Blant flasker og glass…

Her om dagen skrev jeg et lite innlegg om opplevelsen av å havne midt i overgangsalderen, nært og intenst. Om du har lyst, kan du lese det om du klikker HER.

I samme innlegget ga jeg hint om at vi da befant oss på Hadeland.

Men det var såvisst ikke denne “karen” som brakte oss dit. Men staselig var den, men rimelig fjernt fra “det grønne skiftet”, selv om den var grønn i lakken. 

Det var i alle fall ikke denne kjerra. Den var full nok fra før, uansett hvor sjarmerende og tiltrekkende den var. Det så heller ikke ut at den hadde lyktes helt med integreringa, og tatt til seg det norske skriftspråket. 

Denne doningen var det heller ikke. Den hadde evig nok med å balansere noe overlegent på sin “pidestall”. Men hovmod står for fall – særlig når den blir klar over at elektrifiseringen også har inntatt dens mer moderne slektninger. Så jeg fikk en smule medfølelse for den.

Det hadde vært stas å ankommet i denne herlige saken av et fremkomstmiddel. Vi møtte faktisk en liten kolonne av slike tidligere i sommer – først i Steinkjer-traktene, og senere i Lofoten. Tenk at den skulle ende sine dager her inne, med vogna full av glass ting, når den kunne bidratt til å sikre matforsyninga i en stadig mer usikker verden. Det hjelper ikke å bære navnet “RÅTASS”, tydeligvis!

Nei, kjære leser – vi fant nok frem på egen hånd, men ikke med egen doning. På denne turen var vi passasjerer hos vår eldste sønn og svigerdatter. Men selv for “bosatte østlendinger”, er det kjekt med et velfungerende GPS system. Vi gamlinger minnes ennå den tiden da vi hadde metervis med kartblader brettet ut over ratt og dashbord, for å finne ut hvor vi var og hvor vi skulle.

Den “GPSén” som møtte oss inne på området til Hadeland Glassverk, bidro litt til den samme, gamle følelsen! 

Men det gikk bra. Vi fant frem – og fant glass alle slags varianter. Det må innrømmes at det var fristende å glemme alle de fulle skuffer og skap der hjemme! Men vi klarte å huske på det – såvidt. Selv om det var fort gjort å gå seg vill i all herligheten.

Jeg fant til og med meg selv, når jeg fikk behov for å oppsøke et mindre avlukke. Og godt var det, for der hersket det en smule kaos. Tydeligvis hadde noen toaletter fått nok av trengende kvinner, og gått inn i et overfylt streike-modus. Hva gjør man da…. jo, da driter man i om det står “Herrer eller Damer” på døra – nemlig!

Jeg ble slett ikke “Drit forbanna” av den grunn! Og det var heller ikke noen som benevnte meg med den uttrykksfulle tittelen “Hæstkuk”. Men kanskje hele seansen var satt i scene som en opplading til Dora-showet rett etterpå! Hva vet jeg, annet enn at man kunne ane sammenlignbare elementer i opplevelsen.

Men det er sånne tanker som dukker opp i ettertid – heldigvis!

Ha en nydelig helg alle sammen!

 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

Når man havnet midt i Overgangsalderen….

Jeg hadde antagelig vært litt sløv i den mentale forberedelsen, når jeg og min kjære fikk en opplevelsestur til Hadeland – inkludert standup show med ei Dora. Akkurat DET, hadde jeg fått med meg. 

Da vi var vel plassert i teltet, så begynte jeg å ane tegninga. Salen fyltes raskt med humørfylte kvinner. Selv om det dukket opp noen få menn, så skjønte jeg vi kom til å bli i et enormt mindretall. Ikke at det skremte meg, men jeg skjønte at jeg burde fulgt litt bedre med når min sønn og svigerdatter, samt min kjære snakket om hva showet gikk ut på.

Men nå vet jeg det, nemlig. Jeg som befinner meg mer i “undegangs alderen”, enn i overgangsalderen – fikk det inn så det ikke levnet noen tvil om hva dette handlet om. Om du er like uvitende som jeg hadde gjort meg, så kan du lytte på en liten intro på YouTube klippet under.

Her kommer dama stormende inn i lokalet, og skapte jubel og full tenning fra første stund. Det skapte en ekstra intensitet, da hun fant ut at min sønn var ypperlig å dra med inn i showet – som et mannlig “holdepunkt”. Det var i alle fall ingen av oss forberedt på. Men du verden, det ble heftig og intenst – og kjempemoro. 

Dersom du skulle være i tvil – så tillot meg å ta et bilde av symptom-oversikten, når showet nærmet seg klimaks. På det tidspunktet hadde jeg klart å fordøye en ganske så detaljert beskrivelse av det mannlige kjønnsorgan, i ulike fasonger, innkludert at ballene kun bestod av en slapp skinnlørve med to øyeepler inni.

Jeg var ikke helt uvitende om Overgangsalderen før jeg entret teltet på Hadeland. Men jeg må bare innrømme at dette var et av de mest intense og overbevisende “kursene” jeg har deltatt på, i mitt lange liv.

 

Tusen takk for en herlig opplevelse. 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

Når drømmer i Jula blir virkelighet… :)

Nå er det Jul igjen…..

Neida – men det var den gang denne drømmen oppstod!

Det er jo ikke så lenge siden Jula 2022 ble pakket bort, og gavene var pakket opp.

Jeg hadde gitt en gave, egentlig til oss begge to – sammen med dette diktet:

********

 

Drømmer kan være, så store og svære,

som sirkler mot sky som røyken fra bål.

Drømmer kan være, nære og kjære,

som vokser i takt med beskjedne små mål.

Her kommer den lille, forsiktig og stille,

den henger og venter til stunden er klar.

Da kan vi den finne, og la den få skinne,

mens bilen den pakkes – vi sørover drar.

**********

Sammen med diktet lå det et gavekort til Folketeatret !

********

Folketeatret har så visst blitt “vår scene”.

Bare les innlegg fra 2018/19 så skjønner du – klikk bare HER.

Men pandemien satte en stopper for våre besøk der.

Men NÅ er vi klar for en ny opplevelse – og. billetter er bestilt!

Her har vi en kaffestopp på en av våre mange turer i år.

Nå blir det enda en tur.

Vi gleder oss allerede.

Se bare så fornøyde vi ser ut 😀 

 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

 

Eventyret om Trippe, Trappe og Traaape!

“Trippe, trippe, trippe… “

“Hvem er det som tripper på min vei… ? 

“La meg slippe forbi, jeg er jo så bitteliten…” 

“Ja pell deg unna, sin spirrevipp”!

Trippe trappe,, trippe trappe..” 

“Hvem er det som trippe trapper på min vei…”?

“La meg slippe gjennom, jeg er jo bare bittelitte grann stor”! 

“OK da, din maskerte banditt, hut deg vekk..”!

“Traaape trapp trap, traaape trapp trap…” 

Hvem er det som traaape, trapper på min vei”? 

“Det skal du gi deg blaffen i, jeg traaaper hvor jeg vil”!

“Hva er det du sier, skal jeg komme å ta deg…”? 

“Det skal du slippe – for nå kommer JEG og tar DEG”! 

Traaape trapp trap, traaape trapp trap”! 

Og det gjorde han!

Snipp snapp snute, da var både tripping og trapping ute!

 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

“Veien mot verden blir firefelts”…

Jeg har blogget mye om “Veien mot Verden”, og ikke uten grunn!. Det ligger en Kronjuvel av en bedrift innerst i Skjerstadfjorden, som eksporterer sine høyteknologiske produkter sjøveien til hele verden. Fabrikken ligger ikke bare langt unna sine markeder, men nesten 4 kilometer unna kaiområdet. Dessuten måles ikke produktene i antall og stykker, men i kilometer og tonn. 

Bedriften ligger i Saltdal kommune, som har bidratt sterkt til å skaffe den nødvendige infrastruktur, slik at  bedriften kunne utvikle seg slik den har gjort. Kommunen sitt kaianlegg er topp moderne og av de bedre i landet.

Les gjerne mitt innlegg om dette, da Transportbanen var 10 år  – Klikk “Veien mot verden”

Kommunens landemerke “Storfloget” har fått observere mye aktivitet her i området, gjennom de siste årtier. Nå er søndre innfartsvei fra E6 til Rognan sentrum stengt, med merket omkjøringsvei. Her skjer det ting! Som all annen infrastruktur, så har også “Veien mot verden/Rognan Transportbane” blitt for trang og smal.

Her skiftes deler av den gamle rørgata ut med noen solide betongelementer. Hovedårsaken er nok skader som følge av trafikken på veien ovenfor. Men behovet for større dimensjoner er også tilstede. 

Ideelt sett så hadde det nok vært fornuftig å skifte ut hele traseen, men det blir ikke gjort i denne omgang. Legg merke til personen i grøfta. Da får man inntrykket av dimensjonene. Det legges også ned et betydelig grunnarbeid, alt utført av lokal entreprenør PK Strøm. 

Som kjent går siste del av Transportbanen over bakken. Også her skiftes “rørsystemet” ut med en større dimensjon. Men det er ikke bare hos Nexans Rognan det investeres og skjer spennende ting.  Det gjør det også hos søsterbedriften i Halden.

Om Nexans tårnene i Halden er Norges høyeste bygninger, det nyeste på 155 meter – så er kanskje Rognan Transportbane Norges lengste, i alle fall under bakken. Uten at jeg har dokumentasjon på det. Men det er ingen tvil om at dimensjonen på prosjektene, slår Halden Rognan på. Bare les klippet under.  

Disse klippene over har jeg fått fra en god venn nedi i gamle Østfold.

Odd Haugerud og jeg har felles interesser og engasjement innen Velferdsteknologi gjennom Pensjonistforbundet. 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

 

Været eller ordet, eller begge deler?

Kanskje jeg får lov til å dele dette med deg?

Som regn i fra skyer så tunge og grå.

Som vinden vi føler, men aldri kan nå.

Som solens stråler stryker vårt kinn.

Som tankene streifer, rundt omkring.

******

Ord er som regnet, så vått og grått.

Ord er som vinden, som flagrer så flott.

Ord er som solen, en glitrende glede.

Ord er i omtanken, alltid til stede.

******

Været og ordet går hånd i hånd.

Som usikre, troløse vennskapsbånd.

Begge er alltid med deg på ferden.

Uansett hvor du vandrer i verden.

 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

Måker på ville veier….

Man trenger verken Google eller Wikipedia for å vite at Måker er en sjøfugl.

Eller “Måser” for den saks skyld, som vi sier oppe i nord.

Da er det jo der de burde være…

På sjøen, både som enslig….

 Eller sammen med venner og uvenner og slekt og familie.

Les gjerne hva jeg skrev for noen år siden, om “Havets vokter og renovatø

bare klikk HER.

Men neida.

Nå er det snart på tide at både Google og Wikipedia oppdaterer sin påstand om at Måker er sjøfugl.

Her breier denne seg i busker og kratt i hagen. 

De nøyer seg ikke en gang med å gå på fortauene.

Her labber denne karen rett ut i veien, med den største selvfølgelighet!

Ikke nok med det!

Den måtte stoppe midt i veien for å speile seg i en vannpytt.

Snakk om jålete rakker, og den som egentlig har både fjord og hav til rådighet. 

Tror du ikke den er i ferd med å innta byens spisesteder også?

Det skulle ikke forundre meg at den har bestilt bord på forhånd også!

Men tror du frekkhetens nådegave stopper der?

Å neida!

Slipper den ikke inn døra, så kakker den på vinduet og vil inn!  

Ja du verden…. hva blir det neste?

Jeg bare lurer!

 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

På Stadskjällaren i Skellefteå..

Det mangeler ikke på spisesteder her i vakre Skellefteå.

Vi valgte å ta en tur innom Stadskjällaren, en tidlig ettermiddag.

Om du aldri har vært her, men har lyst til å få en liten oversikt, så kan du bare klikke på denne lenken – HER.

Det er alltid mange detaljer å legge merke til i slike ærverdige bygg.

Men dette var litt spesielt.

Her hentet man vann selv, med artige kraner i en artig vask.

Selvfølgelig med to alternativer – “Kollsyrad och Stilla”.

For de som ikke er bevandret i det svenske “vann-vokabularet”, så er det med og uten kullsyre.

I tillegg til et hav av smakstilsetninger på Kollsyrat vatten.

Det er åpenbart at svensker foretrekker vann med kullsyre.

Vanlig normalt vann (Stilla), har vært en utfordring å få tak i på butikkene her.

Men vanlige glass hadde de.

Som gikk både til “Kollsyrad och Stilla”.

Selv om disse drikkebegrene stod beleilig til nær vasken.

Det kan hende de hadde en historie å fortelle.

Om riddere i rustning i festlig lag!

Da antar jeg det var andre dråper enn vann det gikk i!

Stadskjällaren har faktisk spesialisert seg på øl.

De opplyser om at de har 16 øl-varianter på tappekran!

En god del var også egenproduserte.

Nå smakte ikke vi på noen av de 16 sortene.

Men maten smakte vi på, og den var det ikke noe å utsette på.

Det var det heller ikke når det gjaldt betjening og service. 

Vi kom såpass tidlig at vi fikk god og omsorgsfull behandling.

Men det var tydelig at lokalet var fullbooket for kvelden.

Hva som skulle skje i denne delen av lokalet vites ikke.

En spennende lyssetting var det i alle fall.

Tusen takk for oss!

 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

Si det med lys… :D

Det kan nok være en smule plagsomt å være på tur med en som plutselig bare MÅ ta et bilde.

Jeg har sagt det før, “bloggeblikket” skjerper fokus på detaljer.

Nå er jeg heldigvis gift med en tålmodig sjel som lar meg holde på.

Men det kan jo hende hun bare har gitt opp.

Gamlingen kan jo finne på verre ting enn å ligge på gulvet på et toalett og fotografere taket.

Som jeg faktisk har gjort.

Men denne gangen er det Lys som står i fokus.

Skjønt det kan også være litt krevende å finne rette vinkel på.

Alle bildene er tatt her i Skellefteå i løpet av de siste par – tre dagene.  

 

I går tidlig la jeg ut et innlegg –

“Si det med blomster”.

Men tror du ikke at jeg glemte en enslig, vakker en. 

Den måtte jo få lov til å bli med inn på bloggen.

Fikk du ikke med deg resten – så finner du de HER.

Fortsatt GOD SOMMER

 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

Si det med blomster…

Når man blendes av blomsterprakten, er det vanskelig å finne ord!

Derfor gjør jeg som tittelen på innlegget sier:

“Sier det med blomster”.

 

 

 

 

 

Jeg kunne jo ikke avslutte med et bed med kaktus.

Takk til Skellefteå som virkelig gjør det:

“Sier det med blomster”

 

Tekste og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat