Når det finnes kreative sjeler som har guts og mot, så kan det meste skje. I et gammelt nedslitt skipsverft er det en økende kulturaktivitet som rager langt over størrelsen på det stedet det ligger. I ei lita bygd med under 4000 innbyggere , lever et kulturliv som kanskje kan defineres som unikt.
Et av de store høydepunktene er Blåfrostfestivalen som arrangeres i februar hvert år. Kanskje landets beste vinterfestival. Og det i lokaliteter som har blitt mer oppskrytt nå en de noen gang ble når det ble bygget båter der.
Og nå er lokalet i ferd med å bli gjort klart til årets Blåfrostfestival, og som vanlig med et spenstig og spennende program. Ta deg en tur inn på denne linken, så får du et godt inntrykk ,,, HER
Her jeg sitter nå på Zefyr sykehushotell i Bodø, sammen med min kjære, så snekret jeg sammen noen ord i full fart. Jeg vinner neppe noen forfatter pris på det, men fikk bare lyst å koble gammel og ny kultur sammen. Det er mye som man kan se likheter i.
Blå frostrøyk
Det var dager og tider da Slipens venner,
Jobbet og sleit med blåfrosne hender.
Frostrøyk og rim mellom spanter og planker.
Lytt og du hører et ekko som banker.
Båter ble bygget og kulturer ble skapt.
Alt har en ende men aldri fortapt.
De gamle lokaler så slitte og grå.
Skulle våkne til liv og en ny æra få.
Fra ville tanker til action og liv.
Blåfrosten skaptes så uten tvil.
Kulturarvens lyder fra klink i spant.
Andre rytmer kom inn og vant.
Siste bildet har jeg lånt på Google, resten er mitt 🙂
