Frihetens lengsel

 

 Frihetens lengsel.

 

Du kjenner det i deg, det lever der inne.

En lengsel og frykt som går hand i hand.

Men inni deg lever hvert eneste minne.

Binder deg fast som det sterkeste band.

 

Kunne jeg skjære, klippe og slite.

Slippe deg fri til din lengsel så sann.

 Jeg prøver og lengter, det skal du vite.

 Jeg vet jo så inderlig at det går an.

 

 Jeg aner et smil, en skulder som senkes.

 Jeg aner en glød som tennes i deg.

 Jeg aner at tanker kommer og tenkes.

 Jeg aner og ser du vil finne ditt jeg.

 

Du og de alle, har rett til å føle.

Rett til å kjenne sitt innerste jeg.

Kjenne du lever uten å nøle.

Kjenne og føle at du er på vei.

 

Livet har sjelden kun bare gleder.

Hva livet ditt har, det vet du så vel.

Livlinen kjenner ikke til steder.

Der det for evig aldri blir kveld.

 

Nå vokser de tanker og vakre drømmer.

De som har sovet, de våkner nå til.

De som aldri de andre fordømmer.

Men spirer og gror frem sitt varmeste smil.

 

 

 

Copyright: Dedicat.

 

Det kribler, og av og til alt for mye…..

Det er terapi og glede for kropp og sjel og få være med på prosessen fra et lite frø og frem til noe sånt som dette, eller til de vakreste blomster. Kjenne duften av fuktig jord, se små spirer bli til babyer, stelle og gjødsle og vanne, og potte om,,, mens snøskavlene ligger utenfor det tempererte lille huset med så tynne vegger,,, Tro dere meg, da tenkes bare vakre tanker og da kribler det.

 

Det nærmer seg fjerde sesongen for meg med drivhus. Jeg har ikke noe fancy drivhus for jeg er tilhenger av det enkle så lenge det fungerer. Funksjonell og fleksibel hjemmelaget innredning koster heller ikke all verden.

 

Men her oppe i nord så kan det jo være livat når vinterstormene herjer. Det var i stormkastene for å berge drivhuset at tanken om en blogg kom fykende, og ikke aner jeg hvor den kom fra. Men hva er livet uten utfordringer. For hver eneste en man kommer gjennom, så er man styrket og har kanskje lært noe man kanskje husker til neste gang.

Men etter dramatisk bergingsoperasjon så fant jeg takplata igjen i mørket og med stormens herjinger. Jaha, dere lurte nå ja ? jeg hadde ikke tanker på fotografering i den stunda, så det ER et konstruert bilde i blikkstilla og sol.

 

 

Men de små og nusselige baby plantene blir jo så store. Her har visst kriblinga tatt overhånd fullstendig, men det er jo bare så artig.

 

 

 

Men lærer man? Dere kan godt forsøke på å få et svar om hvor mange frø det er til sammen her, men det nekter jeg å svare på. Og jeg forteller heller ikke om kjellerrommet som er fullt av geranium, fuchsia og hortensia.  Men det kribler, i år som i fjor, om ikke enda mer.

Gled eller gru dere, det kommer nok en god del blogginnlegg fremover våren. Fra såing til utplanting, det kribler hos meg i alle fall, det kan jeg garantere.

 

Takk for besøket og legg gjerne igjen en kommentar ? og ha en herlig dag.

 

 

 

 

 

 

 

 

Da drister jeg meg til å legge ut et av mine dikt….

Her kommer noen tanker fra et av mine aller først blogg innlegg..  Jeg håper det kan komme noen nye etter hvert. Ha en god helg 🙂

 

 

Du får ikke kart og ferdige stier.

Uansett hva de andre sier.

 Veien er din og din så alene.

 Kan man på forhånd til livets vei trene?

 

 Livsmotets glødende glede og lengsel.

 Kan du den styre og sette i fengsel?

 Det hender og skjer, gang etter gang.

 Livsmotet pirrer den søkende trang.

 

 Drømmene flagrer så fristende mange.

 Du vil bare alt, og alle de fange.

 Men drømmer, min venn, er skjøre og vare.

 Hvor mye du prøver, du mister de bare.

 

 De vaklende skritt, dine aller første.

 Kan også som voksen, vakle og tørste.

 Lete med lengsel, med glede og smerte.

 Kjenne det suger helt innerst i hjertet.

 

 Din første bagasje, de første skritt.

 Førte deg inn i det liv som er ditt.

 Hva du der fant, får jeg aldri vite.

 Men ennå du går, det er slett ikke lite.

 

 Kanskje man søker og vil alt for mye?

 Kanskje man mister det lille og nye?

 Men ingen kan vandre det liv som er ditt.

 Du må vandre det selv, med dine egne skritt.

 

 Copyright: Dedicat.

Jeg setter stor pris på tilbakemeldinger, og ha en riktig god helg 🙂

Terrassen min.

En som ble en god venn av meg og tilbragte en hel sommer med meg på terrassen min, men som dessverre forsvant.

 

 

Ja hva annet kunne man finne på og fortelle om enn terrassen min, etter mitt første blogginnlegg om ei fallen hengebjørk. Nei, jeg skjønner jo at det ikke er så lett å se en logisk sammenheng der. Egentlig ikke jeg heller, men etter et langt liv så har man jo erfart at bare man er tålmodig nok så dukker det opp logikk i det aller meste. Det som var usunt i går blir sunt i dag, og innholdet og grenser i de fleste begreper blir endret og flyttet på. Men det der er en helt annen historie som vi får komme tilbake til. Første bilde er for øvrig en god venn som tilbragte en sommer med meg på terrassen, men som forsvant.

 

Jeg har jo sikkert litt for stor terrasse, så det er lett «å gå» seg bort når jeg begynner å snakke om den. Jeg elsker jo blomster, og har drivhus og jeg er i startgropa for å begynne der. Det regner jeg med vil prege bloggen min utover våren og sommeren. OM bloggen lever så lenge da, det vet man jo aldri. Jeg ser jo at jeg ligger et hav av år unna gjennomsnitts alder her inne på Blogg.no. Men nå snakker jeg meg bort igjen, dere må bare unnskylde en gammel mann.

 

Jeg elsker altså blomster, og få det til å spire og gro. Men jeg elsker altså ikke å ligge med rompa til værs og lugge i overgrodde blomsterbed. Så derfor foregår det aller meste av hagens herligheter på terrassen. Og selvfølgelig for det aller meste når det er sommer. Men det er det jo ikke hele året. I alle fall ikke her vi er født og bosatt i nord. Men terrasser kan brukes til så mye om vinteren også.

 

Og der kommer sammenhengen med hengebjørka inn faktisk. Jeg lager meg vedskjul på terrassen hver høst, enkle bukker som er skrudd sammen på forhånd og bare å montere opp, noen planker oppå og presenning. Det tar bare en liten halvtime og montere på høsten og demontere på våren. Og der skjønner dere, der ligger det noen rester av den gamle ærverdige hengebjørka. Riktignok sammen med en del frender fra fjellet og lier omkring her.

 

 

Nå er det jo mye annet som kan oppbevares der, uten at man akkurat har planlagt det på forhånd. Men når Kong Vinter har andre planer enn de man rekker å lage selv så kan det jo faktisk bli fine «kunstverk» av det. Men den kvite dunken dere kan se, holder dere dere langt unna. Den er nemlig full av saltkjøtt og lammerull i saltlake. Og den aller beste plassen å lagre det vinterstid, – ja hva tror dere ? på terrassen selvfølgelig.

 

 

Og bare for å legge til sånn på tampen, så blir det mye barnebarn besøk fremover, men neppe for å sykle på terrassen. Den er behørig tatt vare på omsider, men kanskje det kommer bilder av snømenn og annet rart som kan dukke opp på terrassen min.

 

Ha en nydelig helg, og takk til alle som gidder å stikke innom bloggen min.

 

Hengebjørka forteller.

 

Nå er den borte, denne staselige hengebjørka. Det vil si det er ennå noe som ikke har passert vedovnen og inn i naturens resirkulerings system. Det var tuntreet til mine foreldre og plantet for over 60 år siden. Den var vakker, så vakker at jeg tør ikke legge ut bilde av den når den var på sitt fineste. Så jeg har tyvlånt et bilde av en nær slektning, men ikke si det til noen da.

 

Vi opplever jo i disse tider at folk blir bøtelagt og straffet for å hugge ned trær. Og det i en tid da Norge bokstavelig talt gror over av trær og kratt. Jeg er nå glad for at hengebjørka aldri var interessert i politikk. Den ble jo plantet i en tid da det var norsk politikk å «forurense» nordnorske fjell og øyer, ja nær sagt hvert eneste sted det var mulig å stikke ned granplanter.

 

Men den fikk da se de mørkegrønne granfeltene i lier og fjellsider vokse seg til, selv om de slett ikke hadde noe der å gjøre. Men det hadde hengebjørka. Det vil si, den var jo egentlig trønder da. Den kom med toget derfra. Men det var jo mange trøndere som kom med jernbanen, etter hvert som Nordlandsbanen ble bygd rundt den tida.

 

Det er nå minst tre generasjoner som har klatret i de greinene som nå er borte. Men det ble jo mindre og mindre klatring etter som tida gikk. Det er jo farlig det, man kan visst ramle ned å slå seg.  Vi ramlet jo ned da jeg var unge også. Men da skulle det være sånn. En sommer uten skrubbsår og blåflekker, var jo verken vi eller hengebjørka bekjent av.

 

Men nå er den borte, den gamle og fine bjørka. Kanskje jeg skulle ta vare på en kjepp og gjemme den. Den kan jo bli verdifull en vakker dag, om det skulle bli helt forbudt å hugge trær i dette landet.

 

Har jeg gått meg fullstendig vill?

Egentlig burde det vel vært en øvre aldersgrense for å lage blogg så ikke gamle kaller som meg blir fristet til å gjøre det. Men nå aner jeg jo ikke hva som skjer når jeg trykker på noen “knotter” her så det kan jo bli en kort fornøyelse. Men om jeg har gått meg vill får nå tiden vise. Bildet er når jeg skulle berge drivhuset her en senkveld når stormen var i ferd med å stikke av med det. Jeg har jo bestilt noen tusen frø av sommer blomster, som jeg håper jeg kan få vist frem etter hvert. Skriver litt dikt også, så hvem vet hva som kan bli delt her inne.

Men første steget er tatt, og til og med i mørket utendørs, i et heftig vær og snø til langt oppe på lårene. Hvor skal dette ende, jeg bare spør….

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! 🙂

Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere – det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

 

Vi håper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen