Man trenger ikke vær stor for å være lykkelig, men man trenger å være lykkelig for å vokse. I alle fall når det gjelder næringsvirksomhet.
Og har man gode venner og småkjærester innen samme næring, så burde jo det bli virkelighet. Og det er jo det vi kan se her inne i fjorden, og til og med på yttersida av imponerende Saltstraumen.
Det er en helt spesiell fjord inn mot der jeg bor, og det er en passasje inn som har gitt ærefrykt til alle i i utallige år hundrer… Saltstraumen.. en av verdens sterkeste malstrømmer…
Og det har sine fordeler når det skal skapes av havets verdier.. for du må ha bra dårlig ”haill” om du ikke får fisk der. Men det var ikke det jeg skulle skrive om,, det var jo om “Det lusefrie miljøvennlige nærings eventyret i selve fjorden.”.
Det begynte for mange år siden, med smoltproduksjon. Altså,, at noen tok sjansen på å etablere en virksomhet som klekte ut rogn til sånne bittesmå baby fisker. Og det gjorde de i ei elv i en sidedal her. Og den elva er ganske så spesiell for den har et unikt og temperert vann siden det renner gjennom kalkholdig fjell.
Men i dag er det et hypermoderne smolt anlegg der. Med verdens mest avanserte renseteknologi. Det er imponerende å se.
Det er jo en selvfølge at anlegget må ha utslippstillatelse. Med de miljøsertifiseringer bedriften har og de investeringer som er gjort, så må det varme hvert hjerte med fokus på miljø.
Ikke prøv å si noe annet, enn at dette er vakkert. Men du kan lese mer her på hjemmesida til Edelfarm .. og det er edelt,, blankpusset sølv fra de som startet det og så utrolig godt ivaretatt.
Det er investert og skapt en aktivitet langs fjorden som veldig få trodde var mulig… Men når nye investeringer blir realisert så stiller folk opp…. og mitt kjære Mannskor tar båt til og med.. bare SE
ll Og på hedersplassen står de som skal ha all ære.. til og med avgåtte fiskeriminister.. Men det er ikke bare dette som er unikt. Det er det helt spesielle samarbeidet i denne næringskjeden. Som omfatter fem store kommuner. Her er det etablert en næringsaktivitet som bygger opp hverandre. Fra stamfisk til ferdige produkter for salg i butikk. Det er rett og slett et eventyr.
Les bare her hva dette omfatter.. og jeg er ikke sikker på at hjemmesiden er helt ajour… Salten Aqua..
Men med sine helt spesielle forhold her, så eksisterer det ikke lakselus, det har ikke vær rømming fra anleggene. Jeg er patriot, så klart. Men jeg har sans og respekt for de seriøse og dyktige. Dette står det respekt av og som fortjener å få vokse og utvikle seg videre.
Gratulerer med en fantastisk jobb og all mulig lykke til videre 🙂
Nå er jeg spent, frem mot helga. For da avvikles jo en av de største og mest kjære kor-konserter i vår bygd. En minnekonsert som er dedikert Harald Bakke. Neppe så kjent som Trygve Hoff er, fra vår vakre bygd. Men de var jo litt ulike i tema og fokus. Men i helga er det konsert i vår nydelige kirke,,,,,,
Til ære for Harald Bakkes minne. Han bidro til så mye for kulturlivet og sangen og musikken i bygda vår. Det er det så mange som har gjort. I ei bygd med rundt 4000 innbyggere,, så kan vi stille med fire voksen kor og to barne/ungdomskor. Og her er årets deltagere på denne konserten… Jepp, her er det mange som bidrar. Veldig mange. Men de som arrangerer og står i spissen for arrangementet er vårt kjære Blandakor fra den øvre del av bygda.
Og litt mer om sangkulturen i bygda … Her og ikke minst
.. når korene i bygda vår var fjorårets Blåfrostprofil. Kommende helg fyrer den kjente Blåfrostfestivalen i gang, på Slipen Scene. Og da med internasjonal kokekunst som Profil. Programmet for den festivalen kan du se Her – og det er verdt en kikk,,
Og her legger jeg ut (uten en gang å spørre om tillatelse) – de tre profiler som bidrar til mye av det rike kulturlivet i vår vakre bygd,.
Fader altså.. er de ikke vakre 😀
Men jeg må jo bidra med litt.. siden jeg er i ferd med å gi ut bok… så her kommer et lett lite rim på tampen av kvelden.. Altså,, jeg har hatt skjegg jeg også 😀
Det finnes ei bygd, av det sjeldne slag.
Der sangen levde hver eneste dag.
Der sang og musikken blomstret med glede.
Der sang og musikk var herlig tilstede.
Her skaptes musikk og vrimlet av kor.
Samholdet vistes i toner og ord.
Et fellesskap gjennom nærhetens gleder.
Bankende hjerter som skapte for sjeler.
Ennå i dag kan du høre suset.
Møt du opp og bli salig beruset.
La kirka fylles på søndag som kommer.
Vi lover deg varme mot vår og sommer.
Og følg så opp i Blåfrostens toner.
Den favner alt og musikken kloner.
Årets profiler er kokker fra dalen.
De vet å friste fra nesen til ganen.
Her kommer noen klipp hva vi har som fellesnummer,,;
Beklager ovenfor alle som har fått anonyme kommentarer fra meg. Det har jeg så absolutt ikke lyst til å være bekjent av. Og tusen takk til snille Frodith som gjorde meg oppmerksom på at alle “data” i kommentarfeltet ikke kommer opp automatisk lenger.. Men kjenner jeg dama rett så gir hun seg ikke før blogg.no – får skikk på saker og ting… så det så fortenk…
Vensmoen fyller 100 år i år. Bygningene har vært fylt av pleie og omsorg. Den ble oppvarmet med ved fyring, i begynnelsen. Og det var ingen liten bygning som skulle varmes opp, hovedbygningen er 260 meter lang. I sin tid Skandinavias største trebygning.
Det gikk med 1500 favner ved i året. Det er mulig at det blir debatt om mitt regnestykke.. men jeg har regnet ut at det tilsvarer en stabel som er 3000 meter lang og 2775 meter høy. Jeg maktet ikke å finne noe bilde på Google som var i nærheten av en sånn stabel….
I dag er det olje og strøm som varmer opp bygningen.
Men det er en vakker og velholdt 100 åring – en topp moderne 100 åring. Som dessverre har alt for lange og tomme korridorer. Der skulle det ha sydet av liv. Vrimlet av kreative synergieffekter innen fagmiljø som Helse og Omsorg
Men det er en sprek 100 åring som ikke gir seg, men fortsetter å modernisere, for hva tror dere befinner seg i bakken i fjellfoten her…..
Varme, mye varme. Jeg skal ikke påstå at det er opp magasinert varme fra alle de år med Pleie og Omsorg i området, men det forbauser meg ikke. Men det er oppnådd oppsiktsvekkende testresultater. Nå er det åpnet for anbudsrunde for å ta i bruk jordvarme for oppvarming av både hovedbygning og noen bygninger til.
Her samles folket i storsalen til gjennomgang av anbudsdokumenter. Og bak lerretet befinner det seg en scene. Så denne salen kan brukes til et aller meste. Det er bare så synd, så utrolig trist at byggets eier ikke skjønner det enorme potensialet bygget har. Jeg lurer på hva alle de som har sittet på denne stolen, ville ha tenkt om de visste om det.
Når man går rundt og ser og tenker på alt som har foregått av pleie og omsorg, både i tub tida og HVPU tida – og ser så flotte lokaler som dette…. Så får i alle fall jeg en rar følelse av om man er stengt ute – eller stengt inne. Noe er i alle fall fullstendig galt.
Jeg har jo skrevet om dette før, men en god ting tåler å bli gjentatt. Det kan jo hende noen våkner. Jeg har satt sammen en liten bildemontasje som kanskje forklarer litt av hva jeg mener.
Jeg håper mange leser dette og at mange deler det når jeg legger innlegget ut på Facebook og Saltdal før og nå.
La det bli folk i husene, la det syde av kreativitet og aktivitet. La det ikke gå som med stor furua utenfor vinduene, den er begynt å visne i toppen….
Du gamle Vensmoen, jeg gratulerer deg med dine 100 år, litt tidlig da – men likevel. Lykke til med de neste 100 år. Du har et potensiale som er helt unikt.
Et lite dikt som bare kom for meg her i kvelds stunden.. av og til så dukker de opp bare sånn helt plutselig 🙂
Jeg får lete etter et passelig bilde i morgen 🙂 ,, eller to.. . Da har jeg redigert litt og funnet fått stjålet noen bilder på Google. Mye å finne der 😀
En liten kveldstur i på den lille havna vi har her kan gi noen tanker og innspill. Ikke minst på alle de båter som har forlatt dette hektiske båtbygger stedet. Hvor dro de?,, hvor er de? Men nå kommer mange tilbake når driftige folk har satt i gang restaurering og vedlikehold. SÅ herlig å se båter som speiler seg i måneskinn 😀
Og i kjølevannet av det, så dukker det opp noen tanker og ord.. 😀
Mørketid og lengsel kan være slitsomt for mange. Og været er jo et tema som fenger. Så jeg har konkludert med at vi alle fall her nord har minst åtte årstider, og i tillegg så kommer de hulter til bulter. Da er det lett og bli forvirret og ikke helt ha trua på at det blir bedre.
Når det finnes kreative sjeler som har guts og mot, så kan det meste skje. I et gammelt nedslitt skipsverft er det en økende kulturaktivitet som rager langt over størrelsen på det stedet det ligger. I ei lita bygd med under 4000 innbyggere , lever et kulturliv som kanskje kan defineres som unikt.
Et av de store høydepunktene er Blåfrostfestivalen som arrangeres i februar hvert år. Kanskje landets beste vinterfestival. Og det i lokaliteter som har blitt mer oppskrytt nå en de noen gang ble når det ble bygget båter der.
Og nå er lokalet i ferd med å bli gjort klart til årets Blåfrostfestival, og som vanlig med et spenstig og spennende program. Ta deg en tur inn på denne linken, så får du et godt inntrykk ,,, HER Her jeg sitter nå på Zefyr sykehushotell i Bodø, sammen med min kjære, så snekret jeg sammen noen ord i full fart. Jeg vinner neppe noen forfatter pris på det, men fikk bare lyst å koble gammel og ny kultur sammen. Det er mye som man kan se likheter i.
Blå frostrøyk
Det var dager og tider da Slipens venner,
Jobbet og sleit med blåfrosne hender.
Frostrøyk og rim mellom spanter og planker.
Lytt og du hører et ekko som banker.
Båter ble bygget og kulturer ble skapt.
Alt har en ende men aldri fortapt.
De gamle lokaler så slitte og grå.
Skulle våkne til liv og en ny æra få.
Fra ville tanker til action og liv.
Blåfrosten skaptes så uten tvil.
Kulturarvens lyder fra klink i spant.
Andre rytmer kom inn og vant.
Siste bildet har jeg lånt på Google, resten er mitt 🙂
