Ut på tur…

Nå står vi i farta her for å rømme huset og bevege oss i retning Bodø Flyplass og fly over vakre Norge og ned til Oslo. Det er jo konfirmasjonstid der nede, og da prøver vi å stille opp.. det er jo bare… ifølge Google Map – 1120 kilometer.. men vi tar jo..


Jada.. er jo ikke mange ukene siden vi kjørte den veien. eller begge veier – for vi kom oss jo hjem igjen. Og denne gangen skal vi i konfirmasjon..

Og det er nok første gang vi har vært i konfirmasjon så langt unna de hjemlige trakter… så det kan jo bli moro, om vi bare finner frem til denne kirka..


Jada, jeg ser at kjent folk nikker på hodet, det er så visst Trefoldighetskirka.. Nå har jeg vært lite oppe på de kanter.. såååå.. men satser på og finne frem i morgen formiddag.. men så fant jeg dette skiltet på Google..


Huuurrraaa.. for Rådhuset i Oslo vet jeg hvor er..  så da er jeg berga…


Det er jo her…..  og ser sånn ut…


Hva skulle vi gjort uten Google 🙂 Men for å være helt seriøs.. så legger jeg igjen et bilde jeg tok i går. Så om du ikke roter rundt i Oslobyen helt i villa… så kan dere jo nyte bildet 🙂

Ha en vakker og herlig helg 🙂

 

 

På tur – men uten Draugen…

For så mange, både i inn og utland, så har ”Lofoten” en klang som de gamle eventyrene fra Asbjørnsen og Moe hadde for oss litt opp i årene…

Men nå skal man lete lenge etter å finne gamle gode eventyr som omfavner kysten. de gikk vel mest på de indre deler av Norge. Men det ene skjemmer ikke det andre. 🙂 og det er veldig bra 🙂 Men Draugen var et kjent fenomen i fortellinger i kystmiljøer, og de var ikke alltid like hyggelige..



Men det var nå ikke sånne skremsler vi hadde tanker om da jeg stilte meg i kø,, i Bodø..

Første bil,, jiipii,, ja det har sine fordeler i fergekører, men på Hurtigruta?, ja vi får se..

Jada, har parkert og står her og venter,, og venter, men nå har klokka passert ankomst og det er ikke helt vanlig,,,


Se der ja.. da er det bare å få klappa vakre Nordlys til kai og fortøyd hør hun stikker av,,,



Sånn da var vi ganske så nære 🙂 Og det er et interessant skuespill som utarter seg.. dette er ikke bare frakting av turister..



Og ikke minst gods…

Men endelig om bord.. for å finne seg et bord og få seg litt mat etter noen timers venting…  upps,, her har vært folk før,,,

Og kalender i taket,,,

 

Og det er faktisk ganske vanskelig å unngå å få sånne “selfie” bilder om bord på disse båtene, det er jo speilvegger over alt jo…

Men noen er jo litt mer bevisst sånne selfiegreier og farter med som gratis passasjerer.. men det skal jo være en viss forskjell på folk..

Ikke akkurat fristende å sitte på dekk da, men en fin overfart selv om vi overhørte enkelte som ikke følte seg helt vel…

Og så dukker vakre Lofoten opp i regntunge tåke skyer… så det er på tide å gjøre seg klar..

Da var det å finne ut hvor bilen er og hvordan det blir å komme seg på land. …

Aha.. de har kjørt den inn denne veien ja.. og det betyr at jeg må… jupp det må jeg visst.. rygge bakover her og rundt hjørnet til venstre og inn i bilheisen,,,

Men  det gikk bra, ut kom vi og frem dit vi skal være et par uker, så det blir nok noen blogg innlegg til herfra. Selv om nettet er så tregt at det tar tid å få lasta opp bilder.

Men om dere ser den veien/bakke midt på siste bildet, den heter Einangen og er på veien mellom Sennesvik og Leknes. Der stoppet jeg i går og tok noen bilder som dere skal få se i et blogginnlegg litt senere i dag.. så følg med om du orker.. 😀

Ha en nydelig dag der du måtte befinne deg 🙂

 

Fra båt til rock – og visjoner blir realiteter..

Det står nok mange tomme industrilokaler rundt om i landet vårt. Lokaler med en historie som vitner om hardt arbeid og verdiskapning som har lagt grunnmuren for det velferdssamfunnet vi har i dag. Sånn er det i den lille bygda der jeg bor. Eller for å sette størrelser i perspektiv,,,

Saltdal Kommune – 2216 kvadratkilometer

Vestfold fylke     – 2224 kvadratkilometer

Uten at det er noe poeng, så finnes det faktisk paralleller mellom Vestfold og Saltdal, og det er havet. Vestfold med sine tradisjoner innen hvalfangst, og Saltdal med sine tradisjoner innen båtbygging. Og tradisjonene i både Saltdal og Vestfold er nesten borte..

Båtbyggeriene lå som perler på en snor i fjæra rett nedenfor Rognan sentrum, og i tillegg var det båtbygging på mang en gård langt oppe i bygda. Den høyreiste furua, som dekket store deler av dalen ga arbeid for mange og verdiskapning til bygda.  Men alt har en ende, så også denne historien.


I dag er ca 70% av kommunens areal fredet eller vernet på en eller annen måte. Det er ikke lov å hugge så mye som et bittelite Juletre. Og norsk rettsvesen har poengtert dette så kraftig som det kan leses HER

Om vi tar en oversikt over fjæra på Rognan fra Vest til Øst, så ligger i dag den Bibelparken jeg lagde et innlegg på i går, nærmest, og i andre enden ligger i dag Saltdalsverftet og Drageslipen AS, som holdt ut med båtbygging ganske lenge. For ikke noen skal henge seg opp i detaljer, så stemmer det ikke helt med bildet under. Men sånn er det faktiske forholdet i dag. 🙂

Men heldigvis så er ikke båtbygginga helt borte. Kai Linde og Kystlaget holder tradisjonene i hevd, se HER Det som vi kan kalle en nasjonal tragedie, er at Nordland Fylke la ned landslinja innen Båtbygging på Saltdal Videregående Skole.

Men Nordland Fylke har jo tatt noe ansvar da de har systematisert og tatt vare på de arkivene som ble berget om båtbygging i Saltdal, det kan du se HER

Men nå ender jo ikke historien her, i alle fall ikke når det gjelder “Drageslipen AS”. Her ser dere bygget fra noen vinkler. Det er vel synd å kalle det vakkert, men det har SJEL – og det kan være vel så viktig.


Over ser dere bygget mot Nord, og under mot Sør,,,


Og her kommer noen detaljer på Vestveggen mot Øst..


Og litt lenger oppe på veggen..


Akkurat, Slipen Scene, og det står jo jaggu i vinduene også,,,


Jeg legger ut et par linker så kan de som har tid og lyst slippe å Google selv men kose seg med masse bilder og informasjon..

SLIPEN SCENE

HOLA BOOKING

Når man profilerer gamle ærverdige Drageslipen som Norge’s hotteste rockescen så må det jo bety noe. Og nå har jo korbevegelsen begynt å innta dette lokalet, ikke minst i forbindelse med kanskje den beste vinterfestivalen i landet.. nemlig…

BLÅFROSTFESTIVALEN

Så Saltdal fornekter seg ikke, for er det en ting som har stått solid som furua, så er det kulturlivet. Så der det var hammerslag og lukt av tjære, og hvor Slipene ikke var gjengrodde som nå, eller båter forlatt til en uviss skjebne…



Der vokser det både fir- og femkløver langs veggene. Og det får vi ta som godt tegn på at lykken står den standhaftige bi.


Og det synes det som bygda har et solid antall mennesker med visjoner og evner til å realisere de. Så kanskje det snart er på tide med et kulturelt symbol side om side med den standhaftige Båtbygger..


Og den mystiske og ukjente kunstner har jo allerede tilført kulturelle sider til området..



Gjennom linkene jeg har lagt inn her så får dere en titt inn i lokalene. Jeg fikk bare en titt gjennom vinduet i døra i dag, men det kommer nok mer omtale om dette spennende prosjektet.

De eldste bilden har jeg lånt på nettet, for øvrig er det mine bilder som er brukt i innlegget.

Når ting åpenbares..

Det er et merkelig fenomen som jeg har erfart mange ganger de ulike steder hvor jeg har bodd, men det var nå lenge før jeg begynte å blogge og få sånne “blogg øyne” for motiver rundt om. Men det jeg tenker på, er at det liksom ikke haster med å legge merke til alt som er å se av severdigheter i nærmiljøet. Det er liksom mer spennende det som ligger et stykke unna. Men så hender det at man får en åpenbaring…

Det tar meg under ti minutter å gå fra mitt hjem og til dette stedet… Og jeg visste jo at det var noe her men så langt fra helt sikker på hva det egentlig var som gradvis hadde vokst frem over noen år…

Til informasjon så er dette området der ett av veldig mange båtbyggerier lå i sin tid, nede i fjæra på mitt vakre hjemsted. Og var et forfallent område som var svært lite attraktivt etter at båtbygginga ble nedlagt. Men jeg finner ikke mye bilder fra den tida, dessverre. Men det lille huset til venstre i bildet vil du finne igjen på bildene.

 Men initiativtakeren til denne Parken har lagt betydelig mer enn sjela si i å få dette til. Og det har blitt et helt spesielt område.

Her får man litt informasjon på valgfritt språk fra skjulte høytalere. Jeg har sjekket den nettadressen som er oppgitt, og fant frem til noe informasjon. Du kan sjekke på denne linken.

Men jeg antar at det vil dukke opp mer etter hvert.. Men nå skal jeg vise noen flere detaljer og oversikt over området… Først de Ti Bud i marmor.. i vakker silhuett mot fjellet i bakgrunnen.. 

Så har vi flere vakre detaljer fra Parken, i forskjellige himmelretninger..

Og til slutt så prøver jeg meg med et oversikts bilde som viser det aller meste av Park området 🙂

Jeg har ikke fått snakket med initiativtaker til denne parken, men håper det er i orden at jeg legger ut et blogginnlegg av Bibelparken. Alle bildene, med unntak av sort/hvitt bildet er mine 🙂

 

Nidelven stille og vakker du er…

Ja den sangen er det vel neppe alle som husker, men det var vel omtrent det eneste vi ikke fikk servert fra “Nidelvens kjøkken” mens vi var i Trondheim. Men har du lyst å høre, så fant jeg en herlig versjon på youtube  klikk her

Men nå bestemte jo våre barnebarn hvor vi skulle spise sammen på torsdag kveld, og de titta ut av vinduet fra hotellrommet og begynte å peke vilt,,,

Se der farfar.. der er brua over til Solsiden.. dit skal vi gå..

Og jaggu har det skjedd mye på Solsiden siden vi begynte å ta turen til Trondheim for masse av år siden… Da var jo denne delen av byen en forfallen bakevje..

Og det var ikke mange minuttene å gå heller.. hotellet til venstre og spisestedet rett på andre siden av brua..

Men frokosten i går fikk vi da med oss.. og Scandic/Rica Nidelven har jo fått merkelappen “Norges beste hotellfrokost”… så her kommer noen bilder i full fart. Jeg er jo egentlig ikke så glad i å vifte med kamera mellom morgentrøtte hotellgjester,, men tok da sjansen..

Juice i alle varianter på bestilling.. eller ferdig laget ute i spisesalen…

Tradisjonelle påleggs varianter.. som man finner over alt på hoteller..

Eller nyskåret spesialiteter og også ost i alle varianter..

Hvor mange kokker som holdt på og tilberede og ordne i spisesalen fikk jeg ikke helt med meg,, men stort sett alt av pålegg og drikkevarer kunne man få i ferske varianter tilberedt nøyaktig som man selv ville ha det..

Her går det i egge varianter..

Og vafler og sveler som vi kaller det…

Og varm mat i masse varianter..

Og jaggu fristet de ikke med en liten “attpåklatt” på tur ut av spisesalen….  Men da hadde klokka gått fra meg, for det var på tide å hive i bilen,, og hente barnebarn og komme seg hjemover… 

Så opp på rommet og pakke sammen.. og ut i et fenomenalt drittvær.. Men DET orker jeg ikke å blogge om,..

Ha en nydelig helg alle sammen…

 

Fra Leksvika til Trondheim og på hotell – Scandic Nidelven

Da har vi vært hos eldste barnebarn, gulljenta vår og oldebarnet vårt siden i går. Og nå er det stopp i Trondheim og ut og spise middag med yngste sønn, samboer og de to guttene hans. Det er ikke lange bilturen,, men vi må jo over Trondheimsfjorden…

Og da blir det med ferge fra Rørvik til Flakk.. og en liten biltur derfra til Trondheim sentrum

Og så var vi plassert på dekk og tar laus fra kaia,,,

Og så møter vi kryssende ferge, og rett bak den skal vi kjøre inn mot sentrum av Trondheim..

 

Og her har vi hotellet vårt.. Scandic Nidelven.. 🙂

Og rom fikk vi også..

Og litt smågodt fikk vi også..

En liten titt i resepsjonen, når vi er på tur ut for å spise der våre eminente barnebarn har bestem at det skal foregå,,

Men det jeg komme tilbake til 😀  Men jeg håper jo det ikke er gjester av dette slaget der.. som det var på den kaféen vi var på litt før på dagen..

Alle bildene har passert mitt kamera 🙂

Mens jeg venter…

Ja det er en ting som gjelder,,jaja,, sikkert flere også, men som er viktig. Det er å ikke stresse om morgenen med å komme oss avgårde. Da skal madammen ha fred og ro og sove så lenge som mulig og få frokosten på rommet. Ja gjerne jeg også, men nå er jo jeg skapt på en annen måte og har ikke fred i rompa i morgenstunden. Og det er jo utelukkende min skyld 😀 Da kan jeg tusle rundt og se hva jeg finner, og denne gangen i/på Grong.

Men først må jeg komme meg ut av hotellrommet…

Og ut av hotellet…

Og hva finner jeg der,, som sitter og iakttar en “villturist” som meg med kamera og greier,,,

Litt beskjeden.. så kanskje best å ”gjemme seg bittelitt..

Nå er jo dette hotellet som fullest når laksesesongen går for fullt, det ligger jo rett ved Namsen, men jeg orka ikke gå helt dit for å ”fange” laksen.. den finner jeg jo i fortauene..

Eller for så vidt på veggene,, der er det bilder fra flere generasjoner tilbake..

Og jeg tenker denne katta hadde så det holdt noen dager om den fikk hånd om denne fangsten helt alene..

Men hva fant jeg på andre siden av gata,, en selskapsyk en.. som ikke fikk komme inn på butikken,,

Men i alle dager,, tror jaggu at husflids laget har tatt fullstendig av her i bygda.. ikke måte på hva de strikker..

Men nå var det tid å rusle tilbake,, bare en tur inn på butikken fra andre siden.. jeg hadde jo glemt Rema brillene hjemme,..

Måtte le.. den hunden lurte fælt når jeg nå kom mot den innenfra.. Og med eieren av hunden rett i hælene mine.. (,, hmm tro om hun leser blogg…)

Men stopp en halv.. hva skuer mitt gamle øye i veikanten.. Aha,, jeg er egentlig ganske god til å observere sånne og ser ofte automatisk ned i veikanten.. håper du ser den også,,

Og da var vi klare til å dra til Leksvika, men det sier jeg ikke mer om akkurat nå 😀

 

 

Utpå tur, fest sikkerhetsselene..

Jeg skal ikke påstå at jeg holder meg hundre prosent på fartsgrensa. Men jeg er ikke så veldig ille da mener jeg selv i alle fall. Men jeg skotter nå bort på ei som har litt sånn forskjellige meninger om det.. Men i formiddag så lempet vi noe klær og greier i kofferten,, og omtrent klokka 1300 presis så forlot vi hjemmet og la kursen sørover langs E6..

Jada.. om det ser magert ut der bak så skal vi jo bare være borte til fredag. Og vi skal ha med oss to barnebarn med bagasje og sykler også.. men ført må vi komme oss nedover.. vi skal jo innom eldste barnebarn, samboer og oldebarnet først. Og det betyr stopp i Leksvika..

Men nå er det jo ikke alle som er utstyrt med “kjøreblære” så da kom vi til Polarsirkelen når første stopp var et faktum.. så jeg får tatt litt bilder i mens..

Jeg må jo skryte litt av bygda vår også.. og det var faktisk levelige 18 grader da vi dro… Natheless tok jo sjansen på å stoppe der som følge at et innlegg jeg hadde laget om Norges Minste Hotell.. det kan du se her..

Men så bar det videre.. vi kjørte til Mosjøen før vi fant ut at det kunne være greit med litt mat før neste etappe.. da hadde vi kjørt sånn ca 25 mil..

Omsider så var vi fremme på kveldens stoppested.. nemlig på Grong Hotell. Der har vi overnattet noen ganger. Men nå var det blitt så hustrig og småregn at jeg gadd ikke ta bilde utenfra.. men fikk et rom med en liten balkong.. så her er den fenomenale utsikten over Grong..

Legg spesielt merke til den særdeles spenstige fargen på hummelen,,,

Egentlig så var det greit været var som det var så man slapp å bli sittende bergtatt av utsikten fra balkongen.. og heller gikk inn og slappet av på rommet før neste etappe som ikke er veldig lang.

Mer var det ikke å berette i dag.. så til de som kjedet seg på turen.. kan jo nyte Innlegget fra Natheless.. det er betydelig mye mer fint å se på der 🙂

 

Klargjøre for tur…

Nå blir det mye kjøring de neste ukene, og det er jo alltid spennende og særlig når vi ikke har kjørt så mye med denne bilen. Først skal vi avgårde til Trøndelag, allerede nå på tirsdag og blir til Fredag. Da skal vi besøke eldste barnebarnet og eneste jenta og hennes familie, Hun ga oss jo vårt første oldebarn for litt over et år siden. Så skal vi innom vår yngste sønn og hente hans to sønner som vært noen dager der hos han. Det blir vel en kjøretur på sånn ca 140 mil tur retur.

Eldste gutten vi skal ha med hjem er snart 13 år, så han har ikke veldig sans for sånne barne sete arrangementer lenger.. så her må det stokkes om litt. Og litt støvsuging, men tenker det trengs vel så mye når vi er ferdig med den turen. Men diesel går det uansett hvem som skal sitte på..

Neste tur går til Lofoten, Da blir vi alene og da har vi jo alt for stor plass. Men det hender jo at det blir frakting av noe slekt og har hendt at vi har hatt full bil for å se på midnattsola..

Så der er det greit å støvsuge og ordne det sånn noenlunde til. Vi tar jo med oss sykler når vi drar til Lofoten.. og det er fullt mulig å lempe de rett inn i bilen. Men nå skal vi som regel ha med oss noen kasser med fisk hjem.. så da kan det være greit å ha plass.

Men vi er jo ikke ferdige med den turen.. Etter et par uker i Lofoten og noen få dager hjemme bærer det sørover til Skedsmokorset ikke langt fra Lillestrøm. Der bor får eldste sønn og hans familie. Og de har to flotte gutter. Så nå skjønner vel folket hvorfor madammen har insistert på at vi MÅ ha sjuseter. Nå er det to sønner.. to samboere,, fem barnebarn og ett oldebarn.. og VI.. Men jeg håper og ber at det holder med sjuseter. Det er jo ennå litt bagasjerom og ganske romslig selv om vi laster bilen full..

Men vi får smekke at lokket og ta en tur om gangen.. og jeg regner med det blir noen bilder og små innlegg etter hvert som vi forflytter oss gjennom landet 🙂

Ha en nydelig ferie uansett hvor du har tenkt å sette kursen,,,

 

 

Midnattsola, hvor dro du…

Det kan ha sin sjarm og bo mellom høge fjell i en dal som er sørvendt og åpen, som Trygve Hoff synger om. Han ble jo født og vokste opp i bygda her og er nok dalen vår han synger om. Men det er dårlig kombinasjon om man skal se midnattsola. Vi har jo prøvd noen dager siden St Hans,, men det har jo vært gråvær og overskyet,

Sånn så det ut rundt kl 2300 i går kveld,, men vi hoppet i bilen med godt mot og kjørte avgårde…

Hmmmm,, den ser jaggu meg renere ut på bilder enn i virkeligheta 😛 Men vi kjørte et par steder, men dessverre.. sukk og stønn – tida hadde gått fra oss så sola nådde ikke lenger over horisonten på disse kanter. Men vi gir oss ikke så lett.. vi skal jo til Lofoten i midten av måneden.. så da prøver vi igjen.. der er det ingen fjell i veien.. Men jeg tar med et par bilder likevel..

Ja det ble ikke midnattsol fullt ut som jeg lovte, men det gir nå et lite inntrykk i alle fall. Så får jeg gjøre nye forsøk når vi kommer til Lofoten om et par uker 🙂