Det ble en omfattende farting på oss i sommer. En del blogginlegg ble det jo også. Ikke minst fra vakre Telemark. Du finner de sikkert i arkivet mitt 🙂
Men ikke alt jeg rakk og blogge om, og da går det fort i glemmeboka. Men det dukker jo opp igjen, som her: Dalen Hotell. Unektelig en bygning med karakter 🙂
Selvfølgelig så må Hotellet’s kjøredoning stå i stil.
Jeg tar med litt faktainformasjon med det samme, før vi tar en tur inn.
Æres den som æres bør. Det er vel ingen tvil om at det er denne karen som har æren for at hotellet nådde nye velmaktsdager i sin tid. Nemlig: Åge Samuelsen.
Nå følger noen bilder fra interiøret…
Jeg har en malvase med bilder til fra interiøret. Men jeg skal jo ikke ”ta livet av dere” med detaljer.
Men en detalj måtte jeg ha med meg, så da la jeg meg langflat på gulvet. Og det kan nevnes, at i samme stund kom ordfører i Tokke forbi, sammen med et følge. Se dette herlige taket 😀
Men det er ikke bare innvendig man finner noe å se på..
Her kan man finne ro for kropp og sjel, det er det ingen tvil om.
Er man interessert i detaljer, så er det nok å se etter.
Ser du etter et sted å feire en spesiell begivenhet, og trenger transport, så har hotellet annet kjøretøy å by på.
Er du på disse trakter, så er det vel verdt å bruke litt tid her. Deler litt info om beliggenhet og kontaktinformasjon.
Tusen takk for titten.
NB Innlegget er ikke sponset på noen som helst måte 🙂
Saltdal Videregående er en av de viktigste grunnsteinene i vårt lokalsamfunn. Skolen har i mange år vært svært bevisst akkurat dette. Et lite eksempel på dette, er invitasjonen under årets Rognandager. Her blir hele bygda invitert til å male et felles kunstverk. Et symbol på fellesskap og samhørighet.
En skole kan ofte oppfattes som passiv institusjon som lever sitt eget liv. Dette gjelder ikke Saltdal Videregående skole. De har vært, og er en samfunnsengasjert brobygger. Elevene har til og med bygd denne kopien av Jernbanebrua over Saltdalselva. I dag er kanskje symbolikken tragisk, siden jernbanesporet ender i Bodø.
Et eksempel på dette Samfunnsengasjementet, er det unike og konstruktive samspillet med næringslivet. Hvilke andre skoler kan vise til lignende avtaler? Og dette er bare et eksempel.
Dette gjelder også samspillet med det unike kulturelle miljøet i bygda. Her er et eksempel skolens fantastiske kreativitet langt utover kommunens grenser. På kort tid påtok Blomsterdekoratørlinja til å sette “En diger prikk over I’en” under Saltdal Mannskor sitt korstevne på Rognan i september i år. 14 kor fra Lofoten i nord til Helgeland i sør fikk med seg et bevis på dette.
Her er et eksempel, “Kor i Lainnvind” fra Helgeland. Jeg håper de gråter en tåre med oss over Fylkestinget sin dødsdom over Blomsterdekoratørlinja.
Her er et annet eksempel, Kalliope (tidligere Bodø Damekor). Den gaven de fikk blir nå unik, da Blomsterdekoratørlinja i Saltdal nå har fått sin dødsdom.
Umgdommens Kulturmønstring er en Nasjonal Satsning for å fremme ungdommens kreativitet på mange områder. For andre gang på rad, legges denne utenfor Fylkeshovedstaden, og til Rognan. Dette har neppe noen direkte forbindelse med Saltdal Videregående Skole. Men inndirekte så tør jeg påstå det.
Saltdal Videregående Skole profilerte seg på en ypperlig måte under UKM i fjor. Det er sådd mange frø rundt om i hele Nordland gjennom en rekke engasjementer. Skolens elever og lærere har gjort en formidabel innsats for å profilere “Design & Håndverk” og Blomsterdekoratørlinja i et stort, geografisk områd.
Blomsterdekoratørlinja, er en landsdelslinje. Den skal dekke et område fra Finnmark tom Nord Trøndelag. Man skulle tro at fylkespolitikere hadde et visst begrep om avstander, og at det tar tid å høste resultater av profilering. Argumentasjonen om “at det er for få elever” faller på sin urimelighet. Når linja blir reåpnet i Bodø, er det neppe kommet til en eneste 16 åring som ikke var der fra før.
Det er mange drivkrefter i politikken. Men det blir tragisk når man leter etter argumenter for å gjennomføre en forhåndsbestemt sentralisering. De argumenter som “er ført som bevis” for å dømme Blomsterdekoratørlinja ved Saltdal Videregående Skole til nedleggelse, ville ikke holdt i noen rettsak. Men det er svært interessant, og trist, å registrere hvilke politiske partier som higer etter å knuse kreative drømmer i distriktet.
Denne kransen kjøpte vi under UKM i fjor, på den flotte standen til Saltdal Videregående Skole. Den henger på vår ytterdør, og skal få henge der. Friske blomster kan erstatte visne, men dessverre…..
,,, så får ikke Blomsterdekoratørlinja blomstre mer i Saltdal,,,,
Dette har visst blitt en førjuls tradisjon rundt om i landet. Slik oppfatter jeg det i alle fall. Men det går jo til gode formål. Hos oss ligger Pepperkakebyen midt mellom Vinmonopolet og Apoteket. Men ikke la deg forvirre av det.
Når jeg var innom der i forgårs, var det allerede mange tomter som var bebygget. Men det var lite folk å se 🙂 Her kommer noen nærbilder på kunstverkene 🙂
Barnehagene er jo flinke til å komme med bidrag 🙂 Det viser at det er kreativitet i ung alder.
Men det er med tungt hjerte jeg skriver dette. Ikke fordi det er noe negativt i det. Men den nedslående Julegaven Nordland Fylkesting har gitt Saltdal Kommune, kunne vi vært foruten. Særlig siden det ikke foreligger et eneste fornuftig argument. Maken til mangelfull kreativitet skal man lete lenge etter.
Hekla Stålstrenga har for andre året en turnè med Julekonsert. Og for andre året så er vi der for å få den med oss. “Der” er selvsagt i Saltdal Kirke. Her sitter publikum spent og venter ……
Bildene er langt fra gode. Men det er vel ikke det viktigste. Fra første stund så fenger artistene. En fantastisk lyssetting bidrar også. Men etter å ha vært på en del større arrangement i år, så lurer spørsmålet i bakhodet: “Kan lysshow bli så dominerende, at det setter artistene i bakgrunnen? “
Men det er stemningsfullt i kirka og publikum er definitivt med. Jeg tok opp en videosnutt av NordNorsk Julesalme. Men sliter med å legge ut video på bloggen, men legger den ut på Facebook.
Det kommer både kjente og ukjente melodier på løpende bånd. Hekla Stålstrenga har jo til og med konkludert med at Reinlender er den typiske julemelodien.
Her er de tre mest fremtredende i Hekla Stålstrenga, kan man vel si. Fra venstre Tore Bruvoll , gitar/låtskriver, Ragnhild Furebotten, fele/låtskriver og Anne Nymo Trulsen, sang/låtskriver/trøorgel.
DRagnhild Furebotten er jo fra Saltdal, så denne kirka har hun jo et spesielt forhold til. Ikke så rart at hun “entrer prekestolen” i løpet av konserten. Har du lyst å se/lese mer om Hekla Stålstrenga, og kanskje sjekke turnè lista, så klikk deg inn HER
Tusen takk til Hekla Stålstrenga for en flott og minnerik konsert, og lykke til videre på en hektisk turnè.
Dette bildet er tatt i vinduet på Saltdal Sykehjem. Vi ser mot avdeling G, der vår kjære mamma/svigermor var i så mange år. Det er ikke tvil om at det i denne tiden dukker opp et spesielt savn. Det var jo alltid en glede å pynte til advent og jul på rommet hennes.
Men vi får stulle og stelle hjemme, og ta vare på alle de gode minner. 🙂
Må vel ha litt lys utendørs også. Ikke akkurat på høyden med det man ser rundt omkring. Men der er lyst og blankt , og det liker vi jo egentlig best. Men en liten nisse har sneket seg inn for å passe Juletreet. Den kom i hus når madammen lå på sykehuset i en tøff periode for noen år siden. Så den har med seg sine minner den også.
Et litt artg bilde. I kjøkkenvinduet gjennom gardiner. Da er det kommet litt advent i hus her, og det holder frem til vi skal få jula på plass.
Men det blir såvisst ikke ennå. Vi syns faktisk det er litt stas å ha jula et par uker uti januar, fremfor hele desember. Så det får klare seg med denne nissen som jeg stjal på Manufakturen 😀
Det lakker mot jul og enden av året.
En tanke i skjul kan føle seg såret.
Det jobbes på spreng i de tusen hjem.
Det finnes knapt tid for en lusen klem.
Det er så mye og mangt som skal gjøres.
Det er så travelt at sukk ikke høres
Så lett det er å glemme å føle.
Stoppe litt opp, og lytte og nøle.
Et smil kan glede de såreste sjeler.
Når du stopper opp, og omtanken deler.
Jula er nær og slutten av året.
Smil mot og klem hvert øye som tåret.
Disse tre versene skrev jeg i fjor på denne tida. Ikke helt fornøyd med de, men det får nå våge seg.
Ha en herlig adventstid hvor du enn befinner deg 😀
Masse folk i gata her når Juletreet skulle tennes i dag. Været var på vår side og mye fint å oppleve i sentrum. Barnekor og hornmusikk er aldri feil. Men jeg legger jo ikke ut bilder av mennesker uten deres tillatelse. Dette er i grenseland for meg, men håper at de som kjenner seg igjen tar det med et smil.
Men jeg måtte jo ha et oversiktsbilde etter at lysene var tent 😀 Så da tok jeg et bilde inne på Coop Extra, o trappa opp til manufakturen. Litt artig bilde, syns jeg 😀
Ordfører konkluderte jo i sin tale, at Rognan har den fineste julegata, ikke bare i Nordland men i landet. 😀 Men han var sikkert en smule farget av stemninga i sentrum. Men de er jo fine da 😀
Fine er jo alle de bålene rundt om i sentrum, der er det fullt mulig å varme seg når behovet er der.
Så senket adventsfreden seg over sentrum. Men det er vel litt styr på gang i de tusen hjem 🙂 Det var i alle fall en smule kaos på butikkene etter seansen i sentrum 😀
Mange har kanskje vært innom Ortocare, som nå heter Blatchford. Vi er jo innom noen ganger i året, da madammen må ha spesialsåler og litt spesielle sko.
Vi var innom de på onsdag, i butikken i Bodø. Siden de har flyttet noen meter og inn i nye lokaler, så fikk jeg lyst å profilere de litt. Det handler jo om så mye mer enn sko og såler innenfor veggene her. Her er det mange som får helt nødvendig hjelp innen ortopedi, enten forårsaket av skade eller medfødte lidelser.
Venterommet er blitt virkelig flott. Stort og moderne om man kan si det sånn.
Ja du så rett! Det er reinskinn på enkelte av benkene. Så det er rette stedet å stikke innom med vinterkalde rumper 😀
Her har barna fått en egen krok. Det eneste som minner om de gamle lokalene, er bildet på veggen av sauer.
Det var jo kaffemaskin i de gamle lokalene også. Men her har kaffen fått et eget rom 😀
Her det bare å forsyne seg med kaffe eller te.
Butikken er jo åpen for alle. Du trenger ikke å ha noen timebestilling for å handle der. Men har du spesielle behov så må du avtale tid på forhånd.
Jula hadde gjort sitt inntog, både med nisse og stjerner. Her kan vi såvidt skimte de gamle lokalene litt til høyre i bildet.
Litt artig at hyllene med sko får et ”brekk” av små pyntegjenstander, som sikkert varierer med årstider.
Da takker jeg for titten og for at jeg fikk lov å fotografere litt 🙂 Utrolig koselig å være der, svært så blide og hyggelige ansatte.
