Jeg vet fra meg selv, og har hørt og erfart så mange ganger gjennom et langt liv, at det er noen ord som burde og kunne vært delt før det var for sent. Mellom kjente og kjære og ikke minst familie. De små ord som ikke tar så mye tid i alt annet vi bruker tid på.
Men det rare er at vi ikke merker det før muligheten er borte. Når det ikke er mulig å gjøre det av så mange ulike årsaker.
Det finnes utrolig mange flotte bloggere som bruker denne muligheten til å engasjere å skape en samhørighet og noe sosialt som er utrolig verdifullt. Og en av disse personene er Frodith. Det er nesten ikke måte på hva hun kan finne på. Nå rakk jeg ikke være med på siste “challeng’en” hennes.
Men jeg anbefaler alle om å ta en titt og se innom siden hennes. Jeg har fotografert mer enn noen gang siden jeg ble blogger og kom i kontakt med så mange kreative og flotte mennesker. Og nå har jo jeg bare blogget tre kvart år.
Da jeg ble spurt om å hjelpe til med å få finansiert første sesongen til det nyetablerte Damelaget i Håndball, var jeg litt i tvil. Var dette seriøst og virkelig noe sponsorer ville føle som en god investering? Jeg var utrolig spent da jeg gikk for å overvære første hjemmekampen i går. Og hva skjer….
Rognan – Alta
Utrolig men sant. Nå er jo jeg en uforbederlig optimist, men all min tvil var feid til side og ut av Saltdalshallen før første omgang var over. Og det var IKKE resultatet i seg selv som gjorde det, nei det var egentlig tre ting –
1. Spillestallen til laget og den seriøse innsatsen.
2. Støtteapparatet rundt laget, og mangfoldet i de aldersbestemte klassene.
3. Publikum, kanskje det beste publikum – og ennå er ikke gnisten i full fyr 🙂
Og om ikke det var nok så er jo den vakre lønna mi full av gull – og ikke bare i krona som speider mot Storflåget..
Jeg vasset jo i GULL da jeg var på tur til dagens kamp, andre hjemmekampen på to dager. Nå ville vi få en bekreftelse eller avkreftelse på går dagens jubel… Og det ble en helt annen match enn i går,, tett og jevn og nervepirrende..
Rognan – Bardu
For en innsatsvilje mot slutten. Etter å ha ligget å vaket med en ledelse mellom et og tre mål nesten hele kampen, så henter laget frem det som skiller tapere fra vinnere – de henter frem en kollektiv vilje som er til å ta og føle på.
Så hvilken annen drakt farge passer Rognan enn denne… Ærede sponsorer – jeg bare spør?
Det er kun to sponsorer som har drakt reklame denne sesongen. Så når det nå skal budsjetteres for 2016…..Så kjenn på lukta av GULL og hør på jubelbruset fra håndball Norges mest entusiastiske publikum.
Hvem kan la være å glede seg til fortsettelsen? Det makter ikke jeg i alle fall..
Lykke til jenter og trener og lagledelse – dere har lagt grunnsteinen, og den er av GULL
Alle som har fulgt meg på bloggen en stund, vet at jeg har blogget om etablering av et damelag i håndball her i bygda. For cirka 20 år siden så kokte det av håndball entusiasme her, og folk gikk mann av huse for å få med seg hjemmekampene. Og i går var endelig første hjemmekamp en realitet..
Rognan – Alta
Og hvorfor denne interessen? Med minner fra 20 år bak i tida, så tror jeg fullt og fast på at et engasjement som et sånt lag klarer å skape – om de lykkes, så har det store og positive samfunnsmessige betydninger. Særlig i ei lita bygd som vår. Det kan snu det negative til det positive, skape fremtids tro og vilje til å satse. OG det er kanskje den beste markedsføring av bygda som er mulig å få.
Resten av innlegget blir mye bilder, som jeg håper taler for seg selv. Bildene er ikke av beste kvalitet, men det var litt kummerlige forhold for fotografering oppe på tribuna 😀 Salen var fylt med 400 elleville entusiaster. Og TRO meg, bedre hjemmepublikum skal man lete lenge etter…
Før kamp, billetter og program og oppvarming.
Lagene presenteres og klar til kamp, tribuna er fullsatt. Rognan i forsvar. Rognan i angrep.
Kamputvikling.
Så var det slutt – takk for kampen.
Og hva ble så sluttresultatet…
Kanskje det kan leses ut av disse bildene..
Vel blåst jenter – dette blir moro.
Og for de som ikke vet det men har muligheten til å besøke Saltdalshallen. Så er neste hjemmekamp i dag, søndag 25. oktober klokken 12.00 (vintertid). MØT OPP! Da kommer Bardu på besøk.
Ord som “umulig og aldri” er sterke ord som jeg er forsiktig med å bruke. Jeg har faktisk veldig stor tro på innholdet i dette utsagnet..
Og akkurat nå for tida så er det i ferd med å skje her i bygda – “Å gjøre det umulige mulig”. Og det med to så historiske forskjellige ting som båtbygging og håndball. Da tenker jeg på aktivitet i fjæra som det var en gang… og håndball på senior nivå i hallen som det var en gang..
Begge deler har satt bygda på kartet for mange år siden, men forsvant og var i ferd med å bli en del av vår historie,,, men….
Det lukter bokstavelig talt svette i Idrettshallen og det lukter trebåt og høres lyder med ekko fra år tilbake både i fjæra og i Idrettshallen. Det er lyder og aktivitet som burde sprøyte inn glød og optimisme i en hver fastboende og utflytta Saltdaling. Jada, gjerne folk fra nabokommuner og alle andre også…
Her er gjengen, kanskje ikke helt komplett – men likevel. De satser dønn seriøst på å gjenskape den sydlandske stemningen som hersket i bygda for et par ti år siden. Det finnes et par blogginnlegg om historien, om du har lyst å lese..
Og i disse lokalene er det full aktivitet med å restaurere gamle trebåter. Og jeg kan i alle fall ikke huske å ha sett et større antall med båter her, selv ikke under de mest besøkte trebåtdager. Og dette er bare noen få. Så om du ikke har vært på kaia og i fjæra på sen stund, så ta deg en tur.
Og da kan du samtidig få med deg litt av historia,, du finner litt på hver bygning langs hele fjæra… Her er et eksempel..
Og ikke minst, ta deg en tur i Idrettshallen på lørdag 24. og søndag 25. oktober. Kampen på lørdag ser du plakat på lenger oppe. Og på søndag er det kamp kl 12.00 mot Bardu. Dette blir utrolig moro..
Men jentene stiller selvsagt i splitter nye drakter, og takker alle store og små sponsorer som har bidratt til å realisere denne muligheten.
Historien kan ruste, men sammen kan vi gjøre det Umulige Mulige, og lenke sammen fortid og nåtid – både for båt og ball.
En stor del av livet mitt har og har hatt tilknytning til kirka her på stedet. Nå skal ikke jeg påberope meg å være noen flittig kirkegjenger, for det er jeg ikke. Men av ulike grunner så har man gått inn og ut av denne porten noen ganger…
Bare sånn fort oppsummert, så er jeg døpt og konfirmert her, giftet meg her, begge mine to sønner er døpt og konfirmert her også, og mitt eldste barnebarn er også døpt her. I tillegg kommer en rekke begravelser av familie og venner, og sist men ikke minst, så har min inntreden i korbevegelsen i godt voksen alder, skapt nye og andre relasjoner til kirka. Og bygget er praktfullt til konserter. Vil du lese historien, så trykk HER.
Men kirka er så langt så dyster som kanskje de først møtene kunne gi en følelse av.. se bare her. Det “lyser” jo nærmest velkommen..
Men det er jo en ting man erfarer, og det er at det også skjer endringer innenfor kirkens vegger. Nå snakker jeg ikke om rent fysiske, men med både toner på gamle sanger og ikke minst måten gudstjenester gjennomføres på. Men for å trøste de som muligens fikk lyst å ta en tur, så får man utlevert “veiledning”. Bare sånn at man ikke røper helt at det ikke er hver søndag man er inne i dette flotte bygget. Men jeg fant en gammel sang på nettet, og der var tonen IKKE endret. Men det var et helt uvanlig spennende arrangement, så jeg anbefaler å høre på. Klikk på LINKEN
Her er det vakre bygget fra en litt annen vinkel. Antagelig den vinkelen flest mennesker har beskuet kirka fra. Særlig den tiden E6 gikk akkurat der jeg står og fotograferer. Og her er en litt annen vinkel, litt mer oppe i høyden.
Alle bildene er tatt nå i kveld. Og når jeg snudde meg for å forlate området, så kunne jeg ikke unngå å se dette rett fremfor meg..
Jeg har blitt utfordret av Inneuteferdig til å liste opp noen grunner for at jeg er heldig. Jeg ser jo at det er parallelle løp på dette og aner en linke tilbake til Ladyaugust. Nå er vi jo i oktober , men det er kanskje like greit,., for da har jeg en bra ramme rundt mitt innspill—
Jeg har hatt en flott barndom og oppvekst og et godt forhold til min familie, og i den nette alder av snart 68 år er jeg så heldig å ennå ha min mor i live.
Jeg traff min kjære da hun var 16 år og jeg var 21 år. Og vi bor i samme hus og sover i samme seng og til og med så har vi dobbeltdyne.
Jeg har fått lov å utfolde meg gjennom å ta de utfordringer som har kommet gjennom jobb og andre ting. Min kjære har alltid stilt opp slik at jeg har fått gjøre det.
Jeg har vært heldig med helsa, har omtrent ikke hatt fravær på jobben og vært svært lite sjuk… (,tillot meg å kakke i bordet…).
Jeg har blitt velsignet med to sønner som klarer seg veldig bra, og som har gitt meg fem herlige barnebarn.
Eldste barnebarnet og eneste jenta har velsignet oss med sin førstefødte og vårt første oldebarn.
Det er så mye jeg kunne ha ramset opp, fra et langt liv. Jeg slutter nemlig ikke å undre meg over at jeg ikke har noe negativt jeg kommer på. Men så er det det der med husken når man blir eldre.. svarten.. nå har jeg glemt hva det gikk ut på 😀
Jeg utfordrer ingen andre, men for de som har lyst å henge seg på dette,, så er det fritt frem 🙂
Nå er vårt korstevne avviklet. 14 kor og noe over 300 sangere har kost seg i noe variert vær, men med masse sang og sosialt samvær- For de som ikke leste mitt første innlegg, så finner du det HER, og beskriver de spesielle lokaliteter vi holdt til i. Men jeg skal ikke gi noen reportasje fra konserter. Det er ikke så enkelt å avtale visning av bilder med så mye folk tilstede. Men rammene kan jeg vise…
Her er et utsnitt av Scena, men det kommer mer. Men inviterte kor skal jo ha en liten velkomstpakke… Stevnebevis og program og litt smågodt…
Og bordkort må vi jo også ha.. profesjonelt laget av interne krefter i koret..
Og det har vært sanket høstfagre lyng og løv rundt Polarsirkelen..
Og når salen er pyntet til fest med nytt møblement så ser den gamle båtbyggerhallen ganske så annerledes ut..men samtidig beholdt sin røffe ramme.. Her fra “Come together” samlingen på fredag..
Og her fra banketten fra lørdag..
Men det var jo defilering også.. med alle kor og fellessang med “Barndomsminner fra Nordland”,, her tillater jeg meg å vise folkemengden,
Og det er utrolig hva lys effekter kan gjøre i et lokale,, bare ta en titt…
Og så var banketten i gang, selve “rosinen i pølsa” med full middag og dans,,,
Jeg skal ikke påstå noe, men har en følelse av at de aller fleste stortrivdes og hadde en spesiell opplevelse innen for veggene av et gammel slip og båtbyggeri.. Og når søndagen kom….
Da var det blåst,, og klart til nye utfordrende arrangementer..
Saltdal Mannskor hadde stevne både i 2013 og 2015. I 2015 inntok vi Slipen Scene. Blogginnlegget under bildet ble laget i den anledning. Nå er nytt stevne under planlegging – nærmere bestemt 21. – 23. september 2018.
Blogginnlegg fra 2015 – Saltdal Mannskor inntar Slipen Scene:.
“På Sangens Vinger” handler om korsang. Den våkne leser av bloggen har sikkert fått med seg at jeg er sterkt involvert i Saltdal Mannskor sine aktiviteter. Denne helgen har vi korstevne i bygda. Med 14 kor fra Helgeland og Salten, med totalt ca 300 sangere. Og det blir full fart hele helga.
Men uten at man kan være helt sikker – så er det tidenes første korstevne i denne type lokaler. Festlighetene skal nemlig foregå i et nedlagt skipsverft. Og som i tillegg bærer tydelig preg av det. Lokalet har blitt kjent langt ut over landets grenser som en av de tøffeste Rocke scener…
Om du har lyst å lese mer om det så klikk deg inn på denne linken –HER
Det har vært en ukjent kunstner og dekorert både inne og ute i sene nattetimer. Så bare følg med så dukker det opp enda flere kunstverk. Men nå skal det altså være lokalet som skal romme festligheter for en stor skare med sangere. Men konsertene skal vi ha i Saltdal Kirke.. Det er en kirke med en fenomenal Akustikk.
Nå har jeg nok bilder av kor, og kan sikkert finne bilder av kor som kommer på stevnet også – men jeg er jo ikke så glad i å legge ut nærbilder av mennesker når de ikke har gitt tillatelse. Men for ikke å fornærme noen, og av hensyn til språkforståelse så snakker jeg ikke om svenske kor..
Neida, det er kor som holder på kanskje en av de mest sosiale aktiviteter som finnes. Og ikke bare innad men vel så mye utad..
Nå holder mannskoret på og forberede lokalene, og har hatt dugnad sammen med Slipens Venner. Og støvsuget og vasket og kledd gulvene med nye tepper og nytt belegg på dansegulvet.
Dere kan få en nærmere titt på vegg kunsten…
Og det har vært artister her før korbevegelsen inntar lokalet.. og jeg kan forsikre at dette bare er “små glimt” av det,,
Men lokalet er langt fra ferdig til å ta i mot gjestene til Saltdal Mannskor, men i løpet av fredag formiddag så skal det være klart. Så i mellomtida får vi ta en kjapp runde rundt og titte på små herligheter..
Og noen flere rablerier og kanskje en man kan dra kjensel på… Og kanskje han tenker på …..
Henne…. Men det kan jo selvfølgelig være denne damen som virkelig har staset seg opp….
Ja det får vi neppe svar på.. Men jeg regner med å lage et innlegg til i morgen,, om jeg rekker. Da mer av interiøret og det ferdige lokalet kommer frem.. Og om noen korister som skal hit leser dette.. så velkommen og gled dere.
