Det er mye man legger merke til…

Jeg tror ikke jeg hadde det på denne måten før. Men nå ser jeg mye mer rare ting enn jeg gjorde før. Et merkelig fenomen, men jeg kan ikke huske at jeg stakk av fra butikken når jeg skulle handle og rett hjem for å hente fotoapparatet. Men nå gjør jeg det.. mer enn en gang. Ja altså ikke de gangene jeg har fotoapparatet med meg i bilen da.. 🙂 Men nå var det ikke denne karen jeg så.. så egentlig ikke snurten av folk der i det hele tatt…


Men jeg så noe på bakken som hadde en viss sammenheng.. 

Og litt lenger bort så det ut som noen hadde hatt det travelt med å ta helg.. eller kanskje de bare var et annet sted en snartur…

Men det som fikk meg til å sperre opp øynene og i bilen og hjem for å hente fotoapparatet, var egentlig dette synet…

Jeg måtte le for  det var en rimelig luftig stol for å si det sånn… og så ikke helt i tråd med det jeg kjenner til innen HelseMIljøSikkerhet. 😀

Dette virket en smule tryggere,, men hvor fant jeg dette da…??

Jupp.. det var på Rema 1000, men det bildet skulle jeg aldri tatt,, da fikk fjellreven min ny farge på ermet.. Men jeg måtte ta en titt til på den luftige stolen, før jeg stakk fra åstedet og tenkte “Blogg” ,, for sånn er det å lide av den basillen…

 Jeg håper malerne unnskylder meg om de skulle komme til å lese dette,, jeg ble bare så fasinert 🙂

Ha en nydelig pinseaften. 🙂 

 

Morgengry – med varierte minner.. dag 10 and the end of foto challenges :)

Jeg har vel som de aller fleste ganske mange bilder av soloppgangen. Og for de som kjenner meg bittelitt så vet de jo at jeg er en morgenfuggel av rang. Men når jeg skulle finne noe til siste utfordringen som Frodith så vakkert plasserte i våre fang, så spekulerte jeg litt.

Jeg tenkte jeg at det kanskje ble for enkelt med en sånn “hvilkensomhelstsoloppgang” . Men at det måtte være noe som det var mye minner i og som har vært nevnt i mine temaer her inne i andre innlegg. Det kunne selvagt vært romantiske minner, men det blir det ikke denne gangen,, 🙂 

Dette er et bilde som er tatt tidlig en morgen, og er fra den arbeidsplassen jeg hadde i godt over 30 år. Det viser den måten vi fraktet lange kabler ned til kaia da. Jeg brukte mye tid til å få på plass dagens metode, som er beskrevet i et annet innlegg, om kabelbanen. Men jeg skal ta med et helt nytt bilde fra kaia.

Jeg har vært heldig og har hatt en arbeidsplass som har gitt meg masse utfordringer og gleder. Og jeg har ikke mistrivdes en eneste dag på alle de årene. Hovedkontoret ligger i Oslo, og det har blitt utallige reiser nedover dit. Og som regel med første fly om morgenen og siste tilbake om kvelden. Dette bildet er tatt med telefonen en tidlig morgen på flybussen fra Gardermoen og inn til Oslo sentrum.

Men nå er jeg pensjonist, og det er vår  og det er masse forventninger og lengsler til gode stunder på terrassen. Men det blir min første sommer på mye lenger tid enn i den jobben jeg hadde – UTEN røyk. Jeg tror jeg har to blogginnlegg om min røykeslutt. Og jeg må innrømme at det er mange minner fra morgenstunder i Paviljongen. Men jeg er sikker på at jeg kommer til å trives der UTEN røyken også 🙂

Da har jeg avlevert innlegg og bilder til Challenge number 10, og ønsker folket en nydelig pinseaften.

Drøm – og foto utfordring nr 9.

Drøm ja, ja det var ingen liten utfordring. Jeg drømmer jo fint lite. Eller det stemmer neppe, i følge bedre vitere så drømmer jo alle mennesker. Men jeg husker i alle fall svært sjelen hva jeg har drømt. Så mens jeg satt og tenkte på hva i alle dager jeg skulle “drømme” om i denne foto utfordringen, kom jeg plutselig på noe. Aha, tenkte jeg, jeg må fange en drøm! Men hvordan gjør man det? Av og til så er mamma’er gode å ha, selv om de er fylt 91 år og er på sykehjem 🙂 For hva fant jeg over sengen hennes… 

Smiler lurt, en drømmefanger! Så jeg får begynne der, fange en drøm, det kan jo i og for seg være noe å drømme om det også 🙂

Kanskje litt søkt, men har nå levert inn utordring nr9 – ha en vakker dag 🙂 

Skille seg ut – dag 8 i Frodith’s foto-Challenge.

Nå har jeg jo registrert at jeg er den eneste mannlige blogger som deltar i denne foto-Challeng’en. Så sånn sett så skiller jeg meg jo ut. I tillegg er jeg jo ikke helt ung, så det er kanskje en faktor til i det å skille seg ut. Så det hadde kanskje vært nok å legge ut et bilde av seg selv. Men nå har jeg altså skrevet et innlegg med tema “Selfie”, så det får nå være måte på egen-fokusering. Nei det blir nok noe helt annet. Og atter en gang har jeg vært hos venneparet vårt som har sauer og hentet motivet.

Jeg synes dette stabburet skiller seg ut .Det ville bitt lagt merke til nær sagt uansett hvor det ville blitt plassert. Det har levd et langt liv uten noen form for beskyttelse, men det er levende og i bruk til mage forskjellige formål. Det viser en ekte og naturlig aldringsprosess som også skiller seg ut, både hva gjelder bygninger og mennesker. Og det kan fortelle mang en historie, og noen er synlige på veggene også.

Da anser jeg mitt bidrag nr 8 som levert, Og nå håper jeg virkelig at det skiller seg ut 😀 

En tankevekker..

Det er så lett å synes synd på seg selv. Føle og kjenne at alt liksom bare er urettferdig, at man har fått alt av bekymringer i denne verden i fanget sitt. Samtidig så er det godt å vite at det skal så lite til for å sette slike følelser i perspektiv. Det kan være rene tilfeldigheter som plutselig forandrer på alt. Jeg har prøvd å fange en sånn situasjon med noen ord. Bildene har jeg lånt på google. 🙂

En tankevekker.

Det var stille i parken og jeg hadde benken helt for meg selv.

Jeg aner ikke hvor lenge jeg hadde stirret ut i luften.

Tankene var tunge. Følte meg helt tom. Var tom.

Plutselig ble jeg var noe.

To strålende øyne møter mine i et kort glimt.

Jeg ble så forfjamset og fullstendig satt ut.

Jeg følte jeg stirret, følte meg plutselig så synlig.

Og der, enda en gang. Et vakkert smil treffer meg!

Jeg snudde meg bort et øyeblikk, men måtte bare se.

Jeg rekker å se et glimt av et smil før hun vender rullestolen og kjører bort.

Jeg blir sittende en liten stund, uten å tenke på noe som helst.

Noe hadde forandret seg. Jeg reiser meg og går derfra med lette skritt.

 Hva var det jeg tenkte på for litt siden?

Det er mye som kan bli forandret i en stille stund på en benk i parken 🙂 Ha en nydelig onsdag 🙂

Grønn, da var det 7. dagen med fotoutfordring…

Jeg må si at jeg bortimot har spekulert meg Grønn på hvordan denne utfordringen skulle løses. Nå spretter løvet på trærne her for fullt, det er ganske så grønt i drivhuset så sånn sett så var det vel bare å velge. Men nå har jeg jo vært innom både drivhus og trær noen ganger så jeg måtte finne på noe nytt 🙂 Og da kom jeg på at vi har jo vasket rundt og hengt opp sommergardiner.. og jeg har jo fulgt med en Orkidè i en av vinduskarmene de siste dager. Så da tok jeg dette bildet nå i morgenstunden…

Og den skarpsynte ser sikkert garasjeveggen til naboen utenfor vinduet, som også er grønn 🙂 Men siden jeg nevnte orkidèen, så syns jeg den fortjener litt ekstra fokus, selv om den er gammel og så langt fra “grønn” på det å blomstre. 😛 

Men siden vi er i innspurten med rundvasking her i huset, så tar jeg med denne i en korrigert versjon av dette innlegget 😀 Og den dufter også…

Da er jeg ajour med Frodith sin foto utfordring 🙂 Ha en vakker  onsdag alle sammen 🙂 

Uvant synsvinkel – foto Challenge dag 6

Ja det er vel bare å fortsette når man først har meldt seg på denne foto utfordringen. Selv om grunnleggeren, “Frodith herselfe” både hadde bursdag og var syk i går. Den kombinasjonen var kanskje en “uvant synsvinkel” i seg selv. Av en eller annen grunn så jeg for meg trær når jeg leste denne oppgaven. Og siden jeg først var i toppen av lønna mi under oppgaven “Latter” så kunne jeg jo like greit se verden fra en litt uvant synsvinkel.

Aha, er det sånn huset ser ut ovenfra, og der ser jeg jo et glimt av drivhuset også,,,

Øjj, det er et stykke ned ja, og sandaler og klatring i trær… Ja den fikk jeg kjeft for.. 😛  Men trær ser jo normalt ned på deg, så da kan man jo like gjerne legge seg flat og se opp på de… Da ser det omtrent sånn ut, legger fort til at dette er ei bjørk i en park i sentrum rett bort i gata for meg…

Mine foreldre plantet jo to hengebjørker på tomta her rundt 1955, samtidig som lønna ble plantet. Det var ikke enkelt å få saget ned den siste siden den var enorm i omfang og mye hus rundt. Men så fant jeg en kar her i bygda som hadde spesialisert seg på sånne oppdrag. Jeg syns dette bildet passet perfekt i denne oppgaven også. For de spesielt interesserte så ligger det innlegg i arkivet mitt, om akkurat den bjørka der 😀

Da var mitt bidrag nr 6 levert 🙂 

 

Det siste hvilested,

De aller fleste stifter bekjentskap med en kirkegård ganske så tidlig i livet. Men det er utrolig hvor forskjellig forhold man har og får til et sånt sted opp gjennom livet. Nå går jeg ikke rundt og innbiller meg at det er det blogg innlegget som “verden” har ventet på, men jeg tar nå sjansen å lage et likevel. Når man er i min alder så er det jo en levende påstand at det første man leser i lokalavisa er dødsannonsene. Og det kan meget godt stemme.

Dette er bare et lite utsnitt av kirkegården her på stedet. Den eldste delen ligger oppe til høyre og bak kirka som kan skimtes bakom trærne. Denne delen er over 20 år, og i fjor åpnet en ny del bak meg/fotografen. Og samtidig ble denne delen renovert med bedre forhold for stell av kirkegården.

Jeg har min far og min svigermor gravlagt på denne delen av kirkegården. Jeg har jo en kone som har en sterk og god fokus på at gravsteder skal holdes i orden. Og der er jeg ved litt av poenget med dette innlegget. Hvordan vil kirkegårder bli tatt vare på i fremtiden? Jeg kjenner flere som steller en rekke graver. Og det er ikke noen liten jobb fra vår til høst, og gjerne til jul også.

Jeg får vondt i meg med tanken på at det skal bli slik om noen år. Og dette bildet har jeg lånt på google. Men spørsmålet er relevant, hvor mange vil bruke tid og penger og krefter på å stelle gravene til sine slektninger i fremtiden? Jeg har ikke noe svar på det, og jeg er såpass gammel at jeg vil ikke spekulere for mye på det. Men jeg kan betro de som ikke har brukt mye tid på det, så er det en spesiell ro og fin atmosfære på en kirkegård. Og det er mye vakkert å se, og mye historie man kan lese når man vandrer rundt. 

I dag når vi var innom en tur og så hvordan natta hadde vært mot blomstene vi satte ut til 17 mai, så tok jeg meg en runde med fotoapparatet. Jeg fikk lyst til å fokusere  på fugler. Og jeg skal vise et lite utsnitt av den mengden av  fugler jeg så på den turen jeg hadde i dag.

Både parvis og enkeltvis…

Både hvite og sorte,,

Både med nebbet mot sky, og mer overvåkende blikk..

Noen prøver til og med å gjøre tilnærmelser med vekslende hell…

Og noen tar oppgaven med å overvåke gravstedet veldig seriøst… 

Det er så mye nydelig å se på en kirkegård. Og kirkegården her på stedet er vakker og velstelt. Jeg håper jo at kommende generasjoner vil føle samme respekt og lyst til å ta vare på sine etterlatte og den kirkegården de sogner til. Fuglene kommer i alle fall til å gjøre det, både de levende og vakre symboler som dette…

 

Hender – dag 5 i foto utfordringa :)

Hender ja, egentlig en lett oppgave siden jeg ennå har begge mine i behold. 🙂 Men jeg har jo min gamle mor på 91 år på sykehjemmet. Vi bor jo veldig nært så vi er jo innom der annenhver dag. Og i går på 17 mai så var vi der to ganger, både under barnetoget og under borgertoget. Og der står en treskulptur i hallen på sykehjemmet, som viser to utstrakte hender.

Og et lite nærbilde….

Men egentlig så er det jo disse hendene jeg vil vise. Hendene til min gamle og kjære mamma. Jeg er så glad for at jeg har vært så heldig å få ha henne i så mange år, og at hun enda kan se på meg, gamle kallen på 67 år og kalle meg gutten sin, stryke meg over håret og holde i mine hender. Jeg vet jo at det er så mange som aldri får oppleve det. 

Derfor så deler jeg litt på mamma sine hender 🙂 

Ha en fin mandag rundt om i Norge 🙂

17. mai 2015

Gratulerer med dagen rundt om i landet. Her i nord skinner sola og jeg har fått plantet ut litt av mine stemor som var så snille at de akkurat rakk og blomstre til dagen. Jeg ønsker alle en nydelig dag på alle måter 🙂 

Hipp huuurraaaaa 🙂

Ha en nydelig dag 🙂