Fra fuggel til,, hår og ull..

Jeg skulle vel egentlig satt sammen noen vakre naturbilder fra Lofoten og lagt ut. Noe har jeg jo delt da. Eller vært ute i kuling og regn i dag og fotografert meg søkke blaut. Men jeg skal jo være her i fjorten dager fra midten av juli, så noe må jeg ha til gode 🙂

Men nå la jeg jo nettopp ut en historie om vaktmester-måsa – og den er faktisk sann. Så da tenkte jeg at det kunne passe med en liten bildeserie som jeg også tok i går. Sauer har også vett å finne ly når det regner.. og det hadde katta til tanta til madammen også, da vi var innom der. Ja,, det var der vaktmester-måsa tok ansvar for bilen min..

Her har de funnet seg ly under en berghammer like ved veien..

Mens katta ser lengtende opp mot sofaen etter å ha blitt sluppet inn ,,

Sauer har jeg jo hatt på bloggen min før, og til og med fått antatt i “Frodiths Galleri”, men da var de ikke våte og småkalde som disse,,

Og katta lar seg ikke be to ganger..

Når jeg så de bedende øynene til sauen, ble nesten fristelsen for stor for å ta sauen med opp i sofaen også, men nå var det jo tanta til madammen sin sofa,, 😛

Men katta var jo på hjemmebane, så det var ikke lenge før jeg ble misunnelig på den…

Men søte og fine var de,, både sauen, eller lammet da egentlig ,,

.. og katta.. 🙂

Og snipp, snapp snute, så var denne fortellingen ute 🙂

Når måser tar ansvar,,

Ja nå skal ikke jeg påstå hva som egner seg best som “vakthund” i et hus på et relativt lite sted. Men det hender jo at naturen finner det best ut av seg selv. Som noen allerede vet så er vi i Lofoten nå, madammens barndoms rike. Og hun har enda noen tanter og onkler som vi må innom når vi er her. Og nå gikk det ganske fort rundt på besøk i husene her,, siden vi bare hadde et par dager. Den ene tanta hennes ble enke for noen få  år siden, men hvem dukket opp når vi var der, og markerte tydelig autoritet.. men jeg så den først når vi var på tur derfra.

Sånn dukket karen opp første gang vi var innom til madammens tante og gudmor. Rett utenfor stuevinduet hennes. Men vi kom jo innom dagen etterpå og skulle ta henne med til sentrum, det er jo ikke butikk på stedet her. Og når vi kom tilbake og satt rundt kjøkkenbordet..

Jeg måtte se nærmere på karen,, men da lurte den på hva i alle dager jeg så etter…


Men så skjønte den at den ble fotografert,, og ikke vet jeg.. men KAN det være et hunnkjønn som titta inn på meg?..

Det er nå den herlige tanta til madammen forteller at denne måsen passer på henne. “Å.. sier jeg.. “hvordan da..”? Joda, svarer hun som den naturligste ting i denne verden.. “Når den ikke ser meg på en stund, så flyr den rundt huset og setter seg på trappa og kakker på ytterdøra.” Herligheta,, sier jeg bare,, trodde det var vanlig å ringe på ringeapparatet. 😀 Men jeg måtte ut og ta “vaktmesteren” i nærmere øyensyn.. og sniker meg innpå.. bak en busk..

Jeg måtte bare gå litt nærmere, og tvilen på kjønn minker.. jaggu driver ikke krabaten og speiler seg i vinduet…

Men så får måsen øye på meg.. og blir veldig skeptisk..

Da skjer følgende,, måsen letter.. tar en runde rundt huset og…. ikke alt som er like tydelig på bildene.. for dette gikk fort..

Og etter noen få sekunders flukt rundt huset.. så går vaktmesteren inn for landing i en påle rett ved huset,,,

Ja det er mer i naturen enn vi mennesker makter å forstå. Og da vi senere på ettermiddagen var til en annen tante av madammen, noen hundre meter unna – hva annet fant jeg når vi var klare til å dra og gikk ut…

Og jeg som trodde jeg kunne ta vare på min egen bil, og i alle fall IKKE trengte noen vaktmester til det…

Og i dag skulle vi hjem, men nå blåser det så vi har funnet ut at vi roer oss ned til i mårra.. så ha en vakker dag alle sammen 🙂

 

Copyright alle bilder: Jan Håkonsen

 

Er romantikk og røyking like vanskelig ? Del 3 av 3 i ventetiden på Skutvik..

Nå er jeg glad for at det ikke er strikken i strikkhopp jeg tøyer,, for det skal jo egentlig være en grense for hvor langt man skal kunne tøye en strikk før den ryker. Men nå er jeg lett i rompa og har hatt en bloggepause. Så da tar jeg det ikke så tungt om noen syns det blir i overkant med tre blogg innlegg fra et gudsforlatt fergested i Nord Norge. Altså,, ikke vondt ment om stedet i det hele tatt.. 🙂 Har bare gode minner derfra 🙂

Ja hva har nå dette med overskrifta å gjøre? Absolutt ingenting, annet enn at sånne benker er godt egnet til både å sitte å røyke på og ikke minst for romantiske stunder. Men benkene var jo ganske så opptatte, og litt av hvert var det jo rundt omkring også..

Og ikke minst av fuglene hadde funnet seg til rette, men ganske så overfylt der også, og slett ikke egnet for å ta seg en røyk i alle fall.

Og inne er det jo totalforbud mot røyking.. Så egentlig er jeg glad for at jeg har slutta for noen måneder siden,, og takler ventetider uten røyk bare bra 🙂

Men det er ikke tvil om at det hersker gjestfrihet her, ikke minst fra alt som kommer sjøveien..

Og hva dukker opp fra stranda,, en tydelig elskovssyk kar som skritter i vei.. med bestemte skritt..

Ja jeg håper dere ser han, i vannkanten. Jeg har ikke særlig til objektiv, og ikke ville jeg forstyrre en kar med DET blikket… Men hvor skulle han..

Aha,, han hadde kurs mot hjemmet til Frk Pedersen av alle steder.. men ikke slapp han inn der.. og ikke var det rom i dette røykfrie hjemmet heller…

Så da var det ikke annet å gjøre enn å vende nesa hjemover,,,

Det er ikke lett å være på frierfot enten man røyker eller ikke,, men at det er sunnere uten hersker det vel ikke noen tvil om 😀

Copyright: Alle bilder Jan Håkonsen

Hvorfor vente når ventetid kan bli kreativ.. Del 2 av 3 :)

Ja det er jo ikke noe problem når det er satt opp informative plakater som forteller det aller meste..

Men har man veldig god tid så kan man jo studere fotsporene til vår kjente forfatter Knut Hamsun, for nå snakker vi om –

Og har man veldig lyst og sesongen er der, så hvorfor ikke…

Men selv om man ikke har lyst eller tid til det, så nytter det i alle fall ikke sitte i bilen og se på andre utforsker området…

Og når loung’en var stengt så. så får man nyte kunsten ,,, 

Her henger de jo malerier og bilder på utsida av husene,,

Og Hamarøy er jo med på Skulpturlandskap Nordland, et prosjekt som er mer kjent i utlandet enn her i Norge..

Men om man ikke kan ro fisket på denne årstida, så kan man i alle fall bruke fantasien ..

Og skulle du ha vært og dyppet deg i vannet utenfor den kritthvite lille stranda, så blir du ønsket en god dag når du kommer på land 😀

Så da får jeg ønske dere en God Dag 🙂 Bli nå ikke lei Skutvik riktig ennå, for jeg har flere bilder, med litt fyssj og litt romantikk.

Copyright alle bilder: Jan Håkonsen’

Veien mot Lofoten,,,

Det var en gang,, ja sånn begynner jo de fleste eventyrene. Men det var en gang at trafikken over fergeleiet Skutvik og over Vestfjorden til Lofoten yrte av liv og aktivitet. De har til og med hengt opp avisutklipp på veggen til venterommet om akkurat det.

 

Skutvik er endepunktet på fylkesvei 81, som knyttes til europavei 6 på Ulvsvåg. Fergeforbindelsen mellom Skutvik og Svolvær hadde oppstart i 1963, og var frem til åpningen av Lofotens fastlandsforbindelse i 2007, en viktig innfallsport for biltrafikk fra sør til Lofoten. Men det har vært mørke skyer over dette fergeleiet mange ganger. I 1996 avgjorde samferdselsminister Kjell Opseth at fergetrafikken fortsatt skulle gå over Skutvik. 

For vi som har deltatt i ganske heftige kappkjøringer over Hamarøy for å komme så langt frem i fergekøen som mulig, så var det litt stusselig å komme til fergeleiet for første gang på mange år.

Men det var da satt noe farge på tilværelsen og forventninger mot Lofotens vakre fjell.

Men venterommet var der ennå,  og en landhandel hvor man kunne få kjøpt seg en kopp kaffe. Men da jeg spurte om de kunne varme en boks med Sodd også, smilte jenta i butikken pent og overbærende.

Men ferga kom omsider, og når sant skal sies så ble det ganske fullt om bord. Men det hadde sikkert med at det var mange ute i samme ærende som oss, nemlig et stort turnstevne i Kabelvåg denne helga. Men vi hadde fint vær og kunne rusle rundt å se på forskjellig jeg skal komme tilbake til 🙂


Da hadde vi ventet noen timer, men sånn er det når vi ikke leser fergeruter og vi valgte å dra denne veien siden vi skulle bo på hotell i Svolvær. Og det ble en tur med litt historisk sus over seg, hvor spyposer stod sentralt. Men jeg skal spare folket for akkurat det 🙂

Jeg tok en masse bilder av alt mulig rart i de timene vi venta på ferga. Jeg skal sette det sammen til et bildeinnlegg sånn bare for moro skyld. Men det blir litt senere i dag tenker jeg 🙂 Ha en nydelig søndag rundt om i vårt vakre land. 🙂

 

Copyright: Alle bilder/Jan Håkonsen



Pensjonister burde i hvert fall ha tid til å blogge…

Jeg var jo faktisk inne i en ganske så stabil blogge rutine en periode her. Ja, i følge sikre kilder, kanskje i overkant stabilt til og med. Men nå er jeg jo litt sånn som person, det er ”enten eller”. Men nå skal jeg være litt snill med meg selv og si at jeg bare skal la være å komme med forklaringer på hvorfor man blir borte fra bloggen i en periode. Blir jo litt sånn smådumt å lage blogginnlegg om hvorfor jeg ikke blogger. For tid har man jo til det aller meste. Til syvende sist så er det jo å prioritere…

Nå blir dette et rart innlegg. For jeg kan jo ikke ligge langflat på min egen terrasse som han karen på bildet. Og i alle fall ikke før jeg har fått plantet ut og fatt plass til hagemøbler,, og dessuten så  har jeg vært en del borte.. og er borte akkurat nå også. Jeg laget et innlegg helt i starten av bloggen min.. om terrassen min.. og om noen husker det så var det ved lagringsplass om vinteren…

Ja nå har jeg ikke laget dette for at det skulle være vakkert, det er jo for det meste dekket av snø hele vinteren. Men det gir kortreist ved inn terrassedøra og rett i ovnen..

Men nå rakk man jo ikke brenne opp alt.. så resten må bort for å få plass til paviljongen.. en mengde med urner.. hagemøbler… og så bortetter som det heter på vårt andre språk…

Da finner man frem litt verktøy,, litt gammel skrapmaterialer…

Sa jeg at dette skulle bli vakkert?,, neheii.. det gjorde jeg så visst ikke..  Men de neste bildene er vakre..

Barnebarn i full aktivitet, med transportmiddel og uten kjøreløyve. Ohh yess,, om det er noen sarte sjeler som leser dette, så er det barnearbeid på sitt beste.

Denne karen er jo noe større da. men var og hjalp til med ved for noen år siden og jeg spurte om han ble sliten. “Neida farfar,,” sa han, “Vi må jo se på det som en lek…” Leer,, der har vi voksne noe å lære.. Og nå har han avansert fra trehjuling til enhjuling..

Og den er heller ikke vakker.. den trillebåra har fulgt meg siden vi bygde eget hus i 1974. Og også etter at vi overtok heimhuset noen hundre meter unna der vi bygde.

Juuhuu,, her går det unna..  og bare for å ha sagt det da.. så satt ikke verken jeg eller madammen på rompa og så på guttene.. Men de gjorde en staselig jobb..

Men det er ennå litt igjen.. og nå begynner drivhuset og slå kul på seg.. og jeg har ikke ennå fått planta ut stemora.. og de skal IKKE plantes i noe på terrassen..

Dette er bare helt midlertidig lagring for å få litt bedre plass i drivhuset mens vi er borte.. og hvor vi er? Ja det får dere vite etter hvert,, men her er vi på tur dit..

Og her er utsikten fra der jeg sitter akkurat i skrivende stund.. for de som leser og kommenterer.. så gjett i vei 😀

Ha en vakker helg alle sammen.

Copyright alle bilder : Jan Håkonsen

Om jeg lever? kliper i armen og roper auuu… :D

Joda jeg lever selv om jeg ikke har vært innom her på noen dager. Så nå har jeg prøvd å lese gjennom en del blogger til mine bloggvenner. Jeg har ikke rukket over på langt nær alle og valgte å ikke legge igjen kommentar til noen, så ble det liksom like stusselig til alle 😀 Men jeg skal komme sterkere igjen, Jeg har hatt det kjempemoro på korstevne i Brønnøysund, i vakkert vær og med forsøk på verdensrekord på brua som verdens lengste kor.  Hadde jeg å vært en flink ”linker så hadde det vært greit.. men skal i alle fall legge ut linkadressen så kan dere som vil finne det frem selv.

http://www.banett.no/nyheter/article11141830.ece#9

Dette funker jo ikke det vet jeg,, men det sier i alle fall hva jeg har vært opptatt med. Og det er mye annet på gang også. Men det vet jeg jo gjelder de aller fleste på denne årstiden. Men jeg har noe på gang så jeg skal komme sterkere tilbake med innlegg i denne uka. Takk for fine innlegg.. om jeg ikke har kommentert så har jeg skumlest de aller fleste 🙂

Legger ut en liten smakebit på hva jeg har tenkt å blogge om.. leeer. så har jeg skremt vekke alle mulige leser sånn i forkant. juhhuu.. smart 😀 

Jeg kan jo ikke ha dette liggende på terrassen i hele sommer….

Og stemora skriker sin salig nød etter å komme ut av drivhuset…. 

 

Så kos dere så skal jeg se om jeg ikke får tatt meg selv i nakken 🙂

På tur med fotoapparat og nogo attåt…

Jaggu ble det tur i dag også på meg og madammen, ut mot kystriksveien. Ja den har jo et annet navn også,men det får folket finne ut av selv 🙂 Man kan da ikke legge alt på sølvfat heller 😀 Men om noen har lyst på en spesiell rute fra trøndelag og et godt stykke opp i nordland og ikke er redd for ferger., så er den ruta å anbefale. Fra oss så kjører vi over et fjellparti og inn i nabodaler og kommuner, en kjøretid på ca en times tid, så er vi ute mot havet, Men det er enda snø på fjellene…

Men det tiner, og det er vakkert når bjørka grønnes i snøen…

Da var vi fremme der vi pleier å sitte og kose oss noen ganger hver vår og sommer… det er litt sånn “Ut mot havet” , og den berømte Saltstraumen ligger ikke langt unna. Men det får jeg komme tilbake til en annen gang. 

Nå blir det noen glimt av hva vann og stein gjør med hverandre over årtier i nærkontakt…

Og her har tydeligvis sjøfugl sitt spisebord hvor de slipper ned skjell og kråkeboller til middag…

Ble jo jaggu sulten av å se på det der gitt….

Men sånne greier vokser det ikke har, det kan jeg love dere….

Men disse vokser her..og de er ikke kravstore det kan man trygt si…

Og for å bevise at det er jeg som har tatt alle bildene.. så må jeg jo avslutte med en selfie..

Takk for turen 😀 

 

 

Et av vårens fenomener – konfirmanter.

Vi kjørte en tur i går rundt om i nabokommuner og nøt godværet og naturens mangfoldighet. Jada, det går faktisk an å gjøre det med bil også.Men vi ble litt fascinert over at så mange flagget på en første pinsedag. Helt til vi kom til et forsamlingshus og så bunadskledde mennesker og plutselig kom på at det er jo konfirmant tid nå.

Ja nå er vel ikke denne karen representativ, verken for bunader eller konfirmanter, men jeg syns nå han var ganske så artig likevel. 

Men nå tenkte jeg å fortelle en historie i forbindelse med en konfirmasjon. Og jeg har opplevd noen, som faktisk var med på 50 års markering av min konfirmasjon for et par år siden. Men denne historien gjaldt konfirmasjonen til vårt første barnebarn og eneste jenta i en flokk på 8 barn, barnebarn og oldebarn.

Hun bor jo i Trøndelag og vi skulle kjøre nedover, en distanse på ca 60 mil. Vi skulle overnatte på Værnes for å plukke opp noen av våre som kom med fly fra Oslo dagen etterpå. Som vanlig er i sånne anledninger så skal det jo bakes så det var ikke fritt for at det var en del bakstverk i bagasjerommet på bilen. I tillegg til madammens kreasjoner i konditorfaget, brakte vi også med oss et spesielt praktverk laget av hennes søster og min svigerinne. 

Og min kjære kone ba meg plassere den med omhu i bagasjerommet. Turen gikk fint nedover søndre nordland og langt ned i nordre trøndelag, før denne karen måtte bremse kraftig opp. Jeg husker ikke helt hva årsaken var, og den skulle bli ganske så uvesentlig i den store sammenhengen etterhvert. Det var bare kona og meg i bilen, og vi registrerte begge noen ulyder fra bagasjerommet. Så  jeg kjørte pent av veien og stoppet like etter, også for å ta meg en røyk. Jada, er så lenge siden at jeg røykte da.

Damer har et par sanser som ikke vi menn har, for det første madammen spurte om, var hvordan det gikk med kaka til søsteren hennes. Jeg åpnet bagasjerommet, og den svigerinske kaka hadde funnet seg et helt nytt tilholdssted enn der jeg plasserte den hjemme. Jeg flyttet den så lydløst jeg kunne, og mumlet noe om at det gikk da så bra så med kaka.

Vel fremme ved hotellet på Hell gikk alt greit med inn sjekk og rommet var greit. Men de sansene til damer har en egen evne til å ikke gi en stakkars man ro eller fred. For hva annet fant madammen ut, enn at det var best å hente kaka til min svigerinne, og hennes søster opp på rommet. Da hun kom opp på rommet skjønte jeg hva som kom nå, for det var ikke tvil om at det brygget opp til uvær..

“Du har jo satt kaka opp ned,, hva i alle dager er det du tenker på…. ” Ja nå er det ikke så lett å få frem det rette tonefallet her. Men jeg fant ut at det bare var å krype til korset og innrømme at kaka hadde vært på flytur i bagasjerommet og fikk en litt vel hard landing.

Jeg skal ikke påstå noe. Men jeg tror at det er første og siste redningsaksjon for en kake som noen gang er blitt utført på det hotellrommet. Jeg prøvde forsiktig å ymte frempå at det var et håpløst prosjekt. Men jeg fant fort ut at det var klokest å holde kjeft. 

Jeg var jo ikke særlig høy i hatten dagen etter når jeg måtte innynde meg til min herlige svigerinne og fortelle om de utskeielser hennes praktfulle bakeverk hadde vært med på. Hun tok det som den hun er med et smil og stor ro. Men nå er jeg ganske så sikker på at det bruste litt i Lofotblodet sånn på innsida.

Men for å ende en lang historie. Så manglet det ikke på kaker under konfirmasjonen. Trøndere er nesten like gale som nordlendinger når deg gjelder å lage i stand kakebord. Nå ble det ikke laget noen offisielle konkurranse mellom kakene. Men jeg hundre prosent sikker på at den mest omtalte og fokuserte kaka i den konfirmasjonen, var akkurat den min svigerinne hadde bakt. Den ble både spist og flere ville ha oppskrifta.

Men det var ingen som spurte meg om oppskrifta på hvordan få en kake i fokus og bli kjendis 😀 

Jeg har enda litt mer å fortelle om konfirmasjonen til gulljenta vår, men det får komme i et nytt innlegg. Bildene her har jeg rappa på google.

Fortsatt God Pinse til alle..og lykke til med konfirmasjoner til de som er og vil blir involvert i det. 🙂 

Når de gamle åpner kjeften…

Nå er det vel ingen tvil om at det er lettere å huske de fine og gode dager, enn de dager med mange plager. Sånn kommer det heldigvis til å bli. I alle fall føler jeg det sånn, at det litt mindre hyggelige blir fortrengt. Men uansett så er det ikke tvil om at det er en vesentlig forskjell på å vokse opp i disse dager enn det var da jeg gjorde det. Og det fine med å bli gammel er at man blir unnskyldt om man tråkker i salaten, og til og med om man gjør det uten sko på 😀  Men store i kjeften kan vi være til tider,, sånn er det bare…


Så da skrev jeg noen ord i en liten tankestund om de såkalte gode gamle dager….

Vi gamle og sære, bør ikke tvære om gamle dager som ikke er nære!

Men minner er minner, for menn og for kvinner. Fra tida da ikke alt gikk på skinner!

Det er ikke sånn at det gjør det i dag. Så ikke bær nag til de gamles behag.

Men hender det frister, med hender vi vifter og si vi også var unge en gang.

Det var jo en tid, der det bare var vi, som ante en mangel på tvang.

Det var ikke klubber og organisering. Jo, kanskje litt idrett med felles trening.

Men aller mest vi styra som best, lenge før vi fikk gå på fest.

Vi klatra i fjellet så steilt og bratt, bygde hytter i trær og kratt.

Vi lå langflat på kaia og fisket mort, eller i elva uten kort.

Vi bodde i fjæra med båter og flåter, svømmekunst var bare gåter.

Vi kasta på stikka, og øksa og spikka, det hendte vi blødde, men ingen klikka.

Vi klatra i trærne, skrubba opp knærne. Men mamma og pappa var rimelig trygg.

Blå flekk og skrubbsår de trivdes så bra, midt i blant rødkanta stikk av mygg.

Men ikke vet jeg og ikke vet du, hva som er best av hest eller ku.

Men en ting vi vet både jeg og du, ingen kan klare på tida å snu.

Ha en nydelig pinse 🙂