En helg med en salig blanding..

Det ble en innholdsrik helg dette, det må man si. Fra bålkaffe og via nydelig servering ved Norges minste Hotell, og innom kulturelle innslag. Og enda er ikke helga over..

Det kan hende at man kunne fått vaske seg i dette sjarmerende vaskefatet om man ble sotete etter bålkaffen, men jeg tror det var å foretrekke å gjøre det på toalettet.

Og det var så mye mer i områdene vi var i går som jeg ikke har fått tatt med meg. Her viser bildet i hovedsak den nyeste delen av Nordland Nasjonalparksenter, som inneholder galleriet som er viet til to nålevende kunstnere som har bodd i bygda i mesteparten av sitt liv.

Jeg skal ta dere med meg inn i Galleriet til kunstnerne Per Adde og Kajsa Zetterquist. Jeg viser veldig lite av bildene inne der. Det håper jeg at de som kan tar turen og ser på selv. Men noen smakebiter skal dere få. også av gjestekunstnere.

Her kommer noen bilde klipp i rask rekkefølge… Du kan lese mer om galleriet på linken under til Nordland Nasjonalparksenter.

Det er så mye annet rundt i dette området, at det må bare oppleves.

Ikke minst av herlige naturstier,,,

Men for de som ønsker det og vil vite mer om dette stedet, så gå inn på linken til Nordland Nasjonalparksenter.

Norges minste,,

Det er så langt fra alt som er verneverdig som får et liv og en æra som er verdt å skryte av. Det hender faktisk at vern bare gjør det verre å få gjort noe for å ta vare på bygninger på en god måte. Men noen ganger så blir jo resultatet bare helt nydelig.. og det kan man si om det som er definert som Norges minste hotell…

Det ligger vakkert til i naturskjønne omgivelser med et utall av turmuligheter… Her er elver og fjell og skog med indianere.. det var kanskje å ta litt i. Men totempeler finner man like i nærheten..

Og elva i bakgrunnen ser jo ganske så fredelig ut.. men litt lenger oppe på stien er det litt mer fart og fres i vannføringa.. Og brua over er ikke for alle.. det er mange som har fått den store skjelven midt utpå..


Men vi må komme oss opp bakken og mot Norges minste hotell. Storjord Hotell, og følger du linken så finner du de på Facebook..

Bli nå med inn og ta en titt i første etasjen.. bare et par bilder fra stua…

Men vi får ta en liten titt i gangen også.. og der går jo trappa opp til andre etasje,,, Og inn til høyre er spisesalen..

Og oppe er det en romslig gang og inngang til toaletter og soverom..

Og mat og drikke får man selvfølgelig kjøpt. På en dag som denne så er det en enkel men deilig meny..

Vi valgte å sitte ute og nyte kaffen og kaker utenfor i det herlige været som kom mens vi var der..

Og jeg valgte meg Rabarbrakake med krem.. og tro meg, den var deilig…

Og madammen det lactosefrie alternativet. Det er slett ikke alle steder de har den valgmuligheten, selv på større restauranter..

Hotellet har ikke åpent hele året.. men følg med på facebook om du har tenkt å kjøre E6 nordover gjennom Saltdal Kommune.. Dette er verdt et besøk, og det er ikke rart at eierne har fått pris for bevaringen av bygning og innredning.

Alle bildene er mine.. så det så.. 😀 Takk for titten og ha en flott helg videre.,

Skogvokter…

Så vidt jeg vet så finnes denne funksjonen enkelte steder i landet. Og her i bygda var jo furua den mektige, og brukt i hele bygda til bygging av trebåter. Saltdal var jo viden kjent som ei båtbygger bygd. Og da hadde skogvoktere en viktig funksjon. I dag brukes nok det meste av skogens ressurser til mye annet enn båter..

Det er mye fint man kan lage av trevirke. Og hvor fant jeg dette da? Joda, hvert år arrangeres den såkalte Skogvokterdagen her i bygda. En tradisjon som er et samarbeid mellom Statsskog og lokale forreninger. Du kan finne de på facebook her Skogvokterdagen. Da kommer det folk langveis fra, men det er solide og gode parkeringsmuligheter…

Som vanlig på sånne opplegg så er det stands og salg av det aller meste… Jeg tar bare med et lite utvalg, men jaggu blir det sikkert nok likevel-

Ja det er ikke mangel på noe som helst her, og utrolig mye fint som lages innen håndverk og husflid. Men man blir jo sulten av å traske rundt blant masse folk..

Men mat har de så det holder her.. så det er fritt frem..


Og gratis kaffe ja.. ja hva kan smake bedre enn bålkokt kaffe,,

Og mens vi ruslet rundt og koste oss og traff masse med folk så kom en gammel kjenning på besøk..

Da kom sola 😀 en perfekt dag på alle måter. Men det kommer mer fra denne dagen senere 🙂

Midnattsola som ikke kom og ørna som forsvant…

Ja man skal ikke love for mye. Men jeg lovte midnattssola. Da måtte jeg gjøre noe jeg har snakket om lenge.. lete meg frem til tegneprogrammet Paint,, og prøve å lage noe som lignet på ei midnattsol. Og er noen enda i tvil.. så er det bildet rett under her…

For det skyet over som det ofte gjør.. så det så ut sånn her i går når vi dro ut med godt mot og en anelse lysning i horisonten, Men da vi kom frem så var det ikke særlig håp lenger.

Men vi holdt oss der ei lita stund..og da kunne man i alle fall ane hva som foregikk bak skyene,,,

Tidligere på dagen når vi kom fra Bodø.. måtte jeg bråbremse omtrent på akkurat samme sted som dette. For da kom det ei vakker ørn svevende rett over hodet vårt. Men før jeg fikk stoppa og inn i baksetet og fått frem apparatet fra veska.. så var den i vill flukt etter en fugl opp mot himmelen…



Så det ble en perfekt dag med fotoapparat. Ørna som forsvant mot sola som aldri dukket opp.. Jeg må i alle fall begynne å ønske meg et nytt objektiv, Jeg har et 18 – 270 på ønskelista 🙂

Men det er flere dager på kalenderen.. så jeg gir meg ikke så lett på jakt etter midnattsola. Jeg har jo noen bilder av den fra tidligere og kunne googlet. Men rett skal være rett 🙂

Ha en vakker dag alle sammen 🙂

 

 

St Hans og minner…

Jeg har jo vært stor i kjeften og lovt bilder av midnattsol i natt. Og det så ikke veldig lyst ut i morges da vi våknet på hotell i Bodø. Men det klarnet opp så jeg er optimist. Men er jo litt tid til ennå,, og et stykke å kjøre på grunn av fjellene rundt her.. Men i mellomtida kan vi minnes..

Ja på denne tida var nok sekken både pakket ned og pakket opp der vi brukte å feire St Hans da jeg var unge,, og det var jo å gå eller å sykle dit vi skulle. Det var jo omtrent ingen som hadde bil på den tida… Og hva hadde vi i sekken så vidt som jeg kan huske.. mat hadde vi, og husker ikke noe pølsegrilling,..

Og det var sikkert noe hjemmelaget pålegg også. Og madammen husker Zulu kjeks.. men det fant jeg ikke noe bilde av.. Og selvfølgelig ble det kokt kakao og tatt med..


Men jeg husker jo at kaffen ble kokt der på bål..selv om jeg bestemt ikke drakk kaffe på den tida–

Men dette var jo den sjeldne dagen i året at det vanket brus.. først i form av bruspulver.. så kom denne..


Og det var et eventyr faktisk. For dette var jo før noen hadde funnet opp sugerøret.. så da brukte vi sånne metoder..


Og jeg kan love dere,, å slå hull i korken i den eventyrbrusen der med spiker.. når flaska har jumpa rundt i ryggsekk i noen kilometer,, det var eventyr. men vi berget som regel det meste.. og selvfølgelig var det større bål..

Og det ble samlet sammen over lang tid at de rareste brennbare ting..  men det funket. Og jeg kan huske at de voksne ble lystige utover kvelden.. og det var jo dans på gressbakkene og god gammeldags trekkspillmusikk..


Men du verden.. det var moro.. og alltid godt vær. Egentlig merkelig å tenke på .. det var jo aldri dårlig vær. Men så var det det der med husken da..  men den snakker vi ikke om i kveld.. da skal jeg huske på å kjøre ut på jakt etter..

Så får vi håpe lykken står den ivrige bi..

Ha en strålende vakker Midtsommerfeiring.. 😀

 

 

 

 

The Artic Circle

Populært kalt “Moralsirkelen” av vittige sjeler i hine hårde dager. Men i disse Cyber tider er vel ikke en sånn geografisk sirkel av så veldig stor betydning i den sammenheng. Men vi bor jo ganske så nært, så som jeg sa i siste innlegg så var vi en tur opp dit i går.

Nå er antagelig denne bautaen mye vakrere uten meg, men der var ei som fikk så lyst til å fotografere..

Men vi er i høgfjellet, i alle fall om man skal se på naturen..

Det er jo ikke få turister som stopper her i løpet av en sommer.. og her er bare et bittelite glimt av alle vardene som blir bygget rundt om i et sårbart landområde..


Og også rundt krigsminnesmerker. Jeg lagde jo et eget innlegg ok krigskirkegårder rundt 8 mai, men her ser dere at det var mange fangeleirer på fjellet her også..

Men det er ikke bare stein varder turister benytter seg av for å markere at de har vært her.. hva står egentlig opprinnelig på dette skiltet mon tro..

Nå ligger polarsirkelsentret i Rana kommune, men i min kommune er ca 70% av arealet vernet på en eller annen måte, det er ganske mye..

Da var det på tide å dra hjemover.. så vi får gjøre som de andre vill turistene ,, å sette spor i snøen,,

Men før vi dro så kjøpte vi med oss pizza og brus og stoppet på samme stedet som på tur opp og spiste og koste oss..

I morgen er det St Hans aften.. om værgudene vil så kan det bli bilder av midnattsola 🙂

 

 

 

 

 

 

 

Søndagstur opp mot Polarsirkelen.. første etappe :)

Gårdagen forbarmet seg som enda en dag med vakkert vær. Det er jo ikke tropisk varme da.. men lå vel opp mot 17 i skyggen. Det er jo ennå unormalt med snø i fjellene her og det merkes når det blir litt vindtrekk. Men på tur oppover bygda mot høyfjellet, stoppet vi og måtte bare ta bilde mot sør.

Vi er jo på tur opp mot Polarcirkelen. Jeg lovte jo i et tidligere innlegg og ta en tur oppover dit. Det var i mai og da lå ennå snøen metertykk. Men vi har det ikke travelt og stoppet på et vakkert sted og satt og nøt sola. Der stoppet vi faktisk på tilbaketur og spiste pizza vi kjøpte på sentret ved Polarsirkelen..

Ganske så god fart på elva rett nedenfor der vi satt. Det er ikke tvil om at snøsmeltinga ennå er i full gang..

Naturen forandrer seg ganske dramatisk på den relativt korte turen fra lavlandet og opp hit..


Og madammen nyter sola, før vi hopper i bilen og kjører videre mot sør og Polarsirkelen..

Det ble såpass mange bilder på denne turen, at besøket på selve Polarsirkelen kommer i et eget innlegg..

 

 

 

Fjordtur i vakkert vær..

Mannskoret jeg er med i var invitert til å synge på åpningen av et nytt landanlegg til et oppdrettsfirma i bygda vår. Og hva er mer naturlig enn å ta turen ut dit med båt. Siden jeg ikke har innhentet tillatelse fra alle så viser jeg ikke så mange ansikter 🙂 Men naturen er vel verdt en titt…

Here legger vi ut fra kaia med hotellet i bakgrunnen..

Her får vi følge utover fjorden,,

Halsgården, et karakteristisk bygg på kysten av Nordland. Og til venstre i bildet dufter det av tørrfisk..

Det kan denne karen bevitne, og han er like blid og har gitt meg tillatelse til å bruke dette bildet 🙂 Det er jo egentlig perfekt, og illustrerer hvor artig vi har det i mannskoret.

Da rundet vi Tangodden fyr, et kjent og yndet utfartssted for folket i bygda. Her har det vært produsert mye klippfisk i gamle dager..

Her ser vi noen av mærene til Edelfarm, som er det anlegget vi er på tur inn mot..

Snart fremme, det er en bitteliten plass, men det skapes verdier for et anselig antall millioner på dette lille stedet..

Så det er ikke rart de har flagget til topps når de feirer jubileum og store investeringer i kai og landanlegg…

Og menyen trenger ikke være profesjonelt utformet når maten lages av noen av Norges beste kokker..

Og her var det fritt frem for barn og voksne..

Da ligger vi til kai.. og koret bidrar til litt kulturelt sammen med hornorkestret…

Da var oppdraget utført og vi drar hjem.. og har følge på hjemturen også…

Runder Tangodden,, og strake veien hjemover..

Og legger til kaia midt i sentrum.. en flott tur og artig opplevelse..

Om noen er i tvil.. så er alle bildene mine 😀

Man skal ikke glemme…

De aller fleste har sikkert fått nok av markeringen av frigjøringsdagen. Men nå var jo jeg sammen med mannskoret og damekoret og sang på en krigskirkegård her i bygda i dag. Og da fikk jeg lyst å dele litt av bygdas krigshistorie. Dette bildet er fra den fangeleieren som lå i det området vi var i dag. Totalt så var det rundt 18 fangeleire i bygda vår under krigen. Den største og mest kjente er dette bildet hentet fra, Botn. Fangene der ble brukt til å bygge fastlandsforbindelse på veien i nord-sør retning. Det har jeg skrevet litt om i et annet blogg innlegg.

Det er ikke tvil om at den tyske delen av krigskirkegården er den som er mest forseggjort. Jeg legger ut noen oversiktsbilder og detaljer derfra.

Det finnes også et antall gravlagte russere på her også, en støtte viser området hvor de ligger.

Men den største og mest omfattende kirkegården, er den Jugoslaviske. Jeg må bare innrømme at jeg har ikke oversikt over hvor mange som er gravlagt her, men det er mange.

De som ikke maktet å arbeide lenger, ble henrettet og det er satt opp et kors i det området. Det var der det var en minnegudstjeneste i dag med korsang.

Det er ikke tvil om at man får noen tanker når man vandrer rundt i sånne omgivelser. Men dette er i et vakkert område i naturen. Og naturens evne til å slette vonde spor er ubeskrivelig. Så jeg avslutter med å ta dere med på en liten tur i området der grusomhetene foregikk for så mange år siden…

Det vrimler med fosser i området der, men ikke alle er like store 😀

Så var det å tenke på hjemveien. 🙂

Copyright: Jan Håkonsen

Hvor er duuuuuu…. ??

Nå leter jeg ikke etter gode gamle barneleker -som for eksempel gjemsel, men det skal jeg gjøre en annen dag. For det er vel ikke tvil om at mange av de er i ferd med å forsvinne. Fortrengt av datateknologiens makt over ungenes sinn og ikke minst tid. 

Neida, jeg ga meg i kast med den enkle oppgaven å lete etter våren her jeg bor. Jeg blir jo så til de grader inspirert av alle de fantastiske vår bilder som blir lagt ut på forskjellige blogger her inne.Og for å si det mildt, så er jeg rimelig lei vinter og snø nå. Og særlig når snøen begynner å ligne på gamle gravhauger fra vikingtida.

Men det er en snø dunge så fortenk, og rett ved Helsesentret, Idrettshallen, Svømmehallen, barneskola  OG…. som dere ser…

Men nå går det an å bruke det meste av utstyret ute i barnehagen i alle fall. Og der finnes jo ennå en del av gamle gode leker. Og når jeg ser meg litt rundt meg så er det  tegn til at våren begynner å ta tak….

Det sildrer og renner. Og jeg satte jo ut en aldeles vakker markering på plena i høst, bare liksom for å måle snødybden når jeg begynte å vandre til å fra drivhuset mitt….


Joda, det har jo skjedd noe,, men hvordan ser det ut oppi fjellsidene her? Nå skal jeg innrømme at jeg neppe er den mest iherdige turgåer, så jeg må ta meg litt i nakken for å få en liten titt…


Nei ikke tale om at jeg går helt opp til det vi kaller for Storflåget  her. Jeg har lagt ut bilder før av det spesielle fjellet her, men her får dere et glimt av det litt til høyre i bildet.

Men uansett hvor jeg leter og kikker… så er det ikke lett å finne noen fargerike tegn på at våren har tatt skikkelig tak i naturen rundt omkring her….


Ja jeg kom visst overraskende både på furua som ikke hadde rukket å barbere seg, og på maurene,,, som var så beskjedne at de ikke turde viser seg en gang….


Men der,,  jaggu var det en liten fargeklatt i alt det gråkledde rundt meg… og en ørliten vårbekk som vasker bort støv og skitt etter en lang vinter…


Men det var nok i tidligste laget og lete etter våren ute,,,, Men jeg har da drivhust mitt.. og VET jo at det er lenge til mine små babyer er så store at de kan få komme ut derfra.

Ha en herlig helg alle sammen 🙂 

 

Copyright: Jan E. Håkonsen