Årene svinner, de flagrer avsted.
Så fort at man blir nesten svimmel.
Vi ser det med øyner, vi føler i sjel,
vi kjenner det røyner, og vet det så vel.
Når kvelden den kommer, da finner vi fred.
Som stjerner i stjernenes vrimmel.
Den handa vi kjente, som klemte så godt.
Den kjennes til evige tider.
Vi ser og vi tenker, og minnene strømmer.
Vi lengter og klemmer, aldri vi glømmer.
Tenk alle klemmene handa har fått.
I gleder og stunder som lider.
År og dager og tidene svinner.
Tanken vandrer som tankene gjør.
Alt som vi glemte, alt som ble verre.
De hender vi klemte, blir bare færre.
Alt bare endres og farges i minner.
Kanskje de lever og kanskje de dør.
Måtte vi lære oss kunsten å gi.
Som rosene deler i evighet.
Vi føler i tanker, for venner så kjær.
Som minnene banker, så inderlig nær.
Det er for sent, når anger må svi.
Når kvelden seg senker mot evig fred.
Klikk om du vil, for å finne en sang,
Som lengter seg inn mot en vakker klem.
Klemmen av hender som klemte en gang.
Og så inderlig gjerne vil klemme igjen.
Klikk HER – “Ei Hand Å Holde I” . av Trygve Hoff med Jørn Hoel og Venke Knutson.
Tusen takk for at du ville lese og lytte 🙂 Ta vare på alt som du har 🙂
