Teamarbeid i nord

Hvis du ser godt etter, så står det et par utenfor vinduet og lurer på hva som foregår på innsida 😀

Akkurat, det ligner på et kjent fenomen i adventstida. Joda, det er baking på gang. Men vi har fjernet oss langt fra de 7 – 12 sortene som det var en gang. Her har min kjære laget Krumkake røra, og jeg inntar plassen bak “jernet”.

I mens har hun tryllet frem deig til det vi kaller for “Colapinner”. Det er desidert barnebarna sin favoritt.  Deigen rulles i pølser og klemmes flat, stekes og skjæres opp med pizzaskjærer mens de er varme.

Jeg begynner å få teken på steking og forming. Tar litt tid før man blir vant med jernet igjen, det er jo tross alt et år siden. 

Etter en flott stund på kjøkkenet, så er vi ferdige. To gamle oppskrifter han nok en gang bevist at de holder mål med glans.  Om jeg ikke tar mye feil, så havner en boks eller to i andre hus enn vårt 😀 

Ha en fortsatt nydelig adventstid, hvor du enn er 🙂

 

#krumkaker #julebakst #småkaker “teamarbeid #julekaker 

Han sylte, altså…

Ja, han Sylte, er jo en mild form for nordnorske uttrykk. Min kjære kom jo rett fra Husmorskolen da vi flyttet sammen og giftet oss. Første jula i egen leilighet i Asker, så måtte det selvfølgelig lages sylte. Men DA av hodet på grisen, som var det vanlige. Min kjære var eksperten, men gravid som hun var, så tålte hun ikke lukta. Så hun sto så langt unna som hun kunne og ropte instruksjoner, mens jeg sleit med den sleipe elendigheta så svetten og bainnskapen fløt om hverandre. 😀 Men vi fortsatte, både med ekteskap og sylte. Men etterhvert så har tynnribba overtatt hovedrollen.

I går bar det til med Sylte laging. To stykker til og med, siden en skal bli med sørover til vår sønn og familie der nede. Dette er også en grei måte å si takk og farvel til gamle (men rene da…) “kopphanduker” som vi sier her oppe. Vi synes det er både artig og viktig å holde på noen tradisjoner, så vi lagde jo lammerull her om dagen. De som har lyst å lese om det, kan klikke seg inn HER.

Når bein og bruske er skjært ut av ribba, så er det klart for å koke den. Her dufter det nellikk og laurbær. En ulempe er jo at det aller meste av ribbe som selges er ferdig “rutet”. Men det går bra likevel. 

Når ribba er kokt (ikke overkokt), så skjæres svortoppen av og legges i bunnen i forma, og så kutter vi ribba i skiver. 

Krydring og legging lagvis holder jeg meg unna, og lar eksperten ha kontroll med. Men det er herlige dufter av allehånde og nellik. Litt salt og pepper og gelatinpulver må også til. Så er det å “pakke” så tett som mulig. 

Når alt er på plass, så knytes kledet og  da er det klart for et oppkok i en ny lake.

Denne gangen skal den bare koke sammen, et lite oppkok en liten halvtime. Mens  man nyter den herlige duften.

Så får den renne av seg litt før den havner i pressa.

Det er jo litt synd å “klemme livskiten” ut av sylta, men det  må jo til. 😀 Nå havner den på et kjølig rom til dagen etter. Spenningen er jo når avdukinga (bokstavelig talt) skal skje. 

Se der ja 😀 Man kan vel si seg fornøyd med dette, eller hva? Teamwork er moro 😀

Men den må jo deles for å få det rette inntrykket, og litt prøvesmaking.

En siste finish i saltlake ute på terrassen. Noen må jo holde rullene med selskap i mørke kvelder. 

Da er nissefar fornøyd, og vi også 😀  Men bare til de som lurer….. Jeg har ikke tenkt å bli matblogger, sånn at det er sagt 😀

#sylteflesk #hjemmelaget #julematpåallefat

Fra Sans og Samling :D

Tenk å gå i fra sans og samling!? Nå har jeg jo tenkt litt på det uttrykket. Hvordan gjør man det egentlig? Og sansa, ja de har jeg hørt om, men “samling”?? Hva i alle dager er det for “samling” man kan gå fra? 

Men nå har jeg jo lært litt, og i Lofoten, av alle steder (, dukker, risikerer ikke å få madammen og slekta på nakken.. ) “Sans&Samling” kan være både lukt og smak og fellesskap og nytelse og avslapning og samvær!  Kort fortalt: “A very charming cafè”!

Men hva er nå dette? Aha, du vil ha et lite tips?

Ok, da, her kommer det. Men husk at det er “lite” ..

Hmmm,, melk i flasker og spann, her kommer svaret! Meieriet! Nettopp, det gamle meieriet på Leknes er blitt kulturhus! Og i samme bygget finner du “Sans og Samling”.

Jada, du kan få en sånn følelse når du leter etter det tradisjonelle “dekktøyet”. Her er det vel det vi på nordnorsk kaller for “Hoven Roven”!

Men når du kommer til maten, da er det ingen tvil! Der dufter det hjemmelaga av alt!

Men NÅ må du ha skjønt “tegninga”, når du skal finne bordplass! Så prøv ikke å gå fra Sans og Samling en gang til! Her finnes nemlig ikke  noen ensarta stil i møblementet heller!

Nå er det jo lettere med utsmykning, det har jo ofte som hensikt å få oss litt “fra sans og samling”! ,,,,,,, Fornøyd?? -Neivel… makan 😛 

Nå er det nok, nei forresten – jeg MÅ jo bare vise noen av de prektige taklysene!

Men jeg kan betro deg at det er masser av detaljer jeg har tatt bilde av og ikke vist, og helt sikkert mange jeg ikke fikk med meg.

Det er neppe bare skyfrie himler i denne bransjen, men jeg håper de blir mange for dette stedet!

Takk for en herlig opplevelse på alle måter og lykke til!

NB Innlegget er ikke sponset. Det er bare artig å blogge om sånne herlige steder!

 

Bilder og tekst: Jan E. Håkonsen/Dedicat

 

#sansogsamling #leknes #meierigården #kafè #ferieopplevelser #utpåturaldrisur # unikbedrift 

Bos taurus

Jada, i følge Wikipedia, så er dette en “Bos Taurus” – eller “Storfe” på litt mer forståelig norsk.

Den ser jo ganske så snill ut. Men det kan jo hende det er for at vi sitter “og speiler oss” i dens mektige bilde.

Du har vel skjønt allerede at vi er på tur på Restaurant, og det i vakre Steinkjer. Men her er det ikke bare å dure rett inn og finne bord. Her er det på kav trøndersk.

Ingen tvil om at de satser på at du aldri skal glemme navnet på stedet. Det må da være det man kaller for “Merkevarebygging”.

Her er gjengen – i tre generasjoner. Fotografen har vett til å holde seg bak kamera.

Det var en skikkelig deilig vårdag, varmt og godt.

Litt væskepåfyll var nødvendig, og da er ikke vann å forakte heller.

Vårt kjære Oldebarn gikk litt i tenkeboksen i påvente av maten.

Men han “slo opp øyann” da den kom…. Og mat fikk vi alle….

Min kjære kone..

Vårt eldste barnebarn og kjæresten..

Og selvfølgelig jeg også. Legg merke til “merkevarebygginga på hvert fat”.

Ta en tur innom Facebook siden til dette stedet om du vil, det er bare å klikke HER. Maten var nydelig og vi stortrivdes. NB innlegget er ikke sponset på noen måte. 

 

#oxsteakhouse #steinkjer #utpåturaldrisur #matmåmanha #restaurant #storfekjøtt #steakhouse 

Go’fisk var Bofisk, faktisk,,,

Med en kone fra Lofoten og en sønn som er vegetarianer, så er det kanskje ikke så rart at “værhårene” stritter – når det “væres” en fiskebutikk. “Gofisk” het den til og med… 

Da nytter det ikke å åpne kjæften og si at navnet er sikkert bare for å lokke godtroende dit. Det gjelder heller å trå litt varsomt og ikke være for stor i kjæften…

Men vi fant da frem til hvor “Godfisken” bodde. Og jeg fikk enda et spark på skinnleggen og et hint om at hørselen ikke er som den var.. – “Bofisk” var det jooooo..

Men tørrfesk var det, både i vindu og tønner. Men min kjære ble jo blank i øynene når hun leste…

,,, og ikke minst SÅ, diskene var jo fulle av et meget stort utvalg av fisk.

Om jeg slet med å skille på “Go’fisk” og “Bofisk”, så ble det ikke noe lettere når de opererer med latinske navn også. Nå bare antar jeg at det var latin… 😀

Men her var mer. Faktisk “Godbiter” vi blant annet kjenner igjen fra Lofoten, blant annet fra Aalan gård, klikk HER om du vil vite mer om de.

For de av oss som husker fiskebutikker i iskalde kjellere, så er jo dette rene eventyret.

Litt handling ble det på oss også, som ble behørig vakuumpakket, bortsett fra middagen i morgen, eller i dag blir det vel. Vil du vite mer om bofisk, så klikk HER

Påskepynta var det utenfor også. Vi kommer helt sikkert tilbake hit. Spesialbutikker som dette er utrolig verdifulle. Tusen takk for titten.

OG – dette innlegget er ikke sponset. Det er bare så hyggelig å fremheve det positive man ser. 

 

#bofisk #aalangård #fiskebutikk #specialstores #spesialbutikker #godmat #lofoten #bodø #hunstadsentret #bodønu #an #saltenposten 

Tørt eller bløtt eller noe midt i mellom ?

Ja det er jaggu ikke bare bare å være fisk. Å bli født og vokse opp i det våte elemente må sikkert være kjempespennende.

Men så ender jo livet i det våte element før eller senere på litt forskjellig måter. Noen forsvinner på den kjappe måten, som middag ei en eller annen variant.

Mens andre må henge og dingle til allmen beskuelse i mange dager, til vær og vind har tørket alle tegn på det våte liv ut av skrotten.

Det vil si, noen slipper unna litt før. Den lykksalige “Boknafesken”, som er klar for kokkerier sånn passe halvtørr. Og det er jo bare knallgodt. Det gjør jo reisen noe kortere, men det kan jo ha sine sider det også.

Nå heter det jo at “Att og fram er like langt”. Men å få disse “tørrpinnene” tilbake til den tilstanden de hadde da de kom over ripa en gang, er nok ikke like lett.

Men man kan jo gjøre et forsøk, og hva annet må til enn vann ?

Så er det bare å få kassen plassert kjølig og skifte vann hver dag og se hva som skjer…. Og da kom snøen også gitt.

Hadde jeg og tørrfisken tatt en sidevei her og fått tak i lut… så hadde veien frem mot lutefisk vært omtrent den samme.

Men vi stoppet med vanning etter ei uke omtrent. Eller for å holde meg til overskrifta, “Sånn midt i mellom”.

Så bar det inn på kjøkkenet og frem med verktøyet…

Men så er det jo en blogger som får lurt meg med på mange rare sprell, og har ambisjoner om å etabler “Frogging” som en nasjonalsport. Og da kunne jeg jo ikke dy meg, men å ta selfie på den måten er ikke lett altså 😀  Klikk inn her og ta en titt inn HER så får du se selv hva hun får voksne folk til å finne på….

Men jeg måtte jo gjøre meg ferdig, og dette er deilig mat og kan vel sammenlignes med Boknafesk.

Ferdig vakumpakka så ble det 16 solide porsjoner rett i fryseren. Da takker jeg for følget til de som har fulgt meg  helt til “The bitter end” – og om du ennå lurer på om det er spennende å være fisk,, ja så må du jo bare fortsette med det. 😀 

 

#tørrfisk #boknafisk #lutefisk #lofoten #nordnorge #matpåfat #deiligmat #grillettørrfisk

Pinchos – nå “Apper” du mat :D

Som mange vet så måtte vi sørover i Sverige for noen uker siden. Og mat må man jo ha uansett hvor man er i verden.

Vegg i vegg med hotellet var en fargerik restaurant, så vi stakk innom der første dagen. Nå er jo ikke vi noen ungdommer lengre, men heldigvis ikke helt ukjent med data og mobiltelefoner og sånn.

For her foregikk det ikke på gamlemåten med papir menyer og kelnere som tok opp bestilling. Nei her var det bestilling via en App på telefonen. Der bestilles de matretter den drikke du vil ha, og legger inn en kode som du får tildelt ved ankomst. 

Interiør og farger gikk mye i rødt og gult, men det var stilig. Legg merke til de sorte metall stativene på bordene. Det er der maten blir plassert.

Og maten er av type “Tapas” – små retter i en mengde av varianter. Selv bestikket er i miniatyrutgave.

Men rettene ser delikate ut og serveres på ulike serveringsfat.

Selvfølgelig så har de desserter også. Og det fine er at man kan bestille litt i gangen og så mange ganger som man bare orker.

Trenger du gå på toalettet så finner du et fargesprakende interiør også. Og du blir ønsket velkommen dit også 😀

Nå er det åpnet en Pinchos i Oslo også, rett ved hotelle der vi bor – les mer om det HER

Dette var en artig opplevelse, og det kan vel hende at vi stikker innom Pinchos i Oslo mens vi er her 🙂

 

#pinchos “apprestaurant #nyeopplevelser “pinchososlo #pinchoskarlstad

Suppegjøk med kjeften i lås.

Jeg har jo alltid vært glad i suppe, men stort sett brukt de enkle posesuppene. Men jeg hadde ikke det i tankene når jeg gjorde en halv salto og smelte haka i spisebordet for noen uker siden.

Men da endte jeg opp med dette gliset. Jeg traff en dame på en butikk på lørdagen, og hun  satte prikken over I’en: “Du ser for jævlig ut….” Ærlige utsagn skal man sette pris på 😀

Men da havnet jeg fort over på “Vann og suppe”. Men nå er det jo sånn at skrotten må ha litt næring også, så kreativiteten økte proporsjonalt med tiden med lås på kjeften.

Tomatsuppe med egg er jo godt, men hva når eggene ikke kan spises som normalt? Jeg spiser jo normalt mye hjemmebakt brødmat til frokost og kvelds.


Men fiber kan inntas på flere måter… havresuppe og bygg gryns suppe med svisker og rosiner og gjerne aprikoser er herlig 🙂 Selv med en heftig omgang med stavmikser, så må jeg sile suppa. Jeg kan forsikre om at å bruke ”kjeften” som sil ikke er spesielt behagelig 😀 

Men man må jo ha litt variasjon, særlig i middags maten…. Ertesuppe i sånne ”struller” er godt. Og stavmikser forvandler pølser til sugerørformat på ”notime”. 

Fiskesuppe er jo slett ikke å forakte, og tar man bilde av innholdet først, og bruker fantasien når man suger inn maten så blir det perfekt 😀



Grønnsakssupper i ulike varianter er jo bare knallgodt, gjerne med smakstilsetninger som bare fantasien begrenser. Her er eksempel fra blomkål, men har prøvd mange forskjellige. Og frosne grønsaker som spinat er perfekt.

Kveldskos er ikke å forakte, men det går hardt på sugerørene 😀

Kanskje man skulle åpne Suppekjøkken i sentrum til våren 😀 Men da dukker vel mat tilsynet opp og gir meg en på kjeften 😀

 

Ha en vakker søndags kveld 🙂

Fra fjell til mat :)

 Jeg har jo så vidt vært innom matblogg, og jeg har vært innom sauer og lam. Så nå måtte jeg bare lage en reportasje fra dagens sysler i vårt hjem.


Ja altså for å ha det helt klart, vi har ikke begynt med småbruk. Men maten kommer jo et sted fra, og hvorfor ikke begynne i fjellheimen når høsten fargelegger naturen på sitt vakreste 🙂


Jepp, her har det vært full fart i dag med produksjon av Julepålegg. Madammen var jo syk i flere uker før og etter jul i fjor. Så her ble det nesten julaften i dag 😀 Min jobb er å skjære rent kjøtt sånn at madammen kan krydre og plassere noen vakre korssting sånn at alt holder sammen.


Et firtoms plastrør er kjekt å ha når nettet skal tres på…

Men bare 6 ruller da, vi har langsomt beveget oss nedover fra 10 på det meste 😀 Her er de tørrsaltet og skal stå over natta før vi legger de i saltlake.

Men hva har ei svineribbe med lammerull å gjøre? Absolutt ingenting! Den har nok betydelige mye mer å gjøre med denne “karen”…


Et sånt tryne holdt på å forårsake skilsmisse i heimen etter bare to måneders ekteskap. Madammen hadde lært å lage sylte av grisehode, men aldri gjort det gravid. Så den gravide og ekstremt kvalme konsulenten stod i andre enden av leiligheta og dirigerte. Mens jeg sloss en desperat kamp med det sleipe trynet.. Så overgangen til tynnribbe.. gikk greit 😀


Det dufter noe vanvittig godt når ribba er kokt og madammen krydrer og legger lag på lag i en form med klede i. Så er det å snøre sammen så godt som råd er, og koke en times tid før den kjøles litt og presses i rullpresse. Der er den nå 🙂

 

Lykke til med dine Juleforberedelser, her har det duftet av Jul og Glede i dag 🙂

 

Som man spør får man svar…

Her i forrige uke fylte nest eldste barnebarn år – 14 år. Og faren og samboer har nettopp flyttet fra Trondheim til Bodø. Min kjære kone og vakre bestemor/oldemor, spurte om hvor han ville feire dagen om vi inviterte ut på middag.


Han stusset ikke veldig lenge før svaret kom. På Bjørk…

Du finner de på Fjesboka HER



Vi slapp og vente på hovmester, og bordet var klart og kelner dukket opp med en gang.


Og her er gjengen samlet, bortsett fra farfar/oldefaren…


Han fyker rundt som en annen fjott og leker Paparazzi…



Her blir det pizza på ungdommene…


Mens vi litt eldre velger grillet tørrfisk, en spesialitet der i huset jeg unner alle å smake på…


Mat kan også være pynt,, og gir nostalgiske minner om Hjemmelaget hermetikk…


Men ingen bursdag uten dessert,, og her kommer den..


Og denne var spesiell. Lokalt produsert konfekt sjokolade servert på granitt..


Og alle var fornøyd, ikke minst bursdagsbarnet. Det ser ut som han er begynt å tenke på neste allerede.. eller.. Det er jo utrolig mye man kan tenke på når man er 14 år. 🙂

Takk for oss 😀

 

NB innelgget er ikke sponset.