“Så.så,, ro deg ned gamle mann…” .. Snakker litt til meg selv. 😀 Nå har ikke jeg noen som helst ambisjoner om å bli noen toppblogger, og ikke tjener jeg en krone på det heller. Men jeg må jo innrømme at det ER litt moro når et innlegg slår til.
Neida, ikke helt til topps da, der jeg er registrert som blogger. Til det er det nok noen fysiske utfordringer som jeg ikke har tenkt å gjøre noe med 🙂
Det er jo spesielt artig når innlegget handler om min gamle og kjære arbeidsplass, og det sosiale vi pensjonister har sammen hver tirsdag og hver uke året rundt. Om du ikke har lest innlegget, så se HER
Når man har vært ansatt på samme plass i i godt over 30 år, og ikke gruet et eneste sekund med å gå på jobb – ja da sier det vel sitt. Og det er ikke noen liten bygning man har tråkket rundt i. Her er ca 18.000 kvadratmeter under tak.
Og jeg kan love de som ikke vet det, innenfor veggen der, er det høyteknologi i ypperste klasse. Og et hav av kompetanse. Men nå skal jeg ikke erte på meg administrasjon og ledelse. Det er rimelig mye kompetanse innenfor disse veggene også.
Det har alltid vært fokus på Helse, Miljø og Sikkerhet. Det som har kjennetegnet fabrikken gjennom alle år, er en sterk lojalitet og pionerånd. De første årene var Televeket (Telenor) eneste kunde. Så fra denne fabrikken her på Rognan i Saltdal kommune, er det levert på tusenvis av kilometer landbaserte kobberkabler, som den dag i dag er en viktig del av kommunikasjons nettet i Norge.
Men ingen vokser inn i himmelen, sies det. Så hvorfor ikke gjøre som Nexans på Rognan? Vokse under vann bokstavelig talt. Men det var ikke helt enkelt når fabrikken ble bygd 4 kilometer fra sjø. Som dere ser av dette bildet, så ligger fabrikken helt til høyre, og Skjerstadfjorden rett frem. Den fjorden ender forøvrig i verdens sterkeste malstrøm, Saltstraumen.
Så hva gjør man da? Joda, man smigrer litt med det offentlige og lirker ut noen titalls millioner kroner og bygger en eminent og vakker dypvannskai.
Og så koembinerer man en kreativitet, både teknologisk og politisk – og bygger en underjordisk transportbane fra fabrikken til kaia. Og der rusler fiberoptisk sjøkabel i tusenvis av kilometer stille og rolig ned for å lagres, til store skip kommer og laster ombord.
Ledelsen ved fabrikken står på og jobber intenst for å sikre fremtiden gjennom nye ordrer og nye markedsområder. Det er tøffe tider i bransjen. Men det er jo da man skal sikre fremtida. Men mat må de ha. Så her ble de avslørt rundt et mektig lunsjbord. Men alle bedyrte at det slett ikke var vanlig 🙂 Men måtte bare erte litt….
Men tro nå endelig ikke at de som la grunnlaget for denne suksess historien, har glemt sin arbeidsplass. Neida, det deltar aktivt i blant annet å arrangere juletrefest for de ansattes sin barn og barnebarn. Og de samles hver tirsdag året rundt på Rognan Hotell, drikker kaffe og mimrer og koser seg.
Og bare for å påpeke et par ting… Dette er ikke en pensjonistforrening, det er et Senior lag. Og som den oppvakte ser,, så er utsikten ut mot dypvannskaia. Så vi følger med hvordan aktiviteten er. I tillegg så drar vi på minst en tur sammen. Og i sommer bærer det til vakre Helgeland på en tre dagers buss tur.
For de som har lyst å lese mer om fabrikken så kan de klikke seg inn HER
Og under denne linken finnes masse bilder om Nexans, og ikke bare fra Rognan, klikk HER
Og alle Nexanere og venner av Nexans, del dette innlegget med dine venner.
Det nærmer seg påske. Og da kommer det familie hjem.. barn og barnebarn og vi håper på oldebarn også 🙂 Og da var det spesielt å komme ned fra soveromsvask og se dette synet fra vinduet. SÅ jeg måtte bare ut på terrassen.. med kamera
At sola går ned før fire her, syns kanskje mange er vel tidlig. Men husk da at det ikke er lenge siden den åpenbarte seg etter vinterhvilen. Så vi er faktisk mer opptatt av at den dukker opp igjen, enn at den forsvinner på ettermiddagen 😀
Bildene er tatt i mot vest i vår vakre dal.. det kommer et blogginnlegg om vakre Saltdal frem mot helga. 🙂 Og neida.. jeg er ikke sponset av noen som helst for å fortelle om min kjærlighet til den bygda jeg bor i 😀 så det så…
Neida.. ser visst ut til at de er i ferd med å sette sine spor i vann og snø..
Og her fikk jeg et innspill fra Unni om å en sang som jeg har hørt lite på, men som passet godt til bilder og tekst. Den kan du høre HER – og det er Åge Aleksandersen med kor.
Den sort hvite stillheten er ganske vakker, og så senket roen seg fullstendig.
Og da sa jeg stille farvel og kjørte hjem og satte noen nye spor…
Og enda noen ,,,,
For jeg måtte jo se på frukttrærne jeg planta i fjor…
Men det er håp,, nå begynner sola og sette sine spor, og da er det virkelig håp om vår og sommer 🙂
Man kan jo bli andektig av mindre enn det… Men jaggu har ikke Talitas verden nominert meg til dette. Ja og så vet jeg ikke helt hva det går ut på.. men ligner veldig på noe kjedegreier som skal innvolvere mange. 🙂 Men hvorfor blogger man egentlig?? er vel litt av den tankegangen som ligger bak der også.
Nå er jeg jo rimelig sikker på at jeg ikke får noen varige mèn så det så.. leeer.. Jeg takker ydmykt med all respekt for kreative tanker her inne på bloggen. Men akkurat nå er jeg inne i en ganske intens hverdag der jeg såvidt henger med å kommenterer noen innlegg og lage et og annet innlegg. Så jeg melder avbud på dette.. og det er ikke for å være vrang. Men jeg blir jeg med på noe så gjør jeg det fullt og helt.. men passet det veldig dårlig. Lykke til med prosjektet
Det er sagt og skrevet mye om det å synge i kor. Men det er ingen som får vite sannheten før de selv begynner i et kor. Denne helga har det vært korseminar og ledermøte og årsmøte i Salten krets og Korforbundet. Jeg har fått en velsignet godkjennelse av deltagerne på korseminaret om å blogge litt om det.
En spent gjeng som samles fredag ettermiddag for å være sammen til kvelden og og lørdag formiddag. Men menge kjenner jo hverandre fra kortreff og stevner. Dette seminaret gikk for det meste på sangteknikk. Og der tror jeg ingen noen gang blir utlært. Og her er vår eminente instruktør. Navnet?,,,, ja da får du studere hvem som har arrangert de sangene vi øvde litt teknikker på …
Og her kommer de sangene. Kjente og kjære,, Men Ola Bremnes sin “Har du fyr” er arrangert i Ola sin originalversjon av sangen.
Og kom ikke å si at korsangere bare skal gi fra seg ord og toner, konsentrasjonen og lytte evnen er jaggu til stede. I alle fall når det handler om sang og sangteknikk. 🙂 Bare se her….
…og her,,,,
,,,og ikke minst her…
Det er bare helt utrolig,, Og i pauser går praten livlig. Det deles erfaringer på kryss og på tvers.
Men alt har en ende, også når det gjelder arrangementer for kor – dessverre. Og da lurer man på om det blir en klem…
Jaaaaaaaaa.. jaggu det ble det 😀 Med andre ord.. helt perfekt som det alltid er og skal være 🙂
Inspirert av dette så skrev jeg disse orden i dag tidlig mens jeg ventet på at Årsmøtet skulle begynne….
For å si det mildt.. er blitt et slit å legge ut innlegg på denne bloggen.. er så mye rart med skrift og kopiering,, men er vel bare meg som er for gammel
For andre gang på relativt kort tid må jeg berømme luktesansen til min kjære. Den er gull verdt. Og takk og pris det ikke skjedde etter vi var lagt oss.
Hun kommenterte flere ganger svilukt. Men jeg hadde strøket skjorter like før, og som vanlig så bare fnyste jeg av det. Men måtte gi meg og begynte å lete…
Her var det ikke veldig mye å gå før det ville sett ut på dette viset,,,,
Det ble en smule hektisk her, det må jeg innrømme. Men jeg må bare legge meg langflat og nok en gang berømme luktesansen til min kjære. Den er gull verdt som jeg har sagt.
I dag måtte jeg ta meg en rusletur. Og tok med meg kamera og tenkte litt på litt av hvert. Jeg ruslet rundt på et friluftsområde som ligger ved fjorden og langs elva som renner gjennom dalen vår.
Det var ikke mye liv eller båter i den gamle småbåthavna, den fryser jo til på vinteren siden innløpet går ut i elva.
Ikke mye liv å se utover fjorden heller, men det hender jo det er en og annen båt å observere.
Ikke mye liv på ballsletta der ned heller, men vi har da andre fotballbaner ikke så veldig langt unna..
Trodde faktisk lenge at livet i fjæra med båtbygging var over for evig og alltid..
Men det stemmer jo ikke, her er mer båter rundt her enn det har vært på mange år..
I bygget til høyre er det etablert en virksomhet som reparer og bygger om gamle båter.. og i bygget bak er det eldste skipsverftet som nå er blitt kultur hus og rommet en mengde konserter og aktiviteter i helga under Blåfrostfestivalen.
Og i de gamle bryggene foregår det også kulturelle aktiviteter, i alle fall til tider..
Så det er mye nytt som speiler seg i glansen av gamle tider, som båtene speiler seg i den blikk stille fjorden..
Men jeg må innrømme at det muntlige språket mitt ikke gjenspeiler seg i teksten her.. eller i boka mi som kommer om noen uker. For det gikk "vaskemaskinreparatøren" en høy gang her. For her fungerte ikke skriftvalg eller skriftstørrelsen. Og teksten hang seg opp i eninga.. fader som jeg plagdes. Så jeg håper det ikke kom med noen av de glosene.. da gjenstår det bare å se om jeg får publisert dette.
