Jeg har skrevet to innlegg før om NGU perioden på Rognan og i Mitt Liv – det kan du lese om du klikker HER og/eller HER

 

Den største opplevelsen i NGU perioden i mitt liv, var nok Landsmøtet  i Ålesund i 1966.

Det var spennende å legge ut på den lange turen med tog.

I alle fall på den tiden, og så langt som det gikk med tog.

Nå var jeg så heldig at jeg hadde en far som jobbet på Jernbanen (NSB).

Da hadde jeg gratisbillett med toget.

Vi visste at det ville samles mange ungdommer fra hele landet.

Spenning og forventning var på topp.

Det var på dette landsmøtet fokus ble rettet mot Internasjonal solidaritet.

Bare klikk på de blå linkene ovenfor, så får du lese om “Å så et frø på Ceylon (Sri Lanka))

Ovenfor kan du lese litt av de aktiviteter det var lagt opp til.

Her er toget klar til avgang fra Rognan Stasjon.

Mannen i midten kom fra Bodø NGU, eller Symra som de også kalte seg. Jeg tror han het Johan Jensen. 

De to andre karene drar sikkert Rognan folket kjensel på. 

Dette bildet er det jeg som tar.

Dessverre finner jeg ikke igjen så mange andre bilder fra denne opplevelsen. 

Jeg fikk i alle fall tatt bilde av campingplassen vi skulle ligge på.

Her er på langt nær alle kommet på plass. 

Jeg tror vi hadde telt litt oppe til høyre, uten at jeg er helt sikker på.

Det jeg ER sikker på, er at teltet stod i en slak skråning. 

Jeg hadde min plass nederst i “skråningen” og like ved teltåpningen.

Utpå natta begynte det å regne, noe så vanvittig.

Jeg våknet med at en elv rant tvers gjennom teltet og samlet seg opp under meg.

Resten av natta lå jeg å øste ut vann, mens det rant like fort inn igjen.

Dagen etterpå ble hele campingplassen evakuert og vi ble innkvartert på en skole.

Soveposen ble ikke tørr før etter at jeg kom hjem igjen.

Men vi overlevde 😀

Landsmøtet inneholdt veldig mye kulturelle innslag, som nevnt ovenfor.

Det fantes ikke ikke “Norske Talenter” eller “Idol”, eller lignende på den tiden.

Men det fantes talentkonkurranser. Disse to jentene deltok med sang.

Jeg kan ikke huske hva de sang.

Ikke kan jeg helt huske hvorfor jeg tok det bildet heller.

Men jeg kan faktisk huske fremføringen. 

Her er tre stykker fra en teatergruppe som het “Sheiken”.

De deltok med flere oppsetninger, som en slags revy.

Jeg mener bestemt de kom fra Østlands området et sted. 

Det kan godt hende at noen endte opp som profesjonelle artister etterhvert.

Hva vet vel jeg om det.

Husk at dette var i barndommens tid for TV.

Mobiltelefoner eller datautstyr eksisterte ikke.

Det var selvsagt seriøse forhandlinger også.

For de som var valgte delegater til Landsmøtet.

Det føltes som en stor ære å høre på Forbundsformannen Gaaserud.

Særlig når han la frem forbundets vyer og fremtidsplaner.

Dette vakte nok mine sanser for organisasjonslivet. 

Dette bildet har jeg også tatt.

Jeg husker seansen veldig godt, men ikke “navnet” på den.

Men det hadde noe med “Is” å gjøre, kanskje “Ishavsklubben”.

Jeg tror reglene var at du kunne søke om opptak i den klubben, dersom du hadde deltatt på X antall landsmøter.

Da måtte du gjennom en ganske iskald opptaks seremoni.

Som til fulle demonstreres her.

Det er utrolig hva edru ungdommen finner på av sprell og moro. 

Året etter, i juli 1967, var det Landsmøte i Bodø.

Da hadde jeg forlatt Rognan og dratt ut i den store verden.

Først på Skoleskipet Gann og så til sjøs.

Om du ikke har fått med deg det, og har lyst å lese, så klikker du HER og/eller HER.

Forøvrig finner du alle innleggene om Mitt Liv i arkivet på bloggen. 

Det fine med å delta i organisasjoner, er fellesskapet.

Man treffer alltid på noen som tilhører eller har tilhørt det samme fellesskapet.

Dette bildet er fra Lønsdal Stasjon.

En av tre stoppesteder i vår langstrakte kommune.

Stasjonen ligger på Saltfjellet, og ble på den tiden mye brukt når man skulle på tur, både vinter og sommer.

Denne gangen var det unge Terje Lund og jeg som skulle ut på tur.

Da traff vi tre damer fra Bodø som tilhørte NGU miljøet der.

Det endte opp med at vi slo følge innover høyfjellets vidder. 

Jeg er ganske sikker på at det er jeg som har tatt dette bildet.

Til venstre er Terje Lund,  og til høyre er Olaf Andersen.

Jeg husker jeg tok bildet, men jeg klarer ikke å huske hvor og når det var.

At det hadde med NGU å gjøre, er jeg sikker på.

Det ser ut som vi er på båt.

Jeg håper det er noen lesere som kan friske opp i en gammel manns hukommelse. 

Sang og dans og moro, ispedd masse læring.

Ikke minst om organisasjonsliv, studier og fellesskap preget denne tiden.

Dette bildet har jeg vist før, og er fra Godtemplar huset i Bodø.

Det får være avslutningen av fortellingen om denne epoken i Mitt Liv.

 

Neste innlegg om “Kjærlighet og Avskjed” er snart klart til å bli lagt ut.

Det går ikke akkurat i Kronologisk Rekkefølge dette.

Men hva gjør vel det?

Livet skal heller ikke være “Kronologisk”!

 

Ha en riktig God Helg der du er.