Nå skjer det mye her

Nå lyser det blått her hos meg. Det er BLÅFROST for alle pengene. Kanskje skjebnens ironi at ungene har brukt latex hansker i sine illutstrasjoner i butikkvindue

Når jeg skulle ta meg en tur ned i sentrum i dag, så var veien forbi meg på dette viset. Men hva gjør det når vi har alt dette på gang. Siste nytt kan du finne HER

Da kan det bli en utfordring å gjennomføre dette programmet. Men utrolig artig at flere aktører henger seg på Blåfrostfestivalen, og alt som skal foregå i en svært utvidet Slipen Scene denne helga. Klikk deg inn til deres Facebook side HER.

“Blåfrost Artic Arena” er å finne i Vesterfjæra. Det mest iøynefallende som er kommet på plass i dag, er en tohodet Draug.

Vi får krysse blåfrosne fingre for at dette kunstverket ikke regner bort til i mårra!  Jeg formelig “sklei” nærmere for å ta en titt. En smule fryktinngytende, selv i dagslys!

Her er gjort klart for lassokasting og øksekast. I følge programmet så blir det anledning til å leke “førstekjemper og andrekjemper i ren Farmen stil”.

I dette teltet blir det mat og drikke å få kjøpt mellom slagene!

Salten Laks er jo på banen med Lakserodeo, her for anledningen innendørs. Men i morgen er den på plass i Vesterfjæra. Det skal være Hundekjøring for alle på Flyplassen, men de var ikke ordentlig rigget til når jeg kjørte forbi!

Det er sånn det skal være! Kreativitet skal avle mer kreativitet, her backer den ene opp den andre til fenomenale opplevelser. Hvis du ikke fikk med meg min poesi-honnør til “Blåfrostfolket” som jeg la ut her om dagen, så kan du lese den ved å klikke HER.

Lykke til alle kreative aktører i kulturbygda Saltdal. 

 

#blafrostfestivalen #saltdalkommune #saltenlaks #edelfarm #nothernlights

Et uvanlig verksted…

Når man skal ha noe reparert, så går man til et verksted, så klart!

Men hva gjør du når du har mislyktes med baksten? Da går du vel til Bakeverkstedet? Neida, nå måtte jeg bare erte lit

Men i vakre Misvær så åpnet noen driftige jenter Bakeverkstedet i fjor. Og i dag var de på Blåfrosttur til Rognan. Blide og fulle av entusiasme blandt herlige dufter av nybakt. Såvidt jeg har funnet ut, så er det Lise til venstre og Anne Grethe til høyre.  Du finner de også på Facebook – bare klikk HER.

Her var det flust av smaksprøver og mulighet til å sikre godt til kaffen i helga.

Utrolig artig når nye satser og etablerer virksomhet. Lykke til 😀

Når det dufta som bæst ætter nattesøvn,,,

Du gleppa me` øyann, gjespa og strækk de’.

Det knaka og braka i muskla og ledd.

Mårrafuggel? Ja då kan du kjøss me’! 

Men vent førr farsken tell e’ e’ kledd!

“Gullimunn”? ætter natta i sænga?

Det lukta jo mugg og rap fra i går!

Mårralukta e’ ikke værd pænga.

Næj, først må vi ha oss en skikkeli’ tår!

Dæsken ta, hær kom det sanning!

Kjenne du eimen som trænge sæ inn!?

De’ lukta himmelsk, ei skikkelig blanding.

Som vække tell liv både kropp og sinn!

 

Hær må det være en tækst som ha’ feila.

Gjøm dette kruset så godt som du kan!

Skynd de’ før kvinnfolkan hyle og steila,

Å kræve at de vil ha likedan!

Kafferim er artig! – Du kan lese et annet innlegg om samme tema, ved å klikke HER

 

Blåfrostens inderlige varme


Kjenne’ du varmen fra Blåfrost’en lyset?

Den isklalde eimen fra gloheite sinn.

Varmen så bunnfrossen vakker i gyset.

Som smelter kvært inntrøkk som trænge seg inn.


Du træng ikke gjære de’ deilig og snærten.

Som veit at hjærte e’ innaførr kropp.

Da e’ du vakker, og hærlig og sprætten.

Og føle’ på pulsen når du ropa Stopp.



Sjøl ungann har skjønt det, og tegna og skriver.

De ana ei gnist i hjerte og sinn.

Bærre sjå på og kjenn denne hærlige iver.

Som bærre vell vite og trænge se’ inn.


Om du e’ gammel så tvil ikke stunda.

Hær stig du jo fræm, i et vakkert hjæm.

Hær vokse’ du fræm sånn helt i fra grunna.

Ja kanskje så langt at du “går igjæn”.



I kveld va’ ungdommen bænka tell fæst.

I lutter glede og vænnlig tæst.

Hær fekk musikken gi fokus og glede.

For alle som gjærne vil være tilstede.


Tænk at i alle de skuffa og skap.

Fantes en skatt som ingen kunn’ ane.

Før den ble åpna, og ikke tell ap.

Men sånn at vi alle bærre mått’ “glane”.


Tell løkke på færden med årets kalas.

Ei kloning av dugnad og hæftigste jag,

Me’ døktige folk, og ikke på stas.

Hedres de ska’, alle de som de står bak.


Med stil ska’ de fraktes, artista og stjærner.

Men egentlig e’ det hva dokker fortjæner.

Dokker som ofra det aller mæste

Så alle vi andre kan opplev’ det bæste.


Løkke tell med sedvanlig stil.

Med guts og smil uten minste tvil.

En gjæng som tenner og skaper glede.

Takk for at dokker e’ hær telstede.

 

Mine ord og bilder, og helt uten sponsing. Dedicat/Jan

#blåfrost #slipenscene #ukm #saltdalkommune #nordlandfylke #nfk #kulturmønstring

Minnenes kaos

Nå har jeg ikke laget innlegg på noen dager. Idag så jeg innom arkivet på bloggen. Da dukket det opp noen minner. Minner som dekker et spekter av følelser i livet. som alle oss kommer i befatning med. Sånne stunder ender av og til opp med et rim.

Dette er fra den tiden min kjære var svært syk, og innlagt på Nordlandssykehuset i mange uker. Ingen av oss syns det var unaturlig at jeg av og til krøp opp i senga til henne og bare lå der og holdt omkring.

Men da altså..

Du gamle mann, hva tror du du kan?

Tenk at du kunne. Ligge å blunde!

Ikke hjemme. Det kunne stemme!

Men sammen, der med madammen.

På sykehusets laken. Ja ikke naken.

Der må grensa gå. Buksa var på!

Vi skulle jo bare holde omkring.

Nærhet og varme koster ingenting.

Men da kom legedama!

Ojj og ojj som hun glana.

Med fingertegn og sinte blikk,

her er meldinga jeg fikk:

«Du gamle mann du må forstå,

aldri opp i senga gå!»

Nå er jo dette skiltet kommet opp i inngangspartiet, så kanskje noe er forandret? Men sluttet jeg å legge meg i senga? Ikke snakk om!

Ombygging og nybygging av sykehuset var jo i gang den gangen, og det var lett å gå seg ”vill” i alle ganger og korridorer.

Det gjorde jeg særlig en gang, når jeg gikk i mine egne tanker. Og da skjedde dette….

Preget av egne og sårbare tanker.

Jeg går mellom syke og sørgende sinn.

Jeg kan ikke ta på de hjerter som banker.

Jeg kan ikke klemme de skjelvende kinn.

 

Plutselig våkner alle de sanser,

Som sløves av vandringer fra og til.

Jeg gikk visst litt feil, og lytter og stanser.

Blikket mitt fanger inn gleder og smil.

 

Kvinnens unike og gudskapte gave.

Skaper og gir av seg selv til nytt liv.

Det vokser seg frem i en smilende mave.

Det kan ikke skjules, det er ingen tvil!

 

Spenningens venting, det sparker og lever.

Et liv skal gi liv til et barn på vår jord.

Det fødes til liv i smerter og gleder.

Og møter en kjærlig og givende mor.

 

Midt iblant sykdom og såre skjebner.

Du ser dette vakreste håp på vår jord.

I øyeblikks glede du sårheten glemmer.

Blendet av blikk fra den nybakte mor.

Vi har jo vært på sykehuset mange ganger etter den tid, men ikke på den måten. Men ombygginga har fulgt oss, og helt sikkert mange andre. Her er noen innlegg om akkurat det. Om du har lyst å lese, så klikk HER og HER.

Men det ser jo ut til å bli veldig bra, det kan du lese ved å klikke HER.

Ord og bilder er mine: Jan/Dedicat

#nordlandssykehuset #helsenord #nordlandfylke #nfk #rimogpoesi #fødsler #sykdom

Vi står han a’…

(Filmen er lånt på YouTube)

Vi står han av.

Han kjæm som ei bombe. Sørvæstramlingen klaska tell dæ i hauet, så skinnhua sig to nummer nedover ørann. Du steike ta kor stygg han kan vær. Da gjeld det å holde kjæft, så ikke gebisset blir omplassert i kjæften.

Mæn vi står han av…

Og kor han kan holde på! Skifta fra næglebett frost, tell de mæst søkkblaute regnskurann som finnes. Glarholka sprætt fræm og skin som ei nyvaska barne rompe. Mæn prøv bærre å gå ut! Du allmæktige, det ligg jo strødd med lårhalsa bort etter veien. Og du mærka ikke at du ligg dær å gaule, før blåsten har sletra dæ fleire meter unna.

Mæn vi står han av..

Fire årstida? Pessprat! Vi har minst åtte. Og de kjæm hulter tell bulter. Vi skulle vært fødd med pigga under føttern og svømmehud mellom fingrann. Mæn vi e jo fødd med ski på føtter’n, sei de. Nåkka så domt. Hadde vært mye beire om vi var født med shorts på. Vi rækk jo knapt å vrænge av oss ullunderbuksa før sommer’n er over.

Mæn vi står han av..

Mæn vi bannes, nån av oss! Det bli liksom litt puslat å stå å klore sæ fast i det du får tak i, når du skal bærge søppeldunkann, og si: «Gidameg som det blåser i dag»

Mæn vi står han av, når det e’ som værst kan det bærre bli bedre!

Nå snart – møt opp i Saltdal Kirke i ettermiddag :D

Vi gleder oss! Klokka tre i ettermiddag samles Chorus Novous, Røkland Blandakor, Rognan Damekor, Saltdal Mannskor, Barnekoret, Rognan Hornorkester, Saltdal Trekkspillklubb, Bjørn Andor Drage m/flere i Saltdal Kirke. Kommer du ?

Da er det nemlig konsert “Så taket løfter seg”, du kan lese mer ved å klikke HER.

Lytt på dette eksemplet på hva du får høre – 

Dette blir kjempeartig, og kor glad vi bli om du kjæm 😀 😀 

Din jævel,,,

 

Det kova og ryk så ørann de flagra,

  • – kjæften vrænges så gomman e bar.

Det rægna og sklætta og av og tell hagla,

  • – stormen jakta på alt som æ har.

Da sett æ å gløtta i vindu og smile. 

  • – leita fræm minna fra år som førsvann.

Tænk alle åran æ uten å tvile,

  • – lytta på røyksuget gang etter gang! 
  • Det må være lov å være glad for at man ikke savna jævelskapen! Kom jo på dette som jeg skrev da røykeloven kom.Da var pipa min beste venn.
  • Hvis du vil lese om min røykeslutt så klikk HER

Røyksignaler.

Det hendte så visst i de gamle tider.

Det står jo beskrevet på mange sider.

Mennesker snakket det samme språk.

Uten sin stemme og uten bråk.

Med ild og røyk, de snakket sammen.

Bålene var ikke bare for varmen.

Det var ikke bare blant præriens stammer.

Også her hjemme fra vardenes flammer.

Men atter en gang sendes slike signaler.

I dotter og ringer og lange haler.

Du ser jo de står der med sneip og pipe.

Gammel og ung, både fattig og rike.

Brått ble den synlig, den nye stammen.

Som nå må stå ute og røyke på trammen.

 

Ha en flott helg, helst uten både røyk og storm!

De filosofiske reoler

Av og til så får man en fiks ide. Enten prøver man eller så lar man vær. Man kan jo ha det litt artig når man holder på, det koster jo slett ikke noe. Så i dag når jeg skulle handle på “Ækstra” (som reklamen sier), så prøvde jeg finne noen få bilder/ord som jeg skulle se om det kunne få en sammenheng. Folk ser jo rart på meg når jeg studerer reoler med mobilkamera 😀 Men artig  var det 😀

Ei pyntekrukke med hjerte på….

En pynteting i eske med halm rundt….

Omslaget på sjokolade uten melk og gluten (men med sukker)….

Dette var visst noe snacks greier, tror jeg ….

En sånn spesial pute som er kundetilbud akkurat nå….

Ingen stor poesi 😀 Men her er resultatet: 

 

Du tusle rundt i butikka,

gløtta og snusa og kikka.

Det vrimla av vara og teng,

der du traske i reng. 

Ei krukke med hjerte, som glinsa i lys.

Ælskov i halm’, så du tåra og nys.

Frihet e sjarmen, så slæpp dæ no fri.  

En skyldig fornøyels?, kor skal det no bli?

Drømman er dine, tell evig tid.

Det braker laus igjen

I følge værprofeter så har bare uværet fra de siste døgn kun hatt en liten pause. Nå braker det laus igjen med minst 40 sekundmeter vind. 🙂

Jeg rakk jo ikke (,,nedprioriterte….) demonteringa av mitt skamferte drivhus i høst, så faren for at flere plater skal ta turen ut på ville veier er jo overhengende. Så det er bare å labbe ut og prøve å ta en titt.

Vurderte presenning men fant ut at det bare ville bli verre. Så surra rundt tau og håper det holder. Fjorårets stormer har jo sørga for skikkelig gjennomtrekk. Har jo skrevet enormt mye om drivhuset mitt gjennom alle år på bloggen. Siste er vel HER

#drivhus #uvær #storm