Til å ha erklært et ganske så avslappa forhold til fotball de siste par ti årene, så har det blitt mye av den sorten de siste dagene 😀
Jeg må innrømme å huske at jeg var frustrert over å misse den berømte kampen mellom Brasil og Norge for 20 år sida.
Det er utrolig hva man kan få seg til å gjøre, men billettet til Omkampen ble kjøpt, både til meg og madammen. Vi fant til og med fram MED bil 😀
Og tribuna “vår” fant vi også. E
n ekstra bonus ble det med Jentekamp først. Her kom vel et første bevis på utviklingen gjennom disse årene. De norske jentene overkjørte gjestene fra Brasil, men de var tydeligvis gode venner.
At Sinsen Ungdomskorps og Pressa fant frem, var vel ikke overraskende. Men det var da vi begynte å skjønne dimensjonene på dette.
En vennskapskamp var det og en vennskapskamp ble det. Resultatet kjenner vel alle til 😀
Alt har en begynnelse. Begge våre to barnebarn i sør er jo en del av fotballmiljøet. Og det er utrolig fint å se hvilke verdier det legges vekt på.
Vi var jo å så på kamper både på Skedsmo Stadion, og en turnering i Frogner.
Det var ikke akkurat Sinsen Ungdomskorps som spilte her, men det var fult trøkk og innsats.
Det var det ute på de mange banene også.
Men såvel på Skedsmo- som på Frogner Idrettsanlegg, ble det satt fokus på viktige ting og målsetninger.
Eat – Move – Sleep. Dette passer jo like godt for unge som for gamle.
Visjoner er gode å ha, og viktig å ha fokus på. Men de stiller krav til alle, det er vel den største utfordringen.
Men at ballen er like rund for alle, DET er det ikke noen tvil om.
Litt ventetid ombord for å få lugar. Men det er en imponerende logistikk som får båten klar for ny tur på under 3 timer. Lugaren var det ikke noe å si på.
Her vinker vi farvel til Oslo… Her mangler ikke på aktiviteter ombord.
Det er jo 15 etasjer med “båt” og fare over, både med trapper og heis..
Men denne gangen tok vi livet helt med ro og koste oss 🙂
Men litt shopping ble det jo. Har jo bevis for det 😀
Men i sånne rom som dette så er det deilig og vite at man er kvitt røyken…
… og vi handlet ikke en gang noe i disse hyllene…
Men en pose ble det likevel 😀
Mat ble det i alle fall, og vi foretrekker Buffè serveringa. Så her kommer et lite glimt..
Og mye dessert og is…
Men på dette stedet hadde vi vår eneste negative opplevelse. Der var de mest fokusert på at man betalte for påfyll av kaffe, enn at de serverte kalde karbonader man kunne slå i hjel noen med uten å bruke krefter…
Show begge veier er noe vi prioriterer å få med oss..
Været var vakkert hele veien så det var bare å nyte og glemme tanken på redningsutstyr.
Vi var ikke de eneste, verken på dekk eller på havet.
Ved kai i Kiel kunne vi beskue svenskenes bidrag til denne type trafikk…
Etter et par døgn, så var vi trygt på tur inn mot kai i Oslo. Tusen takk for turen 😀
Jeg hadde jo aldri trodd at jeg noen gang skulle treffe andre bloggere. For det første så er jeg jo en gammel kall, og for det andre så bor jeg jo ikke i det mer sentrale deler av landet.
Men nå har det jo skjedd. Det klaffet jo så godt at min kjære og jeg hadde planlagt tur til Oslo allerede, når disse to stakk hodene sammen, nemlig Frodith og Karidansen.
Vi skulle møtes ved denne karen. Jeg må innrømme at jeg var en smule nervøs.
Det er vel neppe helt forsvarlig for en gamling som meg å treffe en flokk med flotte damer. Og slett ikke i nærmere 30 graders varme. Så jeg vurderte sterkt å hoppe på Pariserhjulet og betrakte det hele “från ovann”.
I et klart utslag av nervøsitet, så begynte jeg å pugge “Velkommen” på flere språk. Jeg måtte ta meg selv i nakken, og si: “Du er slett ikke vert, og alle snakker norsk, for pokker!!”
Så kom den ene etter den andre, og skuldrene sank sakte men sikkert. Turen dit vi skulle spise hjalp også godt på. Jeg måtte innrømme at jeg aldri hadde vært utenfor en Indisk restaurant før.
,,, og slett ikke på innsiden.
Nå er jeg jo ganske høflig, så jeg svarte Ja på alt kelneren spurte om. Maten var kjempegod! Den var også høflig, og sa veldig klart fra så snart den var inne i munnen!
Det er jo ganske så ufarlig å sitte bakom pc og lage blogginnlegg, og kommentere andre sine. Men se nå hva som er i ferd med å skje – klikk HER! Å møte de live – “Det è fali det”!
Ikke rart jeg måtte stoppe på veien sørover å søke råd.
Her får man jo til og med gode råd om veikryssing.
Og der lå det. Men det var jo ikke åpent joooo…
Jaja, når man har levd like lenge som “Gråtassen” så man vel kunne ta en sjanse eller to.
Å rømme på do er jo et alternativ, bare man finner rette døra 🙂 Her var det ganske så lett.
Verre blir det kanskje å finne “En tiger i Tigerstaden”. Å finne en Elg i Østerdalen gikk jo så lett som bare det.
Jeg fant nå frem til Hotellet og fikk skuet ut over vår Hovedstad før sola gikk ned.
….men psssttt,, ikke si det til noen 😀 Jeg tok jo bilde av den Tiger’n i fjor.. så vet godt hvor den holder til 😀 Ser jo til og med hotellet “mitt” i bakgrunnen 😀
Så var vi i farta. På tur sørover til Oslo i første omgang. Sommeren fulgte oss hele tida, helt til Hell – hvor vi tok kveld. 60 mil er jo ikke så verst etappe, vel.
Her synger vi for et utrolig takknemlig publikum på Vestvågøy Sykehjem. Vi ble mektig imponert over mobiliseringa med å fylle salen med beboere 😀
Gjengen fra Toten har Prøysen i foten.
Men jaggu i stev og værvarsel me’!
De viste for oss, at innerst i roten,
er sang gleden felles, uansett sted.
Det var en utrolig herlig opplevelse å synge i Borge Kirke. Både som konsertlokale, med det flotte vertksapet og ikke minst et publikum som dere skal være stolte av.
Vertskorets blanding, er salig bevisst.
Der fins ikke snev av det minste av trist.
Her synges og spilles med gledens bravour.
Slett ikke rart at vi tok denne tur.
Her manglet ikke det minste grann.
Et vakkert flygel med himmelsk klang.
Inspirasjon til å sprelle med kroppen.
Men husk for all del å dekke til snoppen.
Om vi tar av, og letter mot taket.
I Lofoten er bare båtene svaret.
For å få den rette inspirasjon til kveldens festligheter så måtte vi “Ut Mot Havet”, så turen gikk til Eggum. Mot havgap og fjell..
