Jeg smetter innom og skumleser litt for tida, men rekker ikke kommentere så mye. Men jeg smiler som Nissen, og sender masse gode tanker til alle dere 🙂 Ha en nydelig adventstid på alle måter 🙂
Plystreklubben sømløs
Egentlig så var det en Syklubb, min kjære og hennes trofaste venninner etablerte for snart 39 år siden. Men for å si det litt forsiktig, så ble den relativt fort “Sømløs”. Og googler man det ordet så finner man..
SøMløS betyr omtrent det samme som problemfri.
Så hvorfor ikke da ta konsekvensen helt ut, og kalle seg for “Plystrekluben”. Det er jo liksom noe problemfritt over det også 😀
Og i går så ble den tradisjonelle Juleavslutningen for Plystreklubben avviklet i Tyrivegen. Og selvfølgelig med Lutefisk på menyen. Ryktene forteller at den var “knakende god”, og selvsagt levert fra sikre kilder.
Det hører jo med litt av hvert annet også, så her er de forberedelsene på gang.
Det er jo nødvendig med litt Julefølelse på en sånn Juleavslutning, så Nissene gjorde så godt som de kunne…
Men det er jo rundt Spisebordet det meste skal skje, og ikke minst rundt kaffebordet etterpå…
Jula er jo en tid for overraskelser, så en liten overraskelse måtte det jo være i en sånn anledning. Den er ikke stor den osteklokka, men det er jo ikke alltid størrelsen det kommer an på 🙂
Så om noen plystrer på deg, så se ikke bort fra at de har vært på Klubb 😀
Ikke gå Bananas…
Ja du herlige adventstid som kommer hvert eneste år. Handelsstanden har jo vært dyktige til å minne oss på det, tidligere og tidligere år for år. Og nå er vi jo så heldige å ha sosiale medier og TV og radio som ikke er mindre dyktige. Det er så lett å bli revet med……
I fjor opplevde vi en Adventstid der vi fikk selv fikk føle på andre verdier, og ikke minst fikk se mye rundt oss satte mye i et helt annet perspektiv. Man trenger liksom ikke å jakte etter den største Julepynten….
Det er vakkert med Julepynt. Men av og til så kan det bli så stort at det tar fokus av alt annet. Jeg har lyst å dele noen ord med dere. De er delvis fra i fjor og delvis nye fra i går.
Jeg kom til å tenke på det diktet når jeg og min kjære i går satt og spiste frokost og åpnet Kalendergaver. Og fant det frem og jobbet litt med det, her er det…..
Det lakker mot jul og enden av året.
En tanke i skjul kan føle seg såret.
Det jobbes på spreng i de tusen hjem.
Det finnes knapt tid for en lusen klem.
Det er så mye og mangt som skal gjøres.
Det er så travelt at sukk ikke høres
Så lett det er å glemme å føle.
Stoppe litt opp, og lytte og nøle.
Et smil kan glede de såreste sjeler.
Når du stopper opp, og omtanken deler.
Jula er nær og slutten av året.
Smil mot og klem hvert øye som tåret.
Kanskje skal vi bli litt flinkere til å dra lasset litt for hverandre, se oss litt tilbake og ikke kave og mase alt for mye 🙂
Jeg hadde tenkt å avslutte med en link til Trygve Hoff sin “Bånsull i Advent”, men den finner jeg ikke på YouTube.
Så da blir det “NordNorsk Julesalme.” Nyt med å klikke på linken HER
Ha en nydelig adventstid på alle måter 🙂
Bøker og Baby og masse i mellom :)
Det er ikke lett å være spesialforretning i vår verden. Alle skal liksom holde på med alt. Og lov om offentlige anskaffelser forskutterer de store og tar livet av de små. Jeg husker jeg sa en gang for mange år siden på en større konferanse: “Slipp den frie konkurransen helt løs, så ender det med en monopolsituasjon.”
Jeg kan til en viss grad skjønne bruk anbud på offentlige anskaffelser i store byer. Der det er mange offentlige institusjoner og mange potensielle leverandører. Men på små steder, der det er den ene muligheten, som man enten vinner eller taper, da er det ikke lett.
Men har man bein i nesa, og det NordNorske uttrykket – “Vi står han av…”, godt inn under huden, da satser man. Og det gjør Leselysthuset på Rognan så det monner.
Selv om man mistet kontrakten med Fylkeskommunen/Videregående skole og med Saltdal Kommune, så slår man hull i en vegg og overtar de tomme nabolokalene. Det skal være lys og liv i vinduene, og jaggu ble det slik også.
Her er glimt fra både den nye og den gamle avdelingen. Men det åpenbarte seg en utfordring med høydeforskjell. Men skal man bestige fjell, så må man regne med noen bakketopper 🙂 Kanskje kommer Rognan’s første rulletrapp her i miniatyrutgave 🙂
Men her fødes ikke bare en “ny” butikk, men jaggu dukker det opp en helt ny avdeling for de nyfødte. Denne type varer finner du ikke andre steder i området. Og takk for det.
Her er det mye fint å velge mellom til våre nyfødte Saltdalinger, og gjerne som gaver til nyfødte andre steder i verden. Vi ønsker jo positiv vekst og utvikling, og da må man jo bruke de lokale tilbudene. Skal du ha din nærbutikk i morgen – så må du bruke den i dag.
Her finnes mye fint for jula også. Så bruker du dine nærbutikker til å kjøpe Julegaver, så gir du samtidig en gave til deg selv og bygda sin utvikling. Og kjære Handelsstand. Burde ikke de små spesialforretninger få holde sitt sortiment for seg selv? Hvorfor skal “alle” selge julepapir, bøker, blomster, kjøkkenutstyr også videre.
Jeg ønsker alle en flott Adventstid. 🙂
Pause….. :D
Ja, vi blir vel neppe å sette oss ned på en grønnmalt benk, verken innendørs eller i noen park. Men vi reiser bort en ukes tid, en kombinasjon av litt feiring av oss selv og førjulsbesøk.
Selv om vi trives veldig godt hjemme, så skader det jo ikke å stikke av litt. Og dessuten så har vi en bryllupsdag vi ikke har feiret ennå.
Så kan man liksom gi litt “blaffen”, å være litt fri 😀
Akkurat, ha det litt som fisken i vannet og bare tenke på oss selv,,, Skjønt vi hadde ikke tenkt å svømme da..
Det blir nok båt, men ikke denne da. Selv om vi elsker Hurtigruta. Det blir nok bare en liten kosetur med Kielferga.
Men nå er jo været meldt sånn passe, så vi håper det ikke blir skodde og for mye vind. Skjønt alt vær har jo sin sjarm.
Vi satser jo på å få med oss noen ekstra dager med sol, siden omtrent har forlatt oss for i år her i nord.
Men vi skal jo være litt julenisse også. Og ta et lite førjulsbesøk til sønn og samboer og barnebarn på Skedsmo.
Vi må jo av og til sjekke ut om noen av disse påstandene stemmer 😀
Så om det blir litt stille fra denne kanten i noen dager… så er vi på tur 😀 Så jeg tar meg den friheten og legge ved en sånn selfie i forkant 😀
Bokslipp i Frikirka :)
Det er jo noen måneder siden jeg ga ut min drøm, diktboka mi. Men jeg har aldri hatt noe bokslipp. Så hva kunne være mer overraskende og hyggelig, enn at Rognan Frikirke inviterte meg med i et bokslipp til en sambygding av meg.
At to stykker i ei lita bygd som vår gir ut bok i samme år, er kanskje ikke så vanlig. Vi begge ønsker et tett og nært samarbeid med den lokale bokhandelen, så det var naturlig at de deltok på dette.
Som dere ser så er har Frikirka mange aktiviteter på gang. Men jeg måtte innrømme min brøde, at jeg ikke hadde vært innom “lokalene” siden deler av de var Husmorlagets Barnehage, og min kjære jobbet der.
Men da så det jo helt annerledes ut. Det er et vakkert lokale, og vi ble møtt med levende lys utenfor. En stor takk til Geir Johansen og Rognan Frikirke, for dette initiativet. Ta gjerne en titt innom Facebook siden til Frikirka ved å trykke på linken – HER
Her er to av den andre forfatteren Olav Tore Jensen som skjenker Mozell som velkomstdrikke.
Her diskuterer han og Astri Larsen opplegget. Astri er innehaver av Leselysthuset, vår vakre og verdifulle Bokhandel. Ta gjerne en titt innom Facebooksiden deres, ved å klikke på linken –
Geir Liepelt og hans datter Inger Marie bidro med vakker sang og musikk 🙂 Det gjorde det hele til en vakker stund. Frikirka bød også på kaffe og kaker, så det ble fine pratestunder rundt bordene.
Olav Tore og jeg leste noen dikt og fortalte litt om bok prosjektene. Jeg tror nok at dette var ganske spesielt for oss begge. Men det gjorde ikke vondt 😀 
Tusen takk til Rognan Frikirke for et overraskende og utrolig flott arrangement.
Om noen har lyst å kjøpe bøkene så kan de kjøpes på Leselysthuset, direkte fra forfatterne.
-
KJÆRE GODTFOLK🎅🏻
-
Da nærmer det seg årets julemesse på samfunnshuset på Rognan
-
12. NOVEMBER…
KL. 10.00-18.00 -
Kafe med møsbrømlefse, kaker, vafler, lapskaus mm.
-
Ansiktsmaling for barna mellom 11.00-15.00
-
Vi har over 20 utstillere som er ivrig etter å vise dere sine produkter.
-
Strikk, lefser, bøker, treprodukter, betong, ja alt hva du kan tenke deg🎅🏻
-
Velkommen skal du være
I morgen er begge tilstede med bod på Julemessa på Rognan Samfunnshus. 🙂
Å du søte førjulstid…
Madammen var til kontroll på Nordlandssykehuset på mandag, og etterpå traff vi en barndoms venninne av henne fra Lofoten,
Og jeg knipset rundt av litt sånne “artige” ting. I dag har jeg satt sammen et lite rim til hvert bilde.
Jeg har kalt serien for “Å du søte førjulstid…” Kos deg om du har lyst.
Å du søteste førjulstid.
Det skapes forventning, glede og spenning.
Forundringspakker som gjør deg blid.
Ikke bare en, men fire til sammen.
Det er bare å smile, med takk og Amen.
(Denne vil ikke stå joooo,, så legg hodet på skakke … 😛 )
Og du søteste førjulstid.
Det bakes og brygges, og handler og hygges.
Kanskje det sprettes en kork, eller ti.
Ikke har jeg laget korkefigurer.
Sånn at du vet, om du sitter og lurer.
(Herligheta, er visst ingenting som står i dag, skjønner ingenting… )
Å du søteste førjulstid.
Du allmektige verden, hvor skal du på ferden?
Sommeren er jo slutt og forbi.
Ønsk deg en frakk som dekker til snoppen.
Ønsk deg litt mat til den syltynne kroppen.
(Ja, ja – når er du vel snart vant til å sitte med hodet på skakke… – ble jo nesten artig dette.)
Å du søteste førjulstid.
Nå skjønner jeg tanken, du tar gjerne sjansen.
Kidnappes bort, kan jo spenninger gi.
Kanskje du håper en kvinne slår til.
Og fanger deg inn med sitt skjelmske smil.
Å du søteste førjulstid.
Ønsker og drømmer, svever og rømmer.
Håpets tid er aldri forbi.
Måtte du fange din vakreste drøm.
Og finne din hvile på puta så skjønn.
(Er vel neppe særlig lurt med levende lys i liggende stilling, men sånn ble det nå…)
Å du søteste førjulstid.
Brems når du strever, kjenn at du lever.
Tenn deg et lys og gi deg tid.
La lyset skinne på de vakre drømmer.
Som sprer en glede som aldri fordømmer.
Bilder tatt med min mobil (tydeligvis i liggende stillinger) og teksten skrevet i dag 09-11-2016.
Alle helgen – vi minnes de døde.
Når man begynner å bli så gammel som meg, så er det jo en kjensgjerning at begravelser kommer oftere, og man finner flere og flere kjente på kirkegården og som bærer med seg mange minner.
Man klarer nok aldri å venne seg til døden, uansett hva tiden i forkant har båret med seg av sykdom og lidelser. Heldigvis så er det ennå mange som liker å pynte og besøke kjente og kjære på kirkegårdene, særlig på Alle helgens dag.
Nå gir ikke dette bildet det rette inntrykket, siden det ikke er snø og ganske så mørkt. Men det er vakkert når det lyser på nesten alle gravene. Det gir en trøst for den sorgen som ligger bak.
Jeg vil gjerne dele dette diktet jeg skrev for mange år siden. Det er ganske personlig men jeg håper noen setter pris på det.
Ord inn i døden.
Jeg ser et skinn av smerte i dine øyne.
Slitne krefter tæres, det begynner å røyne.
Det vonde, det sitter så langt der inne.
Vil det aldr dunste vekk og forsvinne.
Jeg visker et ord i ditt øre, stryker ditt hår.
Var det det du ville høre, etter alle disse år?
Tunge drag slettes, vender seg mot evig hvile.
Det vonde lettes, du trenger ikke tvile.
Så lite, så lite vi mennesker aner og vet!
Om å leve ut vår ærligste kjærlighet.
Leve i tillit mens livet ennå lever.
Livet er sterkt når døden deg krever!
Tekst og bilder: Jan E. Håkonsen. Bildene er fra vår vakre Kirkegård på Rognan, men jeg har prøvd å ikke synliggjøre tekst på graver 🙂
Fra fjell til mat :)
Jeg har jo så vidt vært innom matblogg, og jeg har vært innom sauer og lam. Så nå måtte jeg bare lage en reportasje fra dagens sysler i vårt hjem.
Ja altså for å ha det helt klart, vi har ikke begynt med småbruk. Men maten kommer jo et sted fra, og hvorfor ikke begynne i fjellheimen når høsten fargelegger naturen på sitt vakreste 🙂
Jepp, her har det vært full fart i dag med produksjon av Julepålegg. Madammen var jo syk i flere uker før og etter jul i fjor. Så her ble det nesten julaften i dag 😀 Min jobb er å skjære rent kjøtt sånn at madammen kan krydre og plassere noen vakre korssting sånn at alt holder sammen.
Et firtoms plastrør er kjekt å ha når nettet skal tres på…
Men bare 6 ruller da, vi har langsomt beveget oss nedover fra 10 på det meste 😀 Her er de tørrsaltet og skal stå over natta før vi legger de i saltlake.
Men hva har ei svineribbe med lammerull å gjøre? Absolutt ingenting! Den har nok betydelige mye mer å gjøre med denne “karen”…
Et sånt tryne holdt på å forårsake skilsmisse i heimen etter bare to måneders ekteskap. Madammen hadde lært å lage sylte av grisehode, men aldri gjort det gravid. Så den gravide og ekstremt kvalme konsulenten stod i andre enden av leiligheta og dirigerte. Mens jeg sloss en desperat kamp med det sleipe trynet.. Så overgangen til tynnribbe.. gikk greit 😀
Det dufter noe vanvittig godt når ribba er kokt og madammen krydrer og legger lag på lag i en form med klede i. Så er det å snøre sammen så godt som råd er, og koke en times tid før den kjøles litt og presses i rullpresse. Der er den nå 🙂
Lykke til med dine Juleforberedelser, her har det duftet av Jul og Glede i dag 🙂
Tålmodighetens styrkeprøve…
Ikke gidder jeg å sitte å klikke i evigheter for å få mekka sammen et blogginnlegg med bilder… så da finner jeg på noe annet å gjøre enn så lenge 😀 Ha en vakker Allehelgens søndag 🙂