Når man er i Lofoten og været overrasker som det gjorde i dag, og båten ligger rett nedenfor bua med full tank, så finnes det ingen unnskyldning… Så her kommer først “nogo attåt” så får dere fråtse i måkebilder etterpå,, jeg bare legger ut vilt og uhemmet…
Men sånn at det er sagt.. det var ikke bare meg som bidro til middag og måkefest..
Men det var mye smått… men noe ble da noe i kassen,,
Og her kommer en kavalkade men måke,,måse bilder 🙂 De samler seg i tålmodighet og freden råder i solskinnet..
Men så skjønner de at det kan være “nogo attåt” på gang…. Men sånne måltider går sabla fort over og roen senker seg…. +
Et siste lite sprell,, så senker freden seg rundt båten…. Men jaggu fikk vi se havørna i ett kort og hektisk øyeblikk… men litt vel langt unna,,, Den kom og forsvant..
Og det gjorde vi også, og det endte med stekt seifilet…
Og jeg fulgte den. Faktisk helt alene ute på tur med fotoapparat. Og hvorfor ikke forlate den trygge allfarvei og bokstavelig gå under vannet…
Egntlig så skulle jeg tatt bilde fra andre siden av Nappstraumen… for det var jo der jeg begynte.. og forsvant inn i et hull i fjellet. Men det gikk jo så fort, for plutselig så kom jeg ut av dette hullet…
Men så var det å velge veien videre… Aha, Myrland har jeg aldri vært innom…
Det bor i alle fall folk innover dit veien fører, og det var nok ikke lett å føre frem strøm eller anlegge vei til slike steder..
Det er noe trolsk og mektig over fjellene som klemmer seg kloss inn mot veien…. Jeg legger ut noen bilder som viser det… Men det er jo ikke bare fjell som kjennetegner vakre Lofoten, men også de hvite strendene og havet..
Men det har jo dukket opp nye “syn” som sykkelturister med små telt som trosser både natur og været og finner steder langt utenfor allfarvei. Disse hadde tatt kvelden ikke så langt fra veien.. Og da tok jeg kvelden,, og kjørte tilbake til bua…
Jeg har jo gjort noen forsøk siden St Hans og få fatt i Midnattsola, men det har ikke vært lett. Men i går ble jo første sol dagen her i Lofoten, og da dukket iveren opp i kroppen min for å prøve på nytt. Vi så jo at det kunne være skodde og lave skybanker på yttersida, men vi tok sjansen og la avgårde i bil sånn ca 23.15. Og der….
Nærmest som troll av eske dukket den opp, og i en ekstase lignende jubel, fant jeg første og beste parkeringsmulighet og “slengte” fra meg bilen og fikk fatt i kamera og la i vei over en sumpete myr..
Det var et andektig øyeblikk og det var mange biler etter veien som var på tur litt lenger ut mot Eggum, som dette stedet heter. Men nyt synet nå, uten at jeg skravler for mye..
Men det var tydelig at sola lå “tungt” i vannet, så jeg tok et siste bilde før jeg sa til madammen at vi kunne kjøre litt lenger utover..
Men da var det magiske øyeblikket over.. bare minuttet etterpå forsvant sol øyet bak skybanker og havskodde. Så det var mange skuelystne som måtte returnere uten å få tatt et eneste bilde.. Men om det ikke ble perfekte forhold, så var det et magisk øyeblikk som jeg gjerne vil dele med dere..
Endelig kom en dag med sol og tendenser til å kjenne at lufta varmet… og på tampen av dagen tok vi oss en spasertur rundt om i nabolaget her. I sin tid var jo Ure kjent som et av de store fiskeværene i Lofoten. Nå er det aller meste av rorbuer ombygd til helt andre formål… Men det er jo mangt som er forandret over årene… Jeg antar at denne neppe er i bruk så ofte…
Den var nok mer vanlig i Alf Prøysen sin tid, selv om jeg går sterkt ut fra at han hadde et relativt fjernt forhold til Lofoten…
Men derimot slipsteiner hadde han et nært og musikalsk forhold til, som du kan høre HER
Men det er så flott å se at mye får sin renessanse, som rorbuer når de blir kro/Kafe,, som vel ingen kunne tenkt seg til for noen år siden..
Men det var jo ganske billig der, når vi hadde tenkt oss innom for en kopp kaffe eller et glass med øl…Siden det var stengt, men det kommer dager etter dette.. Det er moro når noen tør å satse på denne måten..
Men det er dessverre ikke alle hus og bygninger som har funnet sin nye tilværelse, men det skjer mye positivt, så hvem vet om et par tre år…
Men det er ganske frodig med markblomster rundt her, så jeg måtte bare ta noen bilder til, selv om jeg la ut en del her om dagen…
Hyyysssjjj,, jeg lurer en litt tvilsom markblomst inni mellom her… 😛
Men dette er den gode gamle rødkløver, og en uskyldig snile som det finnes mye av rundt her, men ikke så krigersk som de i sør…
Men det er ikke alt mellom gress og blomster, som er like vakkert og heller ikke av særlig historisk verdi…
Men dette er vakkert, selv om det finnes miljøaktivister som slettes ikke setter pris på hvalfangst.. men i morgen skal vi hente hvalkjøtt..
Når tar jeg for gitt at hvalen ikke er skutt med akkurat denne harpunen, men den har nok vært i bruk en gang..
Men nå har jeg snart lyst på en tur opp i fjellene her, så vi får se hva det ender opp med de nærmeste dagene..
Hva er som morgenstunden? Før alle menneskeskapte lyder “slår i hjel” den hørbare stillheten rundt en. Det er en nytelse å tusle ut av rorbua og ut på kaikanten før alle andre våkner og merke denne herlige stillheten… Der båter speiler seg i vannet uten sjenanse… og uten en lyd…
Der ingen oppspilte hobbyfiskere skravler i ekstase over dagens fangst,, sløyer og tilbereder.. Det er stille….
Selv “gamle lyder” har blitt stille, og overlatt til seg selv og naturens sakte tålmodighet for å brytes ned til ingenting, og en evig stillhet..
Så enser jeg plutselig Nordlandsbåten har snudd seg så stille og umerkelig.. det er jo helt stille.. ikke et minste lite drag av vind i lufta…
Jeg må bare smile, og vinker stille til meg selv mens jeg speider etter små fisk som leker muntert men stille nede i det blikkstille vannet..
Selv disse var stille, når de lettet og flyttet til et annet sted når de skjønte at jeg ikke kom med frokosten… stille lettet de og forsvant…
Jeg snur meg sakte, og tar en titt utover det stille landskapet.. et siste blikk før jeg går inn for å nyte morgenkaffen, og tenke noen vakre og stille tanker om hvor heldig man er som får oppleve den hørbare stillheten…
Det er ikke tvil.. når vi var ute på Unstad i Lofoten og tok bilder av bølger og vær.. så er veier og tuneller akkurat som de skal være.. trange og smale,,
Jada, egentlig ganske romantisk, om man har en livlig fantasi 😀 ,, men sier ikke mer om den saken.. men alle tuneller har to åpninger..og hva åpenbarte seg på andre siden.. ja ikke få sjokk nå.. det er ikke hver dag man kikker sånne inn i “kvitøyet”, bokstavelig talt..
Men det lukter pæng”. og det var ikke bare dette vakre knippet her skal dere vite.. det var mengder,, og det langt uti huttaheiti..og sikkert fordi den “pænglukta der er ikke for de med sarte sanser,,
Legg merke til ast brøytestikka ikke er fjerna ennå.. og takk for det..
Og hva er nå dette.. ja de fleste har nok dannet seg en mening.. men det vakre navnet er Guano. Men når jeg googler Guano. så får jeg følgende beskrivelse: “Guano (fra Quechua ‘wanu’) er navnet på oppsamlet avføring fra sjøfugler og flaggermus. Så om det finnes noen kloke sjeler som leser dette.. så please. 😀
Men de har i alle fall funnet mer usentrale steder og lagre det på.. enn midt inne i byer og tettsteder. Før det lastes opp og kjøres bort for oppmaling. Og da er det eneste fornuftig å ta i bruk til hjeller for dette….
Jepp.. de evindelige restene av en feilsslått norsk politkk for en mannsalder siden. Hele Norge skulle plantes med gran. Og grana som ikke hører hjemme i norsk flora nord om polarsirkelen. Og nå er det store grønnsorte flekker på holmer og fjellsider som er så tydelig malplassert. Se bare her..
OK. da,., på denne årstida ser det ikke så verst ut.. men legg bare merke til det om dere er på tur.. grana hører ikke hjemme i nord.. basta bom.. 😛
Jeg tar med meg et lite glimt til fra floraen.. bare for å gremmes litt over været og begynne å tenke på høsten,.,.
Blåbæra har knytt seg.. 😀
Ha en vakker lørdagskveld. .. og alle bloggere jeg følger.. jeg strever og strever med å lese innlegg.. men er i siget 😀
Ja nå skal ikke jeg påstå hva som egner seg best som “vakthund” i et hus på et relativt lite sted. Men det hender jo at naturen finner det best ut av seg selv. Som noen allerede vet så er vi i Lofoten nå, madammens barndoms rike. Og hun har enda noen tanter og onkler som vi må innom når vi er her. Og nå gikk det ganske fort rundt på besøk i husene her,, siden vi bare hadde et par dager. Den ene tanta hennes ble enke for noen få år siden, men hvem dukket opp når vi var der, og markerte tydelig autoritet.. men jeg så den først når vi var på tur derfra.
Sånn dukket karen opp første gang vi var innom til madammens tante og gudmor. Rett utenfor stuevinduet hennes. Men vi kom jo innom dagen etterpå og skulle ta henne med til sentrum, det er jo ikke butikk på stedet her. Og når vi kom tilbake og satt rundt kjøkkenbordet..
Jeg måtte se nærmere på karen,, men da lurte den på hva i alle dager jeg så etter…
Men så skjønte den at den ble fotografert,, og ikke vet jeg.. men KAN det være et hunnkjønn som titta inn på meg?..
Det er nå den herlige tanta til madammen forteller at denne måsen passer på henne. “Å.. sier jeg.. “hvordan da..”? Joda, svarer hun som den naturligste ting i denne verden.. “Når den ikke ser meg på en stund, så flyr den rundt huset og setter seg på trappa og kakker på ytterdøra.” Herligheta,, sier jeg bare,, trodde det var vanlig å ringe på ringeapparatet. 😀 Men jeg måtte ut og ta “vaktmesteren” i nærmere øyensyn.. og sniker meg innpå.. bak en busk..
Jeg måtte bare gå litt nærmere, og tvilen på kjønn minker.. jaggu driver ikke krabaten og speiler seg i vinduet…
Men så får måsen øye på meg.. og blir veldig skeptisk..
Da skjer følgende,, måsen letter.. tar en runde rundt huset og…. ikke alt som er like tydelig på bildene.. for dette gikk fort..
Og etter noen få sekunders flukt rundt huset.. så går vaktmesteren inn for landing i en påle rett ved huset,,,
Ja det er mer i naturen enn vi mennesker makter å forstå. Og da vi senere på ettermiddagen var til en annen tante av madammen, noen hundre meter unna – hva annet fant jeg når vi var klare til å dra og gikk ut…
Og jeg som trodde jeg kunne ta vare på min egen bil, og i alle fall IKKE trengte noen vaktmester til det…
Og i dag skulle vi hjem, men nå blåser det så vi har funnet ut at vi roer oss ned til i mårra.. så ha en vakker dag alle sammen 🙂
Nå er jeg glad for at det ikke er strikken i strikkhopp jeg tøyer,, for det skal jo egentlig være en grense for hvor langt man skal kunne tøye en strikk før den ryker. Men nå er jeg lett i rompa og har hatt en bloggepause. Så da tar jeg det ikke så tungt om noen syns det blir i overkant med tre blogg innlegg fra et gudsforlatt fergested i Nord Norge. Altså,, ikke vondt ment om stedet i det hele tatt.. 🙂 Har bare gode minner derfra 🙂
Ja hva har nå dette med overskrifta å gjøre? Absolutt ingenting, annet enn at sånne benker er godt egnet til både å sitte å røyke på og ikke minst for romantiske stunder. Men benkene var jo ganske så opptatte, og litt av hvert var det jo rundt omkring også..
Og ikke minst av fuglene hadde funnet seg til rette, men ganske så overfylt der også, og slett ikke egnet for å ta seg en røyk i alle fall.
Og inne er det jo totalforbud mot røyking.. Så egentlig er jeg glad for at jeg har slutta for noen måneder siden,, og takler ventetider uten røyk bare bra 🙂
Men det er ikke tvil om at det hersker gjestfrihet her, ikke minst fra alt som kommer sjøveien..
Og hva dukker opp fra stranda,, en tydelig elskovssyk kar som skritter i vei.. med bestemte skritt..
Ja jeg håper dere ser han, i vannkanten. Jeg har ikke særlig til objektiv, og ikke ville jeg forstyrre en kar med DET blikket… Men hvor skulle han..
Aha,, han hadde kurs mot hjemmet til Frk Pedersen av alle steder.. men ikke slapp han inn der.. og ikke var det rom i dette røykfrie hjemmet heller…
Så da var det ikke annet å gjøre enn å vende nesa hjemover,,,
Det er ikke lett å være på frierfot enten man røyker eller ikke,, men at det er sunnere uten hersker det vel ikke noen tvil om 😀
Det var en gang,, ja sånn begynner jo de fleste eventyrene. Men det var en gang at trafikken over fergeleiet Skutvik og over Vestfjorden til Lofoten yrte av liv og aktivitet. De har til og med hengt opp avisutklipp på veggen til venterommet om akkurat det.
Skutvik er endepunktet på fylkesvei 81, som knyttes til europavei 6 på Ulvsvåg. Fergeforbindelsen mellom Skutvik og Svolvær hadde oppstart i 1963, og var frem til åpningen av Lofotens fastlandsforbindelse i 2007, en viktig innfallsport for biltrafikk fra sør til Lofoten. Men det har vært mørke skyer over dette fergeleiet mange ganger. I 1996 avgjorde samferdselsminister Kjell Opseth at fergetrafikken fortsatt skulle gå over Skutvik.
For vi som har deltatt i ganske heftige kappkjøringer over Hamarøy for å komme så langt frem i fergekøen som mulig, så var det litt stusselig å komme til fergeleiet for første gang på mange år.
Men det var da satt noe farge på tilværelsen og forventninger mot Lofotens vakre fjell.
Men venterommet var der ennå, og en landhandel hvor man kunne få kjøpt seg en kopp kaffe. Men da jeg spurte om de kunne varme en boks med Sodd også, smilte jenta i butikken pent og overbærende.
Men ferga kom omsider, og når sant skal sies så ble det ganske fullt om bord. Men det hadde sikkert med at det var mange ute i samme ærende som oss, nemlig et stort turnstevne i Kabelvåg denne helga. Men vi hadde fint vær og kunne rusle rundt å se på forskjellig jeg skal komme tilbake til 🙂
Da hadde vi ventet noen timer, men sånn er det når vi ikke leser fergeruter og vi valgte å dra denne veien siden vi skulle bo på hotell i Svolvær. Og det ble en tur med litt historisk sus over seg, hvor spyposer stod sentralt. Men jeg skal spare folket for akkurat det 🙂
Jeg tok en masse bilder av alt mulig rart i de timene vi venta på ferga. Jeg skal sette det sammen til et bildeinnlegg sånn bare for moro skyld. Men det blir litt senere i dag tenker jeg 🙂 Ha en nydelig søndag rundt om i vårt vakre land. 🙂
Jaggu gjorde vi det. Når to nyankomne Østlendinger med vår fremst i panna og en ihuga interesse for fotball, da er det gjort. Da må bare gamlingen får ut fingeren og stille opp og se om det er mulig å få tilfredsstilt trangen i den snø befengte bygda vår.
Vi allierer oss med varianter av sko for de muligheter av underlag som vi kan regne med å finne, og pakker i bilen.
Nå er det nå ikke så langt til fotball baner her da, men når veiene er verre enn dette så går vi ikke 🙂
Aha,,, øyner vi et håp……
Jaggu ser det ikke så verst ut på halve banen i alle fall… her ble det jubel….
Men trenger man lys midt på dagen..hmmm ..det har vel med kommune økonomi å gjøre….
Men regler er de gode på.. så her er det best å studere grundig før vi setter igang…..
Juuhuu… da var VI i gang..altså noen MÅ jo fotografere.. 🙂
Jaggu er de tøffe i taklingene.. jeg tviholder i fotoapparatet for ikke å bli revet med..
Det var jo ikke akkurat så fristende å sette seg ned å se på “kampen”….
Forresten så er det noe i det at det er mye som ”kjæm fram når snøen førsvinn….” ..og der er visst bedre på regler rundt anlegget der enn å rydde….
Heldigvis gikk kampen for seg på en ryddig og kameratslig måte, så vi trengte ikke dommer og sender selvfølgelig ikke regninger da… Men nå var guttene blitt både Ronaldo og Nani.. så det var på tide å tenke på hjemveien. Men nå fant jeg ikke begge to idolene.. så da blir det….
“DONALDO”
Dessuten hadde vi glemt drikkeflasker og alt.. og noen hadde drukket opp brusen før vi kom.. sukk..
.. og det forbauser meg ikke at de hadde gjemt seg innenfor disse lukkede dører…
Da takker jeg for kampen, det blir sikkert flere før påskeferien er over 😀
