Man glemmer nok aldri . Det er jo derfor det er noe som heter minner. Det er ikke bare i Jula, men også Nyttårshelga det er mange fotspor inne på vår vakre Kirkegård.
Akkurat nå er det ikke bare “fotspor ” som er synlige. Det gamle “likhuset” er revet og fjernet, og gått inn i minnenes rekker. Nå er byggingen av et nytt Bårehus i gang. Dette ga en flott positur mot vår vakre kirke.
Selv om den “velsignede snøen” vi fikk på Nyttårsaften, gikk over i regn. Så forsvnat den slett ikke. Her er min kjære i ferd med å finne frem lykter og gravstein.
Men snøen skaper ro og fred på en Kirkegård. Selv om ikke alle lykter er tent.
Vi må ha ordentlig Juletre. Selv om vi skal være på Julebesøk hos sønnen utenfor Oslo, så må vi få tak i et tre. Her var det jo noen å velge i, utenfor City Nord… kanskje,,, Hu og hei hvor det går… Klampem i bånn… Neida, det er ikke sånn det foregår. Juletreet er anskaffet ærlig og redelig hos kjente oppe i bygda. I sånne tilfeller er det godt å ha litt romslig bil. Da var vi samlet alle “tre”, sånn bokstavelig talt 😀 En siste titt før det åker i kjeller og i vannbøtta etter å ha kutta av litt. Men nå er det kommet på fot og klart til pynting. Dette lille verset skrev jeg i fjor….
Juletreet vårt. Du vakre og frosne og iskalde tre. Snart skal du bæres i kjelleren ned. Tine deg opp i ei bøtte med vann. Strutte med kvister som du bare kan. Når dagen den kommer så skal du på fot. Og vann skal du få, men ikke slå rot. Håpet det er at du spretter med skudd. Frem til den dagen du hives ut. Først skal du pyntes med glitter og stas. Ryr du på gulvet så blir det et mas. Så får vi se hvor historien ender. Enda så er vi de beste venner.
Men nå har jeg ikke tid til å rote her inne mer. Må få orden på rotet i eget hus nå. Vi reiser jo om to dager…
Får ikke opp bilder, bare en masse gresk. Får heller ikke endret på teksttype og størrelser. Så du hellige blogg, ha nåde med meg -Når jeg nå legger ut dette innlegg _D
Det er mange lovpålagte råd og utvalg i kommuner. Det er det mange meninger om også. Selv så sitter jeg i Eldrerådet, og på tirsdag var det siste møte før jul.Jeg må ta en liten titt inn på møterommet utenfra først…Selv om kommunen er Trafikksikker , så vet man jo aldri 😀Joda, her er vi velkommen 😀 Så da går det sikkert bra 🙂Kommunen er jo kjent for sin høyreiste furu, men her går det i plast og glass som Juletre, Men den uttafor vindu, er kanskje i største laget.Ordføreren sitter med døra åpen, og han tok seg tid til å hilse på. Enda han var i grøtkokinga til Kommunetyremøtet til dagen etterpå, eller var han ikke?Nei det er vel større sjanse for at han holdt på med Budsjett 2019, for det var jo en av de store sakene både for Eldrerådet og Kommunestyret.Men nå er alle kommunale møter over for i år, Julegata ligger fredelig for alle innbyggere og tilreisende. 2019 er valgår, men akkurat den saken lar vi ligge til over nyttår. Takk for i år 😀
Beklager ovenfor alle som har fått anonyme kommentarer fra meg. Det har jeg så absolutt ikke lyst til å være bekjent av. Og tusen takk til snille Frodith som gjorde meg oppmerksom på at alle “data” i kommentarfeltet ikke kommer opp automatisk lenger.. Men kjenner jeg dama rett så gir hun seg ikke før blogg.no – får skikk på saker og ting… så det så fortenk…
Ja så var dagen her. Dagen som plutselig fører en ut av de hverdagslige sutringer og menings utvekslinger om kommunalpolitikk og politikere generelt. Det blir liksom noe helt annet når man kommer inn i stemmelokalet og skal velge. Være med å bestemme hvem du tror vil gjøre det beste for din kommune og ditt fylke. Da blir det alvor gitt.. Og du som kanskje er en topp politiker i det daglige, med sterke meninger om hva som er rett og galt, spakner kanskje bittelitt når du skal velge.
Jeg satt i stemmestyret her i kommunen i går. Det er jo ikke første gangen da, men jeg er langt fra noen gjenganger i det. Og jeg fikk noen refleksjoner gjennom ettermiddagen. Det er ikke enkelt, verken for førstegangsvelgere eller folk litt opp i årene. Ja jeg tror jaggu det ikke er enkelt for noen og enhver. Bare det å se valgurna lyse mot deg kan jo gjøre deg litt smånervøs. Det føles nesten som å gå inn i et eksamenslokale, og plutselig få en følelse av at alt du husket for litt siden var borte vekk.
Men jeg hadde da med meg fotoapparatet i valglokalet. Og resten av valgstyret la jo merke til det og kommenterte det. Og jeg tok jo bilde av gjengen også.. men som sagt før så er jeg litt forsiktig med å legge ut bilder som folk kan bli gjenkjent i. Det er jo ikke det viktige.. men det å komme inn og få den usikre følelsen av “hva nå…”. Det er jo ikke mangel på informasjon, men heller det å klare å få tak på den,, der og da…
Nei det er ikke enkelt. Og jeg kan levende forestille meg hvordan førstegangs velgere føler det når de ser de trange avlukkene fremfor seg, og vet at de liksom ikke kan gå ut derfra uten å ha tatt et valg, en bestemmelse som faktisk skal gjelde for fire hele år fremover
For ikke å snakke om når de kommer inn og ser det vanvittige antallet med lister, i flere farger.
Og de har hørt om å kumulere og overføring av kandidater.. og hvor er konvolutten – som ikke er der? Skal stemmesedlene brettes?? – og må det stemmes på fylkesting… herregud— stønn..
Men til slutt så står man der… det er bare føttene som vises. Hva som rører seg av tanker bak forhenget er det ingen som vet. Og noen står lenge, mens andre er jo nesten bare inne og snur….
Men uansett, så bruk stemmeretten. Vi har et av verdens beste demokratier – glem aldri det. Så finn veien til ditt valglokale i dag, det er ingen plikt – men en Rettvi skal ta vare på.
