“Når enden er nær”, da er det alltids et håp. Men nå er enden endelig. Her stod mitt kjære drivhus gjennom mange år. Nå er det bare tomta igjen. Egentlig er det over et år siden værgudene tok en beslutning for meg, som jeg etterpå slo meg til ro med. Men heldigvis så trådde jeg ikke til i et vanvidd.
Da hadde sikkert alt forlengst vært kjørt på søppeldynga. Her for noen uker siden hadde vi besøk av yngste sønn og samboer, som ble i fyr og flamme og gjerne ville ha drivhuset. Så da hev vi oss rundt å prøvde å demontere i minst mulig småbiter.
Ov vipps, så var mitt kjære drivhus forvandlet til en flatpakka Ikea-greie, og vel plassert i tilhengeren. Dagen etter bar det avgårde.
En kort stopp på Saltstraumen ble det tid til. Jeg måtte jo sjekke lasta litt av og til. Men det ble en tur inn på butikken også. Der har de jo søndags åpen butikk, og det er ikke bare en sånn Brustad-bu.
Vel fremme på Sandhornøya, var det bare å pakke opp og losse henger. Til og med gulvet i drivhuset, hadde vi tatt med oss.
Ja ikke bare gulvet, men all innredninga også. Heldigvis så skal ikke jeg være med å montere opp herligheta. Men det regner jeg med går fint 😀 Det ble tatt bilder og flere seksjoner er jo ganske hele.
Jeg regner med at Drivhuset får en ny æra på en vakker plass med utsikt mot havet.
Her speides det kanskje etter den nye tomta til drivhueset, bortsett fra Sky som speider etter noe annet. Men nå var henger tom, og magen full av Pannekaker og kaffe, så vi takket for oss og ønsket lykke til. Både sønn og samboer er vegetarianere, så det drivhus er jo perfekt på den måten.
Men vakre Sky fikk da øye på meg før vi dro, så avskjedsblikket var det ikke noe å si på 🙂
Om du har lyst, så kan du klikke deg inn på mitt “avskjedsinnlegg” om drivhuset, det finner du HER
Takk for alt.
