Det er alltid like hyggelig å komme “på tippen”.
Ryddig og flott og svært hjelpsomme karer.
Men det kryper inn en følelse av overflods samfunnet.
Det blir liksom aldri tomt for søppel og skitt i huset.
Se bare her.
Men nå unngikk jeg å få mennesker i bildet….
Her er min dårlige samvittighet.
Denne delen av tomta har vært forsømt i mange år.
Et villniss som skjuler litt av hvert…
Her er mitt barndomshjem, som ble bygget i 1955.
Riktignok en vinterdag.
På den tiden revolusjonerte Eternittplater byggebransjen.
De skulle vare evig.
Men det var lenge før fokus på Asbest kom.
Som sagt så skjulte villnisset litt av hvert…
Et sorgens kapittel, rett og slett…
Ikke spør hvorfor jeg ikke har gjort dette før.
Jeg kan sikkert produsere en mengde unskyldninger.
Da var første lasset klart.
Etter anbefaling fra hyggelige karer på “Tippen”.
Etter ankomst, gikk det handfritt….
På en, to, tre……
… så var hengeren tom…
“Dårlig samvittighet i villniss” – har satt sine spor.
Men jeg kjenner godt han som har skylda.
Men noe får vente til vår og sommer…
Utgangspunktet og samvittigheta er i alle fall mye bedre.
