben min gjennom masser av år. Gjennom tider med skiftende rektorer, så har det vært den samme visjonære tankegangen og evne til omstilling. 
Dette skiltet gjelder i dag, men kommer til å bli endret om ikke så veldig lenge. De videregående skolene i Nordland er i ferd med å etablere sine profiler. Saltdal videregående skal og er og har alltid vært “En skole i forkant”. Så en innovativ profil passer like perfekt som brudekjolen på brura. Men nå er ikke alt sort eller hvitt…..
Og det får man beskjed om i døra inn til flotte lokaler..
Flotte lokaler faktisk. Og her er det ikke bare “En grønnmalt benk i parken” – for de som har hørt den sangen. Her er det åpent for mange farger 🙂
Og man rekker jo ikke engang komme innenfor døra før kreativitet og skaper evner tar i mot deg…
Nå skal jeg styre skrivetrangen litt og bare legge ut noen bilder som kanskje illustrerer det levenede og kreative miljøet elevene lever og studerer under….
Men nå klarer jeg ikke å ti stille lenger… så det så.. Og denne skolen ligger vegg i vegg med et ganske stor flyktningemottak. Men har i masser av år vært en internasjonal skole.
Skoledagen starter uvanlig tidlig siden den omfatter en bygd på størrelse med Vestfold fylke og skolebusser frakter elever også til nabokommunen tre mil unna. Men hva gjør man da…
…og…
,,og ikke minst..
Og en viktig ting til slutt,, eller i alle fall nesten til slutt. Her tar man elever på alvor..
Og det fostrer og skaper viktig samfunnsengasjement som er utrolig viktig. Det er ungdommen som er vår fremtid, la det aldri være noen tvil om det.
Og det kan jeg garantere for, kreative elever skapes og formes i et kreativt miljø. Så jeg håper det finnes politkere som bevarer den kreativiteten som finnes i distriktet. Det sprudler og lever, det som minst trengs er negative signaler 🙂 Jeg bare sier det…
Mine bilder med tillatelse fra skolen 🙂
Jaja,, ikke så lett å gå på tå i dypsnøen,, men stille er det i alle fall..
Jeg måtte bare ta meg en tur dit.. det kribler jo i hele skrotten..
Å herligheta,, skal disse stå tomme i år.. snufs og sukk..
Åååååå,, hva ser jeg..
Og.. og.. og… hjertet dunker..
Men hva er det som skjer…
Ojjj.. må bare. må bare… sukk… men så deilig.. stønn..
Hyyyysssjjj.. er jo bare bittelitt jooooo…
Skulle jo ikke ha noe i drivhuset i år siden vi skal reise så mye i vår/sommer.. leer.. men får se hvordan jeg fikser det etterhvert. Gjort er gjort… 😀
At det er fisk i havet, regner jeg med at de aller fleste er klar over,, men denne karen hadde buksert seg opp på land..
Men det er mye man kan få øye på om man bare ser seg rundt….
Ja det ante ikke jeg at havet skjuler sånne skjønnheter.. og så rett over senga til og med…
Det er jo på grensa til å være uforsvarlig,, Men jeg får ta meg en tur å kikke litt..
Aha,, 17 etasjer og restaurant på toppen.. ja jeg får ta meg en tur..
Hjeeeelp.. det ble da i overkant “meg”, men hva ser jeg i bakveggen på heisen.,, en ferd i fra dypet..
Nei du allmektige,, dette ble sterk kost. Får jeg ta meg en tur ut og trekke pusten. Se på åssen bygning jeg har havna i….
Aha,, det nye hotellet i Bodø 😀 Da kan jeg vel trygt tusle inn igjen. Og kanskje bestille bord her…
Hmm,, lurer på om jeg får sove litt ettermiddagsblund, med vakre havfruer rundt meg på alle kanter. Men det går vel bra så snart jeg er på rommet og i senga..
Og det gikk bra 🙂 Og vi hadde et koselig døgn sammen med et vennepar fra Lofoten. Dette frister til en gjentagelse en gang 🙂
Alle bilder er mine 🙂
Ja jeg skulle jo ikke være med på denne.. og dessuten er den over. Men jeg heiv meg rundt i morges,, og lagde et sammendrag 😀 Så da blir det jo enklere for dere som skal lese.. Så her kommer det i full fart.
Dag 1 – favorittkake.
Men jeg må ta med denne.. siden det var en spesiell anledning under Rognandagene i fjor.. Min gamle bedrift var 100 år
Dag 2 – favorittmiddag
Ertesuppe,,, nammi…
Dag 3 – favorittkniv
Dag 4 – mitt kjøkken
….upps,, løper og henter verktøy… pjuhh,,
Dag 5 – restaurantbesøk
Dag 6 – favorittdessert
Dag 7 – type mat og hvorfor
.. og hva det er ? Det er indrefilèen på en småhval. Og hvorfor? ,, fordi det er nydelig,, og fordi man kan handle på sånne butikker. Og fordi da kan man ta seg en øl eller kaffe på kaikanten etter man har handla 🙂
Og det var det – for og effektivt – ha en nydelig helg 🙂 med og uten utfordringer.
De små bildene er googla.. resten er mine 🙂
Ja nå må jeg skynde meg å si at dette er en biltur, men i nærområdet av der jeg lever og bor med min kjære. Og det er her, i en kommune som er på størrelse med Vestfold fylke. Med et hav av muligheter for naturelskere. Her har vi fjord, fjell i massevis, en god lakse elv. Dalen går fra Saltfjellet og Polarcirkelen i sør til et stykke ut i Skjerstadfjorden – som til slutt ender i den verdenskjente Saltstraumen.
Jeg var på tur fra det jobbengasjementet jeg har for tiden. Sola tittet frem, kamera lå i baksetet. Så slo det meg at det vrimler jo av vakre naturbilder her på bloggen, og jeg har fått presentert så lite av naturen i min vakre bygd.
Så jeg kjørte ikke hjem. Men jeg tok turen opp Fylkesvei 812, som du kan kjøre av E6 og inn på. Da kommer du til slutt inn på Kystriksveien, som også er kalt verdens vakreste veistrekning. Om du vil så kan du finne ut mer på disse linkene…
Fylkesvei 812 – HER
Kystriksveien – HER
Det var faktisk mye mer snø på fjellet enn jeg hadde trodd… Og da røper jeg jo at jeg dessverre ikke er der for ofte…
Så enkelte trær har bært tungt i vinter. Men nå er jo sjarmen her i landet, at det ikke er lov hugge ved for hvem som helst. Og når det er sagt, så kan jeg jo legge til at nærmere 70% av vår vakre kommune er vernet på en eller annen måte.
Dette bildet er mot vest. Brøytestikka er med for å prøve å vise høyden på brøyteskavlen. I bak kanten ligger en geitseter hvor det er full aktivitet om sommeren. Der er også en kafè som muligens mangler drivere for tiden. Så jeg kjørte dit, og snudde. Så her er jeg på tur ned mot dalen igjen.
Her ser vi mot nord og tettstedet Rognan, Og skimter Skjerstadfjorden . Dalen er sørvendt. Som Trygve Hoff skrev og sang om. Her skulle jeg lagt ut link til “Stillferdi`ønske” av Trygve Hoff” der han synger om dalen min. Jeg klarte ikke finne den på Youtube. Så her kommer bare et klipp av noten vi bruker i mannskoret…
Han ble jo født her i bygda og bodde bare et par hundre meter unna meg, så jeg husker han godt.
Men nå et bevis på at det er en fjellvei jeg kjørte på, men ganskes å brukbar standard..
Og vel nede traff jeg på noen unge sambygdinger. Jeg har ikke tro på at det finnes noen gryende komponister blant dem. Men de har helt sikkert sine kvaliteter.
Da takker jeg alle for turen, og håper de som aldri har vært innom på disse trakter, får anledning til det en vakker dag. Ha en nydelig fredag og helg rundt om i landet.
Bilder og tekst: Jan Håkonsen
