dedicat Hvorfor være negativ når man kan være positiv

Vårt sentrum har vært i forandring siden storbrannen i 1979, både negativt og positivt. Du kan lese en artikkel om 30 års minnet om brannen – HER

Her er noen glimt fra deler av sentrum nå i sommer. 🙂 Etter den tid har det skjedd omfattende eierskifte i bygningsmassen. Det kan så absolutt være positivt. Men uten at det er noen direkte sammenheng så skjer det endringer..

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Her har sportsbutikken flyttet inn i nye og midlertidige lokaler. Og i speilbilder kan dere skimte den gamle på andre siden av gata. Ja ikke han gamlingen som står til høyre, for det er meg 😛

I de gamle lokalene er det full oppussing. Det blir spennende å se hvordan det blir, og ikke minst om noe nytt dukker opp i de lokaler de leier midlertidig nå.

Det er jo flotte lokaler som har rommet litt av hvert opp gjennom årene.

Her har jo Apoteket holdt til i ganske mange år. Midt i sentrum så og si. Men nå er de i bevegelse…

Og er i skrivende stund allerede åpnet et stykke unna selve sentrum, i Drivhuset kjøpesenter.

Men da jeg var innom for noen få dager så det sånn ut. Men det går fort for seg når beslutninger er fattet.

Jeg tror ikke at det var naboskapet i kjøpesentret som fristet. Men i tillegg til denne naboen, finner vi Rema og Blomsterhuset. Så her er litt for ethvert behov.

Vi får satse på at dette er starten på en ny vår og blomstring for vårt intime og flotte sentrum.

Og vi, både du og jeg – bør huske at det er VI som har størst innflytelse på akkurat det! 😀

Det vil si, det er nå 101 år siden det første Landsmøtet. Dette innlegget ble skrevet i fjor, men jeg velger å dele det igen på denne dagen.

“ I går (2017) kjørte min kjære kone og jeg oss en tur oppover bygda. Vi hadde hørt at det var åpnet en ny kunstutstilling på  Adde/Zetterquist kunstgalleri ved Nordland Nasjonalparksenter. Da vi kom opp så fant vi jo fort ut at kunstutstillingen var en del av markeringen av 100 års jubileet siden samenes først Landsmøte.

Om du har lyst så kan du Google både Nasjonalparksentret og Kunstgalleriet. Per Adde har jo i alle år vært en Samenes talsmann. 

Men nå var det ikke Adde/Zetterquist eller Nasjonalparksentret jeg skulle skrive om i dag. Ei heller om Samenes Landsmøte – selv om det er Samenes Nasjonaldag i dag.

Det var jo kunstutstilling vi skulle se på, eller “Vernissage”. Nå må jeg bare innrømme at jeg er på langt nær noen kunstkjenner. Men jeg elsker vakre motiver. 😀 

Jeg fikk heller ikke snakket med kunstneren – Ingunn Utsi, siden de var i full gang med å forberede Foredrag og Kåseri i kinosalen. Men jeg fikk googlet telefon nummer og sendte en sms for å få tillatelse til å lage dette blogginnlegget. Og det fikk jeg. Da fant jeg også dette på Wikipedia….

Ingunn Eldbjørg Utsi, född i november 1948 i Stranda i Nordkapps kommun i Finnmark fylke, är en norsk skulptör, målare och tecknare.

Ingunn Utsi läste efter gymnasiet samisk grunnfag på Universitetet i Oslo och studerade därefter måleri och teckning på Kunstskolen i Trondheim.

År 1987 började hon arbeta med skulptur i plexiglas och har blivit mest känd för skulptur med användning av upphittade föremål från naturen kombinerade med plast, målarfärg och annat.

Ingunn Utsi är dotter till Ivar Utsi och bor efter bland annat sju år som lärare i Hattfjelldal nu åter i barndomshemmet i Stranda.

Jeg var jo såpass lur at jeg ikke noterte nummer på kunstverkene sånn at jeg kunne påført navn på hvert enkelt. Men denne blyanttegningen heter “Menneskelig dårskap I/II. De øvrige kunstverkene er laget i ulike treslag med innfellinger av ulike slag.

Det var ikke de store og prangende tingene, men utrolig vakkert i sin talende enkelhet. Hvor naturen selv har hatt sin mektige hånd med i kunstverkene.



Da takker jeg Ingunn Utsi for at jeg fikk lov til å lage dette innlegget. Og samtidig vil jeg gratulere med Samefolkets Nasjonaldag. Og nyter en kopp kaffe, selv om denne ikke er kokt på bål. 😀

Alle bilder: Jan E. Håkonsen

#sametinget #samefolketsdag #ingunnutsi #peradde #kaisazetterquist #nasjonalparksentret #kunst #saltfjellet #saltdalkommune 

Jeg har skrevet flere innlegg om min kjære arbeidsplass gjennom flere tiår. Nexans. Om du vil lese, så kan du klikke på disse linkene HER og HER

Jeg har ikke vært innom fabrikken på en stund. Men i et lite lokalsamfunn spres nyheter fort. Særlig når de kommer på trykk også.

At denne fabrikken så langt mot nord og i ytterkant av verden, stadig sprenger nye grenser – er til å ta av seg hatten for. Men som jeg har sagt i flere sammenhenger: “Hvor er midten av verden” ?

Det er jo mange som ikke vet hvor midten av Norge ligger en gang. Og langt mindre hvor grunnlaget skapes for de verdier og velferd vi har i dette landet. Mer sier jeg ikke om den saken. Men det er ingen tvil om at Nexans ikke blir mindre.

Det plopper opp det ene lagerteltet etter det andre. Og jeg kan ennå huske kampen for å få investere i det aller første.

For ikke å snakke om når Jernbaneverket/Cargo Net varslet at de ville avvikle transport av kabel på åpne tømmervogner. Da var gode råd dyre… Men det lyktes å få til et kreativt samspill mellom det offentlige og Nexans.

PS – dette bildet er tatt på en helt annen årstid——

Og nå går den delvis underjordiske banen for fullt døgnet rundt og transporterer kabel ned til det topp moderne utskipningsanlegget 4 km unna fabrikken.

Og det kommer stadig fornyelser på kaia. Nå vet jeg at det diskuteres utvidelse av lagringsplass. Veldig spennende….

Så her snakkes det ikke om “Lys i tunellen”. Her er det mer snakk om å lyse opp veien mot verden. Litt spinkelt illustrert da 😀 Men det fungerer 🙂

Lykke til videre på ferden 🙂

Et cetera er et latinsk uttrykk som betyr «og andre ting» eller «og så videre». Så hvorfor ikke starte turen her:

På klosettet av alle steder. Men for å berolige folket, selv om det er for alle, så er det fullt mulig å låse døra etter seg og være alene.

Det første jeg måtte gjøre på “do”, var å legge meg på gulvet. Ja, der er faktisk sant, for jeg MÅTTE bare ta bild av taket.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Og der er nettopp taket du ser over her. Nå kommer noen fortløpende bilder fra resten av det herlige toalettet.

Det er nesten sånn at man “gjør i fra seg” der inne med større andakt enn om det skulle vært i kirka. Men hvor er så dette stedet….

Stedet finner du på Herøyholmen på Helgeland. Og besøk det gjerne på Facebook ved å trykke på linken – HER

Og her får dere et glimt av innehaveren, Tommy Eide.

Og jeg må jo ta med den sjarmerende katta hans også :). Som jeg kopierte fra Wikipedia, så betyr Etcetera, blant annet “Og andre ting”.. så her kommer en kavalkade..

Blomster og planter går selvsagt igjen, her er det jo snakk om “Botaniske Utskeielser”, og intet mindre. Men det er mer….

Det blir jo bare noen glimt, men bilder kan aldri gjenskape virkeligheten. Sånn er det bare..

At Tommy har fått, og fortjener ros for det han har skapt i det vakre øyriket på Helgeland, er det ingen tvil om.

Men om han skal ha ros for å ha strikket dette, er jeg mer i tvil om 😀

Men vi som var der takker for oss. Det var en herlig opplevelse, og anbefaler alle om å ta turen innom Esteter, og Tommy og hans Botaniske Utskeielser. Og ikke glem å få med deg litt lakris 😀 

Innlegget er ikke sponset med annet enn gode opplevelser og minner 🙂

Hjelp, her er det er spor i snø.

Hvem kan det være som skulle her trø?

Og her er det enda flere!

Kan det være noen av dere?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Neida, det var nok lille meg.

Som titta i vindu og ble så lei.

Stakkars mitt drivhus så kjært og fint.

Nå er du av vinteren såret og pint. 

Jeg kaver og sliter meg frem.

Til mine blomsters kjære hjem.

Værguder har jo blitt helt besett.

Mistet den siste rest av vett.

Gamle små gubber forsvinner i snøen.

Neste gang legger jeg ut en rød en.

Så kan de nøste meg inn igjen.

Når jeg har berget plantenes hjem.

Ennå de er bare bilder i denne.

Når de er sådd vil jeg snøen glemme.

Sakte men sikkert jeg letter din byrde.

Mitt kjære drivhus, JEG er din hyrde.

Men ennå er fresen min beste venn.

Det er jaggu rett før den får en klem.  

Leter og ser etter vårens spor.

Men herlighet, vi bor jo i nord.

Moder Jord er skjult under snø.

Her gror da slett ikke noe frø.

Dumme deg som lengter og håper.

Ikke vær lei og gråte tårer.

Lek deg i snøen, DER er det spor.

Av biler og føtter og hva som her bor.

I mens så vokser skavler og dunger.

Jeg freser og måker, det verker i lunger.

Jeg ser ut av vindu, på grillen som roper:

“Jeg drukner i snø og du står der og koper”!

Ennå jeg finner garasje og bil.

Selv om det hender jeg er i tvil.

Kanskje det er et lys i tunellen?

Stopp og snu før du hører smellen!!

Da tenner vi heller et lys her inne.

La våren være et vakkert minne.

Nyt de siste påskedager, hvor du enn befinner deg 😀 

Alt har en ende, og nå er enden her for vårt Juletre. I går tok vi farvel og satte det pent ut i snøen på terrassen. Da måtte jeg bare lage litt avskjed sånn for oss selv…

Vi takker deg du vårt vakre tre.
Nå er det slutt, nå må du av sted.
De evige jaktmarker venter på deg.
Med sprett og med skudd du drar i vei.
Du ga oss glede og mange smil. …
Nå er det over, det er ingen tvil.

Den siste ribbing av pynt og lys…..

…og så var det over og ut, bokstavelig talt, snufs 😛

Tusen takk!
 

Vi kokte kjøttsuppe i går, og satte den ut på terrassen for å kjøles ned. Men glemte den selvfølgelig av når vi gikk og la oss… da skjer det mystiske ting….

Når suppa blir leken og erten.

Da bør du løfte på stjerten.

Kan hende at andre får ferten. 

Så suppa forsvinner som fjerten.

Duften forsvinner med vinder.

Uten å åpne grinder.

Alle spor forsvinner. 

Smilet ditt blekner og stivner.

Men se der, hva er det som blinker.

En erten kasserolle vinker.

Der har den gjemt seg og gravd seg ned.

At jeg ikke tenkte på det.

Da får den tine i vask.

Den burde fått seg en dask.

Men hva er att og hva er frem. 

Om gryta er snill eller erten og slem.

Ikke vet jeg, men kanskje vet du?

At suppa skal spises, DET kan du tru 😀

I dag måtte jeg bare ta meg en rusletur ned på kaia. Vi fikk telefon i går kveld at min onkel, mamma sin eneste søsken – var gått bort. Og mange av minner fra barndommen hadde med sjø og gjøre.

Her var det ikke mange spor. Men det snødde kraftig i hele dag…

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er så fredelig der nede, og så utrolig artig at det igjen er mange båter som ligger til kai.

Jeg håper virkelig at det firmaet som ble etablert for å reparere gamle trebåter holder koken i mange år fremover. 🙂

På tur hjem måtte jeg bremse ned da en kråke fløy rett fremfor bilen min og satte seg på gjerdet i veikanten og så på meg. Så jeg bare rullet ned bilvinduet og hilste på. Kanskje det var en “sist hilsen” fra min onkel 🙂

Jeg la forresten inn en uformell henvendelse til “Nordlandsjekta Brødrene” på Facebook om å ta turen til sitt fødested i sommer. Vi har jo de tradisjonsrike “Rognan og Trebåtdagene”.Og jekta er jo bygget nettopp i det verftet som nå reparerer gamle trebåter 🙂

Du finner denne herlige dama – HER

Du Frodith, du Frodith, du er ikke grei.

Sende ballonger til lille meg.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg blåser og puster og peser og stønner.

Roper mot himmel de saftigste bønner.

Lure meg ut i kulde og snø.

Stakkars meg som fryser meg rød.

Nå tar jeg med meg Nisse Frua.

Og slumrer meg bort under Nisse Lua. 

Men moro det var mens vi lekte og lo.

Madammen og jeg – og bare vi to.

Da anser jeg utfordring ferdig og klar.

Selv om den ikke er åpenbar.

Den skulle jo bare være ute.

Men drister meg til et “Snipp, Snapp, Snute. ” 

Fotograf og artist: Madammen og meg.