Dette er jo tiden for pakker 😀 Frodith har jo et engasjement som kan ta pusten av enhver 🙂 Om man ikke rekker å henge med på alt, så er det jo bare så fristende å prøve. Bare ta turen innom bloggen hennes, så skjønner du hva jeg mener 🙂 Trykk bare HER så er du inne.
Så jeg heiv meg med på å gjette i hennes Julekalender. Og jaggu hadde de to herlige rottene hennes klart å finne lille meg i haugen av svar. Til og med madammen fikk gave, for at hun har assistert meg i mer enn ei “Frodith utfordring” 😀
Men hva er i pakken da…. klemmer og… ojjjjj Hjemmestrikka lue med ørevarmere 😀
SÅ herlig 🙂 Jeg rakk knapt å få den på hodet, før jeg
Men der var også Hekla Stålstrenga – så da er det kanskje ikke riktig så rart. Klikk deg inn på linken HER – så kommer du inn på Facebooksiden deres. Det er vel ingen tvil om at disse tre er frontfigurene:
Ragnhild Furebotten fra Saltdal
Anne Nymo Trulsen fra Målselv
Tore Bruvoll fra Tromsø
Det oser av musikalitet i hver tone. Både fra instrumenter og stemmer.
De drar oss inn i skiftende stemninger fra latter og smil, til tårer og klump i halsen. Om du vil høre litt fra deres reportoar så klikk HER Dette er “Har du Fyr” av Ola Bremnes.
Jeg fant ikke NordNorsk Julesalme av Trygve Hoff med Hekla Stålstrenga. Saltdal Kirke er jo barndomskirka til både Ragnhild Furebotten og Trygve Hoff.
Men du verden for en konsert, for en opplevelse. Vi skjønte jo ingenting når det plutselig var over, tida forsvant for oss.
Jeg er så frimodig at jeg tør påstå at det var en spesiell kontakt mellom Publikum og Hekla Stålstrenga i den vakre kirka vår.
Tusen hjertelig takk for opplevelsen.
Ta en titt innom hjemmesida til Hekla Stålstrenga, der kan du kjøpe litt av hvert om du har lyst. Klikk bare HER – så kommer du rett inn.
Ansatte hos Nexans på Rognan pensjonerer seg ikke. De blir seniorer når de går ut av på sin siste ordinære arbeidsdag.
For de som er interessert i å vite mer om Nexans som selskap, klikk HER. I dag, tirsdag 12. desember, var alle seniorer invitert til den årlige Julelunsjen på fabrikken.
Vi føler oss alltid velkomne til bedriftenm, og setter stor pris på denne tradisjonen. Det som kanskje er spesielt og kjennetegner “Nexans Seniorer” – er at de enda føler eierskap til bedriften, og snakker i “vi” form når noe skal fortelles.
Du kan lese mer om dette spesielle forholdet i et tidligere innlegg – klikk HER.
Her var det gjort klart for innrykk av seniorer, rett etter normal lunsj for dagens ansatte. Det var over 30 stykker som hadde meldt seg på.
Det var gjort i stand et imponerende bord med mat. Her skulle ingen gå sultne hjem. Dessertbordet fikk jeg ikke tatt bilde av, dessverre.
Her er alle samlet rundt bordene. I tillegg til føde for kroppen, så ble det gitt informasjon av HR ansvarlig Trine og Teknisk ansvarlig Tom Eirik. Det ble også tid til omvisning i fabrikken.
Det varmer ethvert “Senior hjerte” at aktiviteten i fabrikken er så god, og det “vrimler” av planer for fremtiden. Bildet over er tatt denne uka, og kan illustrere litt av hva som skjer hos Nexans på Rognan.
* Nå skal et prosjekt på 6000 km fibersjøkabel lastes og fraktes til sydlige breddegrader i verden.
* Industrikaia skal bygges ut med 65 meter, og blir en av de flotteste industrikaier i Norge (Min påstand….).
* Det er i dag 230 ansatte i fabrikken.
* Det er en rekke nye produkt- og markedssegmenter under utvikling.
Tusen takk for at tradisjonen med kontakt mellom Nexans Rognan og Seniorer videreføres på en så god måte.
Det er jo helt fantastisk så enormt mye som finnes av advent- og jule pynt, både innvendig og utvendig. Man blir jo “blind”, nærmest som i det gamle ordtaket “Man ser ikke skogen for bare trær”.
Derfor prøvde jeg å ha øynene med meg i dag, da vi dro innom på vår daglige tur på Sykehjemmet, til vår kjære mamma/svigermor.
Det er like spennende hver dag å se hvilken form hun er i. Nå prøvde jeg å se en sammenheng mellom virkeligheten og bildene, og uttrykke det i små rim.
På pyntehåndkle i skaut og stakk.
Finnes det minner som kom og stakk.
Så sikkert som nissen som spiste opp grøten.
Var katta på vakt for å sikre seg fløten.
Her henger den sikreste duftebukett.
Einer og gran brukte alle med vett.
Nå passer den på den beste odør.
Rett utenfor skyllerommets dør.
Du fødtes til livet som stjerne på himmel.
En av de mange i tusentalls vrimmel.
Men som stjerna som speiler sitt skinn.
Du aldri forsvinner fra hjerte og sinn.
Naturens gladeste giverglede.
Formes og skapes som i livets rede.
Fra de minste små på livets vei.
Til deg gamle og grå med pipa på snei.
Duftende bakst i en advenstid.
Pirrer så mange sanser på glid.
Den finner frem til lyster og minner.
Både til gubber og gamle kvinner.
Kjøkkengardiner kan virkelig snakke.
Bare lytt og legg hodet på skakke.
De hvisker så stille om ulike tider.
De ser både gleder, og alle som lider.
Da var jeg ferdig med denne turneen.
Uten å sitte med nissen på sleden.
Men DU kan finne mer spenning og glede.
Klikk på de blåe linker her nede.
Ta en titt inn til noen av flotte bloggere på Blogg.no:
Natheless – så full av skaperglede og fortellerglede. Følg med i hennes Julefortelling dag for dag.
Frodith – denne fargerike kvinne som det ikke nytter å snu “det døve øret” til. Julekalender gjetting med gaver hver dag.
Etdiktomdagen – bli med på tur med Leika og ikke minst åpne adventsgaver sammen med henne.
Utifriluft – få har sånt blikk for det vakre i naturen som henne. Hun gjør været til sin allierte.
“Mens vi venter” er tittelen på dette innlegget.
Her sitter vår kjære mamma og svigermor og venter på å bli trillet opp på Julebord på Sykehjemmet.
Tusen takk for følget, og ikke glem å trykke på linkene og ta en titt. Ha en nydelig “Ventetid”.
Jeg aner ikke hvor mange timer jeg har tilbrakt i mitt kjære drivhus, fra i mars til juni i flere år. Men det må være utrolig mange, og jeg har elsket hvert eneste minutt.
Hva kan gi større glede enn å blande jord og frø med kjærlighet og smil, og så følge med åpenbaringene som følger… Men så kom Ylva og Aina og ville ha et ord med i laget.
Jeg trodde drivhuset stod trygt, der det er plassert mellom hovedhus og generasjonsbolig. Men Ylva og Aina hadde en helt annen oppfatning.
Jeg fant ene veggplata, den andre i røstveggen er sporløst forsvunnet. Og jeg regner med det ikke er mulig å få tak i noen som passer.
Det vil bli en rar vår, uten frø kjøp – uten såing – uten prikling og vanning. Men man får bruke tida til å vurdere et nytt drivhus.
Men jeg får tørke mine tårer og se det vakre i vinterens krefter, for det kan resultere i så mye kunstferdig også. Og tross alt, så er jo mitt “tap” en bagatell i forhold til så mange andre.
I går var det siste ordinære øvelsen før Julekonserten med Saltdal Mannskor. Og den hadde vi selvfølgelig i Saltdal Kirke. Ta gjerne en tur innom vår vakre kirke ved å klikke HER
Innendørs så er det tydelige tegn til forberedelser inn mot Adventstida. Adventstaken er på plass og tydeligvis testa ut også.
Men “Lammet” har visst gitt opp, og lagt seg godt til rette i en krok…
Det er mye annet som vitner om hvilken tid vi går i møte, krybben er bortimotklar innenfor alterringen…
Og i stallen samles det til å møte høytiden… Til lørdagen vil det meste være på plass, og ikke minst juletreet.
I går, på onsdag – hadde som sagt Saltdal Mannskor sin siste øvelse før Julekonserten. Litt “spredt uorden” som vanlig, men masse konsentrasjon.
Her kan du se litt informasjon om konserten som har fått navnet White Christmas. Gled dere, ikke minst til å få høre våre unge og flotte solister.
Møt opp til et par herlige timer sammen med oss. Saltdal Mannskor gleder seg i alle fall til å være sammen med dere. Måtte Advents stjerna lyse opp veien til Saltdal Kirke på lørdag.
Det er så mye å være takknemlig for. Men når vi ennå en gang får henge opp adventsstjerna i vinduet til min mamma, og min kjæres svigermor – på Sykehjemmet. Da er det i den dypeste takknemlighet.
Det er ikke alt som er like lett å skjønne lenger, men nærhet og kjærlighet trenger ingen forklaring. Men det er mange drømmer som skal fanges.
Ikke minst om svunne tider. Forhåpentligvis så er de fleste drømmer vakre og snille.
Smilet sitter i alle fall løst som det alltid har gjort, og det glimter til med et gullkorn av og til.
Julekaktusen bidrar jo også. Vi tror i alle fall at dette er en Julekaktus.
Da skinner Adventslysene atter en gang i Mamma/Svigermor sitt vindu.
For oss som er i gang med 4. generasjon, så har det blitt “noen runder” gjennom årene, men ikke alltid i så flotte butikker som dette.
Men vi vet å bli sjarmert når vi ser noe vakkert… Og særlig når det dufter av høy på lang vei…
Og det frister jo til de grader å slenge seg ned å gromkose seg…
Jeg måtte få “Sentrums Sjefen” – han Asbjørn til å teste ut. Og han ser jo ut til å stortrives på reinskinnet.
Det var jo nesten som nissene på bordet ved siden av ble en smule sjalu.
Lys
En sommer forsvant i mørket inn.
La lysene skinne på dine kinn.
Som solens glød vil det aldri være.
Men minnene lyser så varme og nære.
Det dukker jo opp mange minner på denne tiden frem mot en ny Jul. Ikke minst en smule savn av lys og sol.
Idag dukket det opp et minne på Facebook fra to år tilbake. Jeg tar meg den friheten “å klippe ut” det diktet jeg delte da, og ta det med i sin helhet i dette innlegget.
