De aller fleste stifter bekjentskap med en kirkegård ganske så tidlig i livet. Men det er utrolig hvor forskjellig forhold man har og får til et sånt sted opp gjennom livet. Nå går jeg ikke rundt og innbiller meg at det er det blogg innlegget som “verden” har ventet på, men jeg tar nå sjansen å lage et likevel. Når man er i min alder så er det jo en levende påstand at det første man leser i lokalavisa er dødsannonsene. Og det kan meget godt stemme.

Dette er bare et lite utsnitt av kirkegården her på stedet. Den eldste delen ligger oppe til høyre og bak kirka som kan skimtes bakom trærne. Denne delen er over 20 år, og i fjor åpnet en ny del bak meg/fotografen. Og samtidig ble denne delen renovert med bedre forhold for stell av kirkegården.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg har min far og min svigermor gravlagt på denne delen av kirkegården. Jeg har jo en kone som har en sterk og god fokus på at gravsteder skal holdes i orden. Og der er jeg ved litt av poenget med dette innlegget. Hvordan vil kirkegårder bli tatt vare på i fremtiden? Jeg kjenner flere som steller en rekke graver. Og det er ikke noen liten jobb fra vår til høst, og gjerne til jul også.

Jeg får vondt i meg med tanken på at det skal bli slik om noen år. Og dette bildet har jeg lånt på google. Men spørsmålet er relevant, hvor mange vil bruke tid og penger og krefter på å stelle gravene til sine slektninger i fremtiden? Jeg har ikke noe svar på det, og jeg er såpass gammel at jeg vil ikke spekulere for mye på det. Men jeg kan betro de som ikke har brukt mye tid på det, så er det en spesiell ro og fin atmosfære på en kirkegård. Og det er mye vakkert å se, og mye historie man kan lese når man vandrer rundt. 

I dag når vi var innom en tur og så hvordan natta hadde vært mot blomstene vi satte ut til 17 mai, så tok jeg meg en runde med fotoapparatet. Jeg fikk lyst til å fokusere  på fugler. Og jeg skal vise et lite utsnitt av den mengden av  fugler jeg så på den turen jeg hadde i dag.

Både parvis og enkeltvis…

Både hvite og sorte,,

Både med nebbet mot sky, og mer overvåkende blikk..

Noen prøver til og med å gjøre tilnærmelser med vekslende hell…

Og noen tar oppgaven med å overvåke gravstedet veldig seriøst… 

Det er så mye nydelig å se på en kirkegård. Og kirkegården her på stedet er vakker og velstelt. Jeg håper jo at kommende generasjoner vil føle samme respekt og lyst til å ta vare på sine etterlatte og den kirkegården de sogner til. Fuglene kommer i alle fall til å gjøre det, både de levende og vakre symboler som dette…

Hender ja, egentlig en lett oppgave siden jeg ennå har begge mine i behold. 🙂 Men jeg har jo min gamle mor på 91 år på sykehjemmet. Vi bor jo veldig nært så vi er jo innom der annenhver dag. Og i går på 17 mai så var vi der to ganger, både under barnetoget og under borgertoget. Og der står en treskulptur i hallen på sykehjemmet, som viser to utstrakte hender.

Og et lite nærbilde….

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Men egentlig så er det jo disse hendene jeg vil vise. Hendene til min gamle og kjære mamma. Jeg er så glad for at jeg har vært så heldig å få ha henne i så mange år, og at hun enda kan se på meg, gamle kallen på 67 år og kalle meg gutten sin, stryke meg over håret og holde i mine hender. Jeg vet jo at det er så mange som aldri får oppleve det. 

Derfor så deler jeg litt på mamma sine hender 🙂 

Ha en fin mandag rundt om i Norge 🙂

Gratulerer med dagen rundt om i landet. Her i nord skinner sola og jeg har fått plantet ut litt av mine stemor som var så snille at de akkurat rakk og blomstre til dagen. Jeg ønsker alle en nydelig dag på alle måter 🙂 

Hipp huuurraaaaa 🙂

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Ha en nydelig dag 🙂 

Da var vi fremme ved dag 4 i Frodiths foto challenge, og det er 17 mai,,, hurraaaaa. Og hva er mer naturlig da enn å sjekke skikkelig om min vakre lønn har tenkt å slå ut i full prakt. 🙂

Nei det ser ikke sånn ut herifra i alle fall..

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg tror jeg må litt lenger opp….

Ojjj… gurimalla dette var høyt..

Vedlig høyt, men veldig moro – håper ikke barnebarna ser dette,, oldebarnet er vel lite han har bursdag i dag forresten 1 år 🙂

Da får lønna klare seg selv, og jeg anser mitt bidrag nr 4 som innlevert 🙂 Ha en nydelig 17 mai 🙂

Ja nå har det jo i alle tider vært vanlig med en skikkelig rengjøring før helg og høytid. Så sånn sett så kunne jo overskrifta ha passa bra. Men ikke er jeg sånn ordentlig nisse og ikke er det jul og ikke er det badestamp det er snakk om, så da kan jo likegodt bildet bli fullstendig feil. Da har jeg i alle fall fått lurt dere inn på bloggen min. 😀 Men ta det helt rolig, her er det ingen kollekt ved utgangen 🙂 

Nå er jeg jo såpass liten at det kan hende jeg hadde kommet godt avgårde med 60 liter vann og en passelig stamp 😛 Men her er det nok snakk om en annen storsjau og annen form for bruk av vann…

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Drivhuset har blitt forsømt et par tre dager i det siste av ulike grunner.. og bare nødvanning og et minimum av kjærlighet og omtanke… her må jeg ta et raskt overblikk..

Rakk akkurat å få noen stemor i blomst til 17 mai,,her må jeg vanne og gjødsle og sortere de som skal plantes ut i otta i mårra tidlig…

Ojj.. her var det knuske tørt..

Her trengs det både topping og vanning og litt av hvert.. ¨

Nei, her er det bare å blande gjødselvann og komme seg i gang.. 

Sju måleskjeer og en bøtte vann.. da har jeg sånn passe halvfabrikata som jeg kan fylle på sånne snertne velbrukte flasker.. Men først.. røre.. røre..

Da går det en flaske til en bøtte med vann… og da er det å hive seg løs på de nesten 800 pottene i drivhuset… en for en. For alle skal puskes med.. rote litt i jorda og knipe topper om de vokser for fort. Husk at det ikke er lurt å plante ut sommerblomster på disse kanter før i midten av juni.. 🙂 

,og her er etter knipsing.. og det var mange som fikk redusert størrelsen nå i ettermiddag.. og her er etter knipsing,,

Og i mens jeg står med rompa til værs i drivhuset, holder hu mor til på terrassen og skifter jord på alle inneblomster. Deler og tar bort døde blad og pusker med de.

Og for de som ikke legger merke til det, så var det sol og vakkert 🙂 Så idag både luktet og føltes det som skikkelig vår her i nord 🙂 

Ha en vakker kveld og forberedelse til morgendagens hendelser 🙂 

Alle bilder: Jan Håkonsen

Tenkte spørre kona i et vennepar.. men fant ut at det ble litt søkt. Har jo masse liv i drivhuset, men tenkte lage et innlegg derfra senere i dag. Så da titta jeg etter noe jeg fant ifjor faktisk. Jeg har jo saget ned de to store hengebjørkene mine, men jaggu var det ei lita bjørk som hadde funnet seg en lur plass…

Rett ut fra den kassen jeg har laget til urtehage på terrassen og ut gjennom rekkverket.. og når jeg sjekker den i år….

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jaggu er det ikke LIV i den i år også… 😀

Ha en nydelig lørdag, og da anser jeg mitt bidrag på dag tre som avgitt 🙂

Ja nå har jeg jo brukt ganske mange bilder av vann i forskjellige sammenhenger. Men tenkte finne på noe nytt. Og det “lyste” faktisk mot meg i går når jeg skulle hoppe i bilen og kjøre for å fotografere våryre lam 🙂 Så her kommer mitt bidrag i dag –

Litt søkt kanskje, der er vann der også 😀 Ha en fin dag 🙂

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Det var nå  forskjellig man fikk i oppdrag på en Kr Himmelfartsdag, og spore opp noe “våryrt”. Men jeg ringte et vennepar og spurte om de kunne hjelpe meg med et motiv til det. Og venner stiller jo opp, så her kommer motivet 🙂 Tatt for et par timer siden 🙂 Nå skjønner vel neppe alle hva dette går ut på. Men det er faktisk dag en i en fotokonkurranse som Frodith har satt i gang, med et motiv for hver dag i 10 dager.

Og dag 1: “Våryr.”

Jeg glemte jo å legge til at venneparet har fjøs hvor jeg har vært å tatt bilder under lamminga til en blogg for en stund siden. Men de vokser fort, og er blitt ganske selvstendige. Så den våryre, insisterte på at jeg måtte ta med et nærbilde også 😀

Da anser jeg at første bidrag fra meg er innlevert i konkurransen 🙂  

En fortsatt fin dag til alle sammen 🙂 

Det oppstår mange ganger i livet. Når ting så langt fra klaffer så bra som de burde. Jeg kunne sikkert laget en liste så lang som bare det om jeg hadde orket å sette meg ned å tenke gjennom sånne “bad timing” episoder. Men det orker jeg ikke i kveld i alle fall. Jeg har jo akkurat fått satt min smekre rompe ned på stolen her og klikket meg inn på bloggen. Så da satser jeg heller på at du kanskje har en liten fortelling om du har lyst å kommentere,

Altså,, denne er vel antagelig godt over kanten.. og så utrolig langt unna det jeg skal fortelle om. Men det kan nå ikke være tvil om at timinga på bildet var ganske så skjebnesvanger. Neida,,  jeg skal over til mat jeg. Just presis akkurat,, og jeg som ikke skulle blogge om mat, er vel inne i mitt tredje innlegg minst om mat.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Vi er vel litt gammeldags sånn med tanke på mat i huset. Jeg har jo blogget om laging av fiskemat og litt anna. Men når madammen er fiskeelsker og dessuten fra Lofoten, og det er venne par som har det på samme måten. Så hender det et par ganger i året at det ramler inn noen kilo med fersk frossen fisk fra Lofoten. Og det finnes ingen bedre metode å pakke det enn  vakuumpakking og i fryseren med det. Men så hender jo det som ofte hender… fullstendig og totalt Maskinhavari..

Herlighet, jeg er visst i det dramatiske hjørnet i kveld. Det var nå ikke fiskebåten som havarerte, og slett ikke et ukjent fartøy. MEN ganske enkelte vakuum maskina. Den gikk inn i et “gå sakte” modus, og gadd ikke dra ut mer luft enn at posen ble sånn passe slaskete og så sveise den igjen. Og der stod vi med 15 kg renskåren filet av skrei og småkveite. Levert frossen fra Lofoten. Frustrasjonen ble såpass påtrengende at jeg nektet å ta bilde av synderen.. men vi dro på handletur og kom hjem med en dyr, men ny maskin… 

Og her er ene sekken med fisk, frossen ren skåret filet av skrei med skinn. Litt mindre med kveite da, men skåret på samme måten, og vakker småkveite.

Men så var det å få delt dette i biter som gjør det mulig å få pakket det og uten å tine det først.. må innrømme at jeg måtte finne frem ei sag til slutt…

Men alt går til slutt, om man bare vil. Så etterhvert så ble det mindre biter og klart for å pakke. Og legger inn en liten folie bit med informasjon, siden husken sjelden er den samme når man legger noe i fryseren, som når man skal hente opp noe derfra 🙂 

Og den nye maskina fungerte som bare det. Etter litt prøving og feiling, så gikk det unna, og her er kveita ferdig for å fortsette livet som frossen fisk.

Og så var det samme klart for skreien. Da mangler det ikke fisk her i huset på en god stund. Og jeg kan love dere at dette er prima kvalitet 🙂

Og når jobben er gjort.. så er det greit at vaffelpressa har vært i aktivitet. Og vaflene til hun mor er bare helt perfekte.

Alle vanlige bilder er mine, Jan Håkonsen sin copyright.

Ha en nydelig kveld alle som enda er våkne 🙂 

Vi elsker det, vi hater det, forguder det, vi er fullstendig avhengig av det, forsvinner det dør vi – og heldigvis så har vi her på berget nok av det.

Ja selvfølgelig snakker jeg om vannet. Som bare er der og vi sjelden savner sånn direkte, det er jo så lett tilgjengelig. Men i disse tider så er det jo veldig synlig. Jeg måtte bråbremse på tur hjem etter en liten tur i dag, snøsmeltingen ei fjellene er visst i gang for fullt 🙂 

Det var ikke lett å fotografere denne, for vannspruten stod over hele meg. Men det var ganske fasinerende. Så her er ett til…

Da jeg kom hjem så husket jeg på et dikt jeg skrev for ganske lenge siden. Jeg husker ikke helt hvordan vannet gav meg inspirasjon da, men kanskje dere finner ut av det? Her er det i alle fall…

Vannets veier.

Bølgene slår i mot gråkvite strand.

Polèrer og vasker steiner og sand.

Havets evige vandring i tiden.

Hvor kommer det fra, hvor drar det siden?

Regndråper, lette og tunge som bly.

Treffer ditt ansikt fra himmelens sky.

Vannet det sildrer og finner sin vei.

Sammen med gleder og sorger i deg.

Vannet er livets beskyttende pakt.

Vannet kan drepe med dødens forakt.

Regnbuens farger beskriver det best.

Vannet er livet sin mektigste gjest.

Men det er jo sommer snart, da vil vi kanskje aller helst se vannet glitre i solens stråler, eller hva mener dere? 🙂

 Alle bildene er mine, bortsett fra det om kretsløpet 🙂 Det tok jeg nå mest med for å illustrere litt av tankene mine når jeg skrev dette diktet 🙂