Nexans, en diamant i nord…

Jeg har skrevet flere innlegg om min kjære arbeidsplass gjennom flere tiår. Nexans. Om du vil lese, så kan du klikke på disse linkene HER og HER


Jeg har ikke vært innom fabrikken på en stund. Men i et lite lokalsamfunn spres nyheter fort. Særlig når de kommer på trykk også.


At denne fabrikken så langt mot nord og i ytterkant av verden, stadig sprenger nye grenser – er til å ta av seg hatten for. Men som jeg har sagt i flere sammenhenger: “Hvor er midten av verden” ?


Det er jo mange som ikke vet hvor midten av Norge ligger en gang. Og langt mindre hvor grunnlaget skapes for de verdier og velferd vi har i dette landet. Mer sier jeg ikke om den saken. Men det er ingen tvil om at Nexans ikke blir mindre.

Det plopper opp det ene lagerteltet etter det andre. Og jeg kan ennå huske kampen for å få investere i det aller første.

For ikke å snakke om når Jernbaneverket/Cargo Net varslet at de ville avvikle transport av kabel på åpne tømmervogner. Da var gode råd dyre… Men det lyktes å få til et kreativt samspill mellom det offentlige og Nexans.

PS – dette bildet er tatt på en helt annen årstid——


Og nå går den delvis underjordiske banen for fullt døgnet rundt og transporterer kabel ned til det topp moderne utskipningsanlegget 4 km unna fabrikken.

Og det kommer stadig fornyelser på kaia. Nå vet jeg at det diskuteres utvidelse av lagringsplass. Veldig spennende….

Så her snakkes det ikke om “Lys i tunellen”. Her er det mer snakk om å lyse opp veien mot verden. Litt spinkelt illustrert da 😀 Men det fungerer 🙂

 

Lykke til videre på ferden 🙂

 

 

 

En rusletur på kaia…

I dag måtte jeg bare ta meg en rusletur ned på kaia. Vi fikk telefon i går kveld at min onkel, mamma sin eneste søsken – var gått bort. Og mange av minner fra barndommen hadde med sjø og gjøre.

Her var det ikke mange spor. Men det snødde kraftig i hele dag…


Det er så fredelig der nede, og så utrolig artig at det igjen er mange båter som ligger til kai.


Jeg håper virkelig at det firmaet som ble etablert for å reparere gamle trebåter holder koken i mange år fremover. 🙂


På tur hjem måtte jeg bremse ned da en kråke fløy rett fremfor bilen min og satte seg på gjerdet i veikanten og så på meg. Så jeg bare rullet ned bilvinduet og hilste på. Kanskje det var en “sist hilsen” fra min onkel 🙂


Jeg la forresten inn en uformell henvendelse til “Nordlandsjekta Brødrene” på Facebook om å ta turen til sitt fødested i sommer. Vi har jo de tradisjonsrike “Rognan og Trebåtdagene”.Og jekta er jo bygget nettopp i det verftet som nå reparerer gamle trebåter 🙂

 

Det er vekst og utvikling i næring og kultur

De lærde strides om hvor verdiene skapes i dette landet. Og det florerer av beregninger og statistikker på dette fenomenet. Men nå skal ikke jeg lage noe innlegg som dokumenterer verken det ene eller det andre. Men at det er vekst i nord er det ingen tvil om…..


Min nærmeste by er Bodø. Og for oss som er innom der med jevne mellomrom, så har det jo vært klin umulig å ikke legge merke til den enorme byggeaktiviteten som har foregått over flere år.  Gammelt raseres og nytt dukker opp-



Nå er jo ikke Bodø det stedet i nord som er størst på Industri. Men det er ikke noen tvil om at Bodø er hovedstaden, og en motor i utviklingen. Og det er bare å se på utbyggingen av Nordlandssykehuset og Universitetet så får man en viss peiling.

Og Havørna flyr over den siste kulturelle tilvekst og overvåker det hele – Stormen Kulturhus og Bibliotek. Men hvilken avis som er Nord-Norges talerør, skal jeg ikke havne i en krangel om. Men i dag så fant jeg et klipp fra Nordlys – som du kan lese HER 

Denne artikkelen anbefales på det sterkeste å leses, og den gjør et ærlig å hederlig forsøk på å få frem hvor i dette landet den egentlige verdiskapningen foregår.



Disse to bildene forteller på langt nær historien om verdiskapningen i Norge. Men om man pirrer fantasien litt, så kan man i alle fall komme inn på rett spor 🙂 Jeg gikk jo bare en tur langs kaia i Bodø når disse tankene kom.


Når sola dukket ned bak moloen, så skulle jeg innta Stormen sammen med masse entusiastiske sangere og musikere. For å realisere et stort prosjekt i regi av Korforbundet, nemlig –


Nå fant jeg ikke noen omtale av denne fantastiske forestillingen i Nordlys, men derimot i Avisa Nordland.

Nå burde jo egentlig sånne kritikker som er fullpakket av faktafeil forbigåes i stillhet – og det er akkurat det jeg har tenkt å gjøre. “Tystnad sier mer enn ord” er ikke noe dårlig ordtak 🙂  

Tekst og bilder: Jan E. Håkonsen

 

Når tradisjoner lever

Jeg har ikke tall på hvor mange timer man tilbrakte i fjære som unger og ungdom. Det var liv og røre og spennende, og en duft så herlig som den dyreste parfyme. Ta deg tid til å lese gjennom en kort fortelling om Båtbygger tradisjonene i bygda vår – klikk på denne linken…

HER


Her er mannen bak den fortellingen og i sitt rette element. Men hvem er han? Du kan finne masse informasjon på denne linken…

HER

Men sånn kort fortalt så er han en fargerik tysker som gikk på Trebåtbyggerlinja her i Saltdal, før Nordland Fylke tragisk nok la ned den landsdekkende linja. Han forelsket seg i bygda (og i noe mer….), og ble værende. Og takk for det.


Her er han i full gang med å tilpasse en plank som skal gjøre en perle av en skute så god som ny.


Denne vakre båten fant veien opp på et skjær, og det kunne jo gått riktig galt.


Er du riktig observant, så ser du de aluminiumprofilene som er laget for å presse spantene tilbake på plass mot kjølen.


Her er første del av utskiftningen på plass. Her er det håndverk og presisjon som gjelder.



Men det er ingen tvil om at gode, gamle verktøy som øks og høvel er sentrale. De kan gjøre underverker i de rette hender.


Men det er ikke lite verktøy som trengs i dette faget, og her er et lite utsnitt av det. For det ER et fag. Når sneversynte fylkespolitikere la ned den landsdekkende båtbyggerlinja på Saltdal Videregående skole, ble det et gedigent tap for denne tradisjonen. Men nå er det etablert en båtbyggerlinje på en privat, videregående skole i Fredrikstad.


Så selv om Kai Linde er eneste ansatte i selskapet, så har han vært, og er utrolig flink til å ta inn lærlinger. Denne staute, unge karen kommer fra Larviktraktene, og har hatt sin skolegang i Fredrikstad. Sjekk gjerne denne linja i Fredrikstad ved å klikke på linken under….

HER 

Det er utrolig spennende at det eksisterer en sånn virksomhet i den fjæra som en gang sydet av liv og båtbygging. Så går du med tanker om et smykke av en trebåt, eller reparasjon av en eldre, så vet du nå hvor du skal ta kontakt. Kai og lærlingen er klar for oppdrag 🙂

Litt lenger borte i fjæra er et annet, ganske så nytt foretak innen samme kulturen, etablert. Det blogget jeg om i fjor. Ta gjerne en titt på det om du har lyst, ved å klikke på linken…

HER

Lykke til alle sammen med å videreføre de verdifulle båtbyggertradisjonene i den vakre bygda vår.

Foto og tekst: Jan E. Håkonsen

“boatrepair #boatbuilding #tradisjoner #kailinde #Saltdal #maritimtmiljø

 

Åpen gård i vakre Saltdal…

Man kan vel si at Saltdal kommune er ei bygd som er vevd sammen av en vakker blanding av Industri, Landbruk, Helse&Omsorg og ikke minst Kultur. Og når man blander alt, så kan det faktisk presenteres på “Åpen Gård”.


Å kappkjøre kjæringer i trillebår er kanskje ikke så omsorgsfullt, men har litt helse og en smule kultur i seg. Nå var ikke konkurransen i gang når jeg var innom, men man kan da bruke fantasien 🙂



Kreativitet og fantasi er i alle fall brukt i pynting og profilering. Og jeg kan jo legge til at det ble lagt merke til av TV2 og de laget et innslag som ble sendt i går.



Men traktorer hører med, både i den industrielle delen og landbruksdelen selvfølgelig. Og i alle varianter, både for store og små 🙂


Og mannen på gården jobber på spreng for å få de kulturelle deler på plass til folket strømmer på. Landbruket er jo blitt ganske så teknologisk, så her håndteres PC og film på PC så lett som bare det 🙂


Og servering hører med, og de første besøkende er på plass. Det er jo dette som skaper det sosiale fellesskapet og tilhørighet i bygda vår.


Åpen Gård er jo verdifullt i seg selv, men det er klart at det hører med et budskap, det skal vi ikke glemme.


Men vi må jo ikke glemme noen av de viktigste på en gård, men jeg kom visst mitt i Siestaen..



Og mens noen tar det hele med stoisk ro og en smule overbærenhet… så…


Så er det andre som har skjønt at her blir det mye “mediafolk” så det er best å være ren i begge ender 😀


Jada, nå ser du helt perfekt ut og er klar til å møte Verdenspressen. 🙂


Tusen takk for en herlig dag, og en vakker kombinasjon mellom særegenhetene i vår vakre bygd. Vi skal være stolte av alt som foregår i bygda vår 🙂

 

 

På vandring langs kai og fjære…

Jeg har blogget om det før, og mange har vist bilder fra fjæra vår. Der i årtier ble bygget ufattelig mange båter. Nybygging i noen stor skala er det slutt på. Men nå er det full fart i vedlikehold og oppussing.


Det er et vakkert fordums sus, og hva er vakrere enn trebåter, enten de er store eller små.


Til og med sjøen stemmer i med litt frisk klukking i fjæresteinene..


Det er bare været som ikke er som man husker det fra barndomstidens lek i den spennende fjæra. Her fristes det ikke med å hoppe i sjøen for å bade..


Til og med enkelte båter har valgt å krype opp fra den iskalde sjøen. Og det til og med den berømte “Nybrænna” som har vært ute i hardt vær før.. men, kanskje den er på tur ned av slipen?


De karakteristiske Rognan Bryggene overlevde brannen i 1979 hvor hele gamle Rognan sentrum brant ned.

Litt fakta informasjon…


Men det finnes selvsagt andre båter og en meget aktiv båtforrening, og ikke minst Rognan Industrikai helt bakerst til høyre på bildet.


Det er så utrolig artig at det igjen er liv å røre i fjære og på kai.. det kribler i et gammelt hjerte når man ser og føler det. 🙂
 

Bodø harbour, day and night..

Det er ikke noen tvil om at Bodø havn har og er viktig. Det er liksom første og siste holdepunkt før Vestfjorden. Og for oss som bor inne i Skjerstadfjorden, så er det jo holdeplassen før passering av Saltstraumen. Og sånn var det en gang…


Madammen og jeg satt på gamle ærverdige Løvold og spiste en regntung dag for ikke så lenge siden. Da fanget jeg inn ganske stor aktivitet utenfor vinduer. Først Hurtigruta på tur nordover, kystens Cruice skip.


Og uten at det er planlagt, så møter den et variert båtliv på tur ut forbi moloen..


Men hurtigruta er jo godt hjulpet av havets “busser” som kommer seg inn de fleste steder, Her er to flotte eksemplarer.



Men noen kvelder før gikk jeg og ventet på nattoget til Trondheim, og det var stille og fredelig der nede… Her ser vi nykaia som omsider ser ut til å bli realisert..


Selv Burøya kan jo se vakker ut en sånn kveld…



Det er balsam for sjela og gå og rusle på den måten en tidlig nattetime. Bare prøv den som vil…

Og det er ingen tvil om at Bodø er i vekst, det er bare å telle byggekraner, som ikke synes å minke i omfang..

 

Tekst og bilder: Jan E. Håkonsen

 

Veien mot verden…

Jeg har blogget flere ganger om min kjære arbeidsplass, Nexans. Som ble etablert her i bygda i 1972, for å produsere enkle kobberkabler for Det Norske Televerk. Kabler for å grave ned i jorden elle henges opp i telefonstolper. Derfor var det sikkert naturlig at fabrikken ble liggende ved jernbanen og 4 km fra fjorden.


Men nå er det helt andre kabeltyper, kompliserte produkter innen Olje&Gass og ikke minst ekstremt lange fiberoptiske kabler. Som kveiles i store kveiler til det kommer et fartøy og spoler kabelen om bord og frakter den ut i den store verden.


Og det er ingen tvil om at det unike transportsystemet ble den “Veien mot Verden” som fabrikken trengte for å overleve. Så den dramatiske omstillingen som ble gjort over år kan alle ansatte være stolte av.


Kabelen trekkes frem gjennom et datastyrt trekkesystem og for det meste under jorda, men går over jorda det siste stykket ned mot kaia. Og her kommer ikke hvem som helst inn mens lasting pågår. Det er ekstremt strenge regler med ei ISPS kai.


Det er utrolig moro å følge med. Aktiviteten blir så synlig og gir positive impulser i lokalmiljøet. Og det er ikke små båter som kommer inn fjorden med jevne mellomrom. Måtte det bare komme mange store prosjekter på løpende bånd, bokstavelig talt.


Lykke til med fremtiden og alle utfordringer, peis på 😀

Alle bilder er mine 🙂

Man skal aldri si aldri…

Det har vært bygget båter i Saltdal i over 1000 år. På det meste så lå båtbyggeriene tett i tett i fjæra, og det ble bygget båter langt oppe i dalen. Når Saltdalsverftet ble nedlagt, antok de aller fleste med at en æra var over. Med et hederlig unntak, en tysker som slo seg ned her på stedet for noen år siden. Ta gjerne en titt på denne linken – HER


Jeg har blogget før om dette. Og blant annet profilert “Slipen Scene” som kanskje er nordens råeste konsertlokale. Jeg har også blogget om Bibelparken. Som opprinnelig var et båtbyggeri.


Og nå er dørene igjen åpne i der det siste båtbyggeriet var, og det lukter tjære og tre som bare var minner fra en svunnen tid.


Men her er verken bibelskrifter eller rock eller noe i den retning, her er det båter.


Masse båter,,, 
 


Det syder av aktivitet. Og som man ser så er det ikke nybygg, men i enkelte tilfeller er det ikke langt unna.


Og noen er klar til møte en ny æra et eller annet sted i Norge/verden.


Og mange er allerede sjøsatt eller venter på tur for en eller annen reparasjon eller vedlikehold. Det kan med trygghet slås fast at det er mange tiår siden det var så mange båter på havna. Det er nesten sånn at man blir yr av å vandre rundt der nede.


Jeg anbefaler interesserte å ta en titt inn på facebooksiden til Saltdal Verft, det er bare å klikke på den blå linken – HER

Alle bilder er mine – og innlegget er ikke sponset.

Nexans – som ansatt og pensjonist :)

Når man har vært ansatt på samme plass i i godt over 30 år, og ikke gruet et eneste sekund med å gå på jobb – ja da sier det vel sitt. Og det er ikke noen liten bygning man har tråkket rundt i. Her er ca 18.000 kvadratmeter under tak.


Og jeg kan love de som ikke vet det, innenfor veggen der, er det høyteknologi i ypperste klasse. Og et hav av kompetanse. Men nå skal jeg ikke erte på meg administrasjon og ledelse. Det er rimelig mye kompetanse innenfor disse veggene også.


Det har alltid vært fokus på Helse, Miljø og Sikkerhet. Det som har kjennetegnet fabrikken gjennom alle år, er en sterk lojalitet og pionerånd. De første årene var Televeket (Telenor) eneste kunde. Så fra denne fabrikken her på Rognan i Saltdal kommune, er det levert på tusenvis av kilometer landbaserte kobberkabler, som den dag i dag er en viktig del av kommunikasjons nettet i Norge.


Men ingen vokser inn i himmelen, sies det. Så hvorfor ikke gjøre som Nexans på Rognan? Vokse under vann bokstavelig talt. Men det var ikke helt enkelt når fabrikken ble bygd 4 kilometer fra sjø. Som dere ser av dette bildet, så ligger fabrikken helt til høyre, og Skjerstadfjorden rett frem. Den fjorden ender forøvrig i verdens sterkeste malstrøm, Saltstraumen.


Så hva gjør man da? Joda, man smigrer litt med det offentlige og lirker ut noen titalls millioner kroner og bygger en eminent og vakker dypvannskai.


Og så koembinerer man en kreativitet, både teknologisk og politisk – og bygger en underjordisk transportbane fra fabrikken til kaia. Og der rusler fiberoptisk sjøkabel i tusenvis av kilometer stille og rolig ned for å lagres, til store skip kommer og laster ombord.


Ledelsen ved fabrikken står på og jobber intenst for å sikre fremtiden gjennom nye ordrer og nye markedsområder. Det er tøffe tider i bransjen. Men det er jo da man skal sikre fremtida. Men mat må de ha. Så her ble de avslørt rundt et mektig lunsjbord. Men alle bedyrte at det slett ikke var vanlig 🙂 Men måtte bare erte litt….


Men tro nå endelig ikke at de som la grunnlaget for denne suksess historien, har glemt sin arbeidsplass. Neida, det deltar aktivt i blant annet å arrangere juletrefest for de ansattes sin barn og barnebarn. Og de samles hver tirsdag året rundt på Rognan Hotell, drikker kaffe og mimrer og koser seg.


Og bare for å påpeke et par ting… Dette er ikke en pensjonistforrening, det er et Senior lag. Og som den oppvakte  ser,, så er utsikten ut mot dypvannskaia. Så vi følger med hvordan aktiviteten er. I tillegg så drar vi på minst en tur sammen. Og i sommer bærer det til vakre Helgeland på en tre dagers buss tur.

For de som har lyst å lese mer om fabrikken så kan de klikke seg inn HER

Og under denne linken finnes masse bilder om Nexans, og ikke bare fra Rognan, klikk HER

Og alle Nexanere og venner av Nexans, del dette innlegget med dine venner.

Tekst og bilder: Jan Håkonsen