Forelsket igjen…..

Jeg kjenner det kribler i tanker og sinn.

En sprudlende lyst som trenger seg inn.

Forelsket og gal som i ungdommens ti’.

Den er ikke død og ikke forbi.

Med skjelvende iver jeg venter og lengter.

Kommer den snart… jeg løper og henter.

Ja du verden.

Så var det ikke helt over… .

Jeg tok jo farvel med “den grønne æra”, da drivhuset tok kvelden.

Det kan du lese om du klikker HER

Men jeg klarte ikke å dy meg.

Forelskelsen til frø og jord blusset opp igjen. 

Det ramlet en pakke med frø ned i postkassa.

Det blir IKKE noe nytt drivhus.

Men NOE blir det…..

Så får vi se…

Det er til og med kommet såjord i hus.

Heldigvis så beholdt jeg noen sekker med potter og utstyr…..

Men det er nok litt tidlig å tenke på såing….

Etter et par måneder med snøfri vinter, så kom snøen for fullt.

Og takk for det.

GOD HELG DER DU ER.

Bærekraftig tenning….

Det  er bare så utrolig lett å bli satt i bås. Sånne “for eller imot” båser.

Jeg har nok stått på noen barrikader i mitt liv. Det skal jeg innrømme.

Det kan vel være alderen som gjør at det ikke er like morsomt lengre.

Å stå der oppe og knytte nevene og rope ut sterke meninger ! 

Tanken på å kravle ned igjen, er kanskje litt for avskrekkende.

Eller – det er kanskje den dårlige samvittigheta som knuger ned engasjementet ?

Men kanskje aller mest fordi det er trangt på barrikadene for tiden.

****

En gammel stakkar blir jo nærmest slått i bakken av det ene bombardementet etter det andre.

“Bærekraftig, grønn omstilling, klimakrise, global oppvarming, det grønne skiftet… ”

Og her sitter jeg, og føler avmakten sige inn i kropp og sjel.

I garasjen står vår relativt nye dieselbil. Gudene vet om den tynges av samvittighet.

Imidlertid vet at tanken på dårlig samvittighet, var rimelig fjern, da jeg og bilen inngikk et eierskap.

Nå har Pandemien redusert bilbruken betraktelig. Men det får jo ikke jeg noe skryt for.

Neida, følelsen av å være et potensielt mobbeoffer bare øker. Jo lengre det er mellom hver gang vi er på veien.

Ikke har det fristet heller, så kaldt som det har vært.

Over det ganske land faktisk.

****

Der må jeg bare stusse litt.

Det virker som det er like forbasket galt, enten det er mye eller lite nedbør.

Om det er kaldt eller mildt. I fjor snødde vi fullstendig ned på denne tiden.

I år har det gått inflasjon i ski og skøyter, fra de vestlandske fjorder til svenskegrensa. 

I går fikk jeg nabohjelp for å få liv i snøfresen. Jada, den går på bensin.

Men det var årets første fresing, før den ble stuet bort i garasjen.

Midt mellom diesel bilen og den nye gressklipperen. Som også går på bensin.

Ja altså når den går.

****

Men det blir jo lenge til. Jeg tenker vi skal snø ned i år også, før vår og sommer kommer.

Bare kulda gir seg!

I mens får vi være bærekraftig på oppvarminga.

Varmepumpa gjør så godt den kan, men det holder ikke når man må holde seg innendørs.

Selv om man bombarderes om kapp av av hete innlegg om pandèmiske og klimatiske kriser.

I mens venter vi på korona vaksine.

Det er vel ennå ikke kommet vaksine for klimakriser ?

Jeg fikk jaggu dårlig samvittighet da jeg skulle fyre i ovnen også.

Tennbrikettene luktet mistenkelig…..

Men jaggu meg var de bare tilsatt vegetabilsk olje.

Ikke engang Palmeolje, stod det…

Nå vet ikke jeg hvor lenge vi får lov til å fyre i ovnen.

Men håper vi kan ta oss en citrus eller to om dagen…

Her har vi funnet vårt lille bidrag til bærekraftig opptenning.

Tørk skallene en stund på ovnen, men ikke for lenge….. 

Bedre tennbriketter finnes ikke.

Tror jeg da.

Men bærekraftig og miljøvennlige må de vel være.

Eller..?

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

#klimakrise #grønnomstilling #bærekraft #miljøvennlig #dieselbil #detgrønneskiftet #gronnomstilling #miljo

 

Forandringer og muligheter…. velkommen

Ønsker man forandring, så må man se fremover.

Se muligheter og satse.

Ofte syns man det skjer for lite av forandring.

Da må man ta en titt bakover…..

*****

Vårt sentrum har vært i forandring siden storbrannen i 1979.

Du kan lese en artikkel om 30 års minnet om brannen – HER

Men vi trenger heldigvis ikke å gå så langt bak i tid.

For å finne forandringer…

Sentrum ble bygd opp som bilfritt.

Lekeområdet var sentralt og populært, midt i sentrum.

Kanskje litt uhensiktsmessig – midt i sentrum. 

Sånn ser lekeområdet ut i dag.

Ble det bedre…. ? 

*****

Over tid har det skjedd omfattende eierskifte i bygningsmassen.

Det kan så absolutt være positivt.

Og det skjer endringer…


En periode hadde vi to sportsbutikker.

Her har den eldste flyttet inn i nye og midlertidige lokaler.

I speilbilder kan dere skimte de gamle lokalene på andre siden av gata.

Ja ikke han gamlingen som står til høyre !

Nye eiere og full oppussing av de gamle lokalene.

Det er alltid spennende når sånt skjer.

Ikke minst om det dukker opp noe nytt dukker opp i de midlertidige lokalene.

Det er jo flotte lokaler som har rommet litt av hvert opp gjennom årene.

Hva er bedre enn å gå fra Sport til Spa…?

For det var det som skjedde.

Imperial Spa ble en realitet.

Sola skinner med andre ord, her vest for sentrum.

Sporten flyttet inn i nyoppussa lokaler.

I et nært samlokalisering med Jernvaren og Fargehandel.

Like ved lå Apoteket.

Stor var gleden når vi fikk ordentlig apotek på stedet.

Men hvor lenge var Adam i Paradis…

Det er en smule uinteressant i denne sammenheng.

Apoteket ville flytte mot øst… 

Inn i Drivhuset Kjøpesenter.

Og det gjorde de… og bygde og stod i.

Men hvor lenge var de i Drivhuset…. ?

Drivhuset ble jo plutselig til “Slip1”!

Det var Rema som etablerte seg først, og er der ennå.

Men det nærmeste et drivhus man kommer, er jo blomster.

Og de var der også….

Blomsterhuset, men dessverre ble det borte.

Det kan du lese om, hvis du klikker HER

Her er det resterende av fasaden til Slip1 senter.

I bakgrunnen, til venstre ligger Slipen.

Som jeg har skrevet mye om.

Det siste kan du lese om du klikker HER

Det vil helt sikkert komme store forandringer i dette området i årene som kommer.

Noe forsvinner og noe kommer.

Heldigvis – det er jo det som er forandring.

Her sniktitter jeg inn dit Blomsterhuset var.

Der åpnet en splitter ny Restaurant – Hongri.

Til og med midt under Pandemien.

Utrolig spennende. 

I tillegg til den gamle slasken til venstre, så speiler Rema seg i de blanke rutene.

Men det er mer på gang her inne…..

I Slip1 sentret…

Men det er det jaggu mot vest også.

Rognan Hotell åpnet nettopp dørene etter en formidabel opp pussing. 

Akkurat det – får jeg komme sterkere tilbake til.

Men ta gjerne turen innom der allerede nå.

Det er bare å klikke HER.

****************

Skal du nordover i sommer? 

Da bør du klikke og lese HER

Da får du en Guidet tur gjennom vakre Saltdal.

Det er når du passerer Polarsirkelen at mulighetens dal åpenbares!

Velkommen

Lihkku beivviin!

Gratulerer med dagen!

Lihkku beivviin

Dette bildet er malt av min kjære Bestemor, sikkert for over 50 år siden.

Selv om hun bodde i Sør Sverige, så var hennes hjerte mye i Nord Norge.

Av mange grunner.

Samedraktene er neppe korrekt i farger og mønster, men bildet er malt “med hjertet”. 

Slik så det ut i Rognan sentrum for noen år siden.

På denne dagen.

Det er vinter, det er vakkert og det er Samenes Nasjonaldag.

En hyllest til til alle.

Gratulerer med dagen.

Rettferdighet….. ?

Rettferdighetens urett.

 

Rettferdighet, dette vakre ord. Som er som en salme for mange.

Hvor er det at denne finns og bor? Som alle vil ha og omfavne.

Ikke er den blant nyfødte barn. Selv ikke hos de som fikk leve.    

Blant ungdom sin lek og yre sjarm, finnes noen helt uten glede.

 

Burde vi voksne klare å gi, rettferdighets gave til alle.

Men det er vondt og så trist å si, rettferdighet skal visst forfalle!

 Livet er ikke rettferdighet, det tar og det gir uten mening.

Noen sliter og snubler av sted, mens andre får alt med betjening.

 

Kanskje det kjennes i sjelen din. En skjelving av frykt for det meste.

Fortvilet søker du bort og inn. Du er ikke trygg blant din neste. 

Rettferdighet, som slag på ditt kinn. Når følte du den var tilstede?

Uroen sliter i kroppen din. I avmaktens sinne og vrede!

 

I depresjonens lammende hånd. Du er ikke her og til stede.

Du sitter fast som en hund i bånd. Når kjente du frihetens glede? 

Rettferdighet, det håpløse ord! Kan hende du stenger det inne,

Det er så mye som i deg bor! Som slett ikke burde forsvinne!

 

 Det er ikke lett å finne svar! Når alt synes håpløst fortvilet.

Glem ikke det du eier og har. Som bare er ditt her i livet. 

Ditt eget hjerte banker i deg. Som gjerne vil banke for andre!

Ditt eget smil som kan vise vei! Men kan neppe på alt forandre.

 

Dine egne ben som tar et skritt. Men ikke de store og lange.

Smil den dag du beveger deg litt. Det er da dine skritt blir mange.

Stien din, som ble gjengrodd en gang. Det er den du skal finne igjen.

La drømmer og håp, være din sang. På den veien du vet fører frem. 

 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

 

Fanget av stunden …..

Når du fanges i øyeblikkets stillhet.

Akkurat i den stunden månen gir deg sitt ja.

At den er der.

For deg alene i denne stunden.

Der du kan høre gjenklangen av egne tanker.

I stillheten som rommer minner om barnestemmer og latter.

Som en gang skapte liv og røre mellom brygger og smug. 

Mens hammerslag og øksehugg lød som musikk i fjæra.

Månen var der da også.

Lyste over de staute menn.

Med frosne hender og kalde føtter.

Som formet hver planke til vakre båter. 

Båter som speilet sin egen skjønnhet i sjøen.

Fra lyset av månen.

Den samme månen som fanget stunden.

Den gang som i dag. 

 

Bilde og tekst: Jan E Håkonsen/Dedicat

 

Grave ned bursdagspenger….

Riktig så bokstavelig er det nå ikke.

Men en gammel kall var så heldig å få penger i bursdagsgave.

Da kan det kan jo være greit å vite hvor det ble av de.

At de ikke bare forsvant i det store sluket….

I disse tider holder vi oss mest mulig unna butikker.

Dessuten liker vi best å handle lokalt.

Men av og til gripes en av impulsen…

Jeg har altså IKKE kjøpt nytt drivhus.

Men det er kanskje savnet av det, som gav impuls til impulsen…

Vi har jo begynt med litt poteter for et par år siden.

Lysten til litt mer er tilstede.

Men spade og hakke metoden er nå så som så… 

Så da ble det et impulskjøp.

For bursdagspenger.

Uansett er det alltid litt spennende å få pakke i posten…

Se der ja… åpenbaringen er i gang… 

Relativt oversiktlig…

Her er vidunderet.

En enkel liten sak for det enkle lille behov.

Til og med elektrifisert og bærekraftig.

Men – det gjenstår å se hvor kraftig den er ellers.

Jeg har i hvert fall ikke tenkt å selge, verken spade eller hakke. 

Alt har sin tid, heter det.

Drivhuset har hatt sin tid, full av fine minner.

Så får vi se hva dette fører til.

Det får tiden vise… 

 

Nå åpner vi opp……

Kanskje et av de mest sentrale temaer i disse dager:…..

“Åpner vi opp, stenger vi ned….”

Særlig når det går mot lysere tider.

Det man ikke kan gjøre fysisk, kan man gjøre digitalt.

Går ikke det heller – så kan man i alle fall gjøre det mentalt.

Hva med litt sydlige sambatakter – kjenne bankende rytmer i kropp og sjel ?

Dette filmet jeg på Karl Johan i 2018 (klikk i pila over og dans….).

Det skjedde på musikkens dag, som gave til byen.

Kjenner du ikke at du rykker i rytmikken….. ?

Tenk når vi virkelig kan åpne opp, for fullt ?

I mens får  vi åpne opp på andre måter.

For selv om det “Er som det er, så trenger det ikke bli som det var.” 

Pandemien medførte mange tunge nedstengninger.

Samtidig åpnet den for nye muligheter.

Digitale løsninger har skutt fart.

De er kommet for å bli.

Hvis man ikke griper de mulighetene:

“Så er faren at det blir som det var….”.

Naturen går i alle fall mot lysere tider!

Ha en nydelig helg inn mot en ny måned.

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat (med unntak av Ord til ettertanke).

Naturen er veiviser….

Den brer ut en løper vevet av gull. 

Som lengselens sti mot mitt sted. 

Endelig kom den fra vinterens skjul. 

Naturen sin klare beskjed. 

Her vil du finne den sørvendte dal.

Med elver og fjell og alt hva du trenger. 

Solstråler lyser opp dit hvor du skal.

Nå trenger du slett ikke lete lenger.

 

Bilder og tekst: Jan E Håkonsen/Dedicat