Som man ser så var kirka sentral i valgprosessen i forbindelse med valget til Riksforsamling i 1814. Og allerede da var kirka 615 år.
Vi ble guidet av Tone som fasinerte oss alle med solide kunnskaper og engasjement.
Jeg ble så fasinert av de tykke veggene og lysets spill i alle vinduene.
Mange herlige detaljer rundt om i hele kirka. Kirka har også et imponerende mausoleum som er intakt, men der var det ikke lov å fotografere. Men du kan finne mer informasjon på disse linkene….
I dag var det knall vær her i området, opp mot 17 grader og sol, bare litt ekkel vind men det tåles. Så da pakket vi i bilen og dro avgårde et stykke sørover fra Saltstraumen og på kystriksveien. Ikke så langt avgårde men til et sted i fjæresteinene vi har blitt veldig glad i..
Da må vi kjøre av her og over fjellet for å komme til kystriksveien. Men vi måtte et nødvendig ærend innom Saltstraumen, og der er det jo søndagsåpen butikk.
Og så var vi fremme– “Ut mot havet… Og bål må man ha…
Mens jeg venter på at det skal bli fart i bålet, så tar jeg meg en kamerarunde. Ikke så mye blomster å finn enda, men mye vakker fjellformasjoner som havet har formet gjennom mange hundre år…
Men så var det mat… og spise og nyte utsikten og kjenne sola varme..
Men vi hadde ikke før satt oss ned før vi fikk besøk…
Og da klarte jo ikke jeg sitte på rævva og spise.. men spratt opp og i hælene på reinen, mens madammen kauka : “Vær forsiktig…” Men reinen så visst ut til å trives best på asfaltert vei.. men usikker på åssen side
Men nå var det en som syntes jeg var nærgående nok, og ga tydelig uttrykk for at nok er nok…
Så da var det å spise pølser og kose oss med kaffe.. til bålet var brent ned og det var på tide å dra hjemover 🙂
Ja det er mangt og mye som skjer i Mai. Naturen har sin største forandring. Plutselig så får man øye på naboer man ikke har sett nesten hele vinteren. Barn og unge har lagt et nytt år bak seg i barnehager og skoler. Og mange unge trer inn i de voksnes rekker gjennom konfirmasjon, enten kirkelig eller borgerlig. Og Mai har jo veldig stor fokus på barn og ungdom på den måten og ikke minst Nasjonaldagen. Mai er en måned med mye omsorg.
Denne statuen står rett utenfor kirka på Heimdal vi var i konfirmasjon i den 8. mai i år. Og jeg må vel ta med kunstnerens navn.
Men for å komme dit så må jo vi kjøre sørover, og for mange som gjør det i området her for første gang så er det litt rart. For det bærer jo rett mot høyfjell og Polarsirkelen. Så man får en følelse av å kjøre nordover.
Det blir mange ensomme turer, litt med bil men aller mest med tog.. Det går faktisk fortere disse 10 milene den ene veien, og da kan man slumre litt og tenke masse. Det er turer med forventninger som jeg gjør så veldig gjerne, når det ble som det ble. Tidlig lørdag morgen så det sånn ut etter meg..
Neppe noe å skrike over for i midten av November, men jeg var i alle fall den eneste “Brøytebilen” den morgenen. Og jeg trenger jo ikke koffert heller for en natt på Sykehushotellet. 😀 Det er skift til madammen, så tenk. Men det er jo greit å holde handa i noe… 🙂
Ikke all verdens tidlig for en morgenfugl, og bare litt forsinket så da kan jeg la kamera titte litt rundt..
Det er mørkt på denne tida, selv om nysnøen gjør det litt lysere..
Og der kom jammen bussen også. Den går jo samme veien på samme tiden, men som regel med lite folk.. Men jeg speider etter toget, det går fortere og jeg trives på toget. Og dette er natt toget som kommer fra Trondheim..
Der hører jeg det.. og lyd er ikke så lett å ta bilde av.. men det kom og jeg kom meg om bord..
Hmm, kafe vogn ja.. kanskje en kaffe kopp på turen… ?
Nei forresten, jeg nyter heller utsikten, og ser lyset som sakte siger frem. Så får jeg ta en kaffekopp med ho mor når jeg kommer på sykehuset. Det blir så mye bedre å holde henne i hånda enn trillebag’en 🙂
Jeg har jo hatt både skjegg og bart et par perioder i mitt liv. Og jeg husker godt nest siste gangen jeg tok skjegget mens kona var på jobb, og kom inn i stua og skremte vettet av begge guttene mine. Men det er veldig lenge siden.. nå er de godt voksne og begge på Facebook. Og det er også gulljenta vår, eldste barnebarnet og eneste jenta i flokken på 5. Hun blir jo snart 22. Men i dag fikk jeg meg en opplevelse som vakte både minner og ettertanke.. jeg så en sånn en.
,, og hvor så jeg det?? Jovisst på,, riktig,,,
Og den satt behørig påklistret mitt nest eldste barnebarn… Da datt det ned noen minner og ettertanker i mitt gamle hode.. det er jo ikke lenge siden han var med og hilste på denne karen…
Ja det er nok ingen tvil. Man begynner å dra på årene. Men vi gjennomførte å ta med alle barnebarna til Sabeltanns Rike, når de fylte fire år. Det var store opplevelser for både ungene og for oss. Selv om det å dra med seg fire spill levende gutter inn i Dyreparken i Kristiansand kan være en utfordring. Og nå sist for fire år siden.. var alle fire guttene med. Men ikke gulljenta… Da bodde vi her..
Det var full fart og stor spenning siden vi skulle på show på kvelden.. men vi måtte jo se oss om først.. og hva var det første vi fikk øye på..
Man kunne merke den andektige spenningen som dukket opp i guttene.. og minste karen ble såpass andektig at han tok et skritt tilbake..
Men vi var jo rundt overalt og kikket.. og her kommer noen glimt..
Men freden varte ikke lenge.. før det var “full fyr” rundt oss..
Men heldigvis var det et effektiv og mobilt brannvesen der.. og guttene fikk nærkontakt med både røvere og tante Sofie..
Og vi var ute på tokt med Den Sorte Dame..
Og det var action på hele turen.. med kanoner og smell og det som hører til..
Men nå må jeg jo skynde meg å legge til, at han gutten med bart som åpenbarte seg på Facebook har lov og er gammel nok. Det var nok bare farfaren som fikk seg et flashback og en tanke vekker. Og den fortsatte jo…. for siger og skrive så er jeg jo… Akkurat.. oldefar!!! Og da kom neste åpenbaring.. det er jo bare tre år til oldebarnet er i den alderen barnebarna var da de fikk tur til Sabeltanns Rike.. så hvem vet…..
Jeg regner jo med at det kanskje har vært litt godt at jeg har vært stille halvannen uke nå 😛 Eller der omkring. Men det foregår ganske mye for tida, og i helga var vi jo i konfirmasjon i Oslo. Vi fikk jo med oss Martna og forskjellig på Skedsmokorset samtidig, Bare ikke dette, for her spilte vår eldste sønn som har tatt frem gamle kunstner bak slagverket.
Nå er jo ikke kulturhuset der det aller vakreste jeg har sett. Men rockekonserter fungerer i de aller fleste lokaliteter.
Men det var jo søndagen vi tusla rundt der og det ligger jo inntil museet, men det får jeg komme tilbake til. Jeg har i alle fall masse bilder der fra.
Det var jo litt forskjellige transportmidler for å komme seg dit og for å bevege seg rundt der inne..
Og noen hadde knapt lært seg å gå.. og trivdes best under varmelampe..
Men nå er det jo sånn på sånne tilstelninger.. at det gamle dukker frem igjen… Så jeg tar med et par eksempler på det..
Her kunne jeg tenkt meg å stoppe en stund og lære mer.. vi har jo mengder med sopp i distriktet her.. men har aldri turt å komme i gang med sanking.
Jeg kan jo være litt sånn halvgal.. så jeg tenkte ei stund på å få meg langt og fargerikt hår.. Jeg har jo spurt frisøren om å klipp meg høy og mørk.. men ikke svarten om hun får det til…
Men før jeg rakk og tenke så langt som til frisyrer som dette…. – så kom sognepresten fra hjembygda og kakket meg på skuldrene. Det viste seg at han hadde barn og barnebarn der nede også. Og vi synger jo i samme mannskoret. Da måtte jeg bare innse.. et tegn fra oven.. at jeg bare skulle glemme sånne frisyrer..
OG særlig når det “fargerike” ble komplett litt lengre borte…
Tenk dere å ri inn i solnedgangen i et slikt antrekk 😀 Du hellige moder. . DET hadde blitt litt av et blogginnlegg.. Leer,, man skal ha det artig 😀
Nå står vi i farta her for å rømme huset og bevege oss i retning Bodø Flyplass og fly over vakre Norge og ned til Oslo. Det er jo konfirmasjonstid der nede, og da prøver vi å stille opp.. det er jo bare… ifølge Google Map – 1120 kilometer.. men vi tar jo..
Jada.. er jo ikke mange ukene siden vi kjørte den veien. eller begge veier – for vi kom oss jo hjem igjen. Og denne gangen skal vi i konfirmasjon..
Og det er nok første gang vi har vært i konfirmasjon så langt unna de hjemlige trakter… så det kan jo bli moro, om vi bare finner frem til denne kirka..
Jada, jeg ser at kjent folk nikker på hodet, det er så visst Trefoldighetskirka.. Nå har jeg vært lite oppe på de kanter.. såååå.. men satser på og finne frem i morgen formiddag.. men så fant jeg dette skiltet på Google..
Huuurrraaa.. for Rådhuset i Oslo vet jeg hvor er.. så da er jeg berga…
Det er jo her….. og ser sånn ut…
Hva skulle vi gjort uten Google 🙂 Men for å være helt seriøs.. så legger jeg igjen et bilde jeg tok i går. Så om du ikke roter rundt i Oslobyen helt i villa… så kan dere jo nyte bildet 🙂
For så mange, både i inn og utland, så har ”Lofoten” en klang som de gamle eventyrene fra Asbjørnsen og Moe hadde for oss litt opp i årene…
Men nå skal man lete lenge etter å finne gamle gode eventyr som omfavner kysten. de gikk vel mest på de indre deler av Norge. Men det ene skjemmer ikke det andre. 🙂 og det er veldig bra 🙂 Men Draugen var et kjent fenomen i fortellinger i kystmiljøer, og de var ikke alltid like hyggelige..
Men det var nå ikke sånne skremsler vi hadde tanker om da jeg stilte meg i kø,, i Bodø..
Første bil,, jiipii,, ja det har sine fordeler i fergekører, men på Hurtigruta?, ja vi får se..
Jada, har parkert og står her og venter,, og venter, men nå har klokka passert ankomst og det er ikke helt vanlig,,,
Se der ja.. da er det bare å få klappa vakre Nordlys til kai og fortøyd hør hun stikker av,,,
Sånn da var vi ganske så nære 🙂 Og det er et interessant skuespill som utarter seg.. dette er ikke bare frakting av turister..
Og ikke minst gods…
Men endelig om bord.. for å finne seg et bord og få seg litt mat etter noen timers venting… upps,, her har vært folk før,,,
Og kalender i taket,,,
Og det er faktisk ganske vanskelig å unngå å få sånne “selfie” bilder om bord på disse båtene, det er jo speilvegger over alt jo…
Men noen er jo litt mer bevisst sånne selfiegreier og farter med som gratis passasjerer.. men det skal jo være en viss forskjell på folk..
Ikke akkurat fristende å sitte på dekk da, men en fin overfart selv om vi overhørte enkelte som ikke følte seg helt vel…
Og så dukker vakre Lofoten opp i regntunge tåke skyer… så det er på tide å gjøre seg klar..
Da var det å finne ut hvor bilen er og hvordan det blir å komme seg på land. …
Aha.. de har kjørt den inn denne veien ja.. og det betyr at jeg må… jupp det må jeg visst.. rygge bakover her og rundt hjørnet til venstre og inn i bilheisen,,,
Men det gikk bra, ut kom vi og frem dit vi skal være et par uker, så det blir nok noen blogg innlegg til herfra. Selv om nettet er så tregt at det tar tid å få lasta opp bilder.
Men om dere ser den veien/bakke midt på siste bildet, den heter Einangen og er på veien mellom Sennesvik og Leknes. Der stoppet jeg i går og tok noen bilder som dere skal få se i et blogginnlegg litt senere i dag.. så følg med om du orker.. 😀
Det står nok mange tomme industrilokaler rundt om i landet vårt. Lokaler med en historie som vitner om hardt arbeid og verdiskapning som har lagt grunnmuren for det velferdssamfunnet vi har i dag. Sånn er det i den lille bygda der jeg bor. Eller for å sette størrelser i perspektiv,,,
Uten at det er noe poeng, så finnes det faktisk paralleller mellom Vestfold og Saltdal, og det er havet. Vestfold med sine tradisjoner innen hvalfangst, og Saltdal med sine tradisjoner innen båtbygging. Og tradisjonene i både Saltdal og Vestfold er nesten borte..
Båtbyggeriene lå som perler på en snor i fjæra rett nedenfor Rognan sentrum, og i tillegg var det båtbygging på mang en gård langt oppe i bygda. Den høyreiste furua, som dekket store deler av dalen ga arbeid for mange og verdiskapning til bygda. Men alt har en ende, så også denne historien.
I dag er ca 70% av kommunens areal fredet eller vernet på en eller annen måte. Det er ikke lov å hugge så mye som et bittelite Juletre. Og norsk rettsvesen har poengtert dette så kraftig som det kan leses HER
Om vi tar en oversikt over fjæra på Rognan fra Vest til Øst, så ligger i dag den Bibelparken jeg lagde et innlegg på i går, nærmest, og i andre enden ligger i dag Saltdalsverftet og Drageslipen AS, som holdt ut med båtbygging ganske lenge. For ikke noen skal henge seg opp i detaljer, så stemmer det ikke helt med bildet under. Men sånn er det faktiske forholdet i dag. 🙂
Men heldigvis så er ikke båtbygginga helt borte. Kai Linde og Kystlaget holder tradisjonene i hevd, seHERDet som vi kan kalle en nasjonal tragedie, er at Nordland Fylke la ned landslinja innen Båtbygging på Saltdal Videregående Skole.
Men Nordland Fylke har jo tatt noe ansvar da de har systematisert og tatt vare på de arkivene som ble berget om båtbygging i Saltdal, det kan du se HER
Men nå ender jo ikke historien her, i alle fall ikke når det gjelder “Drageslipen AS”. Her ser dere bygget fra noen vinkler. Det er vel synd å kalle det vakkert, men det har SJEL – og det kan være vel så viktig.
Over ser dere bygget mot Nord, og under mot Sør,,,
Og her kommer noen detaljer på Vestveggen mot Øst..
Og litt lenger oppe på veggen..
Akkurat, Slipen Scene, og det står jo jaggu i vinduene også,,,
Jeg legger ut et par linker så kan de som har tid og lyst slippe å Google selv men kose seg med masse bilder og informasjon..
Når man profilerer gamle ærverdige Drageslipen som Norge’s hotteste rockescen så må det jo bety noe. Og nå har jo korbevegelsen begynt å innta dette lokalet, ikke minst i forbindelse med kanskje den beste vinterfestivalen i landet.. nemlig…
Så Saltdal fornekter seg ikke, for er det en ting som har stått solid som furua, så er det kulturlivet. Så der det var hammerslag og lukt av tjære, og hvor Slipene ikke var gjengrodde som nå, eller båter forlatt til en uviss skjebne…
Der vokser det både fir- og femkløver langs veggene. Og det får vi ta som godt tegn på at lykken står den standhaftige bi.
Og det synes det som bygda har et solid antall mennesker med visjoner og evner til å realisere de. Så kanskje det snart er på tide med et kulturelt symbol side om side med den standhaftige Båtbygger..
Og den mystiske og ukjente kunstner har jo allerede tilført kulturelle sider til området..
Gjennom linkene jeg har lagt inn her så får dere en titt inn i lokalene. Jeg fikk bare en titt gjennom vinduet i døra i dag, men det kommer nok mer omtale om dette spennende prosjektet.
De eldste bilden har jeg lånt på nettet, for øvrig er det mine bilder som er brukt i innlegget.
Det er et merkelig fenomen som jeg har erfart mange ganger de ulike steder hvor jeg har bodd, men det var nå lenge før jeg begynte å blogge og få sånne “blogg øyne” for motiver rundt om. Men det jeg tenker på, er at det liksom ikke haster med å legge merke til alt som er å se av severdigheter i nærmiljøet. Det er liksom mer spennende det som ligger et stykke unna. Men så hender det at man får en åpenbaring…
Det tar meg under ti minutter å gå fra mitt hjem og til dette stedet… Og jeg visste jo at det var noe her men så langt fra helt sikker på hva det egentlig var som gradvis hadde vokst frem over noen år…
Til informasjon så er dette området der ett av veldig mange båtbyggerier lå i sin tid, nede i fjæra på mitt vakre hjemsted. Og var et forfallent område som var svært lite attraktivt etter at båtbygginga ble nedlagt. Men jeg finner ikke mye bilder fra den tida, dessverre. Men det lille huset til venstre i bildet vil du finne igjen på bildene.
Men initiativtakeren til denne Parken har lagt betydelig mer enn sjela si i å få dette til. Og det har blitt et helt spesielt område.
Her får man litt informasjon på valgfritt språk fra skjulte høytalere. Jeg har sjekket den nettadressen som er oppgitt, og fant frem til noe informasjon. Du kan sjekke på denne linken.
Men jeg antar at det vil dukke opp mer etter hvert.. Men nå skal jeg vise noen flere detaljer og oversikt over området… Først de Ti Bud i marmor.. i vakker silhuett mot fjellet i bakgrunnen..
Så har vi flere vakre detaljer fra Parken, i forskjellige himmelretninger..
Og til slutt så prøver jeg meg med et oversikts bilde som viser det aller meste av Park området 🙂
Jeg har ikke fått snakket med initiativtaker til denne parken, men håper det er i orden at jeg legger ut et blogginnlegg av Bibelparken. Alle bildene, med unntak av sort/hvitt bildet er mine 🙂
