Jeg kan ikke noe for det…

Men jeg er steike glad i bygda mi!

Jeg slutter ikke å forbauses over kreativitet og hva man klarer å få til.

På så mange områder.

Denne gangen gjelder det ungdom… kanskje ikke bare!

Jeg har skrevet før om Rockebinge.

Det kan du lese om du klikker HER.

For ikke lenge siden ble lyset slått på i ….

Ungdommens Drømmested!

Jeg tar dere med rett inn i det aller helligste!

Nemlig gaming salen.  

Her er det tipp topp i utstyr.

Her kan ungdommer møte ungdommer ….

Lokalt – Regionalt – Nasjonalt – Internasjonalt.

Her finnes ingen grenser, verken i kjønn, språk eller kultur.

Eller noe annet for den del.

Det hele startet på denne måten…

I regi av Frivillighetens ildsjeler, Camilla og Nina!

Et håndfast bevis på en økonomisk grunnstein i Ungdommens Drømmeplass. 

Velsignet av GjensidigeStiftelsen.

******

Nå skal jeg ta dere med på en runde i Ungdommens Drømmeplass. 

Inngangspartiet.

Inngangsdøra til høyre.

Luftig og romslig.

Her kan det slappes av.

Sosialiseres og skapes kontakt. 

Her mangler ikke noe digitalt.

Verken i størrelse eller kvalitet.

The relaxing corner.

Med utkikk ut mot sentrum

  

Enda en titt inn i det aller helligste!.

Kjøkkenstolen jeg sitter og digitaliserer på… ja den skjemmes litt!

  

Her er sjefen sjøl, han Raymond, i kaffetraktinga.

For selvsagt finnes et komplett utstyrt kjøkken.

Han roser Kolstad Eiendom som eier bygget.

“De har bygd om og tilrettelagt alt etter ønsker og på en perfekt måte”.

Selvsagt toalett og vaskerom.

Og alt på samme gulvflaten.

Til og med et velutstyrt møterom finnes.

Her vil det ikke være problem med å avvikle møter. 

Saltdal Eldreråd, Saltdal Sanitetsforening og Røde Kors Omsorg,

er i gang med å planlegge en møteplass hvor eldre/andre kan få hjelp med digitale utfordringer.

Kanskje kan dette bli en møteplass ?

Hvor generasjoner kan møtes digitalt.

Bare en strøtanke på tampen….  

Jeg skrev et lite innlegg om Pensjonister i går.

Om du vil lese det, så trykk HER.

Tusen takk for omvisning og kaffen.

Jeg er søkke imponert.

 

Tekst og bilder: Jan E. Håkonsen