Nei nå skiter vi i påske ting…..

Jaggu gjorde vi det. Når to nyankomne Østlendinger med vår fremst i panna og en ihuga interesse for fotball, da er det gjort. Da må bare gamlingen får ut fingeren og stille opp og se om det er mulig å få tilfredsstilt trangen i den snø befengte bygda vår.

Vi allierer oss med varianter av sko for de muligheter av underlag som vi kan regne med å finne, og pakker i bilen.

Nå er det nå ikke så langt til fotball baner her da, men når veiene er verre enn dette så går vi ikke 🙂 

Aha,,, øyner vi et håp……

Jaggu ser det ikke så verst ut på halve banen i alle fall… her ble det jubel….

Men trenger man lys midt på dagen..hmmm ..det har vel med kommune økonomi å gjøre….

Men regler er de gode på.. så her er det best å studere grundig før vi setter igang…..

Juuhuu… da var VI i gang..altså noen MÅ jo fotografere.. 🙂

Jaggu er de tøffe i taklingene.. jeg tviholder i fotoapparatet for ikke å bli revet med..

Det var jo ikke akkurat så fristende å sette seg ned å se på “kampen”….

Forresten så er det noe i det at det er mye som ”kjæm fram når snøen førsvinn….” ..og der er visst bedre på regler rundt anlegget der enn å rydde….

Heldigvis gikk kampen for seg på en ryddig og kameratslig måte, så vi trengte ikke dommer og sender selvfølgelig ikke regninger da… Men nå var guttene blitt  både Ronaldo og Nani.. så det var på tide å tenke på hjemveien. Men nå fant jeg ikke begge to idolene..  så da blir det….

“DONALDO”

Dessuten hadde vi glemt drikkeflasker og alt.. og noen hadde drukket opp brusen før vi kom.. sukk.. 

.. og det forbauser meg ikke at de hadde gjemt seg innenfor disse lukkede dører… 

Da takker jeg for kampen, det blir sikkert flere før påskeferien er over 😀

Fortsatt God Påske.

Copyright: Jan E. Håkonsen

Når en Drøm overgås av noe Større.

Jeg har hatt en drøm i mange år om å få oppleve Military Tattoo i Edinburgh. Og det har sikkert sammenheng med at jeg var i Edinburgh med skoleskipet Gann i min pure ungdom og var på omvisning på Edingburgh Castle. Og i 2013 fikk jeg tur til Edinburgh og Military Tatoo i gave av min kjære kone. Min drøm gikk i oppfyllelse.

Så satt vi der, høyt til værs og savnet i grunnen bare HM Garden.

The Grand Final.

Vi hadde hotell i en sidegate rett ved hovegata som går opp til Edinburgh Castle. Og hva oppdaget vi i hovedgata? Vi ble jo fullstendig tatt på senga og ante ingenting om dette.

https://www.edfringe.com/

Vi var havnet midt i verdens største kunstneriske festival – “The world biggest Art festival.”

Gata ble avstengt hver morgen for trafikk, og det kokte med folk og artister og profilering av hundretalls av arrangementer. Så her kommer en bildeserie, men jeg kan love at det er en mengde bilder jeg ikke får plass til. 🙂

Mye for barn og et vrimmel av unger over alt.

Og masse for de litt mer voksne og de som er veldig voksne.

Og disse kunstnerne dukker jo opp som “flua på hestskitten”, der det foregår noe, der kommer de.

Og mer alvorlig teater som McBeth selvfølgelig, og de gode “Levende Statuer” i bakgrunnen.

Og så følger noen bilder fra mer revypreget forestillinger.


,,,, og så uendelig mye mer. For de som elsker revy og teater i alle tenkelige varianter. Dett må dere bare få med dere.

Ha en fortsatt god helg og takk til alle som tar turen innom bloggen min. 🙂

Je Taime Paris

Kjærlighetens by heter det så vakkert. Jeg og min kone har fått gleden av å tilbringe mange dager i Paris og til alle årstider. Og det er ingen tvil, det er noe spesielt med Paris. Når man ser Eiffeltårnet for første gang, og særlig på kveldstid, så skjer det noe i kroppen. Blodet strømmer raskere og gamle og slitne hormoner begynner å våkne til liv.

Ja nå bekrefter ikke akkurat dette spesielle bildet mitt av Eiffeltårnet min påstand ovenfor. Men uansett hva jeg prøver på så har tårnet bestemt seg for å innta en slags hvilestilling. Men nå har det jo aldri skadd å se ting fra nye sider. 🙂 Nå gjelder det også måten man besøker Paris på. Jeg kjenner mange som kommer tilbake derfra og nærmest har gått seg halvt i hjel for å få med seg mest mulig av arkitektur, museer og alt annet som er kjent fra mange sammenhenger.

Jeg foretrekker å sitte på en av de mange fortausrestaurantene og se på folkelivet og suge inn atmosfæren. Da får man øye på kjærligheten. Kafeer og restauranter er jo bygd sånn at folk skal se og bli sett. Et av våre yndlingsområder er Montmartre og Sacre Coeur.

Montmartre er tettpakket med kunstnere i alle varianter og med masse små butikker og restauranter. Det er et yrende liv og en flora av tilbud om å bli foreviget av ivrige kunstnere. Men stedet har puls og sjarme som har eksistert i mange år.

Sacre Coeur, den vakreste kirken i Paris etter min mening. Å gå rundt der inne med et vell av levende lys gir en helt spesiell følelse, og ikke minst om man får anledning til å delta på en messe eller en vesper. Det er få par man kan observere der inne som ikke går hånd i hånd. 🙂

Og kanskje noen av de har blitt fristet til å markere sin kjærlighet på denne gamle og velkjente metoden. Det finnes mange sånne kjærlighets symboler rundt om i Paris om man bare har øyner for det.

Mat og vin er jo to ting som er sterkt knyttet til romantikk og kjærlighet. Og for de som har opplevd lunsj- eller middags cruise på Seinen, når mørket har senket seg og alle bygninger langs elva er opplyst, ja de har i alle fall fått bekreftet akkurat det.

Siste gang i Paris så oppdaget vi et merkelig fenomen på rekkverkene på et par av de mange bruene over Seinen. Og jeg spurte denne kunstneren om hva dette skulle bety. “Love” kom det kontant, og med en pust som kunne ført til lettere beruselse om samtalen hadde vart lengre. 🙂

Og ved nærmere øyensyn så er det ikke tvil om at den gamle kunstner hadde rett. Små hengelås med navn og hjertesymboler henger tett i tett på rekkverkene. Og kjærlighetsseansen skulle avsluttes med at nøkkelen ble kastet i Seinen som symbol på “Love forever”.

Jeg tenkte ikke tanken en gang på å telle hengelås. Men når man ser på mengden så er det kanskje ikke rart at dette ble forbudt etter hvert. Kjærligheten skal jo ikke være tung å bære, men for bruene i Paris så ble den det.

Men i hvilken by i verden kan det at et tilfeldig par fant på denne måten å vise sin kjærlighet til hverandre, ende det opp med noe så enormt som dette? Ja jeg bare spør, i Paris selvfølgelig – kjærlighetens by.