Takke seg til elgen der hjemme…

Sånn så elgen ut der hjemme. Rett utenfor sentrum tok den avskjed med oss. Sprek og i full vigør.

Men jo lenger man kom sør i landet, jo verre ble det. Her har de klint han utover brokar i alle regnbuens farger. Nesten ikke til å kjenne igjen jo!!!

Her har de til og med skalpert og korsfesta han, ja en hel skog av den vakre elgen! 

Men dette tar jo kaka. En diger, sølvfarga statue av en elg. Kanskje det er hit alle skalperte og korsfesta elgsjeler valfarter. Jeg må jo innrømme at den ser jo staselig ut da, i all sin prakt. 

Men Østerdalen har jo så mye mer å by på, litt synd at vi ikke tar oss mer tid til å stoppe.

Siste dagers snøvær henger enda igjen.

Noen påtvungne stopp var det selvsagt her også, men ikke mange.

Her stoppet vi for en liten matbit, ikke akkurat “firestjerners middag”. Men frem til Lillestrøm kom vi uten problemer. 

Norges beste frokost..

“Det står skrevet,,,”, heter det, men det var kanskje ikke denne skriften det den gang var siktet til.

Denne gangen står teksten i en liten bok som står på hvert bord i frokostsalen.

Dette kan sikkert diskuteres, men siger og skriver så har Scandic Nidelven fått denne tittelen hvert år de siste 10 år. Jeg hadde ikke så veldig god tid i frokostsalen denne gangen, men her kommer noen glimt…

Om du har lyst til å se mer, fra et tidligere besøk for noen år siden – så klikk HER

Denne gangen hadde vi det litt travelt, siden vi skulle videre sørover. Så, farvel Nidelven – men vi kommer sikkert tilbake 😀

 

#scandicnidelven #scandic #trondheim #vwsharan #utpåturaldrisur

 

Første etappe…

Vi var knapt kjørt hjemmefra, før vi traff på disse to. Men de hadde heldigvis vett å gå av veien etterhvert.

Vi var jo spent på Saltfjellet, men det var jo en fryd å kjøre over der.

Vi var ikke langt over på Helgeland sida, før veiarbeidet starta.

Flere steder legges jo veien helt om, og enkelte steder tett inntil bebyggelse.

Det bar nesten til Sandnessjøen i år også, men vi kom da til Mosjøen og hadde vår første av to stopp på turen. Her ble det mat i bilen.

Underveis ble det noen stopp på grunn av veiarbeid. Men skal det bli bedre veier, så må de jo bygges.

For en håpløs blogger, så betyr jo bare det en mulighet til å leke seg med mobilkamera 😀

Vi skulle stoppe på Heia og spise litt varm mat. Men den var stengt, så det ble Snåsa kroa i stedet. Her datt temperaturern til ned mot null, og snø og sklett i lufta.

Vi prøvde også å få hotell på Scandic Hell på Stjørdal, men der var det fullt. Men vi fikk det siste rommet de hadde på Scandic Nidelven i Trondheim. Det var mange mil bak oss, men en del fremfor oss.

Nå er frokost inntatt, og neste etappe er klar 😀 Ha en fin dag 😀

Så var vi i farta igjen

Da var sommerdekkene på plass, muttrene behørig ettertrukket. Nå gjenstår det bare å se underveis om Værgudene har sett på kalenderen 😀 Vi følger omtrent den samme ruta som du kan lese ved å klikke HER.

 

Det kommer nok litt reportasje underveis. Ha en flott dag. 

Why,,,

Ja nå skal ikke jeg ikke ta stilling til verken for eller i mot klær av noe slag. Men dette ble liksom et skikkelig utropstegn bak det jeg skulle skrive om.

Jeg skulle bare spørre “Hvorfor” ? Hvorfor handler vi så mye andre steder og på nett, når vi meget vel kan handle lokalt. 

Jeg fikk bare lyst å fremheve LOKAL handel, og denne gangen “Manufakturen”. Et helt greit navn, hvor det ikke er tvil om ha det er som selges her. 

 

I samme etasje finnes Oasen, et yndet sted for både mat og kaffe. Her er dagens meny. Ja de har mere å by på selvsagt. Men nå skulle ikke jeg innom der i dag. 

Madammen skulle ha seg nye sko, siden vi skal kjøre sørover i konfirmasjon. Hva gjør jeg da? Joda, tusler rundt for å finne noen motiver.

Heldigvis så så ikke min putegale kjære denne puta! “Say no more….”

Men det ble en ny kjole i tillegg til sko som hun også fant seg. Den er ikke synlig på dette bildet.

Siden kjolen allerede er pakket ned i kofferten, så må jeg “låne” meg en reiseklar modell i butikken.

Da snur vi oss i trappa og takker for handelen, til en alltid blid og hjelpsom betjening. ‘

 

#oasen #manufakturen #rognan #lokalhandel

Et av vårens vakre eventyr :D

En liten reprise fra mai 2016, men dette skjer jo hvert eneste år, og er en opplevelse for de aller fleste. 

 

Jeg har jo vært innom dette tema en gang før på denne årstiden. Selv var jeg jo så heldig å få oppleve å være aktivt med under fødselen til mine to sønner, og den første i 1972. Og det var ikke helt vanlig på den tida. Men nå er det jo litt annet jeg skal blogge om da…


Det er vel ikke noen tvil om at det er noen gravide og avventende sauer i denne båsen. Og som jordmora sa til oss i 1972… “Husk at det som er kommet inn må komme ut….” Og NÅR de har gjort det.. så er de jo utrolig søte.


Her er neste “mamma” som står for tur. Og det er trillinger på gang, og ikke alt går så greit som det aller helst burde..


Hun må ha hjelp, og for meg som ikke er helt vant med dette, så ser det dramatisk ut…


Etter intens jobbing så fikk jordmora fra hine hårde dager rett.. det som er kommet inn må komme ut..


Jada, jeg sa det jo .. det ser dramatisk ut… og det er det jo også. Men det gikk bra denne gangen.. og mora er erfaren ..


Det gikk jaggu ikke lang tid før interessen for fotograf og kamera var på plass…

Det gjelder å få stelt seg litt og gjøre seg lekker for fotografen, og det er det ikke noen tvil om da de klarer.. bare se her..


Jaggu vil ikke mødrene delta i foto seansen også…

Tekst og bilder  er mine 🙂

Over og inn i fjellet..

I går la vi ut på tur over fjellet her, på tur via Breivik (i Salten) og en sving innom Bodø. Heldigvis var det noen dager siden dette raset. Fjellet kan være upålitelig, men nå var det ikke problemer med å komme forbi.

Ennå ligger det mye snø oppe i høyden. Men bommen er åpen. og da skal det være trygt å kjøre over.  Det kan godt hende at bjørka blir grønn i snøskavlene.

Det er jo en viss fredelig sjarme over den mektige fjellheimen.

På tur til/fra Breivik går veien mellom fjord og fjell. Jeg hadde dessverre ikke tid å kjøre opp og ta bilder fra veiprosjektet fra Breivik til Rognan. Men det blir kanskje ferdig en gang. På tur inn mot Bodø, fikk vi kjøre gjennom den nye Bodø tunellen for første gang. Det har jeg skrevet litt om før, klikk HER 

 

Her får du bli med inn i den ene av de to splitter nye tunellene, det er jo to felt i begge retninger. Her er det madammen som er fotograf. Utfordringa er når man kommer ut i andre enden! Og rett ut i et virvar av uferdige rundkjøringer! Men frem kommer man… etterhvert 😀 

I morges så det slik ut utenfor døra her. Sommerdekkene er kommet på, og vi skal kjøre 120 mil om ikke lenge, men det går helt sikkert bra….

Litt skryt på en lørdag

Det er alltid like spennende å stikke innom et spisested når vi er på tur. Når man plages av matallergi, er det ikke like lett å få seg mat. I dag var vi innom Jordbærpikene på City Nord. En kyndig person bakom disken, ramset opp med tillitsfull tyngde. 

Vi bestemte oss for Asiatisk Fiskesuppe, med kokosmelk og uten lactose. Brød kunne vi hente så mye vi ville, og småspise litt mens vi venta på suppa.

Ventetiden var slett ikke lang, enda det var ganske så fullt i lokalet. Suppa så fristende lekker ut, og vi kan begge bekrefte at den var knallgod. Madammen ville ha oppskrifta, men det fikk hun ikke. 😀 

Tusen takk for en flott opplevelse, dette besøket blir vi å gjenta. 

#fiskesuppe #jordbærpikene #citynord #bodø #bodo

En titt inn i bloggverdens flotteste gemakker….

Det er mange bloggere i dette landet. Motivene for å blogge er også mange. Det finnes faktisk de som blogger for å ha det moro, og ikke minst for å være sosial og ha det gøy sammen med andre. Jeg har jo hatt den gleden å få treffe noen, på et bloggtreff i fjor. Det kan du lese om HER.

I disse dager foregår det mye sprell i Oslobyen. Når tre kreative og humørfylte bloggere møtes, da kan det skje litt av hvert. Nå har jeg vært å stjelt dette bildet, så unskyld meg. Om du ikke har vært innom disse tre bloggerne ennå så er det jaggu på tide. Klikk deg inn fra venstre –

FrodithKaridansenEtdiktomdagen

Jeg har ikke truffet “Etdiktomdagen”, eller Mette som hun heter. Hun holder til på vakre vestlandet og lager flotte innlegg fra den mektige naturen der. Ikke minst sammen med Leia. 

Frodith og Karidansen dro igang bloggtreffet i 2018 (se ovenfor). Det var utrolig artig å treffe flotte mennesker som man kommuniserer med gjennom bloggen over tid.

Det blir bloggtreff i år også, i vakre Fredrikstad fra 1. til 2. juni. Da er det denne jenta. Solliv,  som planlegger og forbereder. Klikk inn til henne – Solliv

” Karidansen”, eller Kari som hun heter, har gjort Osloenser av seg. Jeg har truffet henne en gang til etter bloggtreffet ifjor. En hyggelig stund med en kaffekopp inne på Byporten. Det kan du lese om HER.

Frodith elsker å lage fotoseanser rundt om i vår Hovedstad. På det første bildet er det Akershus festning som er “klatrestativ”. Men det er jo ikke lenge siden selveste Vigelandsparken ble tilført nye kunstverk. Her er det Frodith og “Minmatgaleverden”, eller Kjersti som hun heter, som har en helt herlig fotoseanse. Du kan ta en titt inn til Kjersti – HER 

Nå har jeg ikke spurt om lov til å stjele bilder, og linke disse flotte bloggerne, så jeg ber om tilgivelse først som sist. Lykke til med nye innlegg og sprudlende påfunn. Dere gjør bloggen til en fargerik opplevelse. 

Om du har lyst å se hva jeg har begitt meg ut på, nettopp gjennom disse bekjentskaper, så klikk HER

Hjertelig takk

Hjertelig takk til alle som kom på Vårkonserten til Rognan Damekor og Saltdal Mannskor. Det ble en stor opplevelse å få synge for en fullsatt sal. Vi er utrolig takknemlig for å ha et så flott publikum som dere. Vi ser frem til mange nye opplevelser fremover.

For mannskoret sin del, blir den største samarbeidsprosjektet med Sølvguttene, som du kan lese litt om HER.

Her er Rognan Damekor i aksjon. Dessverre har jeg ikke bilde av Ungdomskoret, men jeg er sikker på at det blir rikelig anledningert til å ta bilder av de i tiden fremover.

Av naturlige grunner, har jeg ikke bilde av Mannskoret fra denne konserten heller. Men her er et ganske nytt klipp fra YouTube.

Det var kaker og snitter på billetten, og gledeligvis så det ut til at ingen ble fri for mat. 

Enda en gang, tusen takk for at du kom.