Fortellingen om Mitt Liv begynner å få noen kapitler. Jeg limer inn  BLÅ linker til alle innleggene under. Det er bare å klikke på de om du har lyst til å lese et eller flere av de foregående innleggene.

Del 1 – Innledninga

Del 2 – De første leveår

Del 3 – Oppvekst i Tysker brakka

Del 4 – Flytting i nytt hus

Del 5 – Notbåten, herlige minner

Del 6 – Litt egoistisk fokus

Del 7 – Vi og noen andre familier

Del 8 – Noen svenske aner

Del 9 – Flere svenske minner

Del 10 – Ut på skoleveien

Del 11 – Reklameminner fra svunne tider

Del 12 – Med grønne blikk fra Wittenberg

Del 13 – På russetur som Grønnruss

Nå var det på tide å forlate de trygge omgivelser i hjem og fødested. For de som husker det, så tok jeg et brevkurs gjennom NKS, som het “Vi går ombord”. Det var ikke så uvanlig å tenke på Sjømannslivet på den tiden. 

Dette er ikke mitt håndverk. Jeg fikk skryt av brevskola for mine spleiser og knuter, men de er dessverre forsvunnet. 

Jeg hadde egentlig ikke noen faste planer etter realskola. Men jeg søkte jeg meg inn på Reidar Dundas handelsskole i Bodø, og kom også inn. Jeg mener å huske at det ble vanskelig å få hybel. Det kan være en årsak til at jeg ikke havnet der.

For  moro skyld, så har jeg Googlet litt for å se hva som skjedde i verden i det herrens år 1966 –

• Vietnamkrigen pågikk for fullt.
• Statskupp i den sentralafrikanske republikk, i Nigeria, i Syria, i Argentina og i Ghana
• Rekordflom i Italia med katastrofale følger
• Nedleggelse av trikken i Bergen
• Lov om Folketrygd vedtatt i Stortinget
• Oljeboring på Norsk sokkel igangsettes
• Jens Bjøneboe’s bok “Uten en tråd” ble beslaglagt av politiet
• VM på ski ble arrangert i Oslo
• Fredrikstad ble cupmester i fotball
• Skeid vant serien i fotball
• Beatles slapp albumet “Revolver”
• Åse Kleveland får 3 plass i Eurovision Song Contest

Mens verden var slik, dukket tanken opp på Sjømannslivet igjen. Jeg begynte da å vurdere Skoleskip, også de stolte Seilskutene som Christian Radich. Men bestemte meg for Rogaland Sjøguttskole og Gann

Gann eksisterer i beste velgående, men det er skiftet ut skip noen ganger. I dag er det fullverdig vg skole  innen maritime fag, som fører frem til fagbrev. Den fungerer også som turistskip.

Du kan gjerne ta en tur inn på Facebooksiden til dagens Gann, det gjør du om du klikker HER.

Her kan du se to av skipene som kom etter den “Gann” jeg var på i 1966. Til høyre er dagens skip, som tidligere var Hurtigruta Narvik. Du kan også ta turen innom denne linken og lese litt historie og fakta om Gann – klikk HER

En dag i august 1966, satte jeg meg på toget på tur sørover. Dette bildet er tatt i år. Da var denne stolte sliteren på sjarm tur langs Nordlandsbanen. Hvor mange ganger jeg har reist med dette Diesel loket i front for togsettet, ja det har ikke jeg tall på.

Jeg hadde tatt turen til Oslo, med togbytte i Trondheim, sammen med min yngre bror, noen år tidligere. Det var enormt spennende, men på en helt annen måte. Som jeg har nevnt, så jobbet pappa i NSB på anlegg på Østlandet. Min bror og jeg kom oss trygt frem. Jeg følte meg ganske så stolt som hadde ansvaret på den turen, som 13 åring. Det jeg husker aller best fra den turen, var at vi fikk se fjernsyn (TV) for aller første gang. Jeg kan huske at jeg var en smule kry når jeg kom hjem og fikk fortelle om alle opplevelser.

Den turen jeg skulle legge ut på i 1966. var også spennende, men på en helt annen måte. Jeg hadde aldri reist så langt som til Stavanger før. Jeg visste også at jeg ville mønstre på utenriks fart direkte fra det 11 ukers førstereis kurset på Gann. Jeg ante ikke når jeg ville komme hjem igjen. Min kjære far møtte meg på Østbanen, når toget fra Trondheim, og lille meg ankom. På den tiden, måtte man forflytte seg over til Vestbane stasjonen for å ta Sørlandsbanen. De eneste togene som gikk mellom Østbanen og Vestbanen, var godstrafikken. Når de var på tur, ble hele området mellom Rådhuset og Aker Brygge avstengt. Vestbanestasjonen ble bygget i 1872, men nedlagt i 1989, da Sentralbanestasjonen ble ferdig. I dag huser bygget blant annet Nobels Fredshus.

Før avskjedens time på perrongen  på Vestbanen, prøvde min kjære far å komme med et par velmenende setninger om kroppens finurligheter mellom kjønnene. Den gikk relativt fort over, ikke fordi jeg var noe bevandret “på området”, men av mangel på ord.  

Jeg kan huske det kriblet i hele meg, når jeg nærmet meg Stavanger. Da jeg ankom, så skjønte jeg ganske fort at jeg måtte være av de eldste som “mønstret” på det 11 ukers kurset som skulle gjøre sjøfolk av oss. Som dere ser, så var det totalt blottet for jenter på den tiden. Kanskje du kjenner noen, eller slektninger av noen?

Jeg var heldig og fikk egen lugar, om det var fordi jeg var over 18 år, det vet jeg ikke. Det viste seg fort, at svært mange av kursdeltagerne aldri hadde hatt engelsk på skolen, så det gikk ikke lang tid før jeg og et par andre, ble spurt om vi kunne bidra i undervisninga. Det gjorde vi selvsagt. Jeg var svært motivert for læring, både praktisk og teoretisk. Jeg hadde meldt meg på dekkslinja, og husker jeg gledet meg til hver time med Sivertsen, som var styrmann, og nordlending i tillegg.

Jeg meldte meg også på et Bibelkurs som ble arrangert ombord. Gann var ikke akkurat berømt for å forlate fortøyningene sine. På folkemunne het det noe sånt som “Gann Gann, ligger ved land”. Nå tror jeg ikke det hadde gitt navnet til Bibelkurset, og den boka vi fikk i gave for å gjennomføre kurset.

Spenningen ombord steg, da vi fikk rede på at vi skulle på tokt, over Nordsjøen og helt til Edinburgh i Skottland.

Jeg husker ennå når vi kastet loss, og alle samlet seg langs rekka. Det gikk veldig bra, helt til det ble litt bevegelse i båten, og de første startet å spy! Det spredte seg med rekordfart blant “grågrønne gutter”, som knapt hadde sett sjø før i sitt unge liv. Det endte at jeg ble hentet, og måtte stå til rors mesteparten av turen over til Èdinburgh. De aller fleste lå fullstendig utslått på lugarene sine. 

 

 

Da vi kom frem til Edinburgh, var det lagt opp til et par turer med omvisning. Jeg og de som hadde blitt utpekt som engelsk lærere, fikk beskjed om at vi trengte ikke være med på de organiserte turene. Vi kunne få gå på egenhånd. Vi ble en smule bratte i nakken, og følte oss veldig voksen.

Jeg kan huske vi var innom kino, der filmen gikk kontinuerlig og folk kom og gikk hele tiden. Det jeg ble mest overrasket over, var at det var lov å røyke i kinolokalet. Jeg var ganske så fanatisk på både røyk og alkohol på den tiden. Det kommer jeg tilbake til i et senere innlegg. Vi gikk ganske så mye også, og var blant annet innom Edinburgh Castle. Bildet over er tatt på en tur min kjære ga meg i 65 års gave, hvor vi fikk med oss Military Tattoo.

En annen ting som overrasket alle oss “engelsk lærere”, var at vi hadde store problemer med å skjønne hva som ble sagt, uansett hvem vi snakket med. Men etter hvert, så fikk vi litt føling med den skotske dialekten. 

Vel tilbake i Stavanger, gikk kurset raskt mot avslutning. Vi hadde imidlertid en oppgave til, som var et fast oppdrag som Gann hadde. Rekruttskolen i Marinen lå (ligger) nemlig på Madla i Stavanger. Når et nytt kull hadde gjennomført rekruttskolen, så ble alle fraktet over til Marinens hovedbase på Håkonsvern i Bergen. 

Jeg hadde fått utsettelse fra militærtjenesten, så lite visste jeg at jeg knappe to år etterpå, ville være en av de rekruttene Gann fraktet fra Stavanger til Bergen. En flott periode var over på Gann. 

Jeg fikk beskjed om at de hadde ordnet hyre til meg ombord på en båt i rederiet Sigval Bergesen dy,  på en splitter ny gasstanker ved navn M/T Sydfonn, les gjerne litt mer ved å trykke HER

Ikke lenge etter var Jungmann Håkonsen på tur mot den store verden….. 

#gann #sjøguttskole #sjømannslivet #sjomann #stavanger #skoleskipetgann