Man trenger ikke vær stor for å være lykkelig, men man trenger å være lykkelig for å vokse. I alle fall når det gjelder næringsvirksomhet.

Og har man gode venner og småkjærester innen samme næring, så burde jo det bli virkelighet. Og det er jo det vi kan se her inne i fjorden, og til og med på yttersida av imponerende Saltstraumen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det er en helt spesiell fjord inn mot der jeg bor, og det er en passasje inn som har gitt ærefrykt  til alle i i utallige år hundrer…  Saltstraumen.. en av verdens sterkeste malstrømmer…

Og det har sine fordeler når det skal skapes av havets verdier.. for du må ha bra dårlig ”haill” om du ikke får fisk der. Men det var ikke det jeg skulle skrive om,, det var jo om “Det lusefrie miljøvennlige nærings eventyret i selve fjorden.”.

Det begynte for mange år siden, med smoltproduksjon. Altså,, at noen tok sjansen på å etablere en virksomhet som klekte ut rogn til sånne bittesmå baby fisker. Og det gjorde de i ei elv i en sidedal her. Og den elva er ganske så spesiell for den har et unikt og temperert vann siden det renner gjennom kalkholdig fjell.

Men i dag er det et hypermoderne smolt anlegg der. Med verdens mest avanserte renseteknologi. Det er imponerende å se.

Det er jo en selvfølge at anlegget må ha utslippstillatelse. Med de miljøsertifiseringer bedriften har og de investeringer som er gjort, så må det varme hvert hjerte med fokus på miljø.

Ikke prøv å si noe annet, enn at dette er vakkert. Men du kan lese mer her på hjemmesida til Edelfarm .. og det er edelt,, blankpusset sølv fra de som startet det og så utrolig godt ivaretatt.

Det er investert og skapt en aktivitet langs fjorden som veldig få trodde var mulig… Men når nye investeringer blir realisert så stiller folk opp…. og mitt kjære Mannskor tar båt til og med.. bare SE

ll
Og på hedersplassen står de som skal ha all ære.. til og med avgåtte fiskeriminister..

Men det er ikke bare dette som er unikt. Det er det helt spesielle samarbeidet i denne næringskjeden. Som omfatter fem store kommuner. Her er det etablert en næringsaktivitet som bygger opp hverandre. Fra stamfisk til ferdige produkter for salg i butikk. Det er rett og slett et eventyr.

Les bare her hva dette omfatter.. og jeg er ikke sikker på at hjemmesiden er helt ajour… Salten Aqua..

Men med sine helt spesielle forhold her, så eksisterer det ikke lakselus, det har ikke vær rømming fra anleggene. Jeg er patriot, så klart. Men jeg har sans og respekt for de seriøse og dyktige. Dette står det respekt av og som fortjener å få vokse og utvikle seg videre.

Gratulerer med en fantastisk jobb og all mulig lykke til videre 🙂

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Nå er det farsdag i dag.. “Hipp huuurraaa” for alle fedre. Nå er jo jeg så heldig at jeg er både far og farfar og oldefar. Så da har jeg lov til å rope hurraaa til meg selv. Men jaggu kjøpte jeg gave til meg selv, også. Men jeg klarte ikke å bestemme meg for om det skulle bli MUS eller SNABEL. Så da ble det en av hvert… og jaggu kan man ha moro med både mus og snabel. Og jeg måtte bare leke meg litt….

Litt intimitet er jo så slett ikke skadelig…

Tror jaggu de gørrkoser seg sammen….

Men om det er for sent å kjøpe farsdagsgaver, så kan du tenke på å lage adventskalender til din Kjære, eller strømpegave og sågar Julegaver også. Da anbefaler jeg på det sterkeste å ta turen til denne butikken… Da får du ikke bare tak i mye fint… men gir et bidrag til Vekstbedriften også.

Vevalplast klikk på denne linken så får du lese mer om VevAlPlast.

Og ta gjerne turen innom på Åpen Dag så får du se hele bedriften og føle på den arbeidsgleden og innsatsen som virkelig preger alle ansatte der.

Og for all del, du trenger ikke kjøpe verken Mus eller Snabel… de har veldig mye annet fint 😀

Saltdal var i tidligere tider kjent som bygda der nesten alle bygde båter, enten på Rognan eller på gårdene langt fra fjorden. Det ble produsert nordlandsbåter som ble benyttet over hele Nord-Norge. Båtene ble på begynnelsen av 1900-tallet gradvis motorisert og båtbyggerne på Rognan fulgte med i denne utviklingen. Med nye båttyper som var større og tyngre ble båtbyggingen stadig mer konsentrert på Rognan. I dag er båtbyggingen ikke lenger noen stor beskjeftigelse.

Teksten ovenfor står å lese på Wikipedia. Og stemmer ganske så bra. Spesielt interesserte kan gå inn og lese via denne linken HER

Og i mange år var det ganske så dødt i fjæra. Ærverdige Verftslokaler ble sakte men sikkert samlingssted for kultur. Og mye stod tomt. Men så skjedde det noe… Dørene var plutselig åpne og jeg kunne ane aktivitet innenfor.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg har jo vokst opp med et sydende liv i fjæra. Og som tillitsvalgt innen gamle Jern og Metall og senere Fellesforbundet, i mine unge dager, var jeg opptatt av aktiviteten. Og jeg er fremdeles særdeles opptatt av næringsutvikling. Jeg ble møtt av sveiserøyk og en utrolig hyggelig ung mann. For han så var det den naturligste sak i verden å reise fra Sortland til Rognan for å hjelpe en kompis med å realisere en drøm og en ambisjon. Det var jo aluminiums båter som sist ble bygd i disse lokalene, så sjekk gjerne firmaet til denne karen.. HER

Men hva ser jeg bakom sveiserøyken…

Jeg spurte selvsagt om jeg kunne ta meg en tur inn i selve båthallen å se. Og det var ikke problem i det hele tatt. Men først tok jeg noen bilder av det denne greie karen holdt på med. De skal nemlig bygge om den gamle slipen sånn at de kan ta inn båter sidelengs.

Det er nesten sånn at man blir beruset av blandingen av duften av metallarbeider og trearbeider. Duften fra mine barndoms opplevelser i fjæra blir plutselig så utrolig levende. Og jeg blir overveldet. Her er jo fullt av gamle og prektige båter..

Og det er vel denne de var kommet lengst i restaureringen av. Se det håndverket og de linjene. Er det ikke vakkert og en fryd for øyet?

Man kan jo nesten bli “religiøs” av så det gamle håndverk leve i beste velgående. Men jeg banner inni meg for at Nordland Fylke la ned den eminente båtbyggerlinja på videregående skole her. DET var en tragedie jeg neppe kommer over… Når dette bordet kommer på plass..

Så blir det seende sånn ut,, Det er bare SÅ vakkert…

Og det er ikke måte på hva de klarer å tette av råtten elendighet…

Jeg er så langt fra inne på trebåt bygger kunsten.. men jeg aner en viss sammenheng når jeg fant denne på gulvet–

Ja det var med bankende hjerte jeg vandret rundt der og titta og snuste inn den herlige duften. Og jeg må si jeg beundrer de som har guts og ståpåvilje til å sette i gang med dette, Og utenfor ligger jo fjorden, og det har sjelden vært så mange båter ved kai her som nå. Ja bortsett fra under de nylig avvikla Trebåtdagene…

Nå glemte jeg dessverre å få rede på hvilket navn firmaet vil få. Men det kommer jeg helt sikkert tilbake til. Og om noen lesere vet det, så si gjerne fra. Det står stor respekt for de som vil bidra med kompetanse og visjoner for at kystkulturen skal leve.

For de som har lyst å se video av bygging av slike trebåter, så legger jeg ut samme linken jeg har brukt i et annet innlegg. Det er fra byggingen av Jekta Brødrene, og den ble bygget i de samme lokalene som jeg har bilder fra i dette innlegget.  Klikke HER

Jeg takker for at jeg fikk ta en titt og ta bilder fra lokalet, og ønsker eiere og ansatte lykke til med å realisere dette.

Alle bilder: Jan Håkonsen

I går fikk vi kjørt litt rundt og sett oss om. Jeg har jo bodd i Asker i fire år, men da kom man seg ikke så mye rundt, og noen anbefalte å ta en tur hit..

Og alle som har lyst å lese mer historisk korrekt informasjon om Bærums Verk kan klikke HER

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Og vi var så langt fra alene som hadde den tanken på en søndag….

Men nå fulgte jo ikke vi med noen guide, men stod da og hørte på en liten stund utenfor et sted med masse smykker i, som jeg skal lage et eget innlegg om.. Da fikk jeg øye på dette morsomme motivet..

Ja her var det kunst og håndverk i alle varianter… Her er bare et bitte lite utvalg..

Og alle holdt til i de små husene som er godt vedlikeholdt og holder samme stilen…

Og på de fleste husene så står det jo hva de har vært brukt som, og gjerne med årstall også..

Det er jo noen andre typer bygninger der også,, men vi rakk ikke gå innom alle, og ikke alle var åpne heller..

Ja vi kunne nok brukt hele dagen og vel så det her.. men for de som er interessert så kommer det noen flere detaljer senere.. men stedet er absolutt verdt et besøk…

Og det ligger jo i svært vakre omgivelser..

 Jeg har jo blogget før om hvordan gamle Industriområder kan gjenbrukes til helt andre formål. Og dette er jo et strålende eksempel på akkurat det.

Alle bildene er knipset av meg.. og en haug i tillegg,,,,

Verden har definitivt ikke blitt mindre med årene, avstandene har heller ikke blitt mindre. Meter og kilometer og mil er rimelig like lange som de har vært i årtusener. Men kommunikasjons metodene har jo endret seg dramatisk gjennom de siste 40 til 50 årene.

Nå er jeg jo veldig spent på hvordan utviklingen vil bli tegnet videre fremover. Men det slipper jo vi som har opplevd en teknologisk revolusjon å tenke på. Men ennå er det jo mange i dette landet som ikke har noe forhold til avstander i vårt eget land. Ta en titt på dette kartet, da får i alle fall jeg noen aha opplevelser.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Og midt i denne vakre landsdelen (ja det må da være lov med litt patriotisme,,) ble det bygd en fabrikk som ble åpnet i 1972. Og den har bidratt til utbygginga av en vesentlig del av det telefon nettet vi har i Norge i dag. De største optimister regnet med at den ville ha en levetid på knappe 10 år. Men idag, 43 år etter er det flere ansatte i fabrikken enn det noen gang har vært.

Den produserte telefonkabler som ble gravd ned i bakken eller hengt opp i telefonstolper over det ganske land. Men den utbygginga ville jo ta slutt før eller siden. Men da fikk noen en lys i idè – bokstavelig talt.

Nå er det sikkert mange ansatte i fabrikken, og utenom som vil grine på nesa av dette bildet av Fiberteknologien. Men det får våge seg, dette er såvisst ikke et høyteknologisk blogg innlegg. Optisk fiber brukes i dag i en rekke avanserte bruksområder for kabel, og i all hovedsak under vann. Både innen olje- og gass industrien og ikke minst kommunikasjon.

Jeg sakser følgende fra Internett: “Internett har hatt en enorm økning i antall brukere siden World Wide Web ble lansert i 1991. I 1995 lå antallet brukere på ca. 30 millioner på verdensbasis. I 2000 hadde dette økt til 250 millioner og innen utgangen av 2010 hadde antallet nettbrukere økt til 2,08 milliarder (57 % av dem i utviklingsland).Det landet som lenge hadde størst antall brukere var USA. Sommeren 2008 ble de imidlertid forbigått av Kina som ble registrert med 253 millioner brukere (mot USAs 223 millioner brukere). USA hadde imidlertid en større andel av befolkningen på nett enn Kina (71 % i USA mot 19% i Kina).”

Når kabel skal transporteres og legges i sjø og hav så er det vel rimelig sannsynlig at det er greit å bruke båt, og gjerne spesialskip som er bygd for formålet. Da fabrikken jeg har nevnt ble bygd i 1972 var det ingen som tenkte på “kabel i vann” og dermed så havnet fabrikken i en furuskog 4 km unna fjorden. En sånn avstand over land kan faktisk bli en større utfordring enn tilgangen til hele verden via sjøveien.

Jeg skal la meg friste til å si mye om begrepet “Bredbånd”. Men det er et ordtak som heter: “Kjært barn har mange navn”. Jeg fristes til å endre det til “Kjært navn har mange barn”, og sakser bare en liten setning fra det samme Internett: “Fiber hele veien inn til brukeren gir nær ubegrenset nettkapasitet og er den aksessteknologien som er aller best dimensjonert for framtiden. Med den stadig økende nettbruken, garanteres det at fiber skal kunne takle enhver økning i datatrafikk i framtiden.”

Når veien mot verden er 4 km, så gjør man det umulige mulige og bygger en høyteknologisk og underjordisk bane med avansert fremtrekksteknologi.

Men det må jo være litt luftekanaler og rømningsveier, for det er faktisk mulig å gå innvendig i transportbanen. Men nå gjør jo veier og fjell det sånn at det siste partiet må over bakkenivå.

Men frem kommer kabelen, til en ny og topp moderne utskipningskai. Som akkurat nå er smekkfull med flere 100 km med fiber sjøkabel.

Her blir fiber sjøkabel prosjektet kveilet og ferdig stilt før kabelskipet kommer og alt blir lastet ombord i en kontinuerlig prosess. Så blir det transportert ut i den store verden

Og du som har lest dette blogg innlegget, kan være sikker på at du har vært på Internett via kabler levert fra denne fabrikken. Men avstander blir som sagt ikke mindre, det er bare nærheten som blir større.

Delvis Copyright: Jan E. Håkonsen