Når Jula streiker…

Ja nå skulle jula vært pakket bort, selv her i huset. Men den gang ei. Her er streiken i full gang på mange plan.

Nissene har rotta seg sammen nederst i loftstrappa og nekter å finne sine gjemmesteder frem til neste Jul.

Noen har bestemt seg for å “slå ring” rundt Juletreet og beskytte det mot vandalismens krefter som vil kaste det ut i vintermørket.

Og Juletreet selv? – Ja det har jo tørna fullstendig og tror det kan gro fast her i stua. Spretter og blomstrer på hver eneste kvist.

Like før vi ikke tør ta kvelden her for å sove, vet jo aldri hva som skjer da i løpet av natta.

Men nå skal jo søvn være overdrevent. Så stod det å lese på en plakat i en kafè. Men nå skal man jo ikke tro alt man leser…..

Selv ikke denne historien, selv om den faktisk er sann. Hadde nå ennå nissene vært i modus for en kopp kaffe, såå… For omtanke har vi hatt til de grader, både for Nisser og Juletreet.


 

Det skal være folk i husene og lys i vinduene hele året, men IKKE Juletre vel…

Så om venner og naboer ser at det begynner å stikke greiner ut av vinduene, så rop “Hjææælp…”

Da har vi mista kontrollen fullstendig 😀

Du grønne glitrende tre…

Jeg lovte jo en føljetong om Juletreet mitt, men det blir det ikke, og takk for det. Men et innlegg til skal dere få. Med stjerneskudd til og med.

Som den observante kan se, så er det både stjerne og skudd, så det burde bli “stjerneskudd”. 🙂

Juletreet vårt.

Du vakre og frosne og iskalde tre.

Snart skal du bæres i kjelleren ned.

Tine deg opp i ei bøtte med vann.

Strutte med kvister som du bare kan. 

Når dagen den kommer så skal du på fot.

Og vann skal du få, men ikke slå rot.

Håpet det er at du spretter med skudd.

Frem til den dagen du hives ut.

Først skal du pyntes med glitter og stas.

Ryr du på gulvet så blir det et mas.

Så får vi se hvor historien ender.

Enda så er vi de beste venner.

 

Dette skrev jeg i mitt forrige innlegg om Juletreet vårt. Og da ble historien sånn…



Vi sager og kutter og fjerner en bit.

Den får slett ikke bli med inn hit.

Grenene pyntet på andre steder.

Bringe de døde og gamle gleder.

Noen ble pynt på graven til kjære. 

Noen duftet i vaser som minner.

De trenger jo ikke være så svære.

Det er vakkert når minner selv står og skinner.



Da var treet på fot, og legg merke til at vannkanna skal på plass før pynten 🙂

Litt må det pyntes på grener så grønne.

Kanskje får pynten deg til å stønne.

Gammel og god i en salig blanding.

Men her biter ingen klandring.

Den trives på treet og dermed basta.

Så den blir aldri for gammel og kasta.



Gir du ditt tre det du gir til din venn.

Omtankens omsorg med smil og med glede.

Da får du så mye tilbake igjen.

Som venner vil treet blomstre og sprette.

Ikke en nål vil falle til bakken.

Det er den varme og ærlige takken.

Ha et riktig Godt Nyttår. Plei dine venner med omsorg og glede.

 

 

 

Vensmoen 100 år – 2017

Jeg har jo laget mange blogginnlegg om Vensmoen. For snart 100 år siden ble den enorme trebygningen tatt i bruk som Sanatorium for tuberkuløse. Etter den perioden, ble den sentralinstitusjon innen HVPU, inntil reformen kom. Du kan finne masse informasjon på Facebook sida til Vensmoen, ved å klikke på linken – HER


Men det er lys i vinduene ennå, i denne ærverdige bygningen. Og den fremstår som et moderne lokale, med en masse fasiliteter og muligheter. Så det er plass til så mye, mye mer….


Det har nok gjennom årtiene vært utallige diskusjoner og konferanser i små og større grupper. Men det er rom for så mange flere, nå som Nissene skal permitteres.


Dette bildet ble ikke helt vellykket. Men det skulle forestille et kart/bilde over hele området som ser ut av vinduet etter nye og spennende leietakere. Det er knyttet mange bånd til stedet gjennom 100 år, over det ganske land.


Furuskogen og lufta i bygda la grunnlaget for etableringa av Vensmoen. Det samme gjorde det for den tradisjonsrike båtbygginga. Dette “bildet” hang i mange år i lokalene til Nordlandsbanken, som senere ble DnB. Men nå er banken forduftet. Det kanskje ikke mange visste, er at det nå er tilbake til sitt hjem.


“Bildet” er jo et teppe og er laget på Vensmoen.


Håpet og ønsket er jo at det er så mye mer som finner sitt hjem på Vensmoen. Det er så store muligheter til å knyte “Nye Knuter”, gjennom relasjoner, mellom og på tvers av fag.


Jeg håper mange ser seg i “speilet og ser lyset” – det er bare fantasien som begrenser hvilke muligheter som finnes i disse utrolig flotte lokalene,

Se gjerne noen andre av mine blogg innlegg om Vensmoen, det er jeg så frimodig å si at det er vel verd, ved å klikke på linkene –

HER

HER

HER

HER 

HER


Da avslutter jeg med å tenne en stjerne for Vensmoen. For det ER en stjerne, ikke bare i lokal tjeneste innen Helse&Omsorg – men i en nasjonal sammenheng. La det igjen syde av aktivitet og lys i alle kriker og kroker.


Jeg håper mange finner det bryet verd å dele dette innlegget. Både på bloggen og ikke minst på Facebook. Det er utrolig mange rundt om i landet som har hatt slekt eller venner som i sin tid var beboer på Vensmoen.

 

Enten eller – elle meller..


Det er mye artig man finner på Julemesser og tar bilde av. Nå ble jo jeg sånn “fotogal” når jeg begynte med blogg, men nå er lenge siden det siste innlegget. Så har det gått over?



Men når man begynner med “Selfier” i glasskuler og speil, så er det vel ikke noe “enten eller” – men heller best at det går over. 😀



Og hva skal man si om Advents kalender gaver og Julegaver? Joda, det går vel helst bra. Men at det bare er en gang i året, og så går over – er vel det aller beste, eller hva?


Hvor mye datautstyr og mobiltelefoner som har “gått over”, i alle fall gått tomme for strøm i denne søte juletid, vet ikke jeg, Men det er i alle fall ikke bra. Så da kan det være greit med et sånt “reservebatteri”. Men det må jo lades av og til det også.


Jula, med nisser og pynt går jo definitivt over. Men bør jo helst også gå bra. Men i “fjesbokas verden” får man kanskje et inntrykk at det kan gå litt over alle støvleskafter. 🙂 Men moro er det…


Jaha, hva har så dette med om “Det går bra eller går over” å gjøre? Nå har ikke jeg brukt pysj på evigheter, men dette dukket da opp i en “luke” i Adventskalenderen.


Jeg mistenker min kjære om å ha sett dette bildet jeg tok på samme Julemessa. Og det FØR jeg fikk redigert bort siste linja. Så da får jeg bare satse på at det går bra – før det går over 😀


Da ønsker jeg alle et Godt Nyttår. Måtte lyset brenne for et givende og fredfylt år.

Du grønne…

Jeg har jo mange ganger invitert deg til drivhuset mitt og latt deg følge utviklingen der. Men nå er det tomt, og siste rest av sommerens planter er i kjelleren. Og i går kom jeg plutselig på de og måtte vanne… Håper det er liv i de ennå…


Så nå tenkte jeg du skulle få følge Juletreet mitt i en tid fremover 😀 Det er sjelden jeg får det til gårds så tidlig som i år, men det står nå utenfor døra og kledd i det hvite som kom i natt og i dag. Og da må jo treet få et lite dikt, som jeg hadde tenkt å skrive her og nå…….

 

Juletreet vårt.

Du vakre og frosne og iskalde tre.

Snart skal du bæres i kjelleren ned.

Tine deg opp i ei bøtte med vann.

Strutte med kvister som du bare kan. 

Når dagen den kommer så skal du på fot.

Og vann skal du få, men ikke slå rot.

Håpet det er at du spretter med skudd.

Frem til den dagen du hives ut.

Først skal du pyntes med glitter og stas.

Ryr du på gulvet så blir det et mas.

Så får vi se hvor historien ender.

Enda så er vi de beste venner.

 

Jaggu ble det noen linjer. Men til fortsettelsen kommer, så får dere kose dere med en liten kurv med julepynt. Og en litt vettskremt nisse 🙂

Men disse to vokter lyset så de er allerede i full jobb!

Mens rabagastene her klatrer oppover veggene og har det utrolig moro.

Og jeg titter ut av vinduet og ser om det snør enda mer. Vi kjøpte faktisk et Juletrelys i går på søndag. Det får duge til det ordentlige treet skal på plass.

Ha en nydelig Adventstid alle sammen. Husk at den samme månen skinner på oss 🙂

 

Plystreklubben sømløs

Egentlig så var det en Syklubb, min kjære og hennes trofaste venninner etablerte for snart 39 år siden. Men for å si det litt forsiktig, så ble den relativt fort “Sømløs”. Og googler man det ordet så finner man..

SøMløS betyr omtrent det samme som problemfri.


Så hvorfor ikke da ta konsekvensen helt ut, og kalle seg for “Plystrekluben”. Det er jo liksom noe problemfritt over det også 😀

Og i går så ble den tradisjonelle Juleavslutningen for Plystreklubben avviklet i Tyrivegen. Og selvfølgelig med Lutefisk på menyen. Ryktene forteller at den var “knakende god”, og selvsagt levert fra sikre kilder.


Det hører jo med litt av hvert annet også, så her er de forberedelsene på gang.


Det er jo nødvendig med litt Julefølelse på en sånn Juleavslutning, så Nissene gjorde så godt som de kunne…

Men det er jo rundt Spisebordet det meste skal skje, og ikke minst rundt kaffebordet etterpå…

Jula er jo en tid for overraskelser, så en liten overraskelse måtte det jo være i en sånn anledning. Den er ikke stor den osteklokka, men det er jo ikke alltid størrelsen det kommer an på 🙂


Så om noen plystrer på deg, så se ikke bort fra at de har vært på Klubb 😀

Ikke gå Bananas…

Ja du herlige adventstid som kommer hvert eneste år. Handelsstanden har jo vært dyktige til å minne oss på det, tidligere og tidligere år for år. Og nå er vi jo så heldige å ha sosiale medier og TV og radio som ikke er mindre dyktige. Det er så lett å bli revet med……


I fjor opplevde vi en Adventstid der vi fikk selv fikk føle på andre verdier, og ikke minst fikk se mye rundt oss satte mye i et helt annet perspektiv. Man trenger liksom ikke å jakte etter den største Julepynten….


Det er vakkert med Julepynt. Men av og til så kan det bli så stort at det tar fokus av alt annet. Jeg har lyst å dele noen ord med dere. De er delvis fra i fjor og delvis nye fra i går.


Jeg kom til å tenke på det diktet når jeg og min kjære i går satt og spiste frokost og åpnet Kalendergaver. Og fant det frem og jobbet litt med det, her er det….. 

 

Det lakker mot jul og enden av året.

En tanke i skjul kan føle seg såret.

Det jobbes på spreng i de tusen hjem.

Det finnes knapt tid for en lusen klem.

 

Det er så mye og mangt som skal gjøres.

Det er så travelt at sukk ikke høres

Så lett det er å glemme å føle.

Stoppe litt opp, og lytte og nøle.

 

Et smil kan glede de såreste sjeler.

Når du stopper opp, og omtanken deler.

Jula er nær og slutten av året.

Smil mot og klem hvert øye som tåret.


Kanskje skal vi bli litt flinkere til å dra lasset litt for hverandre, se oss litt tilbake og ikke kave og mase alt for mye 🙂

Jeg hadde tenkt å avslutte med en link til Trygve Hoff sin “Bånsull i Advent”, men den finner jeg ikke på YouTube.

Så da blir det “NordNorsk Julesalme.” Nyt med å klikke på linken HER

Ha en nydelig adventstid på alle måter 🙂

 

Bøker og Baby og masse i mellom :)

Det er ikke lett å være spesialforretning i vår verden. Alle skal liksom holde på med alt. Og lov om offentlige anskaffelser forskutterer de store og tar livet av de små. Jeg husker jeg sa en gang for mange år siden på en større konferanse: “Slipp den frie konkurransen helt løs, så ender det med en monopolsituasjon.”


Jeg kan til en viss grad skjønne bruk anbud på offentlige anskaffelser i store byer. Der det er mange offentlige institusjoner og mange potensielle leverandører. Men på små steder, der det er den ene muligheten, som man enten vinner eller taper, da er det ikke lett.


Men har man bein i nesa, og det NordNorske uttrykket – “Vi står han av…”, godt inn under huden, da satser man. Og det gjør Leselysthuset på Rognan så det monner.


Selv om man mistet kontrakten med Fylkeskommunen/Videregående skole og med Saltdal Kommune, så slår man hull i en vegg og overtar de tomme nabolokalene. Det skal være lys og liv i vinduene, og jaggu ble det slik også.



Her er glimt fra både den nye og den gamle avdelingen. Men det åpenbarte seg en utfordring med høydeforskjell. Men skal man bestige fjell, så må man regne med noen bakketopper 🙂 Kanskje kommer Rognan’s første rulletrapp her i miniatyrutgave 🙂


Men her fødes ikke bare en “ny” butikk, men jaggu dukker det opp en helt ny avdeling for de nyfødte. Denne type varer finner du ikke andre steder i området. Og takk for det.



Her er det mye fint å velge mellom til våre nyfødte Saltdalinger, og gjerne som gaver til nyfødte andre steder i verden. Vi ønsker jo positiv vekst og utvikling, og da må man jo bruke de lokale tilbudene. Skal du ha din nærbutikk i morgen – så må du bruke den i dag.


Her finnes mye fint for jula også. Så bruker du dine nærbutikker til å kjøpe Julegaver, så gir du samtidig en gave til deg selv og bygda sin utvikling. Og kjære Handelsstand. Burde ikke de små spesialforretninger få holde sitt sortiment for seg selv? Hvorfor skal “alle” selge julepapir, bøker, blomster, kjøkkenutstyr også videre.

Jeg ønsker alle en flott Adventstid. 🙂

Pause….. :D


Ja, vi blir vel neppe å sette oss ned på en grønnmalt benk, verken innendørs eller i noen park. Men vi reiser bort en ukes tid, en kombinasjon av litt feiring av oss selv og førjulsbesøk.


Selv om vi trives veldig godt hjemme, så skader det jo ikke å stikke av litt. Og dessuten så har vi en bryllupsdag vi ikke har feiret ennå.


Så kan man liksom gi litt “blaffen”, å være litt fri 😀


Akkurat, ha det litt som fisken i vannet og bare tenke på oss selv,,, Skjønt vi hadde ikke tenkt å svømme da..


Det blir nok båt, men ikke denne da. Selv om vi elsker Hurtigruta. Det blir nok bare en liten kosetur med Kielferga.


Men nå er jo været meldt sånn passe, så vi håper det ikke blir skodde og for mye vind. Skjønt alt vær har jo sin sjarm.


Vi satser jo på å få med oss noen ekstra dager med sol, siden omtrent har forlatt oss for i år her i nord.


Men vi skal jo være litt julenisse også. Og ta et lite førjulsbesøk til sønn og samboer og barnebarn på Skedsmo.


Vi må jo av og til sjekke ut om noen av disse påstandene stemmer 😀


Så om det blir litt stille fra denne kanten i noen dager… så er vi på tur 😀 Så jeg tar meg den friheten og legge ved en sånn selfie i forkant 😀